Sjarmerende “i siste liten” gresskar

I går traff den dårlige samvittigheten meg! 

Hva var det som skjedde i år!? Denne oktobermåneden som jeg følte startet i går, er i dag på sin siste dag! 

Det var ikke før i går at det hele slo meg! Halloween i dag, og jeg hadde ikke gjort noen forberedelser! Denne dager stopper tross alt ikke opp selv om jeg har fått en baby og lever i en boble der jeg fort kan glemme mye av det som er utenfor. De to på fem år gledet seg jo stort! Og jeg hadde ikke en gang planlagt en kjøpe et lite gresskar en gang.. 

Det var heldigvis ikke for sent! Hele fire gresskar ble med hjem fra butikken i går, godterier og kostymer. I år laget barna gresskarene sine helt selv, med bare litt knivhjelp av pappaen sin. Nå er det nok slutt på at jeg gjør dette framover, for se hvor fine de ble! 

Det ene gresskaret blir en lykt når mørket kommer, den andre blir en godteribolle, med mange små poser med søtsaker i. 

Jaja, så var vi litt sent ute i år, men det får bare gå. Vi kom jo oss i mål. Kostymene venter på to veldig spente jenter, og jeg gleder meg til i kveld med familie og halloweenpreget middag og dessert! 

Tidligere års verk:

DIY avisgresskar

Halloweengresskar med utskjæringer 

Boret gresskar

GOD HALLOWEEN ! 
 

Tørre å si i fra

Et innlegg med et sterkt budskap. Et innlegg med harde meninger. 
I fire dager har jeg latt innlegget ligge på toppen, innlegget som har engasjert kvinner og menn, innlegget som har bragt fram vonde følelser og sinte følelser. 
Innlegget: ” Ikke likestill meg med pappaen

Vi bærer på delte meninger, og alle av dem er viktige. Mange er enige, andre sterkt i mot. Det skal være rom for alle, og kun ved å tørre å rope ut, så vil vi kunne lese andres verdier, andres meninger, og til slutt kalkulere det hele sammen til et svar. Svaret trenger ikke være likt for alle, men svaret blir sterkt for deg, slik at du kan stå sterkt i den troen du mener er rett. 

Jeg skulle ønske jeg var mye tøffere, jeg skulle ønske jeg turte og rope ut langt oftere enn jeg gjør. Dessverre blir det sjeldent, for den som roper først er også den som får de hardeste meningene tilbake. Selv får jeg alltid vondt i magen, i det jeg publiserer en mening som andre kan bli provosert av. Jeg er livredd for kommentarene som kommer i retur, hver lille celle i meg sitrer og venter på den ene kommentaren som går fra å være saklig kritisk til å bli personlig krenkende. 

Allikevel kjennes det ut som en flamme i meg tenner de gangene jeg tørr å si i fra. De gangene jeg våger å starte en diskusjon. For finnes det egentlig noe viktigere enn å tørre å si i fra når man føler at noe er galt? 

Mine stemme teller, din stemme teller, og nettopp derfor må vi vel tørre å si i fra! 

TAKK for det store engasjementet, takk for all støtte, takk for at dere tok dere tid til å lese, takk til alle dere som delte mitt budskap videre. 


Foto: Ada Marlene Vrolijk


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Ikke likestill meg med pappaen

Kjære regjering, kan jeg spørre, hva er det som skjer her? 

Det er bare fire måneder siden vi ble foreldre til vårt tredje barn, og dere skulle sett oss, hvordan vi testet alle mulige kjerringråd for å sette i gang fødselen. Vi fikk det nemlig voldsomt travelt da vi innså at permisjonsordningen skulle endres bare 4 dager etter termin. DEN UNGEN MÅTTE UT FØR DET! Mannen heiet mens jeg sprang i trapper, mannen dynket grøten med ekstra kanel mens jeg spiste til magen sprakk opp, vi gjorde så klart mye mer enn det, men vi trenger ikke gå i detalj på alt  😉

Terminen var den 27.juni 2018, men rakk vi ikke å få den ungen ut før 1. juli, så ville mannen ta over 5 av mine dyrbare uker i foreldrepermisjon. Det er over en måned det! 

