For to uker siden fikk Otilie og Olivia brev i posten, stolte som haner viste de fram til alle sine gjester de påfølgene dagene. De hadde fått sin egen post, en innkalling til tannlegen. Brevene måtte vi henge opp på kjøkkenet, ikke i frykt for å glemme timene, men for at brevene kunne skinne der i glansen og betraktes til alle døgnets timer. 

“Da må vi gape da” sa hun ene, og viste med munnen i en stor o. Så jeg spurte om de husket tannlegebesøket for et år siden, den gangen de var 3 år gamle, og det satt som klister på hjernebarken. De husker mannen som var tannlege, de husker hvor skummelt det var, de husker at han ikke snakket norsk, ikke engelsk heller, men kanskje svensk? – selv om det egentlig var norsk, men med en utenlandsk aksagn. De husker at de klemte seg inntil meg, med leppene limt sammen. Og samme hvor mange morsomheter jeg prøvde å fortelle, bare for at de skulle le så de fikk vist fram de hvite små der inne så var det ingen smil på lur den dagen.
Jeg gapte, tannlegen putten “ispinnen” i munnen min, og jeg lagde lange lyder av følgende vokal: “AAAAaa!” Jeg lagde dyrelyder, og viste hvor stort jeg kunne smile. Jeg gjorde alle tåpelige ting en mamma kan gjøre som et forsøk på å få barna på trygg grunn, og herme etter en sin mamma, som uten videre gjorde veldig mange rare ting foran en helt fremmed mann. 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

I dag var dagen kommet, jentene var klare for sitt andre tannlegebesøk. Jeg var antagelig mer spent enn de, og brukte morgningen, slik jeg brukte morgningen ett år tidligere, på å forklare og forberede de to på hva et tannlegebesøk er. De husket alt det fra i fjor, og la til: “men i dag skal vi gape” 

Jeg så usikkerheten komme i øynene deres igjen så fort vi møtte den nye tannlegen og gikk inn i tannlegerommet. De grep meg i hver arm, og klemte hardt rundt fingrene mine. Den kvinnelige tannlegen satte seg på huk foran dem, og så pratet hun til de, ikke om de, ikke over de. Hun pratet med dem, og grepet om hendene mine løsnet, de var på trygg grunn, de begynte å spørre tilbake, de lo og de smilte. Tannlegen spurte tidlig i samtalen om hvem som var hvem, “Så Otilie har litt mer krøller i håret i dag, og Olivia har rett hår” sa hun til de og rusket de lett i de to museflettene på hodet. Så fortsatte hun å bruke navnene deres, og hun tok heller ikke feil. 

“Hvem vil sitte i stolen først?” spurte hun, og Otilie svarte: “Jeg er jo storesøster!” og så satte hun seg oppi, litt nervøs, men veldig tøff. Tannlegen forklarte, og viste, med blåseinstrumentet blåste hun de først på hånden, og så i munnen. De telte 1 – 2 – 3 … 20 tenner, og det var ingen karius eller baktus å finne. 

Jeg kjente jeg ble takknemlig, ikke fordi mine barn var flinke til å gape, men fordi tannlegen gjorde tannlegebesøket spennende og morsomt for mine to små barn. 

Om alle tannleger og leger var som henne. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

I går fikk jeg sydd ferdig et nytt antrekk til begge jentene. To korte og lette sommerkjoler med rynkearmer, sammen med en liten shorts til å ha under den litt korte kjolen.

Jeg skal nemlig prøve meg på noe nytt, og det er å lage filmtutorials på syingen. Jeg er jo helt i startfasen, så dere får gi meg litt tid før alt blir klart. Men om det går som det skal, og jeg har fått filmet der jeg skal filme, så vil denne kjolen komme ut med på film om ikke så veldig lenge. Jeg kan nok ikke love at jeg får den klar før vi reiser på ferie til fredagen, men kanskje rekker jeg å redigere litt på film mens vi er på tur 🙂

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

– Speiltvillingene på Facebook – 

I går delte jeg et bilde på snapchat om at jeg hadde byttet ut piercingen min med en ring, og da ramlet det inn så ufattelig mange spørsmål om effekten, så i dag skal jeg komme med et litt bedre svar til alle som har spurt.

