Hvor skal jeg begynne!?! Tja. Det er vel mange som vet det, men hvorfor ikke gjennfortelle litt.

Hei, jeg har hatt en tendens den siste tiden til å bli kalt speiltvillingene, vel det er altså ikke meg.
Jeg er jo Stine eller Tuss, Tussi, Tussi B(arnet) om du vil. Det er i hvertfall det familien min kaller meg og vennene mine. Men jeg er faktisk mer enn det. Jeg er også kjæresten, kjære eller kjerringa. Men best av alt liker jeg tittelen MAMMA eller Maaa-Maa-Maaa. 

Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Jeg bor med min fantastiske samboer på en nydelig gård med sol hele døgnet (i hvertfall så lenge solen har stått opp til den går ned og den ikke er dekket av skuffende skyer) Jeg har to barn, ikke bare hvilke som helst to barn, men mine to enestående speiltvillinger Otilie og Olivia. Jeg har hest, jeg har hund, jeg har to katter. Jeg har verdens beste venner, familie og svigerfamilie. Jeg er 23 år, selv om jeg stadig trur jeg er 21 år. Antakelig for det som har skjedd i mitt liv siden jeg var 21 har gått så fort, vært så spennende og givende at jeg helt har glemt tiden. 21 år gammel var jeg da to spirer vokste seg sterke i magen min. 

At jeg kunne ha bekymringsfulle tanker over hvordan jeg skulle takle to babyer på en og samme tid er nå forduftet. Hvordan skulle jeg ikke klart det, de er jo de flotteste jentene i verden. 

Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Å bli mamma er så mye mer enn en tittel. Det er omsorg, planlegging, våkennetter, vasking, skifting, matlaging, trøsting, penger. Mamma = det største ansvaret du noen gang vil påta deg. Det er til tider slitsomt, det er til tider krevende og frustrerende, men mest av alt er det så himla fantastisk. For blandt alt det som er slitsomt er det mer smil og latter enn du har opplevd tidligere. Å kjenne på sin kjærlighet til sine barn er så intens at den nesten gjør vondt, ja faktisk så gjør det litt vondt. For når man elsker noe så høyt man ikke trudde man var i stand til å elske så er den største bivirkningen at man hver dag vil kjenne på frykten over å miste dem, bare det å se sine barn slå seg til tårer stikker godt inn i hjerterota.

Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Og på den andre siden, et smil gjør deg lykkligere enn en million kroner rett i håden, en ny milepæl gjør deg stoltere enn hanen som galer.
Hver eneste dag fyller to solståler meg opp til randen med energi til å takle alt. Det idiotiske spørsmålet “er det ikke slitsomt med tvillinger” kan dere spare meg for, synes du det er slitsomt med et barn av gangen? Eller klarer du å hente frem flere gleder enn negative hendelser i løpet av dagen? Det gjør i hvertfall jeg. Hva gjør et smil med deg? Et smil til meg gjør meg et hakk gladere, ikke rart jeg smiler så mye. 

Vi mennesker suger til oss det andre gir oss, kosentrer deg om de som gir deg glede i livet – du vil få det så godt med deg selv. 

Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

You and me, babies! I love you to the moon and back again <3 

 

Følg oss på Facebook  og Instagram

#mamma #mammablogg 

God siste dag i denne uken! 

I dag tenkte jeg at jeg kunne oppsummere litt på syfronten for dere. Og med det har jeg lyst til å vise dere min kolleksjon fra vår- og sommermoten. 

Denne mnd er det nøyaktig et år siden jeg for første gang satt meg foran en symaskin for å sy et klesplagg. Jeg hadde mamma ved min side og hun viste meg hvordan jeg skulle gå frem. Mamma er utrolig flink til  å sy, selv om det har blitt lite sying de sise årene. Heldigvis har hun tatt det opp litt etter å ha fått barnebarn. Jeg husker godt hvor gøy det var å kunne bestemme hvordan ballkjole jeg ønsket meg for så å se mamma sy den da jeg var yngre. 

Grunnen til at jeg startet å sy var fordi jeg ønsket å lage noe unikt til mine to små piker, akkurat slik mammaen min har gjort til meg. Man setter veldig mye større pris på noe som er laget av kjærlighet enn noe som man har betalt for i en butikk. I tillegg var det veldig mange penger å spare på dette. Folk trur at stoff er dyrt, og jeg kan si det slik at skal jeg sy noe til meg selv så det er nesten like billig å handle klær på en billingbutikk som for eks H&M, men å sy klær til de små er veldig mye rimligere enn å handle, nettopp fordi man trenger så utrolig lite stoff og hvis man ser i butikkene så er det nesten like dyrt å kjøpe barneklær som voksenklær. 

Sygleden vokste og utviklet seg. Og her er et resultat fra vår og sommerklærne jeg har sydd i år 

Buksekjolen sydde jeg etter mønster fra Stoff og Stil (dette) 

Jeg hadde igjen litt rester av stoffet så jeg sydde to matchende luer til buksekjolene. Slike luer som disse er favoritt luer på sommerdager, de er ikke varme men beskytter hode og øynene for det skarpe solen. Disse har jeg lært å tegne og sy av mamma, og jeg har delt oppskrift og fremgangsmåte HER

Det er alltid kjekt med noen skift til de små så jeg sydde også luer i det lekre bomullstoffet fra Tilda. 

I vår sydde jeg to shortser i velour, jeg synes jentene er veldig søte når de har shorts med strømpebukse under. Har man et buksemønster så kan man lage veldig mange varianter, disse shortsene er et eksempel, jeg har bare forkortet beinene. Jeg viser i video hvordan jeg syr denne type short bare i bukse i DETTE innlegget, men shortsen er litt forenklet da de ikke har lommer. 

En ny variant av shorts sydd i bomull. Disse har jeg laget fremgangsmåte til HER

Jeg lagde også matchende hårbånd til. Det er kanskje det søsteste jeg vet på de små med lite hår. Og oppskriften delte jeg HER 

Så prøvde jeg meg for første gang på en selskapskjole. Disse har jeg laget etter en oppskrift fra boken “sy klær til kidsa” Jeg måtte bare tegne mønsteret litt mindre da størrelsene begynte på to år, og så gjorde jeg om festingen bak fra glidelås til trykkapplås siden jeg ikke hadde glidelås

Det var så gøy å sy selskapskjolen at jeg måtte sy to til, de nye selskapskjolene ble jentenes bursdagskjole

Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Et skjørt var noe jeg ikke hadde prøvd meg på tidligere, noe som heller ikke var vanskelig å sy og oppskriften delte jeg HER

Bukse med matchende genser til hver av mine to O’er ble også ferdig. Genserene kjøpte jeg på H&M og sydde på en O, buksene har jeg delt oppskrift på HER

Og mitt siste plagg for denne gang, er de to nye jumpsuitene. Disse har jeg tegnet mønster til selv, så om jeg får tid en dag skal jeg dele oppskrift med dere, men akkurat nå lover jeg ingenting 🙂

Jeg håper dere liker mine innslagg av hjemmesydde plagg. Jeg blir så utrolig glad når jeg får meldinger om at dere har hentet ut inspirasjon til å sy og klart å sy deres egne plagg ut i fra mine oppskrifter. 

Ha en fin fin dag!

 

Det er ikke så rent sjeldent jeg dagdrømmer om å lever på 1800-tallet. Tenk dere å kunne gå rundt i de FANTASTISKE kjolene og med de sinnsyke hårfrisyrene, sette seg på hesteryggen eller i en lekker hestekjerre når man skulle av gårde og drikke te i de store grønne hagene. Haha, jeg har nok sett litt for mange av disse filmene. Jeg blir helt besatt i slike filmer fra gamledager, jeg synes bare alt er så lekkert. Det kan jo ikke akkurat sammenlignes med tightsen og den løse singletten jeg har hatt på meg i dag. 

 

Men midt på dagen i dag tenkte jeg meg litt bedre etter da jeg sto på kjøkkenet som var bombadert av rot og skitten oppvask. Oppvaskmaskinen vår har gått føyken, så jeg måtte ta all oppvask for hånd! Er  det  mulig,  noe  så  kjedelig! Jammen var jeg plutselig veldig glad for at jeg lever på 2000 tallet, hva hadde egentlig jeg å klage over? Jeg hadde da i hvertfall oppvaskbørste og Zalo fra butikken og rent varmt vann rennene rett fra kranen. I tillegg sto jeg å hørte på lyden til både vaskemaskinen og tørketrommelen som surret og gikk i bakgrunn. Tenk dere før alt dette flotte kom i hus. Er kanskje ikke så rart at kvinner var husmødre og ikke forretningskvinner før i tiden. Jeg synes jeg har brukt hele dagen bare på å vaske et rom fordi jeg måtte vaske alt for hånd. Og jentene synes jeg var verdens kjedeligste mamma der jeg sto med vann og såpe opp etter hendene. En kopp og en skje hver til å leke med holdt dem fornøyde en god stund, men det holdt ikke ut oppvasken for å si det slik. 

Pjuu! Takk og lov for mine tre beste elektriske husvenner OPPVASKMASKIN, VASKEMASKIN og TØRKETROMMEL. En småbarnsperiode uten dere ville ikke vært det samme! 

God morgen alle sammen, ja her er det i alle fall en god morgen.

Siden BT var litt pjusk i går også fikk han velge film på TV, bilfilmer er ikke akkurat min greie så da benyttet jeg anledningen til å sy ferdig jumpsuit to. Jeg hadde jo allerede sydd jumpsuit til Otilie.

Noen synes det er kjempe dumt å kle tvillinger i samme klær, andre synes det er veldig fint. Selv respekterer jeg de som mener at barna skal gå med forskjellige klær slik at de ikke skal bli blandet med sin søster/bror. Jeg har tatt opp temaet noen ganger her på bloggen og ut i fra hva flere voksene tvillinger forteller om saken så trur jeg at det er veldig individuelt hvordan man “takler” tvillingsituasjonen. Noen er så glad for at foreldrene kledde de forskjellige og lot de være to forskjellige jenter, andre er sjeleglade for at de har vokst opp med sin kliss like tvillingsøster. For å si det slik så er tvillingpar like forskjellige som alle andre. Noen trives med det andre ikke, og slik er vi foreldre også.

Selv mener jeg at jeg har flere gode grunner til å kle mine barn i like klær frem til de kan velge klærne sine selv. Jeg synes det er vanskelig å finne to helt ulike antrekk med samme “verdi” om jeg kan kalle det det. Jeg klarer ikke å kle opp ei i kjole og ei i bukse for eksempel, det blir galt i mitt hode fordi jeg synes kjoler er søtere. Jeg kan også si at jeg omtrent ikke har kjøpt et plagg til jentene, de har fått så mye at det ikke har vært nødvendig og da er det veldig vanlig at vi får like klær. I tillegg jeg har sydd en del. Da de var mindre sydde jeg alltid like antrekk nettopp fordi jeg fikk to bukser ut av en stofflengde. Så økonomisk sett var det mye billigere enn å sy like plagg til dem, for da fikk jeg to bukser ut av stoff til bare 30-50,- (helt latterlig billig) Nå som de er har vokst seg så store får jeg som regel ikke to plagg ut av en lenge på stoffet så da må jeg kjøpe mer stoff, og da kan jeg gjøre slik som jeg har gjort på disse jumpsuitene. Kjøpe to like stoff i forskjellig farge. Det er nemlig min favoritt klesstil på mine små. Like klær i hver sin farge, men det er sannerlig ikke alltid like lett å finne det i butikkene. Nok en god grunn til å sy selv 🙂 

Til morgen i dag hadde vi en god og lang lekestund på jenterommet

Pjuuu!!! Nå trur jeg endelig at jeg kan si at jeg er så godt som ferdig med soverommet til tvillingene, jeg kommer nok til å fylle på litt her og der fremdeles, men nå er det i hvertfall så klart at jeg kan vise dere rommet i sin helhet.

Jeg blir glad når jeg går inn på det rommet, det gir en så god stemning og jentene blir i ekstase hver gang. Er de litt trøtte og lei går vi opp ditt og da er det full fart og spenning igjen. De elsker å være der inne. Vi har en trappegrind i bunn av trappen, men den er ikke festet skikkelig da det ikke er noe å feste den i. Det har fungert lenge men nå har de knekt koden på hvordan de skal få åpnet den, og sitter jeg på do da så er de oppe på rommet sitt fortere enn jeg rekker å tørke meg. Haha. Soverommet vårt og jentenes er soleklart mine favorittrom i huset. Hvor mange timer vi har brukt på dette rommet tilsammen hadde vært moro å vist. Jeg skal først vise dere et par bilder fra før oppussingen. 

Veggene på soverommet var favoritt kloreveggen til en katt som har bodd her før vi flyttet inn. Så veggene så slik ut! Det var ikke annet å gjøre enn å slå opp panelplater, noe som var veldig fort gjort for min elskede samboer.  (beklager dårlige bilder, mobil)

Veggene kom på plass og jeg malte tak og lister med Sens da det lå to små nurk i magen min. Resultet var så bra at jeg knapt kunne tru det kunne bli bedre. Men som alle sier, du kan male og fikse så mye du vil, så lenge gulvet er stygt blir du aldri helt fornøyd. Som dere ser på bildet under så var gulvet veldig slitt, det var så ille at vi til tider fikk flis i foten. Siden vi bestemte at dette soverommet skulle bli jentenes barnerom var vi nødt til å slipe ned gulvet. Så har vi oljet det lyst og lakket over.

Og nå ser rommet SLIK UT ! *jeg klapper i hendene*

Grunnen til at jeg nesten ikke tørr å tenke på hvor mange timer som er lagt i dette rommet er fordi det er gjort så ufattelig mye. Og for gøy, er jeg nesten nødt til å liste det opp:

• vegger er satt opp
• tak og lister er malt
• gulv er slipt, oljet og lakket
• nye gulvlister og alt av ledninger og stikkontakter er fornyet
• gardinene har jeg lagt opp
• de to gulvteppene har jeg klippet ut fra et fuskepelsstoff
• lekehuset (en gammel IKEA hylle) har jeg malt hvit, jeg har skjært ut huset bak av gipsplater og tapetsert
• tavlen har jeg laget ut av en gammel korktavle
• vimpelene har jeg sydd
• sengene har jeg totalforvandlet fra to enkle IKEA senger til prisessesenger ved å lage sengegavl, skjørtekant og sengekant
• pom pomsa har jeg laget
• kosekroken med gardinhimmel har jeg laget
• lyslenkene inne i gardinhimmelen har jeg laget
• hyllen med de tre boksene på i kjøkkenkroken har jeg snekret 
• sengesett har jeg sydd – dog ikke dette sette som er på sengene nå for det er fra princess
• de to gyngestolene har jeg trekt om og malt, de fant jeg på et loppemarked og er opprinnelig to gamle fotgavler

Du finner innlegg og fremgangsmetoder på at som er gjort i kategorien BARNEROMMET. Kanskje har det tatt litt ekstra tid siden vi har gjort alt selv, men det er vel også grunnen til at jeg liker det så godt. Jeg håper dere kan finne litt inspirasjon i vårt kreative barnerom om dere ønsker å lage et rom med sjel i til deres barn. 🙂

 

Del gjerne innlegget om du ønsker å spre litt inspisasjon sammen med meg 🙂

 

 

Kvart på ni våknet jeg i dag. Jeg følte meg trøttere enn trøttest, kanskje ikke så rart da klokken var 3 før jeg fikk lagt meg i går etter en kjempe hyggelig vinkveld med gode venninner. Jeg priset jentene høyt og lavt for meg selv for at de ikke hadde en av de dagene hvor de har våknet kl 7. For å klare å våkne litt listet jeg meg ned til badet og tok meg en oppfriskende dusj. Da klokken var 09:45 gikk jeg opp til jentenes soverom. Det hadde fremdeles ikke vært et pipp fra soverommet, og ikke før jeg åpnet døren og sa “god morgen” våknet de. Klokken 12 reiste vi inn til Tønsberg hvor vi møtte mine herlige venninner Synne og Stine med datteren.

Vi tok en shoppingrunde før vi gikk ned til brygga og spiste en deilig lunsj.

Dagen i dag i bilder

Mindre koselig ble det da BT kom hjem og løp inn på badet. Uff, han har pådratt seg den omgangssyken, så jeg ringte svigers og lurte på om jentene kunne ta natten der. Jeg har såå lite lyst til at jentene skal bli smittet. Kan ikke tenke meg noe som er verre i mammahjerte enn syke barn, og jeg har jo bare målt feber en gang og den var ikke høyere enn 38,5. Haha, kan si det slik at jeg gruer meg veldig til den dagen de også får omgangsyken og kaster opp all næringen de får i seg. Godt det er en stund til barnehagestart, for da blir det umulig å holde de unna smitten. 

Så her sitter jeg da, i andre enden av stuen fra BT. Jeg har akkurat kost meg med sushi sammen med bloggingen, mens han knasker ritz og drikker cola. Tenkte jeg skulle komme meg en tur opp på soverommet til jentene nå og få ferdig siste finish så jeg kan vise dere soverommet i sin helhet i morgen 🙂 

I går kveld samlet 5 gode venner seg på terrassen til beste Stine jenta mi. Vi tok alle med litt ost hver og satt og småspiste og skravlet hele kvelden. Det beste som er med ferier er at alle kommer hjem fra studier. Det blir lenge mellom hver gang når noen av oss bor i andre byer og det betyr MYE å snakke om. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er godt sliten i dag som et resultat av en utrolig hyggelig kveld. 

Jeg brakte med meg noen oster, en vin jeg fikk anbefalt fra vinmonopolet og jordbær med sjokolade på. Jordbær med sjokolade må være noe av det deiligste i denne verden. Så enkelt og alltid en vinner! 

Klokken var over 12 da vi kom oss i seng. Vi ble liggende å prate om alt og ingenting før vi til slutt var for trøtte til å si noe mer. Jeg hørte pusten hans ble tyngre da han sovnet. Filmer begynte å fly forbi mine lukkede øyne, jeg hadde nesten sovnet, barnegråt.. Blodet strømmet ut i kroppen. En ytterst merkelig følelse. Hvis du selv er mamma har du nok kjent på den. Hode blir klarere enn krystall, alle drømmene er borte og man lytter med ører som hører like godt som en elefant. Jo, Olivia gråter – tenkte jeg. 

Gråten fortsatte noen hulk, så jeg gikk inn til rommet deres. Der sto hun i sengen og strakte opp armene da jeg kom inn. At jeg for to minutter siden var godt på vei inn i drømmeland var nå helt glemt. Jeg løftet henne opp i armene mine, tok med smokken og bamsen og gikk tilbake til sengen vår. Hun fikk ligge i mellom oss. Klokken var nærmere 1 så hun hadde allerede rukket å sove i nesten 6 timer. Hun var trøtt, men samtidig våken. Den urolige kroppen brukte ikke lang tid på å vekke pappaen. Han strakte armen over henne da hun la seg på han, kinn mot kinn. Du vet når du blir så rørt at øynene fylles med en stor gledeståre, så vakert var det å se de to som holdt rundt hverandre. 

Hennes kropp var urolig, mens hennes sinn var søvnig. Hun laget ikke en lyd, men snudde seg og vendet seg. En kos til pappa, så en kos til mamma, kjenne, føle og ta. Vri, snu og krype. Det var som jeg kunne kjenne igjenn hennes indre uro. Som om jeg kunne se meg selv i mitt barn. Det var som en deja vu fra da jeg selv var liten, men stor nok til å huske det. Min søster og jeg var hos farmor og farfar, farmor var av typen litt vel overhysterisk og redd for at vi ikke skulle ha det bra. Hun insisterte på at min søster og meg måtte dele dobbeltsengen i andre etasje for at jeg som var så liten ikke skulle være alene. Min søster er 6 år eldre. Det tok ikke mange nettene før min søster var byttet ut med farmor, for jeg var akkurat lik min lille datter Olivia. Jeg vridde og vendte på meg, la hodet på min søster, snudde meg og la beina på henne, hode på puten, så beina på puten. En uro til tross for at jeg ikke selv var klar over det, i mitt hode slappet jeg av, men for min søster var jeg en mark det var umulig å sove ved siden av. Jeg spurte alltid min mamma om hun kunne “blappe” meg. Blappe betydde at hun skulle klappe meg lett på ryggen. Og en dag vet jeg at Olivia kommer til å spørre meg om det samme, for med det samme jeg stryker og blapper ryggen hennes vet jeg at det er noe av det beste hun vet. Hun ble helt apatisk, blir liggende helt still og stirre tomt ut i luften. 