Dere prøver å likestille meg med mannen.. .. Det nytter ikke.
Jeg prøvde virkelig så hardt jeg kunne i løpet av de 9 månedene jeg gikk gravid. 
“Kan du ikke vær så snill å bare ta over, bare et par dager?” spurte jeg gang på gang, når den store kula tok fullstendig overhånd. Det kunne være etter at jeg tittet opp fra doskåla med et grått ansikt og den returnerte frokosten spraylakkert i do. Det kunne være når jeg for 15. gang måtte legge meg til skrevs for nok en ny gynekolog.
Jeg skulle også mer enn gjerne likestilt meg med mannen under fødsel. Tro meg, jeg har presset ut TRE, mens hans oppgave var å ha ansvar for KLUT! “skal jeg tørke pannen din nå?” 

Permisjonstiden likestilles
Siden jeg ble mamma for første gang i 2013, så har permisjonsordningen gått to steg fram og et tilbake. Ironisk nok var det den gangen nemlig slik at far i utgangspunktet hadde retten på flere permisjonsuker enn mor. Da var fedrekvoten på 12 uker, mens mødrekvoten kun var forbeholdt de første 6 ukene etter fødsel. De resterende ukene var fellesperiode  som hver familie kunne fordele etter eget ønske. 

To steg fram: I 2014 ble dette endret, likestillingen tredde i kraft og mor og far fikk begge 10 uker hver 

Et steg tilbake: 1.juli 2018, ble fordelingen nok en gang endret. Den totale permisjonstiden på 49 uker er uendret, men mødrekvoten og fedrekvoten er begge endret fra 10 til 15 uker på hver. 

Det høres jo råflott ut det, om det ikke var for det faktum at en graviditet, fødsel og tiden med et ny nyfødt barn ikke lar seg likestilles mellom menn og kvinner. En pappa er en fantastisk god nummer 2 for et barn det første leveåret. 
WHO/ UNICEF anbefaler amming til barnet er minst to år, og det blir faktisk tatt så alvorlig at kvinner har rett til å ta ammepauser i arbeidstiden. Jeg synes jeg ser det.. ..En pappa som kjører fram og tilbake mellom hjemmet og konens arbeidsplass for å mate ungen.. 

I Norge er det anbefalt å fullamme det første halve året, det vil si at barnet ikke skal ha annen føde før det er fylt 6 måneder så lenge ammingen fungerer og barnet legger på seg slik det skal. Når barnet er 6 måneder skal det gradvis tilvennes ny mat ved siden av ammingen.
Så da spør jeg meg selv, hvordan skal vi klare å følge de retningslinjene som er med tanke på amming og tilvenning til ny mat når permsjonstiden til mor er kortet ned til raske 7 måneder? Vi vet jo at amming har store helsemessige gevinster, både for mor og for barn. Så hvis vi skal se på regnestykke med et økonomisk perspektiv så vil det selv der være mer lønnsomt å la mor være hjemme med barnet. For helseplager er i alle fall ikke lønnsomt for samfunnet. 

Nå skal det nevnes at ikke alle mødre ammer, og da vil så klart en pappa være likestilt med mammaen, men uansett hvor likestilte de kan være med tanke på å gi kjærlighet og omsorg til barnet, så fjerner ikke det det faktum at det er mor og ikke far som har tæret på egen kropp i 9 måneder, og attpåtil gått igjennom en fødsel.. 

Likestilling er ikke når mødre og fedre får tildelt like mange permisjonsuker hver, likestilling er når hver enkelt familie får like muligheter til selv å velge hvilke fordeling som passer hvert enkelt hjem best. 

Så tror jeg vi bare må bli enige om at det å få barn ikke kan likestilles før mannen kan gå gravid! 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Mammahåret (!)

Det skjer noe med håret i det du blir mamma, ikke bare noe heller, men en hel del. 

Hvis du setter deg ned på en benk i byen og lar blikket hvile fra hodet til hode, så vil du raskt se hva jeg snakker om. Jeg snakker om de med håret dratt vekk fra ansiktet. Samlet i en hestehale eller en dott på hodet, men aldri den velstelte dotten, den tilhører en helt annen gruppe.
Det er de med ettervekst her i fra og til månen. Ja, du kan faktisk skimte månen, eller i alle fall gode viker.  Men tydeligst av alle tegn; de tusener av hårstrå som står rett ut som en glorie over hele hodet, bare 3 cm lange. Og ja – pannelugg! 

En hver mamma gjør så godt hun kan for å unngå at det lille barnet skal rive av henne halve håret med de klamme små hendene som griper på refleks, men til tross for oppsatt hår får de på merkelig vis alltid tak allikevel. Dessverre ryker halve håret med uansett, men det på grunn av en røyteperiode etter fødsel som er verre enn bikkja i hus. Problemet blir ikke noe mindre i det de tusener av mistede hår kommer tilbake igjen, på en og samme tid. Da ser det dessverre ut som en hver nybakt mamma har lider av et kraftig elektrisk sjokk. 

Jeg vet, for jeg lider av samme diagnosen selv – jeg kaller det bare mammahår! 

Kanskje ikke så rart at frisøren min selv invitere meg til en ny frisørtime, og med nyfarget hår, en runde med saksen og en god dose deilige produkter som hårkur, olje og annet gøy så klarte hun utrolig nok å skape et kunstverk ut i fra ett kråkereir av et mammahår! 

Nok en gang tusen takk til Marthe Beate på Klippotequet L i Tønsberg ! Du kan gjøre gråstein om til gull! 💁🏽
En tone mørkere og med ny kontroll er jeg klar for å ta høsten med storm. (Ja, eller noe sånt) 😅😆


 

Kvalitet bak hjemmesydd?

To rampete glade ansikter, stolte i splitter nye kjoler, med det er alt over ett år siden. Enda er de stolte over å ha en mamma som kan sy, sy klær bare til dem. Det er ikke så mange barn i barnehagen som kan spørre mammaen sin om hun kan sy en kjole med paljetter og tyll. Men det er nok ikke lenge før de synes det er flaut, en mamma som syr liksom. Hallo, så teit. Men ikke i dag, i dag bærer de klærne så stolt, og du kan se jeg nærmest bruser i det de attpåtil springer fram for å fortelle til vedkommende at det er nettopp mamma som har laget klærne de har på. 

Ja, over ett år har gått. Du kan se det godt. Kjolene har ikke krympet siden da, men mye kortere har de blitt i takt med at de to små spirene har strekt seg enda et hakk nærmere solen. Utallige ganger innom vaskemaskin og tørketrommel har de gått, så jeg kan nok konkludere: Hjemmelaget er like godt!! 

De to kjolene jentene har på finner du både oppskrift og mønster på. Bare ta deg en titt, det er mye fint, så da er det vel tid for å sy litt? 

Se alle mønster og oppskrifter på søm her 😀 

Ny frukt kalt penis

Det er ikke alltid like enkelt å huske hva alt heter her i denne verden, så selv om man har fylt fem år og fått en vokabular som inneholder litt mer enn det jeg noen ganger tror, så hender det også at andre ting glipper. 

“Mamma, kan vi vær så snill å få en marsipan?” De sto side om side, og nærmest blunket som på tegnefilm. To ansikter fordreid i et “se hvor søte vi er da”. 
Jeg smilte tilbake, smigeren som lyste ut av de to like store jentene var ikke til å unngå. 

“Marsipan?” spurte jeg, og fliret litt. Jeg visste godt hva de siktet til, og det var ikke marsipan. Jeg lot ordet henge litt i luften, så hun forsto at ordet var galt. 