Jeg var på kontrolltime i går, og da kunne jeg bytte ut piercingene til litt mer smykkelignende piercinger. Jeg kunne ha ring i det ene øret, mens i det andre måtte jeg fortsette å ha kuler, fordi hullet er mye lengre. Forskjellen fra en vanlig daith piercing til mingrenepiercingen er at piercingen blir satt i akupunkturpunktet for hodepine. Akupunkturpunktet kan sitte på litt forskjellig sted fra person til person, og fra øre til øre. Av den grunn kan det se ut til at daith/migrenepiercingene er feilsatt ettersom de kan være satt på litt forskjellige sted, og ikke ha helt like vinkler. 

De fleste piercingsstudioer setter daith, men hensikten er borte om du tenker å sette daith piercing mot migrene om studioet ikke har kompetanse i akupunktur. Da settes piercingen der en daith normalt vil sitte, men vil ikke nødvendigvis sitte i punktet som kan fjerne migrene eller spenningshodepine. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

– Du kan lese mer om da jeg tok piercingene i dette innlegget

Jeg er selv en skeptiker, men akupunktur har vært til hjelp for meg ved flere anledningen, og årsaken til at jeg bestemte meg får å prøve denne typen “behandling” mot migrene, var rett og slett fordi rundt 15 forskjellige personer hadde fortalt meg om sin piercing og en utrolig bedring på migrenen etter å ha tatt den. Så jeg tenkte: hvorfor ikke, det kan ikke skade, og funker det ikke så er det ikke verre enn at jeg fjerner piercingene igjen.

Å ta de var grusomt spør du meg, men jeg svarer når folk spør: ikke verre enn migrene. Så hvis det funker om så bare så litt, så er det verdt det. 

Nå som jeg har hatt de i 5 uker har jeg rukket å bli ganske så glad i dem. Forfra synes de ikke, og jeg synes de er ganske stilige gjemt der inne i ørene.

– Følg meg på snapchat: Stinetuss – 

Så over til om jeg har hatt noen effekt. Jeg skrev innlegget: dobbeltmigrene og migrenepiercing. Da jeg tre dager etter å ha tatt piercingene fikk migrene to dager på rad. Det var så klart en stor skuffelse, men samtidig viste det seg at jeg klarte å kvitte meg med mingrenen innen 2 timer begge dagene, noe som aldri skjer meg. Et typisk migreneanfall for meg utvikler seg slik: Jeg får aura (synsfelter som forsvinner) i ca en halv time før hodepinene starter, sammen med nummenhet i hender. Når synet kommer tilbake ersattes det med en hodepine som slår meg totalt ut. Så blir jeg liggende i en seng halvt i koma de neste 8 timene, hvor jeg på time 7 kaster opp til jeg er blå i ansiktet, og hodepinen begynner sakte å trekke seg tilbake. Etter de 8 timene med migrene er jeg totalt utslitt fram til neste dag. 

Da jeg fikk de to anfallene etter piercingen, så var jeg så sliten at selv om jeg mente jeg hevet meg over migrene ved å utføre mine planer de dagene, så satt jeg og kaldsvettet og gråt ustanselig mens jeg sydde med skjelvende hender og forbannet meg selv for de mange feilene jeg gjorde. For meg var det allikevel bedre enn å ligge med migrene de to dagene. 

Siden da, noe som nå er 4 uker siden, så har jeg ikke hatt ett migreneanfall (og jeg banker i bordet). Min største frykt var å få migrene på bryllupsdagen, og det fikk jeg ikke. Så var jeg 100 % sikker på at jeg ville få migrene mandagen etter bryllupet, ettersom en av mine store triggere er “hvile etter sterke sanseintrykk”. Det har jeg heller ikke fått, og det er jo spesielt ettersom jeg fikk migrene et par dager etter utdrikningslaget mitt. 

