“Du gir deg ikke”, sa ekspeditøren på Montèr, forøvrig en kompis av meg, da jeg kom til kassa med sparkel og sparkelspade. Jeg er sent innom bloggen i dag, for jeg har hatt hendene fulle fra morgen til kveld. Jeg har begitt meg ut på kjøkkenprosjektet. Phuu… En liten del er endelig ferdig. I tillegg tok jeg med twinsa på et kjøpesenter for å handle inn litt hobbysaker, som også ble litt litt klesshopping både til jentene og meg selv. Men ja, da jeg kom tilbake og la jentene for dagluren malte jeg et strøk til å kjøkkenet før jeg satte meg ned med et DIY prosjekt. Det er rart å ikke skulle vise det frem til dere når, men siden jeg skal lage 23 innlegg med forskjellige DIY-prosjekter i desember må jeg spare litt på innlegget. I tillegg skal “tingen” jeg laget være en liten gave til min beste venninne som jeg skal reise til i morgen. Hun har flyttet til Oslo, så jeg skal overnatte der til søndag. Gleder meg helt vilt mye..
Jeg skulle egentlig skrive dette innlegget for et par timer siden, men mr. Mac har fått nok av mine 14 000 bilder. Håper jeg får den i orden igjen så snart som mulig så jeg slipper å låne daten til BT. Den er håpløs. Haha, men bedre enn en Mac ute av drift.
Her er i alle fall den store forskjellen jeg jobber med på kjøkkenet 🙂
Jaja, bildet feil vei, men slik blir det bare klokken 00:20 en fredag kveld, på en data som jeg ikke skjønner noe av 🙂 BT hygget seg da han snek seg på meg med kamera mens jeg malte og lyttet til lydbok 😉 Eneste måten jeg har mulighet til å få med meg bøker på, for å sitte stille er ikke min greie.
Jepp, det blir hvitt! Endelig.
Jeg får komme med litt bedre bilder når alt er ferdig, nå skal jeg hoppe til køys. God natt Og god helg 😀
Alarmen min hadde allerede ringt, da jeg tenkte – åh, nei, det er alt for tidlig å stå opp nå. Klokken var bare 5 over 7 da begge jentene gråt i sengene sine i påvente om at jeg skulle komme inn og hente de. Med andre ord ble det ingen “megtid” i dag morges. Må jeg begynne å stå opp kl 6 for å rekke og sette på kaffen og drikke en kopp før jentene våkner fremover? Jeg håper ikke det. Selv om jeg forguder den dyrbare tiden jeg har sammen med jentene mine er jeg helt avhengig av å bare kunne tenke mine tanker innimellom også.
Morsinstinktet mitt vet også at det er for tidlig for de to små å stå opp før 8. Som mødre oftes har, hadde jeg rett. De var så trøtte da vi kom ned i stuen at de vred seg i alle retninger, de var ikke klare for at jeg skulle slippe de ned. Hadde dere bare forstått at det er veldig tungt å bære 20 kg over tid rett etter jeg har stått opp, i tillegg til at det er er helt umulig å få smørt brødskiver til dere med en på hver arm- tenkte jeg for meg selv, mens jeg forlot to gråtende jenter i sofaen for å lage frokost på kjøkkenet. Humøret hjalp heldigvis på da maten var inntatt, og vi slo oss ned i stuen igjen. Jeg med te og de med klementin. Det positive med trøtte barn er at man for kosete barn. Vi koste oss igjennom en kort film under teppet i sofaen før jeg begynte på klesvaska som aldri tar slutt.
Etter å ha vært på badet ble jeg nødt til å gripe etter kamera, jeg må fange øyeblikket
Jentene hadde bært med seg puter og en bamse opp i sengen til Tyra, og der lå de å koste med sin storesøster – En Rottweiler.
En Rottweiler som er avlet opp til bruken av å drive kveg, trekke og vakte. En hund som ble tatt som tjenestehund for politiet i begynnelesen av det 20.århundre. Grunnet deres egenskaper som fryktøs, men mentalt stødig, og et av hundeverdens kraftigste bitt. Rottweileren som i 1910 ble en offisiel politihund og har fått på seg et rykte som skremmer de mange som ikke kjenner denne rasen.
