– Min første kjærlighetssorg..
Søster har solgt barndomshjemmet vårt, som hun kjøpte fra mamma for noen år siden, og med salget har de måtte rydde igjennom loftet som har inneholdt en rekke skatter som har blitt samlet siden 1989, den gang mamma og pappa bygde hjemmet vårt. Blant skattene befant dagbøkene mine seg, og da jeg fikk besøk av min fantastiske venninne Stine, som jeg bokstaveligtalt har vokst opp sammen med, ble jeg nødt til å finne fram bøkene.
Vi lo så tårene trillet over bytte av guttenavn med hjerte rundt fra den ene uken til den andre. Frustrasjon og lykkelige stunder, utvikling av skriftspråk og mye mer.
Men da vi kom til min siste dagbok toppet latterkulene seg.
Under dagboken var jeg 14 og 15 år gammel, jeg fikk min første hest, hvilket var et sammensurie av følelsesladde skriblerier. Kjærlighetslivet var ikke bedre.
15 år gammel forelsket jeg meg hodestups i en sommerflørt, drakk meg full for første gang og trodde hesten min var den eneste grunn til at jeg kunne holde meg oppe. Hardt og brutalt, rett og slett 15 år.
Sommeren 2006 skrev jeg
Hei dagboken min!
I sommer var jeg på Omlidstranda.
Jeg møtte en gutt der som het Sindre.
Stine Sol fortalte han, rett etter at han hadde sagt: “jeg kan ikke noe for det, men jeg faller for brunnetter!”, at: “Stine Sko har type hun!” (Forklaring: Stine Sol er blondine, jeg brunnette)
Jeg fikk melding av han da jeg skulle legge meg: er du virkelig sammen med en fyr?
Jeg kunne ikke noe for det, men jeg hadde falt pladask for han, så jeg løy og sa: Nei, jeg er ikke det, det er bare en fyr jeg har rotet med!
Og da var sommerflørten i gang!
Jeg hadde det helt fantastisk med han den ene dagen! Vi kyssa og klina hele dagen (dette var en tirsdag), men så kom onsdagen og vi begynte å drikke! Etter vi hadde ligget og kyssa en stund sa han: “Dette er ikke lurt, du vet det?”, selvfølgelig svarte jeg ja, men jeg klarte ikke rive meg fra han!
Det endte med at han dumpet meg!
Han sa han ikke dumpet meg av annen grunn enn at det ikke var smart. Det var til og med han som spurte om han kunne få det siste kysset!
Jeg gråt og gråt og gråt (drita full) og jeg fabla om at jeg ville drepe meg!
Dagene etter ble det rimelig stille, jeg bare kikket lengselsfullt på han. Jeg kunne gjort hva som helst for å kjenne hendene hans rundt meg igjen.
Jeg skrev en melding til han om hvor mye jeg savnet han, før jeg fant ut at han brukte meg!
Dagen etter sa han: “jeg likte ikke den meldingen jeg fikk i går!” Så vi pratet litt om det da, og han sa: “Jeg ville ikke gå lengre med deg, for jeg begynte å få følelser for deg, og hvis jeg får mer følelser for deg vet jeg ikke hvordan jeg skal takle og gå fra deg når du må dra hjem!”
Jeg klarte fremdeles ikke å slutte å tenke på han! Han satt fast i meg som en klegg!
Noen dager etter, var vi og så på film hos en som heter Kim, Sindre var også der. Det var bare 5 stoler, og vi var 6, så jeg satt på fanget til ei jente som var der .. helt til hun ble død i beinene og da sa Sindre: “Du kan jo sitte her da”! Dum som jeg er satte jeg meg selvfølgelig på fanget hans!
Det skjredde mye etter det også, som at jeg og Stine ble tatt for å ha drukket oss drita fulle. Jaja. Men uansett, jeg kommer ikke over verdens kjekkeste person, Sindre.
Tenker på han HVER DAG!
– savner deg SINDRE <3
En hver ledig plass i den gamle dagboken har jeg fått plass til å skrive navnet hans, og selv om jeg hadde glemt denne dagen med romanse i mitt 15 år gamle liv, kom alt tilbake da jeg leste mine skrevne ord.
Haha, uff! Livet var litt av en følelsesladd berg og dalbane på den tiden.