“Ja, eller mæsjipan da. Mæsjipan? Kan vi få mæsjipan?” De smilte til igjen, det samme påsatte søte ansiktet, med et skjevt smil, og hode på skakke. 

“Husker du ikke hva det heter?” Spurte jeg, og la til “Det starter på P”. 

Hun ble stående å tenke litt mens hun formet ordlyden “p-p-p” Så kom forslaget høyt og klokkeklart “PENIS, kan vi få penis?”. 

Stemmen min bristen, og jeg knakk ut i latter. Den smittet, så i løpet av et sekund sto vi og lo alle tre. De lo fordi jeg lo, men de ante ikke hvorfor jeg lo. 

“Vet dere hva penis er?” spurte jeg.
Med 4 ladies i hus og bare en gentelman, så er peniser et lite omtalt samtaleemne, og deres beste forslag var: 

“Noen som er pene, kanskje en pen is?”  

Hva man tenker om den saken får bli opp til hver enkelt å bedømme, men det riktige svaret på hva de hadde lyst på var heldigvis persimon for denne gang! 


 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

My guilty pleasure

Reklame | MayBeauty

Tenk at jeg skulle bli enda mer kreativ som nybakt trebarnsmamma enn som tobarnsmamma! Hvem hadde vel trodd det?

– Når jeg ammer på den venstre puppen, da har jeg funnet ut at jeg har ca 7 minutter på meg, til å sende et par mailer med den høyre hånden.

– Håret mitt er alltid mye mer kreativt enn før, for nå lar jeg puten style dagens frisyre i løpet av natten.

– Jeg har funnet mange nye kreative måter på oppbevare sjokolade på, som for eksempel i stellebaggen til mini, der ingen andre enn meg er å snoker.

Men der jeg virkelig topper på kreative innspill, det er når jeg har spabehandlig mens jeg er mamma og samtidig jobber på med et kreativt påfunn.

Det er om å gjøre og rekke mest mulig på tiden det lille tiden mini sover på dagtid. Tiden som er min tid – min eneste tid, helt for meg selv. Er jeg heldig får jeg tre timer, mens andre ganger varer det bare i noen korte halvtimer – det gjelder å være effektiv.

Bøker tar jeg i lydform og ansiktsmasker og hårkurer sammenkobler jeg alltid med et kreativt prosjekt! Selv om jeg da ser gal ut, føler jeg meg uovervinnerlig etterpå!

Denne uken har jeg testet noen nye produkter. Du har helt sikkert sett denne sorte ansiktsmasken fra MayBeauty før? Det har jeg i alle fall, og jeg har alltid tenkt “dette ser for godt ut til å være sant!”

Nå har jeg endelig fått testet, og det er så vilt. Denne masken er det råeste jeg noen gang har prøvd!

Slik bruker man The Incredible face mask:

  1. Vask huden og rens den av for sminke.

  2. Påfør Face Mask med kosten, unngå bryn.

  3. La Masken tørke i ca 30-40 minutter.

  4. Dra så av masken og se hvor mye den får med seg av sorte prikker og døde hudceller. Jeg fikk av min i en stor del, litt Haloween følelse på den!

Samtidig som ansiktsmasken fikk virke, prøvde jeg ut hår masken som også er fra MayBeauty. Jeg ble så glad da jeg så at de hadde en hårmaske med moroccan olje i, for er det noe håret mitt velsigner og som jeg anbefaler til alle jeg kjenner så er det produkter med moroccan. Det gjør virkelig underverker for slitte hårtupper og blast hår.

The Incredible Face Mask skal tørke på huden i 30-45 minutter, og hårmasken skal virke ca 30 minutter, derfor er det perfekt å kombinere behandlingene for en hjemmespa, mens man for eksempel snekrer en bilderamme, eller legger beina høyt på sofaen? 🙂

Ansiktsmasken fjerner virkelig døde hudceller, hudormer og overflødig olje. Jeg ble så sjokkert over hvor mye ekkelt denne masken fjernet fra huden, og selv hvor ekkelt det er, så må jeg nesten bare vise for at du skal få se det selv.. ! Vilt eller hva?