For fryktløshet trenger ikke være negativt. Vår rottweiler er stødig som en klippe, hun bryr seg ikke om hun blir dratt i ørene eller halen av to små lillesøstre. Hun er deres beste venn nettopp fordi hun ikke bærer frykt for seg selv. Mentalt stødig, åh, ja! Til tider snakker jeg til henne som om hun var et menneske, jeg føler det ikke er en ting hun ikke forstår, kanskje ikke så rart når de er en av rasene med høyest IQ i hundeverden. Hun er leken som bare det, gal etter baller, men så lenge ballen ligger inne eller er i nærheten av jentene rører hun den ikke, ja selv om jentene trykker brødskiver og annet godt inn i munnen hennes lukker hun ikke bittet før hendene er bort igjen – så forsiktig, så påpasselig for de små.
Man kan si hva man vil om en hunderase, jeg vil påstå at ingen er noe verre enn andre. De faller tilbake i hendene på sine eiere. En rottweiler er ingen sofahund. En rottweiler er en hund som trenger å bruke seg fysisk, men også mentalt. En hund som trenger klare grenser, men som også elsker dette, og er trofast til dem. Dette er en rottweiler i balanse, den perfekte familiehund.
Tyra har blitt fire år allerede. Forventet levetid for en rottweiler er 10-12 år. Jeg håper hun blir enda eldre, men jeg orker nesten ikke tenke på hvordan det blir den dagen hun går bort. Tenk på jentene, søsteren de har vokst opp med, ridd på, herjet med, koset med. Lært respekt av, lært lojalitet av, lært avsvar for, lært hudekroppspråket av. Så mye som kommer til å bety enda mer for dem. Kanskje er de 9 år den dagen hun går bort, og Tyra har vært med dem hver eneste dag, som en trofast og lojal venn.
Hun setter seg oppgitt i sofaen. Hun slår seg mot pannen – hvorfor klarer jeg aldri å bli helt ferdig med deg! – tenker hun. “DU ER EN PEST OG EN PLAGE!!!” skriker hun ut og kaster seg ned på et fjell av myke tekstiler i sofaen. Vidre mumler hun “du er så kravstor, du forlanger så mye hele tiden. Først det ene og så det andre, og neida, det er ikke nok med det. Du kommer alltid med det tredje, det fjerde og det femte også, før du maser på meg om å starte med det ene og det andre igjen”
“Tar jeg ikke tak i deg hver eneste dag er du som dråpen som får det til å renne over kanten. Og orker jeg ikke bry meg i det øyeblikke er du frekk nok til å stikke av og forplante deg i hele huset. Som en liten pest er du, med sympotomer gir varme i hodet, hjertebank, irritasjon, kaos og rot.”
Hun har forlatt sofaen igjen, bestemt seg for å ta i et tak.
Hun må ta noen runder i huset, mens irritasjonen bygger seg opp. “Også så kravstor du skal være – først må jeg sortere deg sammen med samme rase, før jeg oppgitt slenger deg inn i vaskemaskinen. Takk gud for at den jobben gjør seg selv etter jeg har fylt på litt såpe og trykket på noen knapper. “
Pip pip pip, hører hun og forsetter mumlingen: “Så krever du å komme deg ut av vaska lenge før jeg har lyst til det. Men hører jeg ikke på deg begynner du å produsere en ufyselig lukt og da må jeg starte forfra.” “Jeg tar dere litt forgitt, bare fordi jeg synes dere er for storforlangen. Det er kun overklassen som får særbehandling i dette hus, ull og silke heter de. Dere andre stakkars får ta dere en ny runde i en varm trommel for å tørke.”
Mens hun står over tørkestativet med overklassen, sier hun spydig: “Jeg liker dere ikke ikke noe bedre selv om dere er ekslusive. Tvert i mot, jeg synes det er gørr kjedelig å henge dere pent over en snor.”
Det piper igjen, mens mumlingen fortsetter: “Og som om jeg ikke har gjort nok allerede? Neida. For neste vask er klar til tørk, tørketrommelen er fremdeles full. Det er fint når dere ligger der med døren igjen, for da synes dere ikke. Men siden neste vask snart starter produksjonen av den ufyselige lukta må det gjøres noe med dere.” Hun bærer de tørkede klærne og kaster de i sofaen, hun kaster seg over de myke tekstilene igjen, denne gangen sitter hun nesten fordi haugen av nyvaskede, tørkede klær har blitt større. “Man skulle tru jeg likte å brette dere, jeg som har brettet så mye klær i klesbutikk, men her i hus får jeg ikke så mye som en krone for arbeidet”
Klærne ligger stablet i hauger, det eneste som ikke er brettet er de 6 sokkene som ikke har en partner. “trenger seriøst den vaskemaskinen mat for å gjøre jobben sin? Hvor blir det egentlig av disse sokkene som aldri har en partner?” Sier hun mens hun kaster sokkene i en balje som snart renner over den også av enslige sokker.
