I dag føler jeg meg rett og slett helt knekjørt etter gårsdagens migreneanfall som satte i gang i det jeg skulle reise å hente jentene i barnehagen. Jeg trodde først den skarpe sola blendet meg, men så måtte jeg innse at det ikke var sola, men et migreneanfall som var i vente. Jeg synes det er så grusomt at jeg nesten får angst i det jeg oppdager at synsfeltene begynner å tulle med hodet mitt. Jeg har omtrent en halvtime på meg fra synsfeltene forsvinner til hodepinen starter, så jeg sprang opp i barnehagen og tok med jentene uten å ta med matbokser eller skift hjem. På vei tilbake i bilen ringte jeg BT for å få han til å komme hjem og stå for middagen.
Jeg vet aldri om medisinene fungerer, eller hvordan de vil fungere for hver gang. Dere husker kanskje den gangen jeg mistet språket av medisinene? Og selv om ordene ikke fant veien ut av munnen min så funket medisinene i det minste, for hodepinen slapp jeg. I går hjalp ikke medisinene så mye som å lette litt på smertene.
Så vondt som jeg hadde i går er det lenge siden jeg har hatt, jeg lå regelrett og vred meg i sengen i 5 timer og var kun ute to ganger for å kaste opp det lille som var igjen fra lunsjen.. For de som lurer på hvorfor jeg kaster opp, så er forklaringen at smerten ligger sentrert så nærme kvalmesenteret i hjernen at det derfor er vanlig med oppkast sammen med migrene.
Som regel har jeg et flust med energi dagen etter et migreneanfall, så jeg vet ikke om det er fordi jeg fikk migrene så sent på dagen i går, for i dag føler jeg at hodet mitt veier 10 kilo og er en eneste stor grøt, i tillegg er fremdeles alle lyder for høye, og lyset så sterkt at jeg vurderer solbriller inne.
Nå ligger jeg på sofaen, og selv om skriving ikke er det jeg burde gjøre akkurat nå for hodet sin del, så får jeg en bedre ro av det enn å ligge stille uten å gjøre noe i enda flere timer.
Min plan om å komme ajour i går gikk ikke akkurat etter planen, så jeg håper at litt hvile nå får meg i litt bedre form.. Huset står på hodet (noe det gjør ganske ofte), men i morgen får jeg besøk så da vil jeg ha en rent og ryddig hjem 😉
I dag er dagen hvor jeg håper at jeg klarer å få landet litt denne uka og få tatt igjen arbeid og oppgaver jeg henger etter med! Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: jeg skjønner ikke hvor tiden blir av! Det er jo ikke annet enn mandager og fredager…
På tirsdagen hadde jeg en hel dag med “egenpleie”, jeg satt tre timer i frisørstolen på Klippotequet Trend i Tønsberg, hvor min fineste frisør Marthe frisket opp fargene ved å legge en mørk farge i hodebunn og friske opp resten av håret med en kur og en shining for fargen hun har jobbet med det siste året. Marthe er ekspert på farging av hår, og jeg er så fornøyd med hvordan hun tryller frem det beste i håret mitt ved hvert besøk. Siden jeg “bare” satt tre timer i frisørstolen denne dagen fikk jeg litt tid til å gå en runde på Farmanstredet og shoppe litt også.
Jeg gikk nemlig på en liten “smell” sist fredag. Jeg skulle pakke baggen til Sverigeturen med hele familien, der jeg blant annet trengte pentøy og hverdagstøy som er litt finere enn det jeg normalt kler meg i. Jeg dro frem noen klær jeg liker, og når jeg skal pakke med meg ting, så må jeg alltid prøve antrekkene på for å se at det funker. Problemet denne fredagen var at jeg oppdaget til min store forskrekkelse at jeg ikke fikk på meg buksene mine, og at jeg ikke fikk beveget armene i en blazer jeg tenkte å ha på meg. Det er ikke tull, av de to buksene jeg tok ut av skapet så fikk jeg den ene halvveis over rumpa, mens den andre ikke kom forbi lårene.
Jeg gikk rett i offerrollen, og syntes synd på meg selv som ikke hadde noen klær å ha på meg. Plutselig var alle de litt varmere klærne jeg ikke har brukt siden sist det var kaldt i luften, alt for lite… Så i stedet for å pakke la jeg meg på sofaen og så på alle moteprofiler jeg følger på Instagram og drømte om nye klær.. Haha. Patetisk, men helt sant.
Jeg har gått opp 5 kg i vekt på ett år, noe jeg synes er veldig positivt for det er jo akkurat det jeg har jobbet for med all treningen, men fader så kjedelig å ikke passe i favorittklærne mer..
Jeg fikk lønning på mandagen, så da var jeg ikke sen å be på shopping! Nå føler jeg meg helt topp igjen i min nye sterkere kropp og klær som passer! Haha.
Dette antrekket hadde jeg på meg i går, og siden så mange har spurt hvor det er i fra så har jeg kjøpt cardigan på Vero Moda, genseren på H&M og buksa på Bik Bok.
I dag har jeg på meg et annet antrekk fra mitt siste innkjøp, og jeg lover dere, dette kommer til å bli en favoritt i klesskapet mitt så jeg må nok vise dere litt mer av innkjøpet en annen dag 🙂
Denne uken har jeg gjort noen små endringer på badet. Jeg ble nesten kvalt da jeg gikk inn ditt, jeg hadde plutselig fått nok av lillafargen på håndklær og kurver som befant seg der inne. I tilleg var alt et stort kaos. Flere kurver uten system, bare rot over alt. Jeg fikk skrudd stellebordet ned fra veggen ettersom det er lenge siden vi brukte det nå. Men da stellebordet forsvart måtte jeg bytte plasser på resten av hyllene for at det ikke skulle bli et unaturlig stort tomt rom der stellebordet var.
Badet vårt er fryktelig lite, og vi har heller ikke vaskerom, derfor er plassen godt benyttet og lagt opp for å skape romfølelse uten å se rotete ut. Dusjen vår har for eksempel badekar i bunn for å være praktisk for småbarn, og vaskemaskinen bruker jeg til oppbevaring.
Jeg trengte et bedre system på badet, og var rundt om kring i interiørbutikker og andre fiffige butikker etter et bokse/kurv-system som ville få rotet mitt tilbake i system. Det er nettopp dette jeg har lyst til å vise dere, for jeg fant ikke det jeg lette etter før jeg tildfeldigvis var på en Europris-butikk. Det synes jeg er ganske morsomt, og billlig ble det også.
Jeg kjøpte tre bokser med fire skuffer i seg! Latterlig enkel løsning, og så fantastisk genialt! Nå har jeg en boks til “første-hjelps-utstyr”, en boks til neglelakker, en boks til hårspenner, en til strikker, en til kremer, osv..
Det finnes ingenting som gir mer ro til sjela mi enn når ting er på stell!! Engentlig helt merkelig, for jeg er kanskje tidenes største rotekopp. Så i og med at jeg har holdt på på badet all min ledige lille tid de siste tre dagene, så står resten av huset på hodet. Det blir lange do-besøk når jeg er litt stressa med andre ord!
Helt nydelig å bytte ut lilla med litt sennepsfarge også. For selv om lilla er en helt nyydelig farge, så trengs det litt forandring fra tid til annen 😀
Det er mange som har spurt etter oppdateringer på Dronningen vår, og de kommer litt for sjeldent. Nå er det slik at Dronning for det meste får lov til å være en “hest”, og ikke så mye et bruksdyr for min del. Jeg kunne aldri i mitt 14 år gamle hesteliv trodd at jeg noen gang kom til å ha hest uten å ri hver eneste dag, men slik har det altså blitt.
Dronninga er nærmest pensjonert, neida, joda. Det vil si, hun lever livet på grønne enger sammen med en stor flokk store og små hestevenner, så hun har det som plommen i egget.
Selv fatter jeg ikke hvordan jeg hadde tid til å være 1-3 timer i stallen hver dag tidligere, men kanskje en dag når jentene blir litt eldre så blir det hele litt enklere. Jeg får til tider fryktelig dårlig samvittighet over at hun bare står og ikke blir brukt, men jeg tror vel at jeg egentlig bare må puste ut, for hesten har det i hvert fall ikke vondt.
Ser du henne? Med halvmånen i ansiktet, helt bakerst til høyre.
Og litt komisk er det jo at den beste vennen er den som er så liten at hun kan søke ly under magen til Dronninga.
I dag gjør jeg noe nytt, jeg har nemlig laget et DIY-prosjekt til trening.
Jeg ser på Snapchat at veldig mange tar screenshot av treningsprogrammene om jeg deler det, og jeg får mange inspirerende og motiverende treningsbilder av dere – noe jeg synes er dritkult! Derfor tenkte jeg å dele et lite tips til dere andre treningsentusiaster der ute.
For når det kommer til treningsracket, så har jeg flere enn én gang revet av meg store blemmer inni henda, for ikke å glemme at trælene i håndflaten ikke er spesielt pene om man henger mye ett hendene. På CrossFit’en jeg trener på, så har “the natural grip” blitt veldig populære. “The natural grip” er en myk “plate” som beskytter hendene mot blemmer og som samtidig gir et godt grep. Jeg kjøpte mine for en liten tid tilbake, og jeg bruker de alltid når jeg gjør øvelser i racket, som pull up og toe to bar.
