For et mareritt å våkne opp til! Da klokken var 07:15 og jeg omsider klarte å krype meg ut av sengen etter 15 minutter med slumring, startet jeg som alltid dagen med å ta en titt ut av soveromsvinduet for å se til kaninene. I de tidlige morgentimene, ved mindre det regner kraftig, så kan jeg omtrent hver dag se de to små hoppe rundt i hagen. I dag var synet som møtte meg alt annet enn hyggelig. 

Biffen og Kløver sto midt ute på plassen i krigsposisjon omringet av pelsdotter, ved første lille bevegelse fløy de på hverandre og rev ut nye dotter med pels.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Det var bare å slenge på seg den grusomme rosa morgenkåpen, springe ned trappa, hoppe opp i gummistøvlene og løpe ut for å skille slosskampen. Det var pels over alt! Hele hagen, inni den lukkede utedelen og inne i varmehuset. 

En etter en fikk jeg hentet de med meg inn, og tok en grundig helsesjekk på de begge. Takk og lov så var det ikke større skader enn pelsmangel, for en slik slosskamp kan fort resultere i ganske grusomme sår og skader.

Biffen har vært hos oss i 5 mnd nå, og de to guttene har vært gode venner i like mange. Så at en slik slosskamp oppstår kom veldig uventet på. Antagelig så har Biffen som kom inn sist funnet ut at det var på tide å bytte sjefsplass med Kløver som tydelig har vært på rangtoppen fra vi hentet Biffen fra dyrebeskyttelsen. 

Når en slik slosskamp oppstår, så må man rett og slett gå tilbake til start og “bånde” kaninene på nytt. Så før klokken var 9 i dag tidlig var jeg ute på kjøretur med guttene stuet sammen i et reisebur. En litt skremmende biltur gjør at kaniner søker trygget hos hverandre, og hjelper til med å bygge opp vennskapet raskere. Etter bilturen plasserte jeg de sammen på “nøytralt område”, en plass de ikke har tilhørlighet til. Det gjør at kaninene ikke trenger å krangle om sin plass, og forholder seg derfor roligere ovenfor hverandre. Et nytt sted gjør også at de søker i større grad trygghet hos hverandre. 

Når jeg nå ser de to guttene side om side som om ingen ting var skjedd, er det nesten uvirkelig at de kunne sloss så kraftig i dag tidlig. Nå må jeg bare la de to roe seg helt ned og bli to gode venner igjen, før de på ny får komme ut i hagen og forhåpentligvis forblir de vennene de vært i 5 måneder. 

Tross en slik kanintragedie, så må jeg le – av meg selv. Jeg blir jo så oppskaket at jeg snur verden på hode hver gang det skjer noe med de dyra våre. Så nå har vi plutselig en hund, to katter og SEKS kaniner inne i huset. Jeg priser meg lykkelig over at den mannen som fanget meg med lasso for 6 år siden, fremdeles godtar at jeg bruker huset vårt til dyrehotell og verksted om hverandre, og at han fremdeles bærer humor over det hele, og spøker med at det snart er på tide å begynne å samle på ukeblader og aviser – i stabler. Haha.
Jeg tenkter ofte på pappa i slike settinger, og ser for meg panikken i ansiktet hans om han var nødt til å dele hus med meg i dag, nå som jeg er huset sjef og ikke han – det var akvariefisk jeg fikk ha som husdyr da jeg var barn. 😉 

– Speiltvillingene på Facebook – 

I går var BT og jeg, sammen med en del andre gifteklare par på samling i kirken. Det var nok første skikkelige stikket i kroppen om at “dette skjer virkelig”. Vi fikk pratet med den kvinnelige presten som skal vie oss, hørt på en del musikk som kan spilles, og lærte hvordan vi kan sette opp programmet for vielsen. 
I tillegg til det gikk vi igjennom en hel vielse der et par var brudeparet og et par forlovere, slik at vi virkelig fikk føle på og se hvordan alt skal gjøres. 

