90 år og halloween

Det var lørdag kveld og jeg hadde vært en tur hos min beste venninne. Egentlig var vi bedt bort på fest den kvelden, men jeg sendte mannen alene, jeg var utslitt etter en uke med sykdom. Barna hadde fått tilbudet om å sove over hos venninnen min, der de også har sine venninner i min venninnes barn. Klokken var halv ti om kvelden da jeg svinget ut av gårdsplassen deres, med nesen vendt hjemover – trøtt som ei strømpe så klart. 

Jeg kom ikke lengre enn noen hundre meter ned i gata da 4 unge voksene kom meg i møte. Det var ikke det at de la merke til meg, der jeg kjørte sakte forbi dem. Kanskje bremset jeg litt ekstra bare for å ta en litt lengre titt, men jeg later heller som om jeg bare bremset i litt vel god tid før krysset – bedre å være føre var. Det hender tross alt at mennesker kan minne litt om rådyr, ser man ett bør man sakke farten, for plutselig kommer det noen til springene over veien. 

Inni bilen humret jeg en liten latter og siden jeg har for vane å prate med meg selv i bilen, så gjorde jeg så klart det denne gangen også, og jeg sa: 

  “hehehe. Se på de da, ja de var stygge de”

People dancing at halloween party

Det er ikke det at jeg har for vane å kalle folk jeg kjører forbi stygge, men i denne settingen var det ment som et kompliment, der den ene var styggere enn den andre i form av malte blåveiser, rennende blod, og hullete klær. 

Så smilte jeg til de, et smil på deres vegne, mens jeg sa, til tross for at de ikke kunne høre meg imellom bilen 

  ” Dere får ha det gøy i kveld. Ja, det var tider det. Heh. Jeg husker da jeg var ung.”

Så lukket jeg munnen, fordi jeg innså at min 26 år gamle kropp, plutselig bevarte et sinn på nærmere 90 år. Litt for sliten til å dra på fest, hadde hun i stedet dratt på en rolig middag hos en gammel venninne. Da klokken var over 21:00 meldte gjespene sin ankomst og hun takket for seg. 

I dag er den virkelige halloweendagen kommet, og jeg innser at min store glede er om det kommer noen stygg-herlige barn og banker på døren i kveld. 
Jeg skal i alle fall stå parat med smågodt for hånden – eller bør jeg kanskje kjøpe inn noen klementiner i stedet? bare for å matche bedre til mitt 90 år gamle sinn? 

Little girl in witch costume playing in autumn park. Child having fun at Halloween trick or treat. Kids trick or treating. Toddler kid with jack-o-lantern. Children with candy bucket in fall forest.

God halloween alle sammen 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Eneggende tvillinger – oppleves likere enn de er

 

Det er ikke rent sjeldent jeg undrer, undrer over hvordan det er å være et av mine to barn, som er så sterkt forankret i hverandre. Tvillinger, eneggede tvillinger. Enn så mange ganger jeg skriver om det, slutter aldri tankene å spinne, slutter aldri spørsmålende å svirre. 

Vi har vært igjennom det faktum at som eneggede tvillinger, så skal man i utgangspunktet bli skapt som et barn. Det var én sædcelle som smeltet seg sammen med ett egg, og så begynte det å vokse. Så skjedde det en delingsfeil, og det som skulle bli til et lite embryo, ble til to embryoer som vokste side om side. 

Jeg er ikke i tvil om at tvillinger som deler et tilnærmet identisk DNA med sin søster eller bror har en tilknytning til hverandre som vi andre bare ikke kan fatte, selv ikke en tvillingmor. De hører sammen, fordi de i utgangspunktet skulle vært som smeltet sammen til ett. 

Men selv ikke eneggede tvillinger har likt fingeravtrykk, og heller ikke 100% likt DNA slik man lenge trodde. Det er noen bitte små forskjeller, og de forskjellene gjør at selv om de to barna som skulle vært skapt som den samme, og vært helt like, er forskjellige. 

Det er bare det at forskjellene er godt gjemt og nesten helt usynlige for de som ikke kjenner dem svært godt. Jeg vet alltid hvem som snakker, selv om jeg ikke ser hvem av dem det er. Det er fordi de har forskjellige stemmer, og forskjellige måter å snakke på. Men det er bare ørene mine og farens med som virkelig har evnen til å oppfatte det. 

I en gruppe er de likere enn noen andre steder, for sammenlignet med de andre barna er de to helt identiske. Så i en barnehage er det faktisk vanskeligere å kjenne de rett, for likhetene der overskygger de små forskjellene som er. 
I barnehagen lærer de seg til å se hvem som er hvem, for det vil alltid være en liten forskjell, men at de to har forskjellige stemmer, det drukner i havnet av de andre stemmenene. At de to snakker på ulik måte er umulig for andre å høre. 

For sammenlignet med andre barn, er de to helt like. De har helt forskjellig personlighet, men det synes ikke i en gruppe med flere barn, for i den gruppen av forskjellige barn, så har de eneggede tvillingbarna veldig mange felles interesser sammenlignet med de andre. 

Så det overrasket meg da barnehagen fortalte at de måtte se for å hvite hvem som pratet, og det overrasket meg at de så på dem som to  så like jenter. Men så forstår jeg, for de små nyansene jeg kan se her hjemme fordi jeg bare har de to å sammenligne hverandre opp i mot, er ikke mulig å se på samme måte blandet med 17 andre barn i en gruppe. 

For i den gruppen så er eneggede tvillinger så godt som identiske


– Speiltvillingene på Facebook – 

Ny uke, bedre forutsetninger

Jeg valgte å legge meg helt lavt i terrenget i helgen, rett og slett ta en time out etter mye sykdom. Det er jo litt rart med det, men etter at det nå har blitt to uker som vi har hanglet oss i mellom, så føles det litt ut som dette: nå er det vel bare å stålsette seg for høstsykdommene. 
Litt sånn at en ulykke kommer sjeldent alene. For selv om det har vært utrolig mye greier, veldig mange legebesøk og til og med sykehusvisit de siste to ukene, så har ingen av oss vært innom de sykdommene som faktisk går rundt oss som ild i tørt gress om dagen: omgangssyken, forkjølelser, øyekatarr og munn, hånd og fot-syken. Er vi riktig heldige nå så lar vi oss smitte denne uken. Haha. 

Nei, det får være nok negativitet for denne dagen. Det er jo mandag, og alle forutsetningen for at dette skal bli en bedre uken en den forrige og den før der, er til stedet! 

1. desember kommer rasende fort nå, kun en måned igjen, og det betyr at i alle fall jeg har veldig mye spennende å drive med framover. 
Flere som er klarer for årets DIY-julekalender? 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Liggesår og vettuge råd

Er det noen som vet hvordan man kan legge en hel uke i søplekurven, og så få den slettet for godt? I så fall, er jeg veldig interessert i å vite hvordan. 

Denne uken her, har vært brutal! Det er fredag, og hvis jeg skal gjøre en kort oppsummering av uken min, så ser den slik ut: Jeg har ligget på sofaen, ligget litt mer på sofaen, og vekslet mellom sofaen og sengen. Så har jeg hengt over doskåla, og holdt meg til hodet. 

Det kraftige migreneanfallet jeg fikk oppleve om søndagen, satt så hardt og lenge i kroppen at den slo meg fullstendig ut. Det var egentlig ikke før ut på onsdagen at jeg begynte å føle meg sånn passe normal, og så kom torsdagen og jeg startet dagen med et nytt migreneanfall. Heldigvis mildere i går, men likefullt ødeleggende for hele dagen. 

I dag har jeg klart å få hele meg, helt til Oslo i et møte med resten av bloggerene, folk fra Nettavisen og Egmont. Det tar meg en time å kjøre inn, så det er ikke all verden det, men allikevel er det ukas store bragd, for sammenlignet med lengden fra sofaen til sengen og til sofaen igjen, så er jo en tur retur Oslo voldsomt langt. 

På tirsdag valgte jeg å skrive et innlegg om det å ha migrene, og en av årsakene til det er jo nettopp det at migrene er en veldig misoppfattet sykdom, og et ord som misbrukes mye sammen med små hodepiner som lar seg kurere av en smertestillende. 

Jeg har derfor de siste døgnene mottatt enormt med varme ord fra veldig mange av dere. Flere har takket meg for å sette ord på sykdommen, og mange deler smertene med meg. 

Så er veldig mange som kommer med vettuge råd. 

Noen tror åpenbart de er legene mine, for de stiller nemlig diagnoser på meg.
Symptomene mine kan nemlig minne svært mye om drypp på hjernen. 
Det kan nok virke som jeg heller har cluster-hodepine, enn migrene. 

Interessant hvordan man kan fjerndiagnostisere på den måten uten å vite hele sykdomsforløpet, og antagelig ikke ha medisinsk bakgrunn. 

Andre kommer med velmente råd: 
De søteste er kanskje de som spør om jeg har vært hos legen og prøvd migrenemedisin. 
De typiske er de som spør om jeg har prøvd den ene eller andre typen migrenemedisin.

Jeg forstår at det er veldig godt ment, men som migrenepasient, så er det også normalt å kjenne sin sykdom svært godt, og så klart blir man fraktet til legen når man som tenåring opplever sitt første migreneanfall og tror med 100 % sikkerhet at man kommer til å dø. For når man ikke før har opplevd den typen smerte migrene utløser, så tror man at den smerten er livssvarlig.
Så klart har jeg prøvd migrenemedisin og vært hos legen, og ja, jeg har prøvd Imigran nesespray som funker så utmerket for den ene av dere, og Maxalt smeltetablett som redden verden til den andre av dere. Når sant skal sies så tror jeg ikke legen min har så mange alternativene igjen å prøve på meg. For jeg har vært igjennom dem alle. Jeg har ikke bare tatt medisiner når jeg blir dårlig, jeg har gått på medisiener daglig for å forebygge. 
Jeg har tatt MR av hjernen for å utelukke alt annet, jeg er frisk som en fisk, men jeg har migrene, og anfallene kommer. 

Så er det de vettuge rådene: 
Jeg kan jo bare starte med å ta en type shake, så er problemet mitt løst. 
Blir jeg veganer kommer jeg ikke til å få et anfall igjen. 
Jeg må bare slutte med sjokolade, eller lakris, eller aspartam, eller vin, eller sukker, eller fett – for de utløser migrene hos mange andre. 

Men så er det slik da, at det er ingen sammenheng i det hele tatt på mat og min migrene. Så klart hadde jeg sluttet å spise det ene eller det andre, om jeg så at det var en av mine triggere, men det er ikke mat som er mine triggere, det er helt andre ting: søvn, stress og hormoner. 

Jeg kan love dere at som tobarnsmor er det jammen ikke like enkelt å alltid styre over søvn, stress og hormoner. 

Det beste rådet av dem alle, har jeg spart helt til slutt: 

For jeg kan egentlig bare begynne å røyke litte bitte granne cannabis, og selv om anfallene ikke blir borte, så blir de i alle fall litt mildere å takle! 


Tusen takk for gode råd alle sammen, men jeg tror jeg må løse dette med lege og nevrolog i stedet. 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Eder og galle fra Herr Gresskar, velbekomme !

Annonse 

Jeg satt plutselig i besittelse av en hel pose skremmende gode Polarbrød, så jeg kastet meg rundt, og laget noen – bokstaveligtalt; skremmende gode matretter. 

Hvem sier vel ikke nei takk til litt eder og galle fra Herr Gresskar, med en frisk salat og noen myke ferske Polarbrød til? 

For mens gryteretten koker seg selv på platen, står det ikke på å skjære ut to øyne og en munn i et gresskar. Til slutt er det bare å helle gryteretten over, og legge ved noen ferske Polarbrød så er middagen reddet, og mange mammapoeng er sanket. 

– Sett fantasien løs
Setter man først fantasien løs, så synes jeg ikke det er noen grunn til å stoppe etter en deilig middag. 
Polarbrød kommer tross alt i veldig mange variasjoner; noen fine, noen grove, noen flate, noen hjerteformet –
Men en ting har de alle til felles: De er steike gode og veldig myke. 

Polabrød-gebisset 
Søtt og klissete, men så veldig godt! 

– et stykk Polabrød av typen hvete 
– smurt inn med et deilig lag peanøttsmør 
Så til den morsomme “biten”:
– plasser inn alle tennene (marshmallows) og en rød stor tunge (jordbær)

Polarbrød med spider
Et ypperlig kveldsmåltid for den lille i hus? Det skal jeg i alle fall si deg at ble den beste kveldsmaten jentene har fått på lenge. Selv om de egentlig spiste akkurat det samme en kveld litt tidligere, men det vet i ikke de, for det så ikke like kult ut da.

– Polarbrød i hjerteform
– en liten skive ost
– så to giganstiske druer skåret ut som en skremmende (ok da, ganske søt) edderkopp. Så en liten bil eple, med en utskåret munn, og med et søtt lite jordbær plassert i mellom en frådende av peanøttsmør-spytt.

Helt til slutt min favoritt: 
Skremmende gode

– Polarbrød sitt Mykt Tynnbrød av rug. 
– Fyllt med ost, skinke, krydder og litt ketchup. 

Så enkelt og en deilig lunsj det er! 


Kanskje har du dine egne ideer? Dette er uken for å slippe dem fri, i alle fall om der hviler monstere, zombier eller et stort bedrageri. 


– Speiltvillingene på facebook – 

Et sant smertehelvette

 

Jeg skal gi meg selv en sjanse, så da håper jeg du er grei med meg, vis litt tålmodighet, ikke irriter deg over skrivefeil. Du skal vite at jeg bruker veldig lang tid på å skrive denne teksten. Ikke fordi den er vanskelig å skrive, men bare fordi øynene mine fremdeles ikke er tilbake til normalen. Jeg skal prøve å skrive så godt jeg klarer, men om det blir noen feil, se forbi dem. 

  Jeg er ikke blind, jeg ser riktig så godt, så lenge øynene mine slipper å hvile på en skjerm. Det verste av alt er den sorte lille skriften på den alt for hvite bakgrunnen, da er det som om synet mitt ebber ut, som om alt beveger seg. Derfor sitter jeg helt stille, kniper øynene sammen til smale sprekker bak brillegrassene, lyset på dataen har jeg dempet til det minimale, og så prøver jeg å følge hvert ord jeg trykker fram på skjermen. 

I dag er bedre enn i går, og i går var bedre enn søndag.

  Det var på søndag jeg ble syk, på hotellrommet i København, like før frokost. Vi skulle gå i gatene, besøke tivoli og spise god mat. Vi skulle nyte den siste weekenddagen, for flyet gikk ikke før 20:30 om kvelden. 
Det ble ikke slik, for jeg ble syk. 

  Jeg fikk migrene. Et oppbrukt ord på en oppbrukt “sykdom”, et negativt ord for “vondt i hodet”. Vet du hvor mange som forteller en migrenepasient at han eller hun burde prøve å ta en Paracet? Antagelig like mange som forteller at de har migrene når de trenger en halvtimes blund på øye. Selv jeg klarer ikke å ha respekt for alle de der ute som sier de har migrene. Det blir litt som med de som har allergi, de som faktisk har en gjør alt for at ikke allergien skal styre livet deres. De som kanskje, muligens, kunne hatt, en bitte liten intoleranse krever en helt egen meny. 

  Men så er det kanskje nettopp fordi migrene finnes i like mange variasjoner som allergi, at vi ikke riktig vet hva vi skal forholde oss til. Selv for en enkeltperson er den heller aldri lik. 

  Så for å gi et innblikk i hvordan migrene kan se ut, skal jeg forklare deg hvordan jeg hadde det på søndagen. 

søndag: Et sant smertehelvette 

  Klokken var halv 10 om morgen, lyset reflekterte fra vinduet, inn i speilet foran meg, og tilbake til øyene mine. Jeg ble blendet, i alle fall trodde jeg det.
Jeg var ikke blendet denne gangen, jeg hadde mistet synsfeltene, fase én i min migrene. 

  Jeg sendte min søster og mamma ut. Jeg takler min smerte alene, jeg har taklet min smerte i 12 år. Jeg trenger å være alene, for jeg orker ingen lyder, jeg orker ikke lys. 

  Men jeg taklet ikke smerten, ikke denne gangen, den var alt for sterk. 

  Klokken 13:00 kom de tilbake, jeg hadde kastet opp, to ganger. De kjenner sykdomsforløpet mitt godt, så derfor spurte de om jeg ikke pleier å bli bedre etter oppkastet. De burde hatt rett, men denne gangen var det bare oppvarmingen på hva jeg skulle måtte vente. 

  5 timer kastet jeg opp, uten ett kvalmestopp. 10 timer med smertefest så intens at både min mamma og søster tidvis måtte veksle på å holde på meg, stryke på meg og rugge meg. Jeg grein, som et barn. Jeg mistet kontrollen over min egen kropp, smertene for intense, jeg skjønte ikke selv at jeg hyperventilerte før mamma sa jeg bare kunne besvime. Jeg mistet førlighet i ansiktet og i hendene. Så mistet jeg taleevnen. Hele kroppen min skalv, jeg frøys så mye, jeg svettet så mye, så de hjalp meg med å bade. Mamma snakket med sykehuset, søster hentet ut reseptbelagte medisiner til å stikke inn der bak, jeg kastet jo opp alt annet. Jeg skrek at det var nok, jeg fortalte at jeg ikke orket mer. 
 

  Et kvarter før vi måtte dra til flyet stanset spyingen, og med en rullestol kunne familien frakte jenta si hjem. Ei jente som dagen før spankulerte bortover gangen med et stort glis om munnen, ble trillet askegrå og krøplete ut av hotellet.

  Det er hva migrene kan gjøre med et menneske.    Min verste fiende, min største skrekk


– Speiltvillingene på Facebook – 

Höst

Mamma har tatt med søster og meg til Köbenhavn denne hegen! Og la meg si at vi vet å kose oss uten mann og barn (eller små barn i alle fall). 

Da vi kom fram til hotellet i går kveld, hadde mamma allerede bestilt bord på restauranten, Höst, slik at bare kunne sette oss i en taxi og reise til den sene middagen. Snakk om å bli skjemt bort med enestående mat! Restauranten har fått Michelin-stjerne i 2015, 2016 og 2017, så det gir så klart pekepinnen på hvor fantastisk maten er der. Men altså hvordan de setter sammen smaker i maten og maten sammen med drikkene, det er som trolldom i munnen. Prisen per person for 3 rettes med vin meny kostet 695 dk kroner. Og da mener jeg man får mye god mat for pengene sammenlignet med mye mat hjemme. 

Absolutt en anbefaling jeg kan sende videre, her er bildene av vår tre-retter. Spør du meg, er de litt dårlig på å telle her i Danmark. 😉 

 

HÖST MENU 
3 RETTER 
 
Skærising med agurk, rygeost og ristet kyllingeskind 
– 
Svinenakke fra Grambogaard med solbær, rødbeder og sennep 
– 
Dild-is med blåbær og hvid chokolade 

Nå skal vi fortsette å nyte helgen. Etter en hel dag med shopping, er vi slitne i beina, men rimlig lykkelige.


– Speiltvillingene på Facebook – 

Lag avisgresskar med barna

Altså, se på de råstilige grasskarene som jentene har laget. De har så klart hatt litt mammahjelp oppi det hele, men jeg er imponert over alt de har fått til helt på egenhånd. 

Gresskarene er laget av en ballong med limte avisbiter på utsiden.
Jeg skal vise dere hvordan vi gikk fram:

Jeg blåste opp en ekstra stor ballong til ønsket størrelse. Så klippet jeg ut 3 hyssingsnorer, lange nok til å gå rundt hele ballongen og kunne knytes sammen. 
Dette så veldig enkelt ut da jeg så hvordan man bare knøt tauene rundt ballongen. La meg si at det ikke var så enkelt – faktisk tror jeg det er lettere å lage gresskar-malen ved å teipe og forme sammen en bærepose, fylt med bæreposer. 
For at ikke trådene skulle rulle av ballongen, måtte jeg feste alle midt under ballongen med teip. 
Så knøt jeg alle trådene sammen, men det er ikke mulig å knyte de så stramt at man får den perfekte gresskarformen om du spør meg. Derfor måtte jeg stramme inn alle trådene etterpå med q-tips som jeg snurret opp trådene med. 