Jeg er heller ikke i tvil om at bryllupet ga meg unormalt mange migreneanfall, som skyldtes stress og mye arbeid. Nå slapper jeg jo så klart mye mer av, og det kan også være en grunn til at jeg ikke har fått nytt anfall enda. 

Men at to meget vonde stikk er verdt forsøket, det hviler det ingen tvil i min sjel om. 

– Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Insta, Insta, Insta.. Hvor skal jeg starte. Er det et sted jeg kan skrolle i evigheten så er det nettopp der, og kanskje litt på pinterest også da.. Uff, man kan spørre seg selv hvor mange kilometer man har skrollet i sitt liv, også vet man godt at det ikke er noe som stopper der. 

Så mye inspirasjon på en plass, jeg elsker det! 

Jeg har jo en profil selv så klart @speiltvillingene, og det plager meg at jeg sjeldnere og sjeldnere legger ut bilder. Jeg har fått meg en liten InstaOSD, for det finnes rett og slett for få bilder i mitt bildearkiv som jeg synes er flotte nok/ inspirerende nok til å havne på Instagram. Nå skal jeg skjerpe meg og komme tilbake til “gamledager”, noe som betyr at det må bli litt mer oppdateringer på den fronten også. 

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Her er et lite utdrag fra min Instagram- du må gjerne følge meg, og kjefte på meg når det går litt for lang tid mellom sist oppdatering 😛 Et annet sted jeg også prøver å bli flinkere er snapchat – stinetuss -. Og nå som jeg har sagt det, så er det vel ingen vei utenom! 

I går tilbragte vi hele dagen ute i hagen, med en stor tomt går man aldri tom for hagesyssel, men spør du meg er det liten som slår nettopp det. Min favoritthage her hjemme er så klar kaningården. Så i går fikk jeg renset og raket inne hos de 6 små, før jeg fant ut at jeg fikk pimpe opp enda litt til. Min mamma sa alltid at jeg var mer opptatt av å ha det ryddig, rent og pent hos dyra mine, enn jeg var på mitt eget jenterom. Og jeg tror det ligger noe i det enda. For BT ryddet huset, mens jeg bar stein og stubber for å dekorere hagen til kaninene. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Bell med sine fascinerende fargerike øyne, blå i midten og brun på sidene.

En ny stubbe til heimen. 

Enda en ny stubbe i heimen. 

Det er høysesong for bryllup i disse sommerlige måneder, og selv om det er mange som gifter seg, så er det enda flere som skal være gjester. Et naturlig spørsmål, etter kanskje “hvordan kjole skal jeg ha på meg?”, er da hva man skal kjøpe i gave til brudeparet og hvor mye penger skal man bruke på en gave? 

I dag er det 2 uker siden min mann og jeg giftet oss, så vi har vært mye innom tema den siste tiden. Det morsomme er at jeg ikke var klar over, eller forventet å få så mye gaver som vi fikk. Jeg måtte få en venninne på besøk for å få laget en gaveliste, ettersom jeg syntes det var litt ekkelt å gjøre. Jeg satt litt med den følelsen av at jeg da ba folk om å handle ting til oss. Gavebordet jeg hadde planlagt lo mamma av, og hun ba meg gjøre bordet tre ganger større – og stapp fullt ble det.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Her kommer jeg med noen tips etter vår erfaring fra vårt eget bryllup: 

Pris:
En liten tommelfingerregel som mange handler etter, er at gaven til brudeparet skal være omtrent den sammen som det det vil koste å være gjest. Spør du meg er det i overkant mye, ettersom det normalt koster 1200-1400 per kuvert. Men én kurvertpris delt på et par, eller en familie er kanskje et fint utgangspunkt. Det vil jo si at om man er bedt i et stivt og kostbart bryllup så bør gaven matche festen, mens et låvebryllup som er rimligere, så kan gaven også koste litt mindre. 

Bryllup i utlandet: Jeg vet ikke hva som er normal praksis ettersom vi hadde låvebryllup “rett nedi gata”, men jeg synes at om man skal være gjest i et bryllup i utlandet, og betale for reise og hotellovernattinger selv, så bør det være gave nok at man kommer som gjest. Slike bryllup vil koste gjestene langt mer enn en normal bryllupsgave ville gjort. 