Vi fikk også satt opp et møte tre uker før dagen hvor BT og jeg skal gjennomgå alt en gang til alene sammen med presten vår. 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Tenke seg til, snart er vi mann og kone! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

I dag er det bare to uker til påsken starter, så da tenkte jeg det kunne passe med noen tips til hva du og dine barn kan finne på av påskesyssler. Juleverksted er jo en årlig tradisjon for mange, og i barnehager lages det ofte påskepynt. Men påskeverksted hjemme er det kanskje ikke like mange som driver med. Siden vi alle vet hvor utrolig koselig det er å ha juleverksted, så synes jeg det er på tide å innføre påskeverksted også. 

Jeg har noen forslag å komme meg, som passer for store og små. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

PÅSKEFAT

Å lage et påskefat er en koselig kveldsjobb, det er jo bare fantasien som setter en begrensing på hvordan fatet skal se ut. Jeg valgte å lage et sølvfat, med lys og blomster som jeg synes dekorerer veldig godt. 

Hvordan det er laget kan du se HER. 

PÅSKEBILDER

En morsom barneaktivitet (med litt hjelp av en voksen) er å lage bilder. Kaniner eller harer er jo typisk for påsken. Bildene kan males i påskefarger, eller i andre farger som disse, slik at de passer til barnas barneværelse og kan henge oppe hele året. Mine barn synes det å lage slike bilder er rent magisk. Det er nemlig veldig enkelt, og det er barna som maler hele bildet. 

Hvordan bildene er laget kan du se HER

BOK-BLOMSTERPOTTE

Denne kan så klart lages hele året, men tenk så fin den blir med noen små påskeliljer oppi? Boken er kjempe dekorativ, og siden bloster er til for å byttes, så kan man lage denne til påsken og pytte om til noen fine sommerblomster senere. 

Se hvordan den er laget HER

RETRO PÅSKEEGG

Dette er kanskje min påskefavoritt! 
Jeg regner med at det er flere enn meg som samlet på servietter en gang i tiden. Disse serviettene er faktisk fra min bestevenninnes farmor som også samlet på servietter i sin tid. Serviettene som jeg har så mange av, har vært bortgjemt i en boks i veldig mange år, så det å bruke de til noe nytt var en utrolig koselig ting å gjøre. 

Se hvordan jeg har laget de HER

HJEMMELAGET MODELLEIRE

Et siste tips er å lage hjemmelaget modellleire. Det er langt billigere enn å kjøpe, barna synes det er kjempegøy å få være med å lage den, og i tillegg har man en herlig aktivitet å bedrive med når man skal være hjemme fra jobb og barnehage i flere dager. 

Se hvordan det lages HER 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Når dere våkner i morgen skal jeg kysse dere opp og ned og fortelle dere hvor flinke dere var, så dere kan kjenne hvor godt det føles etterpå når man gjør det som er rett. 

Jeg hadde lyst til å skrive et innlegg som oppfølger av mitt forrige – min frustrasjon, min kjærlighet – et innlegg om frustrert legging for liten og stor, trassende små, og en streng mamma.  

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Det er jo slik, og slik har det alltid vært, at hvordan leggingen fungerer, går i perioder. Det kjedelige er at når man er i en god periode, så glemmer man litt hvor deilig det er, for behageligheter tar vi som en selvfølge litt for lett, og når da de dårligere periodene kommer, så har vi egentlig glemt at det var en periode som var veldig bra, og det er fordi vi like fort som vi vender oss til det behagelige, setter oss fast i det vanskelige. 

Vi har hatt en virkelig lang periode der legging har vært et “fritt for å ikke” blant pappaen til jentene og meg. Og vi voksene blir jo fort litt svette om halsen og lett frustrerte når vi ser at den lille egentiden som er igjen på kvelden, renner bort i krangler om at barna faktisk er nødt til å sove. 

I går gikk jeg “all in” som strengemamma – ingen lydbok, ingen stjernehimmel før dagen etter. Jeg sto i det, selv om jeg både følte meg som den dummeste mammaen, og helt tydelig var det for to ildsint små. 

Denne dagen har ikke vært av de beste, heldigvis ble vi reddet litt inn av turningen som er ukens høydepunkt, men i mellom slagene så har det vært krangling, sutring og gråt på høyt nivå. Jeg har prøvd å ta de stadie humørsvigningene med slående ro, for jeg var helt klar over at dagen kom til å bli nettopp slik. De to små sovnet ikke før halv 10 i går, og med 2 timer mindre søvn, så blir dagen ganske så tung å komme igjennom. 

Da vi omsider, og jeg sier omsider, for jeg var ganske så svett da jeg hadde fått pusset begge og stelt de for kvelden med en pappa på jobb, at da vi omsider kom opp i seng, så satte jeg meg ned og spurte: 

“Kan dere fortelle meg hva som skjedde da dere la dere i går?” 

Jeg kunne ikke bedt om en bedre samtale med mine små da de fortsatte:

Olivia: “Vi var tøysete!” Otilie: “Vi tulla” 

“Ja, og hva gjorde jeg da?” 

Olivia: “Du ble streng!” 

“Ja, det ble jeg, og hva gjorde jeg da jeg ble streng?” 

Olivia: “Du skrudde av lydbok og stjernehimmel”

“Det er helt riktig, så hva må dere gjøre i kveld for at dere skal få ha lydbok og stjernehimmel på?”

Otilie: “Da må vi legge oss” Olivia: ” og ikke tøyse!” 

“Kjempe fint, god natta da jentene mine, jeg elsker dere!” 

og såå, og sååå… Ikke en lyd siden.. 

Det høres kanskje ikke så stort ut, men det å, for en gangs skyld, kunne gå ut av rommet til barna etter å ha sagt god natt én gang med et smil om munnen, det kan bety skrekkelig mye for en som ikke har opplevd en kranglefri kveld på veldig lenge! 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Det startet allerede på vei opp trappen til soverommet. Unnskyldniger på unnskyldninger for å drøye tiden til legging, om bare med noen få sekunder. Akkurat slik de har holdt på og holdt på i lange tider. Så oppgitt jeg har vært, så frustrert og irritert over to barn som finner på det utroligste for ikke å sove, og så ender med å fortelle meg at de ikke får sove, når de i sannhetens navn har mast siden hodet traff puten en halvtime før. Da er det ikke rart man ikke faller til søvn, for man må jo først prøve. Så frustrert har jeg vært at jeg har spurt min mamma etter råd, og ordene hennes føltes som et varmt pust av velbehag og trøst på samme tid, da hun fortalte at hun syntes det hørtes ut som om jeg hadde to snart fire år gamle jenter i hus. 

Kanskje er det bare en tid med mye prøvelser, men så slitsomt det kan være i øyeblikket. Jeg bestemte meg for å ta kampen, ikke true med det vante for så å la det være når de små tuter ulykkelig av ordene mine som truer med å ta fra de noen av godene. Jeg bestemte meg for å stå i det! Jeg sa god natt og gikk ned, da jeg gikk opp igjen sa jeg at det fikk være nok, at de nå var nødt til å legge seg ned til å sove. Da krangel startet der oppe på ny gikk jeg opp med harde steg og ga de advarselen jeg ofte kan gi uten å egentlig å gjør noe mer enn å gi advarselen opptil flere ganger. Jeg sa at om de tøyset og tullet mer, så kom jeg til å skru av lydboken, og stjernehimmelen på rommet deres. Det var bare det at da de startet igjen så holdt jeg mitt ord, jeg skrudde ikke av for så å høre de trygle meg om å skru det på igjen mot at de skulle legge seg til å sove. Det er jo slik det pleier å være, og det er vel også derfor de hver kveld skjønner hvor langt de kan tøye tolmodigheten? Før var det nemlig nok at vi truet, så måtte vi skru av for å skru på og det var nok. Men nå er ikke det heller nok, for vi har latt strikken få tøye seg, og barn vet akkurat hvordan å utnytte det. 

Jeg skrudde av og sto i gråten, hylene og skuffelsen over at stjernehimmel og lydbok var skrudd av. Fra klokken var 20 til klokken var 21:15 satt jeg i døråpning, og sto på mitt. Fortalte med rolig stemme at de fikk legge seg ned, fortalt med sint stemme at det fikk være nok, ropte med hylende stemme: STOPP! 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Jeg kjente der jeg satt og sa nei, et stikk av å være en slem, en urettferdig og ond mamma. Jeg vet at det å sette grenser bare er en god ting, jeg vet at jeg gjorde det rette ved å stå i deres sinne, men så ille det er når de hyler av frustrasjon, når jeg vet at jeg kunne fjernet det bare ved å gi etter. Jeg vet at de hadde likt meg bedre den kvelden om jeg bare kunne satt på stjernene i taket og boken om Hakkebakkeskogen. 

Jeg tok et valg, jeg tok et valg jeg må ta mange ganger som mamma, jeg tok et valg om å lære mine barn at et nei er et nei. Jeg tok et valg om å være “dumme mamma” fordi mammaer mange ganger må være skikkelige dumme. Men jeg vet at i dag vet de bedre, og jeg vet at den dagen de selv får barn så kommer de til skjønne at det å være “dumme mamma” faktisk er helt riktig. 

Da klokken var halv ti falt de om i søvn, ikke fordi de ønsket, men fordi utmattelsen tok over. Jeg følte meg trampet på av en elefant, med et dunkende vondt hodet. Men så glemte jeg alt med et jeg så de svakt opplyste ansiktene som endelig hadde falt til ro. All verdens frustasjon smeltet over i noe jeg tror er magisk, som et bånd som tvinnes igjennom luften og knyter meg sammen med det lille barnet, før båndet klemmer varmt om brystet, slik at pusten i lungene slippes ut i et sukk. 

Min frustrasjon – min kjærlighet  

– Speiltvillingene på Facebook –

Hvordan kle tvillinger er et  diskusjonstema som veldig mange har sterke meninger om. Det å kle tvillinger likt betyr for mange at jeg som mamma gjør barna mine til en enhet og ikke til de to individene de er. Min erfaring som fire år gammel tvillingmamma er at det ikke finnes et svart-hvitt svar på hvordan å kle eneggende tvillinger. Som små var jeg avhenging av å kle de identisk for å lære meg å se forskjell på dem uavhengig av hvilke klær de hadde på seg, jeg måtte lære meg til å finne de små forskjellene i mimikk og uttrykk ikke i farge, og fasong på klærne. Som barnehagestartere ønsket jeg så klart å gjøre den jobben litt enklere for de rundt, og benyttet meg av fargekoder, like klær i hver sin farge. Fargekodene er enkle å lære, og gjør at voksene og barn kan vite forskjell fra første øyekast, og ikke måtte starte dagen med å spørre: Hvem er det som har bukse på og hvem er det som har kjole på i dag? 

Men i dag sendte jeg også barna mine i ført identiske klær i barnehagen, for noen ganger må de også få lov til å velge litt selv! 

De to morgenfuglene sto opp med pappaen sin før klokken 7 i dag, og kom opp og vekte meg en halvtime senere. Hun ene bært med seg to klementiner opp, hun andre to tallerkner. De satte seg i den gamle gyngestolen jeg har arvet etter oldemor, og side om side, ganske så trangt, satt de to i bare trusa og spiste klementinbåter mens de nynnet og trallet dagen i gang. 

Etter frokosten sa jeg at det var på tide å kle på seg, og siden tørkestativet med ullplagg hang i stuen, gikk de rett bort og dro ned ullsette de hadde fått av pappaen noen uker før. “Jeg vil ha på det jeg fikk av pappa!” sa hun ene og hun andre svarte “Ja, det vil vi!”. Det var ingen poeng i å diskutere det, de skulle ha på seg nøyaktig det samme, selv sokkene skulle være like denne dagen. 

“Det er greit, men da er jeg nødt til å lage helt forskjellige frisyrer på dere, greit?” sa jeg. De vet like godt som meg hvor like de er av utseende, og selv om de kanskje ikke bryr seg så mye om at andre tar feil av dem, så er vi enige om at helt like klær gjør det enda vanskeligere for de i barnehagen. 

Det å kle de helt likt, og ha like frisyrer når jeg sender de i barnehagen, er en ting jeg rett og slett ikke gjør. Det er vanskelig nok som det er om hun ene går i bukse og hun andre i kjole. Dette vet jentene, og derfor er de veldig opptatt av fargekodene som er faste for dem, for fargekodene er det eneste hjelpemiddelet mange i barnehagen har på å klare å huske hvem av dem de er. 

I dag derimot skulle de være like, kliss like, men kun hvis jeg fikk lov til å lage forskjellig hårfrisyrer… 

…Noen minutter senere, da begge jentene hadde kledd seg selv, og jeg hadde laget en strikkeflette på hun ene og musefletter på hun andre, var vi klare for å ta på sko og komme oss avgårde. 