Følelsen etterpå var helt magisk, jeg tror jeg kunne konkurrere med huden til mini på fire måneder, så myk og behagelig ble den.

Som et nytt menneske

Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg følte meg som ett nytt menneske etter denne behandlingen. Håret ble som silke, huden som en baby, fri fra urenheter og hudormer og jeg luktet himmelsk. Haha. Det er ikke så mye som skal til!

Vil dere også pleie ansiktet og håret? Jeg har fått lov til å dele 1 gratis Moroccan Miracle Hair Mask, verdt 199 kr, når du handler Face Mask eller et annet produkt fra MayBeauty. Moroccan Miracle Hair Mask er en dyp behandling som pleier håret, fjerner krusete og gir det glans. Håret blir babymykt. Hårmasken kommer med en hette, denne beholder varmen og hårmasken på plass.

Produktene fra MayBeauty er ikke testet på dyr og inneholder naturlige ingredienser, noe jeg synes er veldig godt å vite.

Bruk rabattkoden: Speiltvillingene, eller gå inn HER så ligger rabatten allerede inne

P.s. Rabattkoden varer bare i en begrenset periode, så vær rask og bestill The Incredible Face Mask  ♥


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Fire måneder stor

“Jeg lurer på om det er noe galt med henne jeg” sa han da vi satt samlet rundt middagsbordet i går kveld. Det hogg til inni meg, alle alarmer gikk av på likt, og med en tone som piket litt for høyt svarte jeg forskrekket: “Noe galt med henne??” 
Jeg snudde den vesle dattera vår så jeg kunne se henne i øynene, og han fortsatte: “Ja, er det normalt at de skal være så blide hele tiden?”

Alarmsentralen i kroppen min valset at det var en falsk alarm, og hjerterytmen min sank tilbake til normalen. Allikevel ble spørsmålet hengende litt. Hva hvis det er noe galt med henne?  Så slo en tanke ned i meg, en ny vinkling som jeg aldri før har kjent på. Ordet “galt” ville uansett være et så forferdelig feil ord å bruke. Om et av våre barn var født annerledes enn alle andre, ut over de normale forskjellene det er fra menneske til menneske, så hadde jeg allikevel aldri tenkt at det var noe galt med dem? Hadde jeg? 

Det føles ikke alle fall ikke galt å ha en baby som er for glad. Forhåpentligvis er det ikke noe galt i å være en lykkelig baby, jeg spør meg oftere om det motsatte; hvorfor skulle hun ikke være glad. Hun har to søstre som ikke gjør annet enn å underholde henne når hun er våken, hun har en mamma og en pappa som nesten krangler om å ha henne på fanget, og når hun verken har problemer med å finne søvnen, ta puppen eller sliter med luft i magen, ja hva står da igjen å være lei seg for? Hun trenger ikke en gang å kjempe om oppmerksomheten, eller vente på tur slik som storesøstrene måtte lære seg fra den dagen de kom ut av magen. 

En dag skal hun forstå at verden rundt henne er grusom, men akkurat i dag, fire måneder stor, skal alt i hennes verdens kun være deilig, koselig og veldig morsomt! 

Grattis med ditt hele 1/3dels år på denne kloden lille venn <3 Du virkelig rocker den! 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

OliviaSuppe

Suppen er så lilla en suppe kan bli, og det helt uten fargetilsetninger! 

Hvis noen lurer på navnet så har vi tvillingjenter med fargekoder, der ei er lilla og ei er rosa, ikke bokstavelig talt, men helst på klærne. Det er bare så resten av verden skal se forskjell på de! 

Det var i helgen at de to på fem overnattet hos sin morfar. Pappa sendte meg bilder av at de laget OliviaSuppe, og på bildet viste de fram den mest lilla suppen, rettelse; den første lilla suppen jeg noen gang har sett. 