Men da jeg fikk de ble jeg litt overrasket over at de var laget av sportstape, og at de er så enkle å lage! Jeg kommer nok ikke til å storhandle gripe-plater, men i stedet sportstape til en mye billigere penge. 😉
Så hvis såre håndflater er noe du kjenner deg igjen i etter trening, så MÅ du faktisk bare teste dette:
Fest gripe-platene rundt håndleddene med sportstape, og du er klar til henge etter hendene!
Også jeg som har gruet meg til høsten.. Jeg skjønner ikke helt hva jeg hadde å grue meg til? Innevær og hyggelig stemning? Akk ja, jeg ble i hvert fall ikke skuffet da den omsider kom.
Når man er ute på tur, blir det stadig litt pølsegrilling, og et kjent fenomen er at det ofte er igjen et par lomper etter turen. Det var slik jeg begynt å bruke lomper til mye annet enn bare pølser, noe jeg ikke er alene om.
Igjen så er dette med variasjon nøkkelen til at jeg ikke blir matlei, men så er det også slik at i enkelte perioder så er det lett å komme på ulike forslag til matretter, mens i andre perioder kan det virke som en hel matbutikk ikke inneholder mat.
Siden jeg nå er inne i den perioden hvor jeg føler alt smaker, og alt kan spises, så håper jeg at litt matinnlegg kan inspirere til noe nytt hos en hvilken som helst annen som sitter litt fast i brødskiva med det samme pålegget på.
Jeg har fire påleggs-favoritter til lomperullen å dele med dere, alle like deilig! Jeg knasker slike ruller rett som det er, og et annet godt tips er å legge de i matboksen til ungene.
#1 Lomperull
smør (kan droppes)
knasende sprø salat
spekeskinke
gulost
#2 Lomperull
Philadelphia
knasende sprø salat
løvtynn skinke
gulost
#3 Lomperull
smør (kan droppes)
knasende sprø salat
spekeskinke
smilende kokte egg
#4 Lomperull
Den perfekte dessert-lomperullen, og da mener jeg jo at den er perfekt som frokost-dessert eller lunsj-dessert. Eller så hjelper den fryktelig på om kvelden når hodet kun klarer å fantasere om sjokolade og smågodt.
smør
kanel
sukker
Mat smaker aller best når du gjør litt ut av det, men det trenger ikke være så mye!
Neimen! Se på Tyra, hun har fått sin første frakk. Den har hun arvet av hesten vår Dronning på 600 kg.
Hva er vel en uke uten litt hobbysyssel?
Siden jeg denne uka så at siste treningsdag i hundekurset er den 20. desember, så innså jeg ganske raskt at både hund og jeg trenger litt varmere klær framover. Selv om Tyra kanskje ser stor og skummel ut på grunn av rasen er hun en koseklump og pingle når det gjelder kulde. Hun er av de hundene som legger seg på gulvet der en strime sollys skinner inn gjennom vinduet, hun er av de som legger seg så nærme ovnen når den fyres i at hun til stadighet får et brannmerke på nesen når hun reiser seg opp.
Så er det slik da, at når jeg først får en idé, da lar jeg rot være rot, klesvask være klesvask også setter jeg i gang. Siden jeg bestemte meg for dette prosjektet klokken 22:30 i går kveld, så var jeg litt i manko på åpne stoffbutikker. Jeg tok en rask gjennomgang av stoffhyllene uten hell, men kom på at jeg garantert måtte han noen hestedekken som var ødelagte. Det hadde jeg. Dette stallteppet var spist opp i bakenden, så hvorfor ikke gjøre litt gjennbruk fremfor å kaste det?!
Penger spart, hyggelig for miljøet, og moro for matmoren 😉
Jeg klippet litt her, og sprett opp noen sømmer der. Jeg brukte kantbåndet fra dekkenet til å fortsette det en del mindre dekkenet jeg hadde klippet ut.
Og voila! Tyra er klar for kaldere tider, og nå gjennstår det bare å finne et gammelt regndekken jeg kan sy om til de våtere dagene.
– Arrester meg når jeg stjeler av min tid til deg.
Klokken var 18:30 en tirsdags kveld, begge foreldrene hadde satt seg godt til rette i sofaen mens de to barna satt med ark og farger der de lot fantasien slippe løs i form av klusseduller, opp-ned bokstaver og noe som helt klart begynte å ligne på ansikt og kattepuser. “Jeg har tegnet din bokstav, Pappa,” sa datteren mens hun pekte på bokstaven som hun hadde øvd på i flere uker, og kikket opp på pappaen sin. Han fortsatte å stirre ned i fanget, for selv om han satt en halvmeter ved siden av så hørte han ikke hva hun sa.