De skulle begge ha på gummistøvler, og Olivia trakk på seg sine gamle blomsterstøvler. “Mamma, hvor er mine blomsterstøvler?” Sa Otilie, “Det vet jeg faktisk ikke, om de ikke står i gangen så er de kanskje i barnehagen?” svarte jeg og fant fram pannebånd og vanter fra skapet. “Nei de er ikke det. Olivia, vil du ha på de hvite og svarte du også?” spurte hun og holdt to par like støvler opp i været. “Nei, jeg vil ha disse!” “Men Olivia, hvis du tar disse så får vi helt like støvler, vi kan ha helt like støvler, for vi er forskjellig på håret vet du” prøvde hun seg igjen. Så spurte hun meg “Mamma, kan du si at Olivia må ha like støvler som meg?” “Nei, jeg vil velge selv Otilie!” skøyt Olivia inn, og jeg svarte:”Det er helt riktig Otilie, Olivia må kunne velge selv”. “Men da blir det jo urettferdig, kan vi finne blomsterstøvlene mine?” Så begynte hun å lete og Olivia hjalp til og sa: “Mamma, jeg tror støvlene til Otilie er i det skapet der” og der lå de. 

Ikke bare en men to jenter hoppet av lykke, begge kunne få på de blomstrete slitte gummistøvlene, og begge kunne de være identiske som de identiske tvillingene de er. 

Kanskje er det ikke ideelt, men når det er sagt, så valgte de det helt selv, og som mamma så synes jeg det får være greit. Hva vet vel jeg som ikke er tvilling selv? Kanskje er det noen ganger deilig å bare være lik som det mennesket som står en nærmest. Kanskje synes de noen ganger at det er best, så hvilken rett har jeg da til å nekte de det, om det er det de ønsket seg mest? I morgen skal de kanskje være helt forskjellige igjen, og da er det også greit.

Jeg vet, at Olivia er Olivia, at Otilie er Otilie, uansett hvilke klær de har, men jeg vet også at de er tvillinger, og står hverandre nære på en helt annen måte enn det et vanlig søskenpar gjør.  

– Speiltvillingene på Facebook – 

I dag klarte jeg ikke la det være lengre, hagen ropte på meg, så jeg kledde meg opp med utebukse, genser, ullgenser og jakke! Så gikk jeg ut og tok av meg jakka, så startet jeg å beskjære frukttrær før jeg kastet ullgenseren, og enda litt senere så gikk jeg inn og byttet til bikini! Hohahaha.. Det beste våren kan tilby er de få dagene hvor den minner om at sommeren kommer. 15 grader i skyggen, klar blå himmel og vindstille.. I dag har fregnene mine fått lov til å poppe, mens hagen har fått lov til å blomstre! 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg skal si dere jeg ble lykkelig, da jeg under en masse død kvist fant de nye jordbærskuddene. Det kaller jeg en skikkelig første smak av sommer! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

#1 eBaykjøp – innlegg ser du her
#2 eBaykjøp – innlegg ser du her

Det har kommet noen få ting til i posten den siste tiden, av ting jeg har bestilt på ebay. 

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Først kan jeg jo vise dette stempelet, for det er jeg så himla fornøyd med. Jeg startet med å lete etter persolige trykk på servietter, men jeg klarte egentlig ikke å finne helt det jeg lette etter, og med litt mer leting kom jeg over personlige stempler.  Jeg har tenkt til å stemple alle serviettene i bryllupet med dette printet, noe jeg er helt sikker på kommer til å bli en nydelig dekor på bordene. 
Stempel finner dere her – Når man bestiller stempel av denne selgeren, så skriver du inn din personlige tekst i feltet “message to seller”. Så sender han et ukast veldig kort tid etter, som du må bekrefte eller endre på. Han har mange forskjellige motiver, så stempelet trenger ikke se slik ut. 
Jeg ønsket brunt blekk, så jeg gikk for DENNE.  Det var ikke det billigste blekket jeg fant, men jeg følte en troverdighet til fargevalget 🙂 

Så til et litt spontant kjøp. Haha. Nemlig GIGANTISKE ballonger. Jeg kom over noen bilder der brudepar holder noen kjempe store ballonger og syntes det var så kult at jeg måtte legge de i handlekurven. Disse blir helt nesten gjennomsiktige når de blåses opp. Og jeg ser de for meg med helium og et lag tyll på utsiden! Det kommer til å bli helt nydelig. 