De to jentene var svær ivrig etter å fortelle, og jeg var like nysgjerrig på å høre. Selv trodde jeg det var en god dose konditorfarge, men det viste seg så kun være en eneste gulrot dyrket i morfars kjøkkenhage som gjorde denne suppen til det gøyeste jeg har sett på lenge. 

For i morfars hage vokser det mye spennende, blant annet gulrøtter i regnbuens farger. 

Suppen er en blomkålsuppe laget slik du liker den best, og hemmeligheten er bare en lilla gulrot i samme gryte. 
Et stykk helt nyydelig suppe, men en helt sinnsykt farge! Og ja, gulroten, eller skal vi kalle den lillaroten, smaker faktisk akkurat som en gulrot.  

Dette kaller jeg dagens anbefaling !

Wow, jeg er like fascinert enda!! 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 
 

Jeg vekker babyene mine!

Jeg turte nesten ikke å si det høyt, i så fall kun til de aller nærmeste.. 

Det var liksom ikke greit det, å vekke et spedbarn. Nei, det skulle man jo bare ikke gjøre, kunne kan tukle med hjernens tid til å utvikle seg? Nei, jeg husker ikke en gang hvorfor, og jeg vet ikke om det fremdeles er en uskreven regel. På samme tid kom jeg over det nå igjen. Denne setningen: En gyllen regel er at man aldri skal vekke en baby for å gi den mat

Du skal ikke vekke en sovende baby. Med mindre du har premature barn eller et barn som sover så mye at det ikke går nok opp i vekt. Babyen skal bestemme søvnen sin selv, men også når det er tid for mat, og mor, ja hun skal bare nikke med, for det nye lille medlemmet er husets nye sjef. Det kan fort hende at du hverken får lov til å dusje mer eller spise mat. 

Det var kanskje å dra den litt langt, men det er tross alt noe sant i at det lille medlemmet blir husets nye sjef. Trenger den kos, så blir det sånn, er den sulten så skulle den hatt mat helst i stad og vil den ikke sove, så vil den ikke det. Sånn er det bare. 

Det sprøe er hvor ofte jeg lot denne tanken fare over meg i form av at jeg gjorde noe galt. Det kunne være opp mot 8-10 ganger, hver eneste dag. For så ofte kunne det faktisk hende at jeg vekket en baby i løpet av dagen, og det i hele 6 måneder. 

Det var nemlig en ting som var viktigere for meg enn å la babyene få en selvregulert søvn- og matrytme, og det var å ha overskudd. Jeg vekket derfor alltid en baby om den andre babyen var sulten. Det var viktigere å få samkjørt tvillingene enn å la de få den søvnen de selv ønsket. 

Flask for oss, så har vi ikke opplevd at de har tatt noen skade av det, faktisk har jeg ikke tenkt over det på fem år. Ikke før nå, når nummer tre har kommet til verden, like praktfull og nydelig som sine storesøstre. 

Det var da det slo meg hvor mye unødvendig negativ energi jeg brukte. Bare fordi jeg trodde jeg gjorde noe galt hver gang jeg “rev” barna mine ut av søvnen.
Tross alt er det jo nettopp slik alle småsøsken vil oppleve det igjennom hele sitt første leveår. Det finnes ikke noe sov så lenge du vil, og spis når det passer for deg lille skatt!   Livet   må   gå   videre!

Hvor ofte har ikke den vesle frøkna vår sovnet fem minutter før vi må reise å levere og hente i barnehagen. Hvor ofte har ikke jeg dyttet inn puppen for å gi en liten påfyll for å slippe det under et foreldremøte, en aktivitetskveld for de store barna eller rett og slett fordi jeg selv har hatt lyst til å reise en tur ut.

Er man småsøsken, da må man bare henge på.
Man blir kanskje revet ut av søvnen litt oftere enn anbefalt, og man må kanskje finne seg i noen halve pupper på farten, men ekstra heldig er de allikevel, for de har tross alt søsken å se opp til i tillegg til sine foreldre. 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –