Hei, november – Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til du er over! Slik at jeg forhåpentligvis kan senke skuldrene ti hakk.
I helgen satt jeg og førte inn litt planer i kalenderen min, og jeg fant ut at jeg med sikkerhet skulle skjekke datoen for eksamen. Jeg hadde lest at den skulle være i januar, det gjorde jeg i helgen også, men så klikket jeg inn på vedlegget med alle eksamens-datoene, og oppdaget til min største forskrekkelse at eksamen min ikke var i januar. Den er i DESEMBER!!!!
Plutselig forsvant en måned med studietid foran nesa mi, og jeg skreik høyt ut: “DET ER NOVEMBER ALT I MORGEN” (dette var da selvsagt på lørdagen).
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har vært dedikert til skolearbeid i høst, med 150 % jobbstilling ved siden av morsrolle og alle andre forpliktelser som følger med som “husmor”.
Denne måneden vil by på ryggsmerter, nakkevondter og en varm skalle, for her er det fire innleveringer til som må bestås før jeg kan gå opp til eksamen.
Verdens beste naboer reddet i alle fall denne kvelden, da de kom og banket på med varm nystekt eplekake og krem!!!! ♥ AMEN!!!
Solstad-gjengen, dere flytter ei, da følger vi etter!!
Halloween er vel overstått, og det har ikke vært stort annet å se på facebook og instagram enn utkledde barn og voksene. Kanskje er jeg for sent ute med dette innlegget, kanskje tenker dere – Nei, ikke mer halloween nå. For selv om vi i år har satt rekord i pengebruk for dagen så er det kanskje ikke så spennende å dvele ved saken i ettertid.
Allikevel har jeg lyst til å ta opp temaet etter en oppfordring i kommentarfeltet. Jeg ble spurt hva jeg mener om denne saken med en link til en artikkel i Aftenposten med tittel og ingress:
– det er rart å se jentungen på to-tre år komme på fest med røde horn, høygaffen og hale.
Jeg ble nødt til å lese artikkelen om kvinnen som hadde så sterkt i mot denne feringen at hun måtte fortelle sine barn: «Dette får du dessverre ikke være med på!»
Jeg husker godt da denne tradisjonen kom krypende til Norge som brunsneglene over åkrene. Selv var jeg barn på denne tiden, så jeg likte dagen svært godt. Men jeg husker også alle fordommene, og alle de negative holdningene rundt dagen.
Det var ikke mulig å ikke merke det nagative, for det var flere som nektet å åpne døren eller svarte oss med stygge blikk og ba oss forlate huset med det samme, der vi på ti år sto sminket med en kurv i hendene og sa “trick og treat”.
Det såre var kanskje at julebukk forsvant og halloweenkvelden banet seg vei i full anmars, og jeg skal ikke nekte for at julebukk kanskje er hakket koseligere.
Siden vi bor på en gård med kun to naboer i synets avstand så bankes ikke dørene ned på halloweendagen. Jeg krysser helle fingrene for at det kanskje kommer noen, om så bare to barn.
På lørdagen banket det bare på en gang hos oss. Men da vi åpnet døren sto det samlet en gjeng på over ti barn, vi kjente igjen noen av de under sminken og med det viste vi også hvor langt disse barna faktisk hadde gått. Det var ikke som da jeg var liten og hadde et helt byggefelt å gå til, hvor vi med tiden lærte oss til hvilke hus som ga mest og best.
Det som overrasket meg i år var de mange barna vi møtte da døren åpnet seg, i stedet for de gjennkjennelige ordene “knask eller knep” startet de i å synge:
“We are the world, We are the children, We are the ones who make a brighter day so let’s start giving There’s a choice we’re making, we’re saving our own lives It’s true we’ll make a better day just you and me”
De sang til og med en to stemt versjon og resultatet av det ga meg frysninger, hår som reiste seg og tårer i øynene.
“Jeg stusser også på at mennesker som i utgangspunktet synes at religion og tro på ånder og annet fra det «hinsidige» er tull og tøys, men likevel omfavner en fest og kler barna sine ut som «Mannen med ljåen», hekser og dødninger, ja djevelen selv i vakre forseggjorte kostymer.” – sier damen til avisen.
Men tenker vi oss etter så omfavner de fleste av oss julen og andre helligdager med stor jubel og glede til tross for at mange av oss i dag er ateister, uten noen tro på det hinsige. Og om rett skal være rett så stammer alle disse fridagene også fra en tro slik som halloween stammer fra en gammel keltisk tro.
At vi velger å holde på slike tradisjoner bevarer historie.
Halloween har kommet for å bli, det beste vi kan gjøre er å tilpasse oss, og gjøre det beste ut av dagen for våre barn. Det er ikke barnas feil at du synes “halloween er et gufs fra det hinsidige.”
Spør du meg om jeg kan komme med et forbilde, så vil jeg antagelig svare deg: “Rebekka Widerøe er mitt forbilde”. For dere som kjenner til Rebekka forstår dere nok også hvorfor hun er et forbilde for meg. Jeg startet å følge Rebekka Widerøe med Gullkorn Design på Instagram for omtrent to år siden, jeg kunne til stadighet sitte å drømme meg bort i profilen fordi denne unge og lekre kvinnen fra Kristiansand sydde det ene plagget, finere enn det andre, etter hverandre.
Gjennom de sosiale medier har jeg fulgt utviklingen til Gullkorn Design fra Rebekka sydde alle bestillinger selv, etterhvert tok bestillingene helt av, og antall bestillinger Rebekka klarte å sy selv på en måned gikk unna på minutter da hun åpnet opp for nye bestillinger. I dag har hun sammen med gode kollegaer klart å utvide Gullkorn Design, og de selger nå klær til over 40 butikker i Norge i tillegg til å ha åpnet egen →nettbutikk←
“Komfortable barn leker best”
– er visjonen og slagordet til Gullkorn Design. Dette lyser tydelig igjennom i alle plaggene fra kolleksjonen, barna vil ha full bevegelsesfrihet, og ingen ubehag. Som mamma selv, er dette noe av det viktigste blant valg av klær til mine barn. Det andre Gullkorn er dyktige på er fargesammensetninger og stoffvalg. Kvaliteten er god, og fargene ikke bare lekre, men de går også igjen i neste kolleksjon slik at det kan mikses og trikses.
I dag er det jentene som er så heldige å få vise frem antrekk fra Gullkorn Design. De er iført klær fra Kongla serien i merinoull. Kolleksjonen har solgt så bra i høst at her er det førstemann til mølla på de siste plagg og størrelser.
Det er noe jeg aldri får nok av og har hatt behov for siden lenge før jentenes krabbestadie. Et mer praktisk plagg finnes faktisk ikke når høsten melder innmars. Jeg trer alltid jentene i heldress når vi skal ut i bilen til og fra barnehagen, jentene er alltid iført heldress når de sover dagluren sin i vogna, og når de er ute å leker har de alltid en heldress under utedressen. På den måten er det så lett å vite “hvordan å kle et barn”. Heldressen kan bare tres på utsiden av klærne de går med og siden den er hel vil ikke mage og rygg føles kald under lek.
Til dere som har guttebarn så er det ingen grunn til å fortvile, plaggene over og denne nydelige heldressen under kommer i farger som passer begge kjønn.
Nå har jentene for lengst reist til sin morfar på helgebesøk, og siden de skal være borte hele helgen var jeg nødt til å ha en dag hjemme med de i dag. Det har vært helt magisk, så ulikt fra en helg hvor vi alltid er sammen. Det å legge bort jobb, ta en rolig morgen og bare være oss tre har vært helt fantastisk.
Før lunsj var vi en tur ute. Jeg tok med jentene til et beite noen hundre meter fra hjemmet. Vi var der uten intensjon om å møte på dyr, for jeg var der tidligere i høst på let etter sopp og da sto det store beitet helt tomt, grunnen til at jeg tok med jentene ditt er at det er et veldig fint område med skog og fine stier. Plutselig fikk vi øye på en flokk gammelnorsk sau, og jeg kjente jeg var glad for at vi hadde et gjerde i mellom oss, tross alt befant vi oss på innsiden av deres gåområder (som er veldig store).
Flokken lot seg lokke da vi snakket til dem og jentene som elsker alt av dyr fant turens høydepunkt da vi fikk kose på sauene. De var så kosete og uredde som bikkjevalper, at selv om vi hadde med Tyra på tur brydde de seg mindre enn minst om det.
På vei tilbake til bilen la jeg merke til at sauene hadde flyttet seg fra der vi hadde sett de, og det var ikke før vi kom til bilen at vi så de igjen – i mellom bilen og oss. Nå hadde vi plutselig ikke et gjerde i mellom oss, og Tyra gikk forsiktig bort for å hilse på en av sauene som kom oss i møte. De to helt forskjellige dyrene nesehilste til hverandre før jeg ropte Tyra bort i det sauen viste frem sine praktfulle horn. Jeg fikk en ekstra sauekos før de slapp oss forbi til bilen. Jammen var det en kul og uventet opplevelse.
Halloween-helgen er her! Det er ikke stort vi kommer til å gjøre ut av halloween, pappa lurte på om han og samboeren kunne passe jentene denne helgen, så BT og jeg har første helgen alene sammen uten at vi har noen planer som vi trenger barnevakt for. En helt merkelig opplevelse egentlig, og vi har funnet ut at vi skal nyte tiden til å slappe av hjemme og dra litt rundt sammen.
Men et gresskar måtte bli med hjem fra butikken denne uka. Selv om vi bor på gård og ikke har så alt for mange naboer, så er det noen barn som tar beina fatt og ringer på for litt halloween-godt. Siden jeg aldri har beskjært et gresskar før, var det på tide, for som mamma vet jeg at halloween kommer til å bli større og større ettersom jentene blir eldre.
Tenk at det nå er to år siden dette halloweenbildet av jentene ble tatt ♥
Jeg gjore et raskt søk på nett for å se hvordan et gresskar skal behandles, og det var egentlig veldig greit.
Først kutter du et hull i toppen for å kunne fjerne innmaten. Kjøttet i gresskaret kan brukes til supper og kaker, det har en lignende smak som gulrøtter og kan brukes deretter. Jeg tegnet en mal rett på gresskaret for hvordan jeg ønsket å skjære det ut, og så var det bare å bruke en skarp liten kniv til å fjerne deler og forme tenner og øyne.
I nattens timer lyser det opp som et lite gresskar-monster.
Første natt i juniorseng. De to små har med iver og begeistring i stemmen snakket om de nye sengene sine til alle vi har møtt. Gleden over å bytte ut lille-senga med junior-seng har vært stor i lang tid. Tålmodige har de også vært, for det har tatt tid å lage sengene fra bunn.
I dag var den store dagen kommet. Jeg hentet jentene i barnehagen allerede klokken to slik at de kunne være med på innflytting av nye senger. De bar med seg dukker og koppestell opp i hver sin seng og lekte i evigheter. “Spise mat i senga mamma, men baje på lat” sa Otilie og latespiste på en lekepotet.
Kvelden ble slukt til middag og turn og så var tiden innen for første natt i ny seng.
Den nye senga ble plutselig stor, veldig stor, og skummel.
…
Det kan ikke være så greit å være barn når rutiner skal endres, det er ikke sjeldent jeg lurer på om barn har en mild form for tvangstanker. De liker det kjente, de liker det de kan og det de vet. De lager seg sin egne rutine for alt. Det gjør i alle fall mine barn og ved legging er det et drøss av rutiner. Ting skal være slik og sånn, hvis ikke er det bare å glemme en roling leggestund.
Leggerutine her i hus er som følgende: bli bært opp trappen etter kveldsstell, så skal de gå selv fra trappen og inn på rommet, på rommet trykker de på en knapp hver på babycallen, den ene for musikk den andre for stjernehimmel. Så klatrer de opp i sprinkeltsengen sin ved hjelp av en stol. Oppe i sprinkeltsengen skal det hoppes noen ganger opp og ned før de kan legge seg på puta. Så skal dynen pakkes rundt de små kroppene, en ekstra gang rundt beina. Til slutt, en klem og et kyss før nattasang.
Å prøve å gjøre en liten endring i dette mønsteret gjør at det blir krøll for to små, og da er det ikke uvanlig at det er lettere å starte fra begynnelesen igjen: bære opp trappen for å la de gjennomføre sine leggerutiner slik de alltid utføres.
Så plutselig er sengen deres bytten med en ny seng, en seng som er helt annerledes enn sprinkelsengen. Den nye sengen gjør at rutinen endres og med ett er det en stor barriere for de små som er så glad i det trygge og kjente.
Vips så havnet jentene i gangen, hvor springeltsengene hviler plass enn så lenge.
Så får vi helle prøve igjen i morgen, og håpe at om litt er nye rutiner laget og de store sengene tygge og kjente.
Mens jeg jobbet meg i mellom motivene jeg har malt på sengene til mine barn, slo det meg at jeg kanskje satt på et tips som noen andre ikke vet om. Selv tenkte jeg at dette var allmennkunnskap, men da BT stilte meg spørsmål ved hva jeg gjorde forsto jeg at det kanskje bare er de som har vært glad i å sitte med en blyant i hånden under oppveksten som vet at bly smitter lett over, og at denne smittingen kan brukes til noe fornuftig annet enn å bli svart på tegnehånden.
Så jeg tenkte å dele et tips på hvordan du enkelt kan overføre en tegning eller skrift til harde og flate bakgrunner. Med dette tipset kan du lage nydelige wall quotes billig og enkelt, eller sette grunnlag for andre motiver.
Perfekt skrift på vegg, dør eller andre harde og flate overflater:
Jeg har hele mitt liv elsket å ha en blyant i hånden, tegning var noe som fant interessen min i en svært ung alder.
Når det kommer til skrift derimot, klarer ikke lengre hendene mine å følge med. Jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av resultatet, og det er svært lite som skal til for at jeg blir misfornøyd med det jeg utfører. Håndskriften min er ikke pen, så her trenger jeg hjelp om jeg skal bli fornøyd med sluttresultatet. Det kan du enkelt gjøre på denne måten:
1: Finn en skrifttype på dataen din, blås opp skriften til ønsket størrelse. 2: Legg et vanlig ark over skjermen, siden skjermen lyser ser du lett skriften i mellom arket. 3: Tegn etter strekene på skriften.
4: skroll deg ned i worddokumentet til du får en hvit bakgrunn på skjermen. Snu så arket ditt slik at du får skriften mot skjermen og tegn etter bokstavene en gang til. 5: Når du har tegnet over en gang til får du skriften skrevet speilvendt.
6: Så fester du arket med teip der du ønsker å ha skriften. Den speilvendte siden skal inn mot bakgrunnen og den rette skriften mot deg. 7: Farg over alle strekene du har tegnet, bruk gjerne en annen farge slik at det er lett å se hvor du har tegnet over skriften. 8: Fjern arket og vips så har du mal på bokstavene der du ønsker. Nå kan bokstavene fylles ut med tusj eller maling.
Samme teknikk for motiver:
Da jentene ønsket å ha en kanin på sengen sin, satte jeg meg ned å tegnet en kaninen slik jeg ønsket å ha den på sengen. Jeg kunne da bruke samme teknikk for å få en mal på sengen, det er ikke rom for å gjøre feil når motivet skal føres på det ferdige resultatet. Feilene kan gjøres på arket før det føres over på bakgrunnen og det blir enkelt å se hvor malingen skal legges for å få et fint sluttresultat.