Jobben er gjort, endelig kan hun legge vekk irritasjonen over klærne. I det hun setter seg i sofaen fri for alt av tekstiler utenom de som faktisk hører hjemme i en sofa legger hun merke til at sidesynet vil irritere henne for mye til å kunne slappe av. Alle klærne som er brettet ligger på bordet. “Kunne jeg ikke i det miste hatt en liten hjelper som kunne bært dere opp og lagt dere pent i skapet?” Men det har hun ikke så hun løper opp og ned trappene med bunkene sine og tenker hun får ta det som en treningsøkt, til slutt er det bare en haug igen,
“Shitt eller, dere legger jeg på gjesterommet, jeg gidder faktisk IKKE å finne frem strykebrettet nå.. Gud så kravstore dere er!”
….
Trykk på liker klappen i bunn av innlegget om du liker innlegget for å gi tilbakemelding til meg om hva som er underholdende på bloggen. Og husk: Du er ekstra kul om du deler ^^,
I dag har jeg en slik dag der jeg føler at jeg bare kan gjøre alt fordi jeg har overskudd til det. Rart hvordan jeg kan føle det fra morgen av. Jeg håper bare jeg holder meg i denne formen til jeg skal legge meg for kvelden igjen. Jeg var å trente Queen i går kveld. Var ikke ferdig i stallen før klokka var passer halv ti på kvelden, og da jeg skulle gå til bilen merket jeg at synet beynte å forsvinne. Heldigvis ser jeg så mye at jeg kunne kjøre trygt hjem, men siden det er første steg når jeg får migrene var det bare å proppe i meg litt medisiner da jeg kom hjem og gå opp å legge meg. Da klokken var 23 løp jeg ned og kastet opp. Jeg gjør alltid det når jeg får migrene, jeg leste en gang at smertestedet ligger så nært kvalmesenteret i hode og derfor er det mange som kaster opp når de får migrene. Heldigvis blir jeg alltid bedre etter jeg har kastet opp så jeg var overlykkelig over at anfallet bare skulle vare i en og en halv time, det trur jeg må være rekord. Jeg blir totalt handlingslammet med migrene, må ligge i en mørkt rom mens skallen sprenger. Og når den går over får jeg rett og slett et overskudd fordi det er så fantastisk å ha et hode som ikke sprenger bort alt av andre tanker. Jeg har alltid “hangover” av migrenen dagen etter, slik at det dunker intenst om jeg bøyer hodet ned. Men det er mye jeg kan gjøre uten å stå med hodet i bakken, så jeg håper jeg får frem symaskinen i dag. Har litt stoff som jeg ikke er ferdig med ^^,
Tja, nok og meg og migrenen min
Jeg ville bare takke alle dere som har engasjert dere i julekalenderprosjektet mitt. Det virker som det er stemning for dette og jeg har allerede mottatt en rekke mail om tips og triks. Så denne kalenderen må jo bare bli bra!! Så utrolig gøy 🙂 Jeg gleder meg til å sette i gang.
Og dere, familie og venner – det er nok bare å belage seg på hjemmelagde julegaver fra meg i år ^^,
… fra september til mai – skjerf så klart. Jeg vet ikke med dere, men så fort september måneden er kommet synes jeg det er helt fantastisk å krype inn i en stor genser og surre et stort skjerf rundt halsen, høst! Jeg fryser så lett, og blir jeg kald i nakken blir jeg stiv i hele kroppen. Så BT ler jo godt av meg når det kommer til skjerfsamlingen min. “Du har ikke nok skjerf eller?” Spør han, sannheten er vel at jeg aldri kan få nok. For skjerf er min accessorize 3/4 av året og da er det så fantastisk å ha flere farger å bytte på med etter humør og antrekk.
Det er jo ikke første gang disse nydelige skjerfene er på bloggen og de er fremdeles fra buyhelse. Jeg har fått tilsendt et par nye av høstets farger. Og grunnen til at jeg vil vise dere disse skjerfene er fordi de bare er helt fantastiske, i tillegg til at jeg har en rabattkode til dere om dere ønsker dere et nytt skjerf. De er jo relativt like acne-skjerfene, men etter hva jeg har hørt av erfaringer fra andre er at acneskjerfene nupper lett. Disse skjefene er laangt billigere. Jeg har brukt skjerfene fra buyhelse nå i lang tid, og når jeg mottar et nytt så er de gamle like fine som de nye. Med andre ord holder de seg utrolig godt.
Skjerfene er laget i 100% lammeull, måler 60cm x 180cm, kommer i de nydeligste farger og er helt utrolig myke og varme. Dere kan se hele utvalget HER
Det lysegrå skjerfet, har en helt utrolig deilikat nyanse. Hanskene jeg har på meg på bildet er også fra buyhelse. Dette er ullhansker med touch slik at man slipper å ta av seg på hendene om man skal sjekke mobilen.
Hmm. Nå trenger jeg litt mødre med erfaringshjelp. Otilie kastet opp for tre dager siden på kvelden, hun kastet også opp samme dag på natten. Hun sov hele natten uten om da hun kastet opp. Morgen etter kastet hun opp nok en gang. Almentilstanden har vært veldig bra hele tiden. Godt humør, ikke feber, men litt nedsatt matlyst. Jeg tenkte jo omgangssyken i starten, men ingen andre har blitt smittet. I går våknet hun kl 12 på natta, jeg trøstet og la henne igjen, det ble stille en halvtime og så begynte hun å gråte på nytt. Da jeg kom inn til henne hadde hun kastet opp over hele seg og hele sengen. Hva i alle dager er dette? Hun har vært i stålende form i dag. Husker fra jeg selv hadde omgangsyken da jeg var barn så var jeg jo et slakt, feber og helt utmattet, i tillegg smittet det jo som regel over på resten av familien. Er redd det er noe hun ikke tåler kanskje? Hmm, merkelig!
Jeg var redd vi måtte avlyse dagen vår i dag, men heldigvis gjorde vi ikke det, og vi har kost oss fra ende til annen i selskap med to av mine beste venninner. Vi fikk skravlet om alt og ingenting her hjemme mens jentene sov dagluren, og så trykte vi oss inn i bilen. Bokstaveligtalt. Haha. Det er ikke veldig god plass til en voksen i midten bak i mellom jentenes bilseter. ^^, Så spiste vi en deilig lunsh/middag på resturant.
Jentene har koset seg veldig, og mens vi drakk kaffe etter maten løp de rundt og sa hei til alle som jobbet, sjarmiser ^^,
Trur virkelig det blir en tidlig kveld på meg i dag. Jeg var ikke i seng før halv 3 siden Otilie ble dårlig i natt og sto opp igjen halv 8. Det er ikke nok søvn for denne jenta ^^,
Og her er skjerfet jeg har strikket. Applaus til meg! Haha, for strikking er ikke min sterkeste side. Jeg rakket og 4 ganger før jeg endelig fikk startet og avsluttet riktig. Hvis jeg først gjør en feil og må rakke opp, må jeg rakke opp alt sammen, for jeg har ikke sjans til å hente meg inn igjen uten at det blir synlig. Det er vel også grunnen til at jeg ikke strikker så mye. Men dette skjerfet bestemte jeg meg for at jeg måtte klarer. Det er jo egentlig det enkleste jeg noen gang har skrikket, kun rett hele veien. Oppskriften er fra Drops design, dere finner det HER Når det kommer til heklekanten rundt, så har jeg improvisert litt trur jeg. Husket nemlig ikke helt hvordan det skulle gjøres eller hva oppskriften fortalte meg, men men. Jeg ble fornøyd med resultatet, det holder i hvertfall de små halsene varme. I dag snør det jo faktisk her på østlandet :/
Dere ser kanskje at jeg ikke er hjemme på bildene. Jeg sitter i barndomshjemmet mitt, med nevøen min ved siden av meg. Søster kjøpte huset av mamma da hun kjøpte hus sammen med samboeren sin. Jeg synes det er veldig fint at Line og Chris ville kjøpe huset, for det ville vært så alt for trist å selge det til noen ukjente. Mamma og pappa bygde huset før jeg ble født så jeg har jo bodd her hele mitt liv. Line holder på å pusse opp det ene badet, så derfor er vi her og hjelper til litt med lillegutt så hun får jobbet.
Det er så uvant å skulle stå opp mens det fremdeles er mørkt ute, også så mye hardere. Men jeg klarte og komme meg opp 5 over 7, gikk i halvsvime ned trappen, satte på kaffen og løøøp ut. Brrrr For ved måtte jeg ha!
Nå har jeg landet i sofaen med fyr i peisen.
Kvelden i går forvandlet seg ikke til å bli noe bedre, det gikk heller andre veien. Otilie ble brått veldig kosete, hun la seg på fanget mitt. Så ble hun plutselig veldig urolig, ålet seg rundt og ned på gulvet. Hun kikket på meg med smerter i øynene mens hun holdt seg til magen. I det jeg spurte om hun hadde vondt i magen og løftet henne opp til meg sto spruten ut av munnen hennes. Hun spydde rett og slett på HELE meg. Uff, jeg fikk så vondt av henne. Det er rart hvordan man plutselig ikke bryr seg om at man blir spydd på, jeg var nødt til å komme meg ut av klærne, vaske og ta meg en dusj riktig nok, men viktigst av alt var henne først.