Gavelister: 
Selv om jeg nevnte over at jeg syntes det var litt ekkelt å sette opp gavelister selv, så vet jeg jo at det egentlig er til fordel for gjestene. Det blir lettere for gjestene å plukke ut gaver, og brudeparet får noe de faktisk trenger eller ønsker seg. Det fine med gavelister som er laget hos for eksempel “Til bords” og “glassmagasinet” osv, er at brudeparet da fyller ut antall enheter de ønsker seg av for eksempel tallerkner eller glass, og når gjestene handler, så forvinner enhetene i takt med hva som blir kjøpt. Det er en fin måte å unngå å få alt for mange ting av det ene eller det andre, slik at det blir mindre å bytte for brudeparet senere. 

Personlig touch: 
Jeg tror at alle brudepar setter stor pris på det lille eksta som egentlig ikke trenger å koste stort. Min mann sa i alle fall da vi leste igjennom alle kortene at han satte stor pris på de som skrev noen personlige ord til oss i kortet. En gave med en personlig touch blir fort lagt merke til og beundret. Her er to av de gavene som utmerket seg på gavebordet:

Kortet som fikk tårene til å trille fra venneparet vårt. Dette kortet sto på gavebordet da vi ankom lokalet etter litt fotografering. Venneparet vårt tok bilde av oss med jentene på armen på kirketrappa, og på veien fra kirken og til festlokalet dro de og skrev ut bildet som de limte inn i kortet. Det ble uten tvil kåret til “beste kort” og alle var like imponert over det fantastiske kortet som det vi selv var. 

Den ene forloveren min spurte om jeg hadde noen blonder til overs fra da jeg satt og sydde brudekjolen. Jeg trudde det skulle være en lur greie til utdrikningslaget, men glemte det bort igjen før jeg så disse to nydelige flaskene blant alle gavene. En herlig idé for å pimpe opp et par flasker. 

Penger eller gavekort:
Vi hadde ikke verdens lengste gaveliste, ettersom vi har arvet bryllupsserviset etter mine skilte foreldre, og vi har spart på glass i Eva Solo serien allerede i flere år. Derfor ønsket vi oss penger utover de gavene vi satte opp på listen – penger øremerket bryllupstur og hus. Det er mange som synes det er litt kjedelig å gi penger, men det finnes mange måter å gjøre gaven spennende på allikvel. 

Her har konen til den ene kollegaen til Bjørn Tore laget en helt magisk boks! Inni hadde alle kollegaene spleiset på et gavekort. 
 

Les mer om bryllupet vårt her

– På facbook siden til bloggen, får du med deg alle nye oppdateringer – 

Foto: Elisabeth Figenschou Jølstad

Jeg venter fremdeles på bildene fra bryllupet, og flere bilder av brudekjolen, men nå klarer jeg rett og slett ikke å vente mer.  Jeg har bestemt meg for å lage to innlegg om brudekjolen under dens mange timer med søm. Her kommer altså det første – bildene bak kjolen som jeg ikke har vist før. 

Jeg tok aldri tiden på hvor mange timer jeg brukte totalt på kjolen, men at det ligger ett par hundre timer bak den, det tviler jeg ikke på. Jeg tenkte med meg selv at kjolen min skulle være ganske enkel, men at jeg måtte ha litt blonder på. Jeg visste ikke da at det jeg hadde forran meg var i alle fall 60 timer med blondejobb, som antagelig ble enda mer enn 60 timer. 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Eventyrkjolen startet så klart med å handle inn stoffer. Vi kjøpte blonder og tyll på Rainbow i Oslo, og understoffer på Stoff&Stil, da jeg endte opp meg et kraftig migreneanfall under første handletur. 
Da blondene var kjøpt inn, var det bare å begynne og klippe ut blonder, for jeg hadde så klart bestemt meg for å dandere blondene selv, og ikke ha de symetrisk slik som det ferdigkjøpte stoffet er. Derfor klipte jeg ut alle blondene. 