“Pappa?, Se da!” Sa jenta med en høyere og klarere tone. “Mhm”, svarte han, fremdeles uten å se opp. “Hallo! Hun prøver å vise deg noe!” skøyt moren inn, streng i toneleiet. Han kikket opp med spørrende øyne, som om han ble litt overrasket over at noen prøvde å få kontakt. “Oi! Se, det er jo bokstaven min jo! Så flink du er!” sa han med stor stolthet i stemmen.
Moren ble sittende irritert for at han ikke var tilstedet, selv om han bare satt noen cm unna, men hun glemte det bort i samme øyeblikk det plinget inn en snapchat-melding på mobilen så lå ved siden av henne. Hun slapp ut en kort latter da hun åpnet bildet som viste venninnen på mobilskjermen, hun tykket for å svare, byttet kamera til det som vendte mot seg selv og tok tre bilder av dobbelthaka før hun ble fornøyd med den morsomste vinkelen og sendte tilbake. Hun hørte så vidt bakgrunnstøyen av barn som koset seg med tegneaktivietene.
“MAMMA! Jeg snakker til deg!” sa datteren så hardt at moren skvatt. “Åh, jeg..” hun kikket ned på mobilen igjen, nå var hun ikke inne på Snapchat lengre, hun satt å kikket på Instagram hvor hun hadde bladd seg et titalls bilder nedover. “Jeg! Unnskyld vennen, jeg fulgte ikke med. Hva var det du sa?”, fullførte hun setningen, full av ydmykelse etter å ha blitt arrestert på den samme feilen hun hadde blitt så irritert over at faren til barna gjorde.
90 % av tiden gjør vi ting uten å tenke over det, vi gjør det på automatikk og gammel vane. Det til tross for at noen av vanene våre er så usunne at det er skammelig.
Barn fra 1 år og helt opp til førskolealder anbefales en søvnlengde på 10-12 timer. Det betyr at barna bør legge seg i 19-20 tiden om de må opp klokken 07 dagen etter. 93 % av norske barn har en avtalt ukentlig oppholdstid i barnehagen på 41 timer eller mer, i 2009 hadde 85 % den samme avtalen. En arbeidsuke i Norge er maksimalt 40 timer etter loven, men nede i 37,5 timer gjennom tariffavtaler. Hvilket betyr at et barn har lov til å tilbringe mer til i en barnehage enn en voksen har på jobb uten å få overtidsbetalt eller avspasering. Det er ingen nyere statistikk på hvor lenge barn faktisk er i barnehage, men i 2009 var gjennomsnittstiden til barn i barnehage 35 timer i uka, og 1 av 5 barn var i barnehagen 41 timer eller mer.
Så slik det ser ut: barn mellom 1 og 6 år som sover 12 timer om natten, og er gjennomsnittlig 7 timer i barnehagen hver dag, har igjen 5 timer av døgnet til noe annet. Det betyr at barnet har 5 timer av døgnet til å tilbringe tid med sin egen familie. Av de 5 timene spiser vi opp en hel del på alt stresset som må gjøres, handle, lage middag, rydde osv. På morgen er jeg kjent med at den en og en halv lange timen vår sammen går til stress, mat, påkleding, og det å komme seg av gårde.. Det er lite rom for tålmodighet og gode samtaler.
Hvor lenge barn maksimalt bør være i en barnehage om dagen er en annen diskusjon enn den jeg tar opp i dag, men jeg vil at vi skal tenke over det minste lille vi kan gjøre for den lille tiden vi har igjen sammen med barna våre:
Legg vekk mobilen de alt for få timene vi har til rådighet sammen med våre barn før deres dag er over. Det er kanskje bare snakk om 3 timer av ettermiddagen, og de tre timene må vi være der, ikke bare som i en person, men vi må være tilstede i øyeblikket. For med en mobil til hånden, så har vi før vi selv vet ordet av det bladd oss i mellom Snapchat, Instagram, Facebook og VG, mens vi gikk glipp av det lille, men store, øyeblikket med stolthet da vårt barn tegnet den perfekte første bokstaven i navnet til pappaen sin.
Historien over var tatt rett ut av en typisk dag her hjemme, så jeg har spurt meg selv – hvorfor skal jeg ha mobilen fremme, når jeg er våken 4 timer etter at jeg ikke lengre kan være til stedet for mine barn som befinner seg i drømmeland?
/ Det handler om prioriteringer, og jeg skal prioritere bort mobilen, slik jeg prioriterte bort TV på ettermiddagene for ett halvt år siden. Jeg har ikke råd til at forstyrrelser skal stjele den lille tiden som er igjen til mine barn..