Når ballongen har den formen man ønsker, er det klart for den mest grisete og morsomme jobben. Nemlig å feste på avisbiter. 
Da klipper du på forhånd ut mange avisbiter. Så blander du 2 deler lim (trelim eller tapetlim fungerer fint) med 1 del vann i en bolle. Avisbitene dyppes (en etter en) opp i limet og festes til ballongen. 
Når ballongen er dekket med et lag, lar man den tørke før man limer på enda et lag. Du kan også feste tre lag for enda mer soliditet. 

Dette er litt klinete, men kanskje desto mer moro for barna. Pass bare på å ha noen gamle plagg, og en hobbyduk så er det ikke så farlig med litt gris. 

Når ballongen er helt tørr, er den klar for å males. Jentene her malte hvert sitt gresskar helt orange. Og hundeskålene fungerte helt utmerket som grasskarholdere. 

Ekstra detaljer:

Stilken til gresskaret laget vi ved å rulle sammen et avisark, og teipe den fast i form. Stilken limte vi på med limpistol. 
snurrestilker – laget av en strimmel med aluminiumsfolie som er rullet sammen til en snor. Så har jeg surret den rundt krølltangen for å få fine snurrer. Snurrestilkene er så festet med limpistol til gresskaret og malt. 
Ekstra skyggeeffekter – For å gjøre gresskaret enda mer levende, har jeg skyggelagt alle strekkene etter trådene med en brun og kobberfarget maling. Dette gjør at konturene av gresskaren kommer enda bedre fram. 

Som en avslutning på verket skrev vi i dag ut 10 flaggermus med kuttemaskinen (her kan man så klart klippe for hånd også). Jentene festet en liten klisterpute på alle sammen, og limte de fast på gresskarene, før de brettet opp vingene og skapte nesten helt levende flaggermus på de råstilige gresskarene !

Skumle, eller hva? 

Sjekk også ut mine andre forslag til hvordan å lage dekorative gresskar før halloween: 

Gresskar av betong
Klassisk skummel gresskarutskjæring
Dekorativ gresskarutskjæring med lys

God helg!! 
 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Høst-DIY med betong

Det nærmer seg med stormskritt halloween, og selv om vi ikke har fått gjort stort denne uken med syketilværelse i heimen, har vi om ikke annet fått vært litt kreative. Mens barnas kreasjoner tørker, og er klare for de siste detaljene, tenkte jeg å vise fram noe av det jeg har fått til denne uken. 

Jeg synes jo lek og moro med betong er råstilig, men jeg har egentlig ikke gjort så mye av det. Derfor var det på sin plass nå at jeg får forsket litt mer på dette. 

Som kanskje de fleste, startet jeg med å lage de klassiske stearinlysbeholderne. Jeg har prøvd å finne den beste løsningen på hvordan å få best mulig resultat, de som er med på bildene er ikke blant de beste, men de kommer i et eget innlegg i desember. 

Så fikk jeg veldig lyst til å prøve å lage gresskar av betong og ballong, og det må jeg si ble riktig så stilig!  

Slik lager jeg gresskar av betong

Det man trenger er: 

– en stor ballong
– gummistrikk 
– betong: Det finnes mange forskjellige, og folk foretrekker å bruke like mye forskjellig. Jeg har her brukt Flytestøp, kjøpt på Montér. Ca 100 kroner for en 20 kg sekk. Du får billigere betong også, men da er den gjerne litt grovere i sandkornene, noe som gir mer struktur i det ferdige resultatet. Erfaringen med å prøve flytestøp denne gangen er veldig bra. Den er veldig finkornet, og resultatet blir da en glatt overflate. I tillegg tørker den utrolig fort. Det skjer en kjemisk reaksjon i betongen etter en liten tid, og man kan kjenne at den blir litt varmere i det det plutselig er hard som stein. Faktisk tar det ikke mer enn 2 – 3 timer før denne betongen har stivnet inni ballongen. 

Det man gjør er:

1: Bland betongen til en tykk, men flytende masse 
2: Hvis du ikke vil ødelegge kjøkkentrakten din, gjør du som meg, og deler en tomflaske i to. Bruk delen med tuten som trakt, og bunnen av flasken til å spa opp betongen i bøtten. 
3: Fyll ballongen med ønskelig mengde betong 
4: Slå litt på ballongen for å få ut luftbobler
5: Få ut så mye luft ut av ballongen som mulig, og knyt igjen 
6: Sett en strikk litt nedenfor knuten, og la det være litt betong i mellom, dette skal bli stilken til gresskaret
7 – 8 – 9: Tre 3 gummistrikk over ballongen, slik at de danner  strukturene til et gresskar i ballongen. Knyt gjerne på noen ekstra tråder litt løsere for å lage noen mindre markerte streker. 
10: Dra den lille stilken litt opp, og teip fra bunnen og litt oppover slik at formen blir en søyle framfor en runding. La den tørke
11 – 12: Når betongen er hard, kan du fjerne strikkene og ballongen, til slutt limer du på stilken. 

Da var høststemningen foran yttergangsdøren satt, halloween kan komme, og med det skal jeg dele et nytt DIY-halloween innlegg i morgen som barna kan være en del av. 

Ha en nydelig kveld 


– Speiltvillingene på Facebook – 

En kule varmt, 5. dag hjemme

 I går gikk det en kule varmt i heimen, omsider kunne jeg slå fast at jeg hadde to friske barn i hus, men jeg ville holde de begge hjemme en ekstra dag for å se an formen. De sammensveisede tvillingjentene som alltid er sammen, hadde vært i fra hverandre på dagtid både mandag og tirsdag, så i går tenkte jeg de kom til å ha glede av hverandres selskap igjen. To jenter proppet med energi, det kan gå den ene eller andre veien. Det kan gå slik at de to skravler non stop fra morgen til kveld og lever i en konstant lek, eller det kan gå den veien at de to ryker i tottene på hverandre, og krangler så busta fyker. 

I går var en sånn dag. De kranglet inne, de kranglet ute, de kranglet om det ene og de kranglet om det andre. Hun som hadde vært på sykehuset, syntes det var urettferdig at søsteren hadde fått være hos farmoren deres, hun andre syntes det var urettferdig at ikke hun hadde fått ta blodprøver. Som om det skulle være en veldig morsom ting å få oppleve. 

Vi satte i gang med å rydde soverommet deres, for de to jentene liker ikke å ha det rotete, men de hater å rydde. Jeg var med, det måtte jeg, men de fikk beskjed om å bidra. Vi samlet i hauger, laget et system, og alt de trengte å gjøre var å flytte en haug med kjøkkenutstyr til kjøkkenkroken på rommet, haugen med dukkeklær skulle til kurven med dukkeklær osv, så kunne jeg sortere og stable lekene fint på plass. 

1 – 2 – 5 – 10 ganger minte jeg de på:

  “Nå skal dere ikke leke med det dere ser, nå skal alt tilbake på plass, så kan dere leke etter på!”

  “HALLO!! Nå må dere rydde, ellers så går jeg ut”

  “Joooohooo! RYDDE!!! Dere skal ikke stå der å henge, rommet rydder seg ikke av seg selv!” 

For så fort jeg så ned i haugen av rot jeg selv prøvde å sortere, så lot de to barna plutselig til å glemme hva de egentlig var på rommet for. Til slutt KLIKKET jeg! 

Jeg skrek av mine lungers kraft, etter at min veldig søte, men til tider ekstremt irriterende datter kastet en ball veggimellom framfor å putte den på plass slik hun hadde fått beskjeden om å gjøre. Jeg trampet ut av rommet, sparket til en pappeske så den fløy av gårde, kjeftet, og smelte. 
Og der nede så jeg to sko i inngangspartiet. Jeg bøyde meg ned, rød i pappen etter alt for mange krangler og et ør hode etter dagens støy- og sutrenivå. 

“Heei! Denne dagen.. ” Sa jeg bare..

Godt var det kanskje at det ikke var barnevernet, men kun en god venninne som sto å ventet så inderlig vel, mens jeg raste i fra meg på umulige barn. 

Det fine med å klikke en gang i blant er at de små virkelig skjønner alvoret, så rommet ble ryddig til slutt, og da jeg satte i gang meg å lage middag var alt jeg hørte barnestemmer i fullt iver, mens de to små dro stoler etter hverandre og lekte tog på rommet sitt. 

I dag var det godt å sende de to jentene i barnehagen, for det hviler ingen tvil om at de trenger å bruke seg, og spesielt etter at kroppen har ligget i ro 44 timer i strekk på den ene jenta vår <3 


– Speiltvillingene på Facebook –