Dagens mislykkede mamma

Du skulle kanskje tru at en dag der barna har vært i barnehagen 6 timer av de totalt 11 timene de har vært våkene vil tilsi en dag der jeg umulig kunne bli en sliten mamma. Det stemmer ikke, for denne dagen har jeg grått. Ikke én uskyldig tåre som ble værende i øynekroken til den tørket bort igjen. Tårene rant og jeg ble nødt til å tørke nesen opp til flere ganger.

Da klokken var rett over 15 i dag var jeg på plass i barnehagen, for å hente mine to små piker. Da jeg kom lyste jentene opp, hylte et energisk “mamma”, satte fart og stupte inn i de oppslåtte armene mine. Like etter den gode velkomstklemmen var de tilbake i leken de var inne i rett før jeg kom. Jeg satte meg ned og så på de to jentene og ei til som de lekte så godt sammen med, jeg skravlet en del med de ansatte og kjente på gleden av å ikke måtte stresse ved henting.

Men etter en halvtime sa jeg at det var på tide å sette oss i bilen for å kjøre hjem. De to glade jentene fulgte meg ut av barnehagen og frem til bilen, jeg plasserte den første datteren min i bilen og snudde meg for å hjelpe datter nummer to inn i bilen. Det var da det hele startet.

Hun ville ikke være med hjem, hun ville være mer i barnehagen. Jeg prøvde med en rolig stemme å fortelle henne at barnehagen snart ville stenge og at alle barna skulle hjem. Jeg satte meg ned der hun lå på bakken i motvilje og prøvde å lokke henne med noe morsomt vi kunne gjøre så fort vi kom hjem. Så hørte jeg datteren i bilen begynt å hulke litt forsiktig, hun var lei av å sitte alene, og det begynte nok også å bli varmt der inne.

Jeg kunne ikke lengre stå å vente på mitt motvillige barn, så jeg løftet henne opp og plasserte et hylende barn i bilsete. Ikke bare hylte hun, hun vred seg i alle retninger for å komme unna mine armer som spente henne fast med beltet.

Jeg satte meg i førersetet og begynte å kjøre hjemover. Hylingen vedvarte, et sinneutbrudd det heldigvis er få av ristet i trommehinnene mine. For hvert hyl ble følelsen inni meg forsterket. Tårene presset seg på, men jeg klarte en stund å holde de tilbake.

Vi kom oss hjem, de siste meterene hylte hun litt svakere med øynene igjen, helt uslitt, men likevel så bastant på at hun ikke ville hjem. Jeg løftet henne ut av setet og et nytt sinneutbrudd traff henne som et lyn i fra himmelen. Hun lå på gulvet i gangen og vred seg, jeg kom ikke igjennom med stemmen min, hun vred seg unna meg da strøk henne.
“Kjære jenta mi, hvorfor vil du ikke være med hjem? Mamma vil jo så gjerne leke med deg”. Hun slo etter meg i ren frustrasjon, så jeg lot henne være i sitt sinna-jeg.

Jeg satte meg ned, hvert hyl var som et slag, jeg klarte ikke å holde igjen. Tårene begynte å sprute, jeg klarte ikke lengre å motsi tanken om å føle meg som en totalt mislykket mamma. Der barnet mitt hylte sintere enn svartepetter bare fordi jeg hadde revet henne bort fra barnehagen. Fordi hun måtte være med hjem.

Så kom min andre datter bort til meg, hun fortalte meg at søsteren sin var lei seg, de liker ikke om søster er lei seg. Det er som om det gjør litt vondt for den det ikke gjelder også. Så oppdaget hun at mamma også gråt. Hun la armene rundt meg og strøk meg på ryggen. “mamma, ikke væje lei seg” sa hun fortvilet. Da oppdaget min frustrete datter også at jeg gråt, og plutselig var sinnet hennes gjort om til tristet. Hun kastet seg i armene mine og gråt, mens hun hulket; “mamma, ikke gjåte”.

Men jeg måtte gråte litt, og jeg måtte gråte litt til da hun endelig kom seg ut fra sinnet sitt og klemte meg, til vi begge klarte å stoppe i hverandres trøst. Jeg vet så godt hvordan sinne tok over kroppen hennes, hun er tross alt en kopi av meg, gud vet hvor mange ganger jeg selv har rullet på gulvet rød i ansiktet av sinne. Men jeg viste ikke at det skulle være så tøft å stå i frustrasjonen som mammaen før jeg selv ble en.

Resten av kvelden ble lettere, og jeg kan ikke si annet enn at det stakk hjertelig i meg da de begge ble veldig mammadalter ved kveldsstellet og sovnet til stemme min som sang trollmor ved sengekanten. ♥

– Dagens mislykkede mamma 

Følg oss på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic

Hverdagskjole nivå2

Av en eller annen grunn kjenner jeg tårene har lyst til å presse på av det overstående bilde. Det er kanskje ikke av en eller annen grunn, det er så klart flere grunner. Det er jo et bilde med mine to barn i fokus, de viser så tydlig tvillingbåndet dem i mellom, og siden jeg nesten la meg ned på bakken for å ta dette bildet ble det så dramatisk og fremtredene med himmelen som bakgrunn. 

Grunnen til at jeg dro frem kamera i dag, var fordi jeg har sydd nye antrekk til dem begge i helgen. Like, men allikevel ikke helt. Slik jeg liker det best. 

Ideen til disse kjolene kom da jeg så på en nydelig kjole i en klesbutikk, men da den nette summen var 499,- som jeg bare kunne doble for å kjøpe en kjole til hver av jentene, sa jeg til meg selv – denne kjolen er alt for enkel å sy til at jeg skal gi tusen kroner for å gi jentene mine et nytt plagg. 

Derfor skapte jeg en lignende kjole. Den er enkel, men en mer avansert modell enn hverdagskjolen. Så kanskje denne kjolen kan hete hverdagskjole nivå2. For dette er en kjole som er skapt for hverdagsbruk. En kjole som er lun og god nå som høsten ringer inn, men som samtidig er myk og behagelig på. Jeg sydde også tights til for å få et helt antrekk. 

Jeg håper dere likte dette antrekket? Selv ble jeg veldig fornøyd – ja, faktisk så er det ikke mye som kan gi meg en bedre følelse enn når et nytt plagg er ferdig og vellykket – det er virkelig å anbefale! 😀 

Nå er det også lenge siden jeg har delt syoppskrifter, mye på grunn av tiden jeg har vært uten symaskin. Og jeg håper jeg kan glede noen hjerter ved å fortelle at steg for steg bilder er tatt, slik at dette antrekket snart havner på bloggen med møster og fremgangsmåte. 🙂 

Følg Speiltvillingene på Facebook –  

Image and video hosting by TinyPic

Foreviger Minnene

/Skrevet i sammarbeid med Elite Foto/

Hvor flink er du til å fremkalle bilder til fotografier du fysisk kan blad i uten et digitalt verktøy i hendene?  

Minnene strømmet på da jeg satt hjemme hos mamma og bladde meg i mellom album på album fullspekket av bilder fra barndommen. Jeg kunne bryte ut i latter mens jeg tok meg til hodet og stønnet ut: “Haha, mamma, tenk at dere kunne gå i de klærne med det håret og de brillene til!”. Like etter kunne jeg få et fortvilet blikk og spørre:” hvorfor klipte dere håret mitt så det så ut som jeg hadde plassert en bolle på hodet?”. Og da jeg bladde enda en side om, vokste et smil om munnen og jeg kjente den varme trygge følelsen i det øynene hvilte på farmor og farfar som gikk bort for flere år siden. 

Jeg kunne sitte slik i timer, minne meg på og huske alle turene vi hadde vært på. Det var som jeg kunne kjenne sansene forbundet til historiene bildene fortale. Lukten av farfar, følelsen av å stryke han i det silkemyke håret og høre hans stemme ved siden av meg der jeg satt og tegnet og han løste kryssord. 

I det jeg legger tilbake siste album sier jeg, mest til meg selv – ” Jeg må få satt bildene mine i album en dag!”

Så går uken, så går måneden og plutselig har det gått et helt år. Ikke et bilde har havnet i album, de ligger bare plassert i den digitale verden – på mobilen er 1500 av dem, på daten er 11 000 av dem. Jeg kjenner det grøsser i meg om en av delene skulle falt død om før jeg fikk tatt ut alle bildene. En del av bildene har jeg fått lastet over på ekstern hardisk, men hva om den kapitulerte?! Hvor mye hadde jeg ikke forbannet meg selv for at jeg ikke fikk ut fingeren for å fikk fremkalt bildene. 

Men selv hvor mye jeg har tenkt på at jeg må få de fremkalt, så glemmer jeg det like herlig de gangene jeg er i nærheten av en fotobutikk, og bildene blir værende i den digitale verden. 

Så ble jeg nylig introdusert for den nye mobilappen til Elite Foto. Det hørtes lovende ut, og jeg lastet ned gratis-app’en med det samme. Jeg gjorde meg litt kjent og forsto raskt at jeg ikke lengre hadde en unnskyldning for å ikke få fremkalt bildene mine.

I løpet av fem minutter hadde jeg trykket inn alle bildene jeg ønsket å få fremkalt fra mobilen til et fotoalbum, og med flere valgalternativer for levering, kunne jeg velge ekspress og hente bildene på nærmeste Elite Foto butikk etter bare to timer.  

For meg var dette virkelig revulosjonerende. Kanskje mest fordi det var så enkelt, men kanskje også fordi mobilbildene ofte er de som er minst prioritert hos meg, de har en tendens til å bare bli værende der. Jeg tar så mange bilder, og det skal mye til for at jeg blir fornøyd med bildene mine. De fleste bildene tar jeg med gode kameraer, men jeg innser at mobilbildene betyr om mulig litt mer for meg. Det er der hverdagsøyeblikkene ligger som perler på en snor! De bildene man ikke rekker å rigge opp et kamara for, de bildene vi kaller for “blinkskuddene”, de bildene vi vil samle i et fotoalbum for å minnes og le av i tiår frem i tid. 

Jeg er i gang med å sette sammen de kjære fotoalbumene som min mor har gjort! Jeg er endelig i gang.

– Har du råd til å glemme å fremkalle dine bilder? 


 

KONKURRANSE 

Jeg har gleden av å dele ut 7 gavekort à 1000 kroner på produkter fra EliteFoto sin app. 

Kriterier for å delta er: 

  • Last ned gratis-appen Foto Elite, sjekk ut de forskjellige valgmulighetene du har
  • Fortell i kommentarfeltet hvorfor du ønsker å vinne et gavekort hos EliteFoto og hvilke produkt(er) du ville valgt.
  • Husk å skrive mailadressen din i feltet for det 

Vinnere trekkes innen 6. september. 

LYKKE TIL! 

 

Følg Elite Foto på Facebook for informasjon og nyheter

 

 

Dronning på tur!

Dagen min startet fortumlet 04:00 i går ! Helt omtåket hoppet jeg ut av sengen og dro på meg klær før jeg traktet en kanne kaffe jeg helte over på termos. Før klokken rakk å passere fem var jeg på plass i stallen, og tre kvarter senere var jeg og stalleier på veien med Dronning og King i hengeren bak bilen. 

Vi hadde en to og en halv times kjøretur foran oss før vi var fremme på stallen Queen skal tilbringe den neste tiden. Da vi var fremme var det rett ut av hengeren og inn til veterinærsjekk kl 09. 

Som et siste forsøk er hun satt på en koselig stall for bedekking. Bedekkingen vil skje gjennom innseminering av fersk sperm fra en hinst på samme stallen. 

Hingsten er Sir Cisco. En nydelig herremann –  tenk om jeg hadde fått et flekkete lite føll! Så herlig. 

Det føles veldig rart å ha sendt vekk Dronninga. Hun kommer i hvert fall til å stå borte i en hel måned, kanskje lengre, så det er en viss fare for at jeg kommer til å bli både urolig og rastløs uten alle turene til stallen.. 

Dette er så spennende at det gjør vondt. Jeg krysser det jeg har for at det går veien til mål!

 

Følg oss på Facebook – 

Babysyk av babytøy

Håper ikke dere er sultene akkurat nå? 🙂 

I dag har jeg vært og besøkt min beste venninne på Rikshospitalet, hun venter sitt andre barn, og på grunn av risikosvangerskap bor hun de siste ukene på sykehushotellet før lille jenta kommer ut fra den trygge mammahula. Hun skriver litt om dette i bloggen sin. Vi tok en tur ned til byen og spiste en nydelig lunsj mens skravleapparatet gikk. 


– nesten for søt til å drikkes – 

Jeg ble sittende litt for lenge foran symaskinene i går kveld for å få ferdig en liten babygave til lille som er i vente. Hun blir muligens født prematur, så derfor sydde jeg noen små jenteplagg. Minnene strømmet på da jeg fant frem tøy fra jentene i størrelse 44. Det er utrolig å tenke på at de var så små. Jeg hadde på forhånd spurt Stine om det var noe spesielt jeg skulle tenke på om jeg falt for fristelsen til å sy litt, og fikk da til svar at jeg trykk-knapper ved magen var tommel opp. Lille i magen venter er en bukoperasjon og det kan derfor være greit at magen er lett tilgjengelig, for tilsyn og ledninger.

Her er resultatet fra gårsdagens hobbykrok. 

Den bitte lille buksa er sydd etter mønsteret som ligger ute på bloggen. Bodyen har jeg tegnet etter en annen body, men jeg delte fremsiden i to slik at jeg kunne feste trykk-knapper.


 

Denne lille sparkerdressen har jeg laget med utgangspunkt i det gamle mønsteret. Jeg har avansert den litt, ved å ha separerte armer, trykk-knapper mellom beina, i tillegg til at jeg delte opp mønsterets fremside for å sy inn blonder. 

Nå gleder jeg meg bare til å hilse på lille, og snuse inn den deilige babylukta til enda et “tantebarn” <3 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

Image and video hosting by TinyPic

Finnes det ikke, kan du lage det!

Mandag plukket jeg med meg flere skatter fra Stoff&Stil, jeg er klar for litt nytt til stuen, og jeg har flere prosjekter til småtasser i hodet. Først på prioriteringslisten sto ny madrass til Tyra, sengen hennes ble ødelagt for en tid tilbake, så i mellomtiden har hun måtte nøye seg med et stort teppe. Jeg kjøpte madrassen lenge før jeg laget senga til tyra, så målene på rammen tok jeg etter madrassen. Da den ble ødelagt ble det plutselig umulig å erstatte den for jeg har ikke klart å finne en madrass i samme størrelse. 

Derfor kjøpte jeg hobbyskum og stoff fra Stoff&Stil slik at jeg kunne lage en ny madrass med rett mål. 
Jeg tenkte å ta opp igjen stoffet i puter og stolene til jentene, så når resultatet er ferdig trur jeg det kan bli veldig stilig. 

Og Tyra vennen, hun ble veldig fornøyd. – Selv om det er meget lite som skal til for å glede det store hjerte hennes ♥

 

Følg Speiltvillingen på Facebook for oppdateringer– 

Image and video hosting by TinyPic

Medisinsk bivirkning, taleevnen forsvant!

Til morgen i dag hadde jeg den sykeste opplevelsen! Jeg våknet av vekkeklokken 06:45 som normalt, krabbet meg ut av sengen og ned til badet. Til tross for søvnige øyne kjente jeg igjen det vemodige symptomet på at migrene var på vei. Deler av synet manglet, og da vet jeg hva som kommer. Til min store fortvilelse har migrenen vært økende den sise tiden, og før sommeren fikk jeg utskrevet to nye typer migrenemedisiner fra legen.

Ikke lang tid etter jeg fikk de nye medisinene fikk jeg testet ut et av slagene jeg hadde fått. Til å begynne med var jeg i ren ekstase. I stedet for å få den hodepine jeg normalt sett blir invalid av, fikk jeg synet tilbake og følte meg mer eller mindre ok, jeg fikk følelsen av at medisinen la lokk over hodepinen og dempet den slik at jeg kunne fungere. Det skulle vel ta omtrent en time – fra jeg var i ren ekstase til å se ut som en zombi. I løpet av den nesten timen der igjen kunne jeg hatt avkryssningssjekk nedover bivirkning-listen tilhørende medisinene. Og etter febertokter, tørrhet i munn, en akutt og intens trøtthet, kvalme og oppkast fant jeg ut at jeg ikke var like fornøyd med de nye medisinene alikevel. 

I dag tok jeg derfor sjansen på å prøve de andre medisinene jeg hadde fått utskrevet av legen, en liten smeltetablet jeg la på tungen. Kort tid etter var den som forduftet og jeg slappet av noen minutter på sofaen før jeg satte meg opp og skrev en meding til naboen om at jeg ikke kom på trening som avtalt. Det var da jeg oppdaget at jeg var langt i fra meg selv. Jeg prøvde som best jeg kunne å formulere en kort melding, men jeg klarte ikke å lese bokstavene foran meg. Jeg så de klart og tydelig, men  de  ga  ingen  mening. Jeg dro frem en “Ludde” bok fra jentene og prøvde å lese høyt fra boka. Jeg så ordene, men ut av munnen min kom det noe som ikke en gang lignet ord. 

 “Jeg hadde totalt mistet språket mitt, ord og stavelser var plutselig en umulig kode å løse.”

Jeg ble så sjokkert over meg selv at jeg ble sittene å snakke høyt i flere minutter, jeg hadde totalt mistet språket mitt, ord og stavelser var plutselig en umulig kode å løse. Klinkende klar i toppen prøvde jeg å si den ene setningen etter den andre, mens jeg hørte på hvordan ordene tok veien ut av munnen min i en helt annen vending enn jeg prøvde å fortelle dem. 

Til slutt ble jeg nødt til å finne frem mobilen og filme meg seg: 

Om noen lurer på hva jeg prøver å fortelle, så er det noe slikt som: “Jeg har testet en ny migrene medisin, og jeg klarer ikke å snakke.” 

Under filmingen syntes jeg det hele var humoristisk, men så begynte jeg å tenke på om jeg aldri kom til å bli normal. Jeg kjente svetten begynte å piple og panikken komme. Heldivis gikk det over av seg selv etter 30 minutter, og medisinene tok knekken på de største migrenesymptomene.  
.
Jeg skulle gjerne likt å vite hva de medisinene egentlig gjør, for i mitt tilfelle klussa de til hjernen min i stor grad, og jeg kjente jeg ble litt små stressa for at “taleproblemer” ikke var listet opp under vanlige eller sjeldne bivirkninger. 
.
Noe som har opplevd lignende? 
Så om dere lurer på hvorfor jeg har vært litt treg med ny oppdatering i dag, så vet dere i hvert fall hvorfor! 

Speiltvillingene på Facebook – 

Image and video hosting by TinyPic

 

Foldvik Familiepark

I går vet jeg sannelig ikke hvem som hadde det mest gøy, voksene eller barn? Mamma og samboeren tok med søster og meg med familiene våre til Foldvik Familiepark. Jeg må bare få si, FOR EN PLASS!! 

Seks deilige timer gikk til dyr, husking, tog, graving med gravemaskiner, kjøring av traktorer, racing på tråbiler, hopping, stylte-gåing, grilling, is-spising, hinderløyper og minigolf. Uten for høysesong var det lite med folk og ingen kø noen steder, og med 25 grader og en knall-blå himmel, kunne ikke dagen ha blitt mer PERFEKT! 

Har du ikke vært der, så er det virkelig et sted jeg kan anbefale å besøke! Jeg kan nesten ikke huske sist jeg hadde det gøy, og jeg var like ivrig på å leke og klappe dyr som de små var. Skikkelig barn for en dag – så herlig! 


 

Nå er en ny uke allerede i full sving, og uken begynner å bli fullbooket allerede. Så før jeg vet ordet av det sitter jeg foran mr.mac og forteller – “hvor ble det av uken, nå er det helg igjen!” 