Så har jeg kjøpt enda mer stoff. 20 meter faktisk. Jeg tenker at stoff kommer jeg ikke til å få nok av. Det er tross alt en låve vi skal ha festen på, og da blir det straks litt lunere med stoff. Dette har jeg kjøpt for å lage et avlukke der det i lokalet står en del gjenstander til utstilling. Stoffet skal henge på usiden av en hvit fiberduk slik at det blir litt penere enn bare en fiberduk. 

Jeg har også fått de 50 LED lysene jeg har ventet på. Disse er jo helt geniale, ettersom de kan plasseres hvor som helst. Jeg har en plan om å ha de inni lanternene. Det er litt for hvitt lys egentlig, men jeg testet å tusje de gule med en markeringpen, og da blir lyset enkelt gult, så jeg får se hva jeg ender med. 

Og til slutt for denne gang, litt bordpynt – 100 små trehjerter med “Love” til den nette summen av 11 kroner. 

– Speiltvillingene på facebook – 

PS: Dette er den føste ringen jeg fikk av BT og forlovelsesringen min – ikke gifteringene! 

Da kan jeg krysse av den fra listen min også 😀 

Jeg startet tidligere denne uken med et forsøk på å dreie en ringboks, men så bestemte jeg meg for å lage den litt annerledes allikevel. Vi hadde gode planer for dreiingen, og BT viste meg hvordan vi kunne lage den, men da måtte boksen vår ende opp uten bark, og barken bærer jo mye av sjarmen. Så i går satte jeg meg ned i solveggen mens jentene lekte at hunden vår var hesten vår og striglet, børstet og fant mat til den ekstremt tålmodige Rottweiler-hesten. 

I løpet av kveldens timer, ble resultatet av ringboksen ferdig! Jeg elsker det! BT syntes også det ble råstilig, selv om han ristet på hode da han måtte holde lokket jeg skulle borre i, inne på stuegulvet. “Du vet vi har et oppvarmet verksted, ikke sant?”, og jeg tenkte i mitt stille sinn: det er en av grunnene til at jeg elsker deg så høyt, du lar meg alltid holde på med alt det rare jeg finne på, selv om det betyr at vi noen ganger har pussestøv og sagflis over hele stua. 

Jeg tok en tørr stokk og saget av en ønsket lenge. Så saget jeg den i to igjen, der lokket er litt mindre enn bunnen. Jeg brukte en skarp “dingseboms”, (som kan brukes ved dreiing av tre) til å grave ut to søkk til ringene. Jeg skar også ut plass til feste mellom boks og lokk. Jeg pusset boksen grundig, før jeg klippet til møbelknotter og limte de fast inni ringhullene – med den myke siden inn mot hverandre. Jeg borret ut et hull i lokket med et borr på 35 mm. Så pusset jeg grundig overflatene på lokket. Der nest festet jeg lokket til boksen, og stemplet på Stine & Bjørn Tore – stempelet. (Stempelet skal jeg skrive om i morgen tidlig) Før jeg til slutt limte litt sagflis på møbelknottene med superlim, og bandt på en snor. 

Dette var et utrolig morsomt prosjekt å lage! 

Bare 11 uker igjen nå ! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg oppdaget de første gule blomster da jeg var på sykkeltur med hunden denne uken. Dagen etter var det bare å ta med jentene til det hemmelige blomstersted, gjemt godt bak en stor bygning stakk små gule hoder opp fra det brune og triste.
Hestehov – jeg kan ikke si at det er den peste blomsten jeg kjenner til, der er en litt glissen gul krans sitter plassert på en brunstilk, men allikevel er det antagelig ikke en eneste blomst jeg blir mer lykkelig av å se. For den lille gule, litt sørgmodige hestehoven blandt alt det brune rundt seg, gir at hav av gode minner og forventinger. Det er vår!  

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

– Speiltvillingene på Facebook –