Hun kastet opp enda en gang i sengen sin mens hun sov, så med hjelp fra BT fikk han løftet henne vekk slik at jeg kunne skifte på senga og bytte ut dyna og puta. Stakkar lille. Jeg håper ikke det er noe smittsomt. Men det er jo så typisk, hun hadde akkurat blitt bedre av forkjølelsen, og det har nok gjort at hun har litt dårlig immunforsvar akkurat nå, og da har vel noen bassilusker klart å smyge seg på henne.
Høst
Jeg har kommet i gang med strikkingen også, har bare rakket opp to ganger allerede, så blir spennende å se hvor lenge det er til jeg er ferdig. Haha. Er det mulig, jeg er så dårlig på dette, men men. Øvelse gjør mester, og feilene lærer man av – er det ikke det man sier ^^,
Det etterlengtede innlegget om Queen’s Diamond kommer senere i dag, så nå er det ikke lenge igjen å vente 😀 Veldig hyggelig at så mange liker historien og gleder seg til fortsettelsen.
Nå er det ikke lenge igjen til avstemningen er slutt på Vixen Blog Awards – så husk å stemmme stemme stemme om du synes jeg fortjener en pris <3
Denne dagen her altså. En av de dagene jeg håper snart er over. Jeg har vært helt skuttkjørt fra morgen av. Hode som dunker, hals som verker og nese som renner. Jeg la meg ned i sofaen da jentene sov dagluren og jeg følte bare at jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Jeg har ikke løftet en finger for å gjøre dagens husmorsarbeid. I stedet kledde jeg på jentene masse klær og gikk ned til naboene etter dagluren. De er ikke hjemme på dagen, men de har jo et paradis av en hage som jeg spurte om vi kunne låne litt. Det enkle er ofte det beste, jentene kunne gå ned selv, Tyra fikk være med og i naboens hage kunne vi hoppe på trampoline, leke i sandkassen og skli på sklie. Faktisk ble den ene pusen vår med oss ned også.
Da jentene ble lei satte vi oss i bilen. Jeg hadde ikke handlet middag så vi måtte avgårde. Vi prøvde ut et nytt lokalt kjøpesenter i dag i Åsgårdstrand. Jeg skulle ha Drops garn, for jeg skal prøve å stikke litt, og det finnes på det det kjøpesenteret. Tenkte at det passer perfekt å kjøpe garnet i dag så jeg kan ta en rolig kveld i sofaen.
Jeg måtte også innom en klesbutikk for barn der, de solgt Noa Noa, og gud, så mye fiiint! Måtte ha med et par stikka jakker til jentene.
Åhh, kjære vene jeg er såå trøtt!!! Lå i senga i godt over to timer før jeg sovnet i går. Jeg gjorde sjakktrekket med å legge meg med vått hår etter jeg dusjet. Det er liksom det verste jeg kan tenke meg, men så gadd jeg ikke finne frem føneren heller for det virket hakket verre akkurat i går når jeg skulle legge meg. Jeg hadde vist glemt at soverommet er relativt mye kaldere nå enn det har vært de siste mnd. Så i dag klarer jeg nesten ikke svelge fordi mandlene er så hovene. Virkelig bra gjort, Stine! Det er jo ikke slik at håret mitt tørker så fort heller, neida, det er fuktig morgen etter også.
Heldigvis er kaffe den store helten nok en gang, som både hjelper på halsen, kulden og trøttheten ^^,
I går tok jentene og jeg turen til Christine og firlingene. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem nå, så det var moro og gjennforene barna som nå faktisk kan leke sammen.. – og krange litt 🙂 Vi glemte helt å ta bilder av barna sammen, er ikke bare bare. Når man ser til og leker med 6 barn tenker man ikke på så mye annet enn det som skjer rett foran nesen på en i tillegg til at vi skravlet som to mødre skravler. ^^, Christine skriver også blogg om livet som firlingmamma og Sjefen som er firlingenes storesøster. Bloggen finner dere om dere søker opp 4 små og sjefen i google (er noe galt med linksystemet til blogg). Jeg kjenner jeg blir stolt på deres vegne av at de har klart å få FIRE så herlige, sunne og friske barn på samme tid. <3
Gammelt bilde av Emil, Sophia, Thea, Trym, Otilie og Olivia.
Jeg får runde av nå. Har en del nye planer for bloggen, så jeg skal sette meg ned å jobbe litt.