Andre som har godt noe opplevelsesrikt i helgen? 

 

Har du bestilt dine favoritter?

//lenker til salgsside//


Trykk på bildet over for å komme til nettbutikken 

I dag har kolleksjonen vært ute for salg i en uke allerede, og det er bare 8 dager igjen av supertilbudet vi kjører nå i august for alle som vil bestille. Så tenker du å kjøpe et plagg eller to er det bare å få gjort det før prosentavslaget og medfølgende gave til 149,- faller fra. 

Playsuitene er sydd i kvalitetsstoff, en blanding av lin og bomull. Denne stoffblandingen gjør stoffet svært slitesterkt, samtidig som det er godt og mykt. Modellen har svært god vidde fra livet og ned, noe som gir barna full bevegelsesfrihet og komfort. Her i hus kaller jentene playsuitene sine for kjole og hopper alltid opp og ned når jeg finner frem de som dagens antrekk. Kjoler er favorittantrekket, og selv om playsuiten ikke er en kjole går de rett under favorittene til jentene. 

Klikk deg inn på NETTSKREDDER du også og bestill nå mens godene enda er! HUSK, rabattkoden: Stine – for å få det gode kjøpet (20%avslag og gave verdi 149,-!) 

Rabattkoden: Stine som gir 20% avslag ved kjøpet – gjelder også på Virre Vapp sin kolleksjon, kanskje kunne du tenkt deg en lekker strikketkjole med skjerf til? Denne modellen under kommer i fire nydelige farger. Sjekk de gjerne ut HER om du ønsker. 

Ønsker du å lese mer om salget sjekk mitt forrige innlegg!

Image and video hosting by TinyPic

Kysser du ditt barn på munn?

– Hvis mamma kysser pappa på munnen, hva betyr det da når jeg, som er en liten jente eller gutt, kysser foreldrene mine på munnen? Det blir forvirrende! 
Sier lege og psykolog, Charlotte Reznick.

Jeg hørte om det på radioen, jeg leste om det på internett. Det advares til foreldrene mot å kysse sine barn på munn.  

Hvis mamma kysser pappa på munnen, betyr ikke det at hun er glad i han? Om jeg, som er en liten jente eller gutt kysser foreldrene mine på munnen, betyr ikke det at jeg er glad i dem? Det er da ikke forvirrende! 

Psykolog mener leppene er en erogen sone, derfor blir det assosiert med noe seksuelt! Når mamma kysser pappa på leppene, et lett kyss i det de møtes eller i det de sier ha det til hverandre, forbinder vi det med noe seksuelt? Eller er det et tegn på hengivenheten og kjærligheten de har til hverandre, som et hei eller ha det som betyr mer enn når vi møter en gammel kjenning på gaten? 
Når begynte egentlig et lite barn å tenke seksuelt? Hvor gamle er de ikke før de forstår noe som helst om blomsten og bien, og at et kyss kan føre til nakenhet i mellom to personer? 

En kvinne kan elske sin mann, men hun elsker barna sine enda høyere, kanskje er det ikke så unaturlig at hun viser det av hele sitt hjerte, med hele sitt kroppsspråk. En mamma tenker ikke seksuelt når hun gir et lett kyss på munnen, om det er til sitt barn eller sin mann, hun gjør det for å fortelle hvor mye hun setter pris på menneskene som står henne nærmest.

Et kyss er ikke et kyss, det er så mange varianter av et kyss. Vi kan forføre med et kyss, men det kysset kan heller ikke sammenlignes med det lette kysset vi gir til våre barn. 

Det er ikke et uskyldig tegn på kjærlighet, det er et ekte tegn på kjærlighet fordi vi elsker vår barn! 

Aldri om jeg kommer til å slutte og kysse mine barn farvel og fortelle hvor høyt jeg elsker dem i det jeg drar min vei! De skal for alltid vite at de er mitt alt.. Å tenkte noe annet om et kyss av kjærligheten til sine barn er for meg en usmakelig tankegang.. 

/ Suss, suss, mamma elsker dere! 

Speiltvillingene på Facebook

 

Image and video hosting by TinyPic