Neste steg var å lage bryststykket på kjolen, jeg endte opp med å sy 5 bryststykker med forskjellige korrigeringer, før jeg ble fornøyd med snittet og resultatet. Men da jeg omsider var fornøyd kunne moroa starte. Jeg monterte spiler i overdelen, og en bh-hempe i ryggen. Brudekjolen min er tung, 3,5 kg veier den faktisk, så et godt feste i livet var viktig. 
Vi klippet til tyll, som skulle passe over bryststykket og opp til halsen, og da kunne jeg sy alle delene til bryststykket sammen. Inntil kroppen er det et lag for, så kommer hovedstoffet, og et lag tyll utenpå der, før blondene, som kom på til slutt. Tyllen over brystene er festet i mellom for og hovedstoff. 

Skjørtene til kjolen er klippet i helvolang, med litt slep bak. Helvolang betyr at skjørtet er klippet helt rundt, så når jeg svingte meg i kjolen som var det 8 meter med kant som snurret rundt kroppen min – en helt sinnsyk følelse. I skjørtet er det 6 lag med stoff. Innerst et fastsydd underskjørt med masse rynker av tyll. Lag 2 er et forstoff, lag 3 hovedstoff, lag 4, 5 og 6 er tyll. På det ytterste laget med tyll har jeg festet en kilo med blonder. 

Det er mange timer jeg har tilbrakt med nål, tråd og blonder i hendene. Alle blondene som jeg klipte ut, måtte jeg sy fast for hånd, og en blondene som tok 20 minutter og klippe ut, tok 1 time å sy på igjen. 

Her kommer det 4 bilder under prøving. 1. bilde prøver vi til skjørtet, ettersom vevingen i skjørtet gjør at det siger ned noen plasser, så må det prøves, og klippes på ny. Bilde 2 og 3 viser kjolen, da jeg var kommet så langt at jeg hadde sydd fast tyllstykkene over bryststykket, og skjørtet var ferdig klipt. Det siste bilde i denne bildeserien under viser kjolen min etter at mamma hadde nålet på meg alle blondene.

Her sys underskjørtet med tyll på tyll i rynker, og jeg var godt i gang med å sy alle blondene på overstykket fast.

Det var en sinnsyk jobb, og jeg må innrømme at jeg var mer enn bare småkvalm av blonder etter hvert, men for hver time jeg satt, så kom jeg lengre, og da er det verdt hvert stikk i fingeren når du begynner å se enden i tunnelen og ser at resultatet blir…. som i drømmen

.. Fortsettelse følger i et senere innlegg 

– Følg Facebook siden til denne bloggen for å få med deg fortsettelsen – 

Husker dere innlegget mitt – DIY wedding frame ? Et innlegg der jeg laget en stor ramme, men den hensikt at jeg skulle ha den med til bryllupsfesten, slik at vi kunne få tatt bilder av alle gjestene våre. Jeg satte søsteren min på oppgaven, så hun satte opp stativ og kamera og tok ansvar for at alle kom en tur innom i rammen.

Min fantastiske søster og meg

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Bildene betyr mer enn ord kan beskrive. Vi har bilder av den fantastiske familien og vennene våre, lekre som aldri før i sin finpynt. Så i kveld har jeg lyst til å dele et lite knippe av bildene med dere, som et tips til alle som skal gifte seg: ha en plan for hvordan dere kan få tatt bilder av alle gjestene. Denne rammer er et godt eksempel på hvordan. 

Vår nærmeste familie, søsken, foreldre og besteforeldre 

Et knippe fantastiske venner 

Mine fire favorittjenter i hele verden. Mine to uslåelige vakre forlovere, og mine gledesspredene barn 

Også jeg som trodde jeg var forbi tårene, nå gråter jeg litt igjen av disse fantastiske bildene som jeg skal se om igjen og om igjen på så lenge jeg lever. 

– Speiltvillingene på Facebook –
 

Tidsbegrep for en fireåring, det vil jeg påstå er så godt som ikke eksisterende – i hvertfall i dette huset. Jeg kan si:” om 10 minutter skal vi gå å pusse tennene!” hvor de da spretter opp med et bedende ansiktig og sier: “Neeei, mamma, om 6 minutter!” Oookey.. De ønsker altså å få litt lengre tid før kvelds, og velger derfor å nesten halvere sin egen tid – greit for meg. 

Eller er det kanskje det at de ønsker at tiden kan gå litt raskere? Det skulle jeg i alle fall tro til tider. 

Det går ikke en eneste dag uten at en av de spør: “Mamma, når blir jeg 6 år?”. “Seks år? men du har jo akkurat fylt 4, så da må du først bli 5 år og så 6 år”, svarer jeg. “Blir jeg 5 år i morgen da? Eller dagen etter der?” hun ser på meg med et blikk fylt av håp. “Nei, vennen, det er veldig lenge til du fyller 5 år. Faktisk er det nesten 300 dager, og det er veldig lenge.” Det skuffede ansiktet er ikke til å ta feil av, og som et forsøk på at 300 dager er unnagjort på en uke spør hun like håpefullt: “Er det til neste uke?” 

Oi, oi, oi.. Å være fire år var ikke så kult, det eneste som står i hodene deres er å fylle 6 år, så da jeg brettet dynen rundt min ene datter i går kveld, kikket hun på meg mens leppen begynte å bevre og hun sa: 

“Mamma, kan jeg begynne på skolen i morgen? Jeg er så spent på å begynne på skolen, og jeg vil det allerede i morgen?” 

Og selv om jeg gjerne skulle oppfylt alle mine barns drømmer, så må jeg nok skuffe de i ca 790 dager til.. 

Jeg skal bevege meg over på et vanskelig tema i dag, for hvordan beskytter vi barna våre mot overgrep?
For en måneds tid siden hadde jeg sex-praten med mine 4 år gamle barn – en samtale som kanskje er viktigere enn noen andre.

Jeg vil starte med å spørre deg: Hva ville du gjort om du en dag oppdaget at barnet ditt var utsatt for sekuelle overgrep? Jeg antar at du ville blitt sønderknust, du ville lært hva det betyr å hate, så derfor spør jeg deg også: Hva gjør du for å beskytte barnet ditt mot at det skjer? 

Annonsørinnhold

NÅ: 24 superkule julekalendere på tilbud

Jeg sier til meg selv – “det skjer ikke med mine barn, jeg kjenner alle de omgås med, og jeg vet at det kun er bra mennesker med gode verdier.” Hvis jeg tenker det, faller det meg naturlig å tenke at du tenker det samme. Men det skjer overgrep, og mest sannsynlig av en vi kjenner godt. 

Statistisk sett så vises det at så mange som 9 av 10 barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, er forgrepet av en nær slektinger eller ett menneske barnet har tillitt til.

Det dummeste vi som foreldre kan gjøre er å la være å snakke om det, så hvorfor gjør vi det ikke?

Som voksne er vi rollemodeller for våre barn, vi lærer dem om rett og galt, vi sier til dem at det ikke er lov å slå. Vi forteller at det ikke er lov å stjele. Vi sier hva de skal gjøre, og hvordan de skal gjøre det. Vi forteller dem faktisk alt, vi viser dem verden, og de følger oss fordi de vet at vi bestemmer – vi er deres rollemodeller. Så hvordan kan da et barn si “Stopp, det er ikke lov” om en bestefar eller onkel forteller at hun skal kose han på tissen? Et barn vet ikke at det ikke er lov, med mindre barnet har lært om sine grenser. 
Kanskje det til og med føltes godt, men så plutselig en dag på barneskolen får barnet høre om at det som skjedde var svært ulovlig, et overgrep.. 

Vi kan ikke tie ihjel overgrep, vi kan kun snakke det ihjel!

Å gå rett på at tiss mot tiss ikke er lovling blant voksen og barn, det er nok å gå litt hardt ut. Det første først, de må vite hva sex er. 

De fleste reagerer med oppspilte øyne og en måpende munn, når jeg forteller at jeg har hatt “sex-praten” med barna mine på bare fire år. Jeg forteller dem, at det er den eneste måten å lære dem om sine grenser, og å beskytte de mot det som ikke er lov. Jeg ser det i øynene deres at det hviler en flauhet, og de spør meg: “men hvordan forteller du de om det?” Da svarer jeg: “det fantastiske med barn er at de er nysgjerrig, uten å eie noen form for tabu.” For det er vi voksene som ikke helt vet hvordan vi skal sette ord på sex foran barna våre, men når barna spør, så la dem få vite. 

Da min datter igjen spurte hvordan en baby blir til så bestemte jeg meg for å fortelle de hele sannheten. De visste fra før av at pappaen hadde frøene i tissen, og at mammaen hadde egg i magen, og at de to sammen kunne bli til en baby i mammas mage, så derfor spurte jeg: 

“Hvordan tror dere at frøet til pappa kommer inn i magen til mamma?” Etter en liten tenkepause sa min ene datter, “Da må han ta frøet ut av tissen og putte det inn i magen din“. Jeg forstatte da med en like hverdagslig tone:” Ja, det er på en måte riktig, men det alle pappaer gjør, om det er hunder, hester eller mennesker, så putter de tissen inn i tissen til mammaen, det er jo derfor guttene har utover-tiss, mens jentene har innover-tiss.“, “Åja” svarte den andre datter som om hun endelig hadde fått puslebrikkene til å stemme. Jeg gjentar igjen, et barn er ikke født med tabuer og flauhet, det kommer først når vi lærer dem at ting er flaut å snakke om.

Jeg fortsatte med å fortelle dem at når pappaer tar tissen inn i tissen til mammaer, så kaller man det for “å ha sex”, og at sex er noe hyggelig, som bare voksene har lov til å gjøre. Datteren min avbrøyt meg før jeg kom videre og sa: “Når jeg blir stor, da kan jeg også ha sex“. Og jeg fortsatt: “ja, når du blir stor så kan du det“. Og så gikk jeg over på den brutale virkeligheten som et barn må lære om.  

Jeg fortalte dem at noen voksne tror de kan ha sex med barn, men at det er veldig ulovlig, faktisk noe av det dummeste en voksen kan gjøre, og som de kommer i fengsel for. Jeg fortalte: “en voksen kan være en man er veldig glad i” Jeg fortalte om ting en voksen ikke hadde lov til: “det kan være å stryke på tissen eller rompa, eller be barnet om å ta på tissen hans”, men samtidig måtte jeg fortelle at en voksen kan hjelpe til på do når de trenger hjelp til det. Jeg fortalte at den voksne kan si slemme ting for at barnet ikke skal si det til sine foreldre. 
Jeg fortate dem en viktig ting: “Det er du som bestemmer over din kropp, ingen har lov til å gjøre noe mot din kropp som du ikke vil”, og de svarte meg begge to: “Jeg bestemmer over min kropp!” 

La barnet få vite, det er den beste beskyttelsen du kan gi. La barna få begreper, la barna forstå rett og galt. La de få et naturlig forhold til sin egen kropp, og lær dem om sine grenser.

Det er for sent å vente til skolen har seksualundervisning om barnet ble forgrepet fra barnehagealder. Det er for dumt å tro at det er barnehagen og skolens oppgave og fortelle barnet om seksualitet. 
Blomsten og bien – duger ikke. Et barn må forstå, og de ser det hver dag. De ser fluene som setter seg på ryggen til hverandre, og oksa som hopper opp på kua, det er den mest naturlige tingen i verden. 
Det er vår oppgave som foreldre og beskytte dem, og kun ved fortelle dem, for så å snakke åpent om de vanskelige temaene så gjør vi dem rustet for verden. 

Dette innlegget ble jeg inspirert av å skrive etter å ha hørt podkasten “FORELDRERÅDET  – med Thea Klingenberg” episode: Overgrep med Erik S. Oksavik fra Stine Sofies Stiftelse. – jeg anbefaler alle å høre episoden. 

– Følg Speiltvillingene på Facebook –