På denne siden finner du en oversikt over forskjellige syoppskrifter på barneklær, du trenger bare å trykke på modellen du ønsker å sy, så tar jeg deg videre til mønster og veiledning. Her vil det rulle inn nyheter etter hvert som jeg lager nye modeller. Kom gjerne med innspill til nye plagg!
Taco er så godt at jeg ikke har møtt på ett menneske som ikke liker det. Kanskje er det mulighetene for å variere så mye som gjør at alle kan liker det. En ting er helt sikkert, Old El Paso samler mange familier sammen til favorittmiddag hver helg.
De nye stand’n’stuff lefsene har virkelig blitt min nye favoritt. De ser så deiligkate ut når de fylles og er så praktiske å spise for store og små barnehender. Om du trenger nye ideer til å fylle din tortillas, bør du ta en titt på → landingssiden til Old El Paso ← som deler mange forskjellige retter innenfor taco-verden.
Jeg vil gjerne høre om dere har noen spesielle vaner ved tacokvelder? Tips til godt fyll? Eller tradisjoner ved retten?
For fire dager siden begynte jeg å lage juniorsenger til jentene. Nå begynner de å nærme seg ferdige, så jeg tenkte jeg kunne dele et innlegg om hvordan de er laget før det ferdig resultatet kommer.
Det hele startet med at jeg spurte BT om han trudde jeg ville klare å lage senger til jentene. BT er alltid støttende når det kommer til å sette mine kreative påfunn til virkelighet, og sa at det var han sikker på at jeg ville få til. Derfor reiste jeg til IKEA for å kjøpe nye madrasser til juniorseng, jeg tok også med meg ribbebunn og sengehester til sengene. Det er også noe jeg kunne laget selv, men det var lettvindt å slenge de med når det lå plassert ved siden av madrassen. Og det får være grenser til hvor hjemmelaget alt må være! Haha. Neida, men joda.
Dette “Do It Yourself” prosjektet er ikke for alle, men jeg vil vise at det faktisk er mulig å gjøre ting vi aldri har prøvd før. Og jeg sier ikke at det ikke er for alle fordi jeg trur at andre ikke ville klart å lage en seng, men det er ikke alle som har en låve / garasje å stå i, eller sag og verktøy. Må du kjøpe alt du trenger for å sage og skru sammen en seng, så hadde jeg heller kjøpt en ferdig.
Jeg tok målet på madrassen og laget sengen ut i fra det. Madrassen er 70 cm x 160 cm. Jeg kuttet først ut fire sider som utgjorde en bunnramme når jeg skrudde de sammen. Så skjærte jeg ut fire sider til, helt like som de første, men på lagsidene tegnet jeg et mønster som jeg beskjærte ut slik at kanten oppe ikke ble helt rette. Ved hjelp av en lekte (trur jeg BT kalte det, en tynn planke) festet jeg de to rammene sammen og lage en “hylle” til å legge ribbebunnen på.
Jeg hadde tegnet sengene før jeg reiste på Montér for å kjøpe planker så jeg viste hva jeg trengte. Derfor tok jeg også med en “pinne”. Denne kuttet jeg opp i like lange deler på 15 cm, og saget ut en gavel. Ved å måle opp på sengen og gavelen borret jeg hull til å tre “pinnen” ned i.
Første sengen brukte jeg ganske lang tid på for jeg tenkte og grublet godt underveis. Seng nummer to tok to og en halv time å lage.
Så brukte jeg nesten en dag på å pusse over begge sengene, før jeg begynte å male de hvite.
BT kom med ideen om å ha et motiv på som jentene liker, og etter en lang samtale med jentene ble de begge enige om at de ville ha en “kini” (kanin) på sengen sin. Så i går tegnet jeg mal til kaninen godt inspirert av disney og cartoon. Etter det begynte jeg å male. Jeg har lagt ut bilder underveis på snapchat: Stinetuss, for dere som ønsker å se.
Sengene er enda på langt nær ferdige, så jeg gleder meg til å vise dere fortsettelsen.