I en time lå jeg å strøk og klappet henne, på ryggen og i ansiktet. Da var hun så trøtt at jeg bærte henne tilbake i sengen sin, for slik som min søster sa “jeg får ikke sove med Stine i sengen, hun er så urolig” Men på den timen jeg lå å koset, fikk jeg tid til å tenke over kjærligheten til mine barn og til min fantastiske samboer. Når dagene går i ett fra det ene til det andre så er det ikke så lett å huske på kjærligheten. Noen ganger trenger man å stoppe tiden, og leve i nuet. For meg var det viktig å ta meg tiden til å stryke over min datter, vise henne at vi er der for henne, vise at hun blir elsket høyere enn himmelen av sine foreldre, og det er akkurat det hun og sin kjære søster Otilie blir. Jeg blir lykkelig over å tenke på hvor godt mine barn har det og trist over de barnene som ikke får en god oppvekst. Tidligere på dagen ringte det i bjellen vår, en mann fra Uganda var kommet på sin moped, jeg tok meg i å tenke “åh, det der orker jeg ikke nå”, men hans hjertelige smil snudde mine fordommer. Jeg ble stående å lytte til hans ord, han viste meg sine bøker han ønsket å selge. Han var på alle måter en fantastik mann. Jeg ble liggende å tenke på hvordan hans oppvekst var sammenlignet med mine barns, og jeg kjente at jeg var veldig glad for at jeg kjøpte en barnebok. 

Da jeg omsider la meg i sengen igjen for å sove, kjente jeg at hele verden var med meg, ren lykke over all kjærligheten jeg faktisk hadde tatt meg tid til akkurat den dagen! 

Husker du å kjenne på kjærligheten? – stopp alle fordommer, og kjenn på den. Den koster ingenting, men er verdt så mye! 

Jeg elsker dere <3  

God dag alle sammen. 

Mamma hadde vært en tur på Nille og handlet inn litt ting og tang til den nye lekestuen de har fått satt opp i hjemmet sitt til glede for de 4 barnebarna. Hun skulle vise meg det fine, og jeg falt pladask for en hylle og noen tilhørende bokser. Mamma så vel at det lyset en forkjærlighet for disse varene i øynene mine, så hun ba meg ta de med meg hjem til barnerommet. Jeeeeiii! Min mamma altså, verdens beste. Nok en gang er jeg så overrasket over alt det fine Nille har fått i sin butikk, og når det ikke koster mer enn det gjør er det jo bare helt fantastisk. 

Men jeg manglet en hylle til å ha boksene på, så siden været er helt utrolig i dag, tok jeg med meg jentene ut og fant frem litt mer resteplank som jeg kunne lage min egen hylle av. Hvorfor kjøpe når man kan lage selv sier bare jeg. 

Jeg kappet to smalere bord i lengden hyllen min skulle være. Og to bredere bord som var like lang som de smalere bordene til sammen. 

Jeg tegnet på et mønster jeg ønsket å ha på holderene til hyllen og brukte en elektrisk sag som vi kaller “rotterumpen” til å sage langs tegnestrekene mine. Jeg pusset lett over for å få de fine. 

Og da var det bare å skru sammen hyllen. 

Mens jeg malte over et strøk til og lot den tørke tok jentene seg litt lunsj på plattingen

Og vips så har hyllen kommet opp på veggen med de nydelige boksene fra Nille som matcher med den mindre hyllen (også fra Nille) som jeg plasserte over komfyren fra Micki som du finner HER (annonselenke)

Ha en fin dag 😀

 

I går var vi ikke ute å så på et digert sankthans bål. Jentene er nok litt for små til å forstå noe ut av det, og når tenningen av bålet skulle foregå i 20 tiden ville det blitt for sent for snuppene som normalt sett er i seng kl 19. Men det betyr ikke at man ikke kan ha en hygelig kveld fordet, og da var det veldig koselig at mamma og samboeren ville ta turen til oss og spise her. Det blir fort litt enklere når det er hverdag dagen etter med tanke på jentene. Jentene fikk en dose mormor og besteLars kos før de var i seng 19:30, og da kunne vi nyte en bedre middag.