Jentene blir så store nå, og er klare for nye utfordringer hver dag. Denne uken laget jeg et nytt puslespill til jentene. De synes det er veldig gøy å pusle, og hva er vel ikke mer gøy enn et puslespill av seg selv eller Tyra tenkte jeg.
Derfor fant jeg frem en pizzaeske som jeg klipte ut fire firkanter av. Og printet ut to bilder
Jeg limte først to og to pappdeler sammen for å få litt tykkere papp. Så tegnet jeg en strek rundt bildene jeg hadde klipt ut på den ene pappplaten.
Klippet ut delen, limte rammen fast med den andre platen, og limte bilde på hver siden av pappdelen jeg hadde klipt ut. Så klipte jeg i mellom bildet for å lage et puslespill.
Til slutt lakket jeg over bildene slik at de skal holde seg litt bedre, og malte rammen.
“TIIIJE, TYYYJAA” Ropte jentene om igjen og om igjen mens de fikk puslespillet, så gøy å se seg selv på bilde. Både Otilit og Olivia går under navnet “Tije” for jentene da. Haha. Otilie er vist litt lettere å si enn Olivia.
Jeg har fått inn mange DIY innlegg til desember, tusen takk 😀 Det kommer til å bli en BRA kalender med så mange gode forslag <3
Nok en dag har flydd fordi, jaja, den er jo heldigvis ikke over helt enda. Da BT spurte meg i går hva jeg skulle gjøre i dag var svaret male. Jeg har ikke fått tatt opp en eneste pensel enda. For vi har hatt besøk, jeg synes det er rart hvordan det passer for så mange og komme akkurat samme dag. Det er veldig koselig, så ikke noe galt med det, bare en tanke som har slått meg. Bestevenninnen min med dateren på jentens alder var hjemme i dag og tok turen. Etter alle tre jentene var lagt for dagluren, sto vi på kjøkkenet for å lage barnefri lunsj, da kom søsteren min med sønnen sin. Hun skulle egentlig bare levere litt bøker til meg, men ble da hun så at Stine og Ella var på besøk og en bedre lunsj som snart var klar. Etter at alle barna var våkene igjen og vi satt i sofaen og skralvet kom svigermor og broren til BT innom for å hilse på. Så her har det nesten vært familietreff. Stine (bestevenninna mi) er filletante til jentene, vi har nærmest vokst opp som søsken og er fadder for hverandres barn. Så jentene har i dag hatt besøk av to tanter, en kusine, en fetter, en onkel og farmor. De er helt klart fornøyd med dagen.
Nå skal jeg se om det er noen mulighet for å få malt litt igjen mens jentene leker, men det spørs vel det om jeg får lov. I morgen skal jeg reise på hyttetur med 3 venninner. Det skal bli så utrolig deilig, selv om jeg føler litt på å reise fra jentene denne helgen siden jeg var avgårde sist helg! Men men, det må være lov. Jeg trur BT gleder seg til å ha en helg med jentene alene.
Tilbake til overskriften, Stine forslo et innlegg til bloggen i dag. Det har vært mange som lurer på om jeg kan ha en spørsmålsrunde snart, og Stine sin ide hadde vært moro å utført. Nettopp at dere stiller spørsmålene dere lurer på, så kan de tre venninnene mine svare i helgen.
Derfor kjører jeg i gang en spørsmålsrunde nå ^^,
Still spørsmålene du ønsker at venninnene mine skal svare på for meg i kommentarfeltet under
Så spent som jeg kunne vært satte jeg meg ned for å lese linje etter linje. Jo lengre ut i teksten jo mer frustert ble jeg. Lurerier – tenkte jeg. Ingen ting av det som var skrevet stemte over ens med min hest. Ingenting, annet enn setningen: hun liker å være ute og er glad i epler. Ja, det er en hest – noe annet ville vært rart! Jeg skrev henne et svar, irritert over alt som ikke stemte, som at: hun var god på sprangbanen, men hadde en del trening igjen innen dressuren. Queen vet knapt hva et hinder er, det er i hvertfall ikke noe hun har dreisen på, dressur derimot er hun skapt for å kunne, og trent opp til i flere år. Det var også en rekke andre ting, så jeg innså at jeg kunne fortsette min tvilende tanke om mennesker som påstår de kan snakke med dyr.
Noen få uker etter dyretolkfrustrasjonen min hadde jeg startet på studiet mitt, naturmedisin for dyr. En medstudent presenterte seg ved alt hun drev med, der i blandt dyretolking. Vi var en liten klasse, så det tok ikke lang tid før vi var blitt nære alle sammen. Det var da jeg ble nødt til å spørre henne om hvordan dyretolking lot seg gjøre, jeg måtte også fortelle om min uheldige opplevelse med dette. Tålmodig som hun er av natur fortalte hun meg hvordan dette var noe hun oppdaget med seg selv da hun var barn og at hun fikk bilder som en film i hodet som hun satte ord på og fortalte til eieren, hun hadde vidre utviklet evnen ved studier og praksis. Jeg spurte om hun kunne se hva hun fikk opp på Queen, i vissheten om at hun ikke ante noe om henne.
Hun satt ved siden av meg og alt hun kunne se var et bilde av Queen samt at hun hadde fått høre navnet hennes. Med store øyne, og antagelig åpen munn ble jeg sittende å stirre på henne mens hun lukket øynene og forsvant inn i en annen verden. Queens verden? Hun lo, “det første som kommer opp, er epler, hvor godt hun liker dem”, sa hun. Et snev av skuffelse traff meg, men så fortsatte hun: “Jeg får opp en smerte i ryggen, nærme manken, men det som er rart, er at jeg føler ikke den er der mer nå, mer som en gammel traume som stikker dypt” sa hun mens jeg tydelig kunne se hvordan hun kjente etter i sin egen rygg. Jeg måpte av forbauselse, betennelsen, et halvt år med arbeid for å få tatt henne på ryggen, all behandlingen, alt sinne. Hun fortsatte som om hun var Queen: “Også sitter det noe i bakparten min, akkurat som at jeg ikke er like sterk i bartparten som fremparten”. Bakbeinet hennes, tenkte jeg, det som svikter så ofte, som hun ikke klarer å belaste alene uten å miste balansen. Med begeistring og iver i stemmen spurte jeg: “Kan du kjenne hvilken side?” “Jeg kommer til det nå” Svarte hun og lukket øynene igjen, inn i Queens verden? “Det er venstre bakbein, en svakhet, jeg føler den sitter litt høyt oppe, enten i kneet etter enda høyere” sa hun (kneet på bakbeinet til hester sitter høyt, omtrent der magen ender). Det stemmer, tenkte jeg i sjokk. Hun fortsatte “Og i munnen hennes, det kan være kjeven også, har du sjekket tennene hennes i det siste? Det er smerte der” Sa hun. Shitt, nei, jeg ante ikke sist tennene hennes var sjekket, jeg hadde bare hatt hun i en månede og jeg viste at de ikke ble sjekket på skolen.
Hun fortsatte og fortelle, hvorfor hun var sint. Hun mente at hun aldri hadde vært misshandlet, heller missforstått, og som en veldig var hest viste hun misnøye raskere enn andre. Når mennesker trakk seg vekk fra henne oppnådde hun det hun ville og lot sinne bli en livstil for å holde mennesker unna, smerten, den vonde ryggen, svakheten i beinet og tvangen til å stå på det beinet under skoingen.
Brikkene falt på plass, slik jeg hadde håpet og trudd, men bekreftelsen var lettende. Jeg måtte gi min tillitt til hennes ord, aldri i verden kunne hun klart å gjette tre så spesifikke skader om min hest. Og fortsettelsen passet like godt som min teori. Shitt, denne dama! Hun er en dyretolk! Riktignok kunne jeg ikke på det tidspunktet bekrefte hvordan munnen hennes var, men jeg fikk tak i en veterinær kort tid etter.
“SHITT! Når var sist denne hesten fikk en tannbehandling?” brøyt veterinæren ut. Litt flau mumlet jeg at jeg ikke ante siden jeg bare hadde hatt hun i kort tid. “Jeg vil at du skal stikke hendene inn selv og kjenne” sa hun. Og der kjente jeg de spisse hoggtennene som en hest ikke skal ha. Jeg så sårene langs kinnene etter de skarpe tennene og det stakk, dypt og tungt i meg med tanken, takk gud for at du sier i fra med sinne når noe plager deg slik at jeg kan hjelpe.
2 Runder med veteriær som raspet ned tennene på 2 mnd og en tredje runde med en tannspesialist for hester var tennene endelig slik de skulle være. Elisabeth (dyretolken) hadde rett igjen.
I min sterkeste tro, igjennom all erfaring jeg har møtt med hester i mine hesteår har jeg en teori om at ingen hester er onde. Det finnes alltid en grunn. En menneskebasert grunn til hvordan en hest endrer sitt innstinkt fra å rømme til å angripe. Jeg trur det er to hovedårsaker og for å gi en kort versjon:
1. Eieren har ingen sjeftstilling over hesten, hesten har satt seg selv høyere på rang enn mennsket. Dette er den hesten som blir tatt for å være en pøbel, frekk og egen. Som gjerne stikker av eller utagerer om eier prøver å sjefe. En hest sparker naturlig etter en annen hest som prøver å stjele hans eller huns rangplass. Det kan også være en hest som har stått mye alene, en hingst for eksempel som alltid har vært sin egen sjef.
2: Smerter. En hest i smerte kan enten bli underdanig eller utagere med sinne.
Jeg var ikke i tvil. Smerte, feil sal, tenner, lite muskler var hovedgrunnene til hvordan Queen hadde blitt, i tillegg til at hennes far var kjent for å avle frem hester som er litt oversensitive til sine omgivelser. Queen er en hest som er lav på rang. Det er lett å se hvordan hun flytter seg for andre hester, men ikke minst hvordan kun knytter seg til mennesker. Hvordan hun knyttet seg så raskt til meg. Hester er flokkdyr, og fra den dagen hun tok meg inn som sin sjef har hun stolt på meg. Hun følger meg, stopper om jeg stopper, rygger om jeg rygger, kommer om jeg roper, står stille om jeg ber henne om det. Alt hun trengte var en frisk kropp og et menneske til å stole på.
En hest i harmoni, en hest i balanse, en hest full av glede og arbeidslyst.
Men arr vil hun for alltid ha, og noen ganger begynner de å blø igjen …
Fortsettelse følger..
Forsett og lik innleggene, i bunn ved å trykke på “liker-knappen”, om du finner det interessant å lese, det gir god tilbakemelding til meg <3 Ekstra glad for en liten tilbakemelding i kommentarfeltet 😉
Noen ganger skjønner jeg bare ikke når jeg må ta det litt med ro. I skrivende stund er første tiden jeg sitter i sofaen i dag. Det eneste jeg kan høre er vinden ute. BT måtte jobbe mer i dag, så han var bare hjemme til middag, og litt lenger slik at jeg kunne skyndte meg til stallen og i butikken. Det er litt godt å tenke at jeg også jobber så mye når han gjør det. Alikevel føles det annerledes. For man skal jo ikke kalle det jobb å være hjemme med barna sine, men det er helt klart nok å gjøre med to barn til å kvalifisere det som jobb. Jentene har vært to engler i dag riktignok, vi har ikke en gang hatt behov for å sette på TV for å strekke ut tiden. Så neida jeg klager ikke, jeg prøver vel heller å komme med en unnskylding på hvorfor bloggen har vært så lite/dårlig oppdatert i det siste. Det gnager litt ^^,
I mellom hvert slag jeg ikke er mamma eller husmor, så er jeg maler eller hobbylager. Jeg maler og maler kjøkkeninnredingen, det tar for evig. 4 strøk må til over alt, og når skapdørene bare kan males på en side av gangen føles det ut som at jeg aldri kommer lenger. Jeg synes jeg har malt dag inn og dag ut i en uke nå, og jeg er ikke halvveis (!!!!). Når jeg må vente på at malingen skal tørke jobber jeg med det “behind the scene” på bloggen eller sitter med et nytt DIY-innlegg som skal bli til et innlegg. Maling, arbeid og hobby skjer før jentene våkner, i dagluren, og etter de er lagt. Mens de er våkene har jeg ikke tid til noe annet enn å leke, rydde og lage mat. Det er super kos, ikke tru noe annet. Men ryggen og hodet forteller meg ganske klart at jeg ikke har slappet av 5 minutter siden kl 7 i dag morges.
Nå har jeg tenkt til å nyte stillheten med det velfortjente glasset med cola til BT forhåpentligvis snart kommer hjem. Jeg har knekt to lange bøker på lydbok de siste dagene, så ørene trenger sårt litt stillhet. 🙂
Kommer sterkere tilbake i morgen, da er det jo tid for et nytt innlegg om Dronningen også ^^, Jeg gleder meg til å fordype meg inn i hennes fortid igjen
Noen uker tilbake viste jeg frem krøllstaven min MAST vol. 1 som jeg har har blitt sponset av fra Makestyle.no. I dag tenkte jeg at jeg kunne vise dere MAST vol 2. Og forskjellen på de to krøllstavene.
Som dere ser på bilder over ligger forskjellen i varmedelen. MAST vol 1 er tynnere enn MAST vol 2. MAST vol 1 er den som går som normal size, mens MAST vol 2 gir store krøller. Jeg klarer ikke bestemme meg for hvem jeg liker best, det kommer helt ann på dagsformen, for jeg synes resultatet av begge krøllstavene er fantastisk. Har jeg det travelt tar jeg MAST vol 2, siden den har en bredere varmedel tar det litt kortere tid å krølle håret.
Under ser dere en liten bildeseire av MAST vol 2 i action. Ønsker dere å se mer til MAST vol 1, kan dere lese forrige innlegg om denne staven HER
MAST vol 2. Gir store krøller, noe som er veldig i tiden nå om dagen. Så naturlig og pent resultat. Jeg synes det er vanskelig å sette de opp mot hverandre for å velge ut min favoritt som jeg nevnte over. De har jo mange like kvaliteter siden de er like bare med forskjellig størrelse på varmedelen. Enkle å bruke, blir fort varme, krøller hver seksjon på 5 sekunder og gir fine krøller. Krøllene laget av MAST vol 1 holder lenger enn krøllene laget av MAST vol 2. Naturlig nok fordi krøllene blekner sakte med sikert ut, og siden MAST vol 1 gir mindre og tettere krøller tar det lengre tid for dem å falme ut av håret. Alikevel synes jeg begge stavene gir krøller som holder veldig godt. Etter å ha brukt MAST vol 1, har jeg krøller til jeg dusjer de ut igjen, men etter en natt har de blitt mer som krøllene jeg har laget med MAST vol 2. Etter å ha brukt MAST vol 2, har jeg mer fall enn krøler dagen etter jeg har stylet håret.
Under ser dere bilder av resultatene med MAST vol 1 (bildene til venstre) og MAST vol 2 (bildene til høyre)
De er Norges mest omtalte krøllstaver, så det er ingen tvil om at disse er fantastiske ♥
3. Gold lotion fra Miriam Quevedo. “Årets beste nye merke” – Stella Awards 2014. Varmebeskyttende og styling for shine og glans i håret. Kan også brukes på kroppen for å gi huden glød med mikronisert gull pulver.
Husk rabattkoden da dere. MAST15. Den varer en uke fra i dag, altså til tirsdag 4.november. Husk at det ikke er lenge til jul, kanskje en perfekt julegave? 🙂
Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å bare sende dere mønster, men nok en gang må dere nok tegne selv. Det burde alikevel ikke være så veldig vanskelig – håper jeg!
STOFFTIPS TIL DENNE PLAYSUITEN FINNES I BUNN AV INNLEGGET!
Det som kan være lurt er å finne en body og ta utgangspunkt i den, tegn fremsiden av stykket ved å følge en body som er fin i størrelsen til ditt barn, lag den gjerne litt mer romslig (bredere) så den ikke sitter helt stramt på barnet. Det lurt å tegne bare en halvside, for ved å legge stoffet dobbelt og klippe vil du få symetri på mønsteret.
Mønsteret mitt er i størrelse to år altså en 92 modell, så hvis noen ønsker et mål å gå ut i fra så er mønsteret 18 cm langt fra høyeste punktet av skulderen og rett ned, og den er 14,5 cm bred rett under armen. Skal du tegne til en ettåring er møsteret ca 1-1,5 cm kortere ved skulder, rundt 2 cm kortere i bunn, og ca en cm mindre i bredden. Dette kan i stedet plusses på om mønsteret tegnes til en treåring. Ikke helt presist, men det er i hvert fall et utgangspunkt jeg trur er greit å følge. 🙂
Når du har tegnet fremsiden og er fornøyd med den er bakstykket enkelt. Der skal være likt med unntak av nakkeparti og at den på siden er cm 1,5 cm bredere. Nakken skal ikke ha stor utringning, så det holder å la den ha et fall på et par cm.
ARM
Armen skal tegnes som på bildene. Det er også her veldig lurt å tenge bare den ene siden for så å brette og klippe ut for symetri. Fra spiss til spiss er min 30 cm lang, og 10,5 cm bred. For å kanskje oppklare denne armen litt så tegnet jeg en skisse som viser mønster på lang arm og en slik “arm” som denne playsuiten har. Arm er tegnet slik at den har en bue opp mot midten av skulderen av den praktiske grunn at skulderen stikker ut og trenger ekstra stoff. Armen som denne playsuiten har er derfor lik, men i stede for å følge vidre nedover til hånden så bues den bare av med det samme.
Arm til en 80/86 modell kan tegnes en cm mindre langs hele, og til en treåring kan den tegnes en cm større i omkrets.
Så altså, slik som bildet under viser skal mønsterene til overdelen av playsuiten omtrentlig se ut.
Når det kommer til shorts-delen så har jeg brukt mitt gamle buksemønster. Det finner dere HER, og den eneste forskjellen er at jeg har kuttet beina kraftig.
KLIPP UT!
VIKTIG: Når du skal klippe ut mønster i et strech-stoff så må du passe på at strechen er liggende i forhold til mønsteret. Du skal altså kunne strekke det ved å dra armene ut til hver side og ikke oppover eller nedover.
Legg stoffet ditt dobbelt, da får du klippet ut to deler med det samme – dette gjelder for shortsmønsteret, armen, og bakstykket. Når du skal klippe fremstykket legger du stoffet dobbelt og mønsteret kant i kant med bretten, slik at når du klipper ut og åper det utklipte stykket har du en hel fremside.
STOFFTIPS:
Stoffet jeg har brukt er DETTE og det kjennes ut som stoffer i en litt tykk t-skjorte med god strech.
Andre alternativer du kan lete i mellom finner du HER
Ah, jeg sitter på bussen på vei inn til oslo. Jeg skulle vært fremme for lenge siden, men det er buss for tog så da skjønner dere hvorfor jeg sitter her enda.
I mine dypeste tanker, med lydbok på øret falt tankene mine vekk fra boken og over på menneskene rundt meg. Så fascinerende det er å studere andre mennesker.
Et kjærsestepar, så kjærlige mot hverandre. Hun ser så trygg ut i armene hans der man omtrent kan se hun smile uten at hun gjør det. Øynene er lukket og de ser lykkelige ut.
Det er et overtall av kvinner rundt meg. Alle sammen har på et tidspunt tatt opp mobilen og tatt en selfie med mobilen, for å sende bort en snap. Jeg kjenner jeg ler inni meg, så fantastisk! Ingen ser ut til å bry seg om å lage en grimase eller rette på håret for et penere bilde uansett hvor mange fremmede det er rundt. Jeg er ingen unntak, jeg har tatt utellbare snaps til venninnen min som jeg snart skal møte.
Vi kikker ikke to ganger på en som tar bilde av seg selv om det er for å sende et jeg er deilig bilde eller et jeg får deg til å le av hvor teit jeg kan se ut bilde.
Personlig finner jeg denne nye bruken av teknologi veldig underholdene
“Du gir deg ikke”, sa ekspeditøren på Montèr, forøvrig en kompis av meg, da jeg kom til kassa med sparkel og sparkelspade. Jeg er sent innom bloggen i dag, for jeg har hatt hendene fulle fra morgen til kveld. Jeg har begitt meg ut på kjøkkenprosjektet. Phuu… En liten del er endelig ferdig. I tillegg tok jeg med twinsa på et kjøpesenter for å handle inn litt hobbysaker, som også ble litt litt klesshopping både til jentene og meg selv. Men ja, da jeg kom tilbake og la jentene for dagluren malte jeg et strøk til å kjøkkenet før jeg satte meg ned med et DIY prosjekt. Det er rart å ikke skulle vise det frem til dere når, men siden jeg skal lage 23 innlegg med forskjellige DIY-prosjekter i desember må jeg spare litt på innlegget. I tillegg skal “tingen” jeg laget være en liten gave til min beste venninne som jeg skal reise til i morgen. Hun har flyttet til Oslo, så jeg skal overnatte der til søndag. Gleder meg helt vilt mye..
Jeg skulle egentlig skrive dette innlegget for et par timer siden, men mr. Mac har fått nok av mine 14 000 bilder. Håper jeg får den i orden igjen så snart som mulig så jeg slipper å låne daten til BT. Den er håpløs. Haha, men bedre enn en Mac ute av drift.
Her er i alle fall den store forskjellen jeg jobber med på kjøkkenet 🙂
Jaja, bildet feil vei, men slik blir det bare klokken 00:20 en fredag kveld, på en data som jeg ikke skjønner noe av 🙂 BT hygget seg da han snek seg på meg med kamera mens jeg malte og lyttet til lydbok 😉 Eneste måten jeg har mulighet til å få med meg bøker på, for å sitte stille er ikke min greie.
Jepp, det blir hvitt! Endelig.
Jeg får komme med litt bedre bilder når alt er ferdig, nå skal jeg hoppe til køys. God natt Og god helg 😀
Alarmen min hadde allerede ringt, da jeg tenkte – åh, nei, det er alt for tidlig å stå opp nå. Klokken var bare 5 over 7 da begge jentene gråt i sengene sine i påvente om at jeg skulle komme inn og hente de. Med andre ord ble det ingen “megtid” i dag morges. Må jeg begynne å stå opp kl 6 for å rekke og sette på kaffen og drikke en kopp før jentene våkner fremover? Jeg håper ikke det. Selv om jeg forguder den dyrbare tiden jeg har sammen med jentene mine er jeg helt avhengig av å bare kunne tenke mine tanker innimellom også.
Morsinstinktet mitt vet også at det er for tidlig for de to små å stå opp før 8. Som mødre oftes har, hadde jeg rett. De var så trøtte da vi kom ned i stuen at de vred seg i alle retninger, de var ikke klare for at jeg skulle slippe de ned. Hadde dere bare forstått at det er veldig tungt å bære 20 kg over tid rett etter jeg har stått opp, i tillegg til at det er er helt umulig å få smørt brødskiver til dere med en på hver arm- tenkte jeg for meg selv, mens jeg forlot to gråtende jenter i sofaen for å lage frokost på kjøkkenet. Humøret hjalp heldigvis på da maten var inntatt, og vi slo oss ned i stuen igjen. Jeg med te og de med klementin. Det positive med trøtte barn er at man for kosete barn. Vi koste oss igjennom en kort film under teppet i sofaen før jeg begynte på klesvaska som aldri tar slutt.
Etter å ha vært på badet ble jeg nødt til å gripe etter kamera, jeg må fange øyeblikket
Jentene hadde bært med seg puter og en bamse opp i sengen til Tyra, og der lå de å koste med sin storesøster – En Rottweiler.
En Rottweiler som er avlet opp til bruken av å drive kveg, trekke og vakte. En hund som ble tatt som tjenestehund for politiet i begynnelesen av det 20.århundre. Grunnet deres egenskaper som fryktøs, men mentalt stødig, og et av hundeverdens kraftigste bitt. Rottweileren som i 1910 ble en offisiel politihund og har fått på seg et rykte som skremmer de mange som ikke kjenner denne rasen.
For fryktløshet trenger ikke være negativt. Vår rottweiler er stødig som en klippe, hun bryr seg ikke om hun blir dratt i ørene eller halen av to små lillesøstre. Hun er deres beste venn nettopp fordi hun ikke bærer frykt for seg selv. Mentalt stødig, åh, ja! Til tider snakker jeg til henne som om hun var et menneske, jeg føler det ikke er en ting hun ikke forstår, kanskje ikke så rart når de er en av rasene med høyest IQ i hundeverden. Hun er leken som bare det, gal etter baller, men så lenge ballen ligger inne eller er i nærheten av jentene rører hun den ikke, ja selv om jentene trykker brødskiver og annet godt inn i munnen hennes lukker hun ikke bittet før hendene er bort igjen – så forsiktig, så påpasselig for de små.
Man kan si hva man vil om en hunderase, jeg vil påstå at ingen er noe verre enn andre. De faller tilbake i hendene på sine eiere. En rottweiler er ingen sofahund. En rottweiler er en hund som trenger å bruke seg fysisk, men også mentalt. En hund som trenger klare grenser, men som også elsker dette, og er trofast til dem. Dette er en rottweiler i balanse, den perfekte familiehund.
Tyra har blitt fire år allerede. Forventet levetid for en rottweiler er 10-12 år. Jeg håper hun blir enda eldre, men jeg orker nesten ikke tenke på hvordan det blir den dagen hun går bort. Tenk på jentene, søsteren de har vokst opp med, ridd på, herjet med, koset med. Lært respekt av, lært lojalitet av, lært avsvar for, lært hudekroppspråket av. Så mye som kommer til å bety enda mer for dem. Kanskje er de 9 år den dagen hun går bort, og Tyra har vært med dem hver eneste dag, som en trofast og lojal venn.
I dag tok jeg med jentene til kusinen min som er er høygravid. Det har med andre ord vært en skikkelig kosedag. Jentene har fått litt nye klær igjen, jeg elsker å kle opp jentene akkurat slik jeg selv vil, det er nesten som en liten barnedrøm fra jeg kledde på dukkene mine, bare at nå er det jeg som er sjefen over alle sjefer – i hvertfall til mine barn ^^, Hihi. Jeg har fått sponset jakkene og strømpebuksene fra POMPdeLUX, og i går sydde jeg to grå kjoler som skulle passe til, for å sette et matchende preg på de grå kjolene har jeg sydd hver kjole med en tråd i samme farge som jakkene og strømpebuksene, en med gammelrosa søm og en med dyp lilla søm. Dette er noe av det aller gøyeste med å sy selv. Jeg kjøper basicklær som strømpebukser, bodyer og gensere, og så syr jeg jumpsuiter, kjoler og bukser som passer basic-klærne. På denne måten får jentene et unik antrekk
Mønsteret til denne kjolen/toppen er fra stoff og stil – HER. Jeg har gjort den litt lenger enn mønsteret.
