Det er rart hvordan jeg plutselig glemmer at mine forbilder har dårlige dager, eller gode dager men allikevel går rundt i en slitt sirumpa joggebukse. Jeg følger de så tett på livet, ser de nærmest hver dag da de deler bruddstykker av hverdagen sin på Instagram og Snap. Så fine er de, og det virker som hele tiden.
Det tikker inn en melding på mobilen, så to og så tre meldinger på ganske kort tid, der alle tre med ulike ord skiver: “Hvordan er det mulig å se så fresh ut heeele tiden?” Et annet spørsmål jeg til stadighet får er: “Hvordan klarer du å ha hus og hjem så strøkent til en hver tid med tre barn?”
Jeg tenker: “HÆÆÆ!? FRESH? STRØKENT HJEM? HVA SNAKKER DERE OM!?”
Jeg skjønner ikke hva de snakker om, for jeg kjenner meg overhode ikke igjen. 90 prosent av de gangene jeg ser meg i speilet har jeg håret samlet i en grusom dott på hodet, med alle de hundretalls av babyhår stikkende opp og til alle kanter. Til tider skvetter jeg når jeg møter de blå ringene under øynene, for ikke å glemme barten på overleppa. Det er ikke egentlig en bart, men en alt for stor samling pigmenter fra den siste graviditeten blandet med en god dose freger – helt umulig å ta bort
Så kikker jeg meg rundt, og jeg innser at det ikke finnes en enste flate som ikke inneholder enten noen tegnesaker, papirer, leker, kremer, et headsett, ja selv et par tøfler ligger på skrivebordspulten fordi valpen spiser de opp om de befinner seg på bakken. Jeg har venninner som forteller om rotete hjem, og da ler jeg, for husene deres er ikke rotete, det kan ikke en gang sammenlignes med vårt.
Så til neste gang du tenker, shitt hun der får det til! Så huske på at selv om Instagram er slik ↑
Er virkeligheten sånn ↓
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Enda det ikke har regnet på lenge renner vannet i veibanen, det er snøen som smelter, det glitrer av refleksjonen til solen. Fuglene har begynt å kvitre igjen, slik de alltid gjør når solen begynner å varme etter måneder uten. Det er vår, den kalde tiden er over, det hvite landskapet er på vei til å skifte til grønt.
Jeg går og triller barnevognen foran meg, de to hundene mine jogger lett ved siden av med halene rett til værs, du kan se det på gangen deres at de er lykkelige. Lykkelige over å bare kunne springe utendørs. Jeg lukker øynene, kjenner hvordan solen varmer meg i ansiktet. Jeg kan nesten føle fregnene mine poppe fram fra vinterdvalen.
Det rykker i båndet, jeg åpner øynene igjen og snur meg for å se etter valpen som har stoppet opp for noe i grøfta. En påkjørt skjære, kan det være en av gårdsskjærene våre? Det er ikke så langt i fra hjemme vårt og vi har 5 nydelige skjærer som holder til på gården. Det stikker i meg, for jeg har blitt glad i dem, disse praktfulle skjærene som alltid hopper rundt på plenen vår.
Nå ligger kanskje en av dem døde her i grøftekanten. Jeg blir sint også, ikke bare lei meg, men sint, rasende. Den fuglen trengte ikke å bli påkjørt. Ved siden av den ligger det rester etter et Burger King-måltid. En eller annen har nok vært å kjøpt seg en rask middag på den nyåpnede butikken i sentrum, for så å putte i seg maten i bilen. Kanskje vedkommende mente bilen var for vakker og for ren til å bli besudlet av matpapiret fra Burger King. Enkelt å bare sveive ned vinduet og pælme det ut, ikke sant? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skriver “sveive” det er slutt på å sveive ned et bilvindu, mine barn hadde ikke tatt den referansen. Nei det er enda enklere nå, det er bare en knapp som må trykkes på, og så er vinduet åpent til naturens søppelkasse.
Denne uskyldige skjæra, luktet nok matrestene helt der oppe hvor himmelen er blå og vakker, lite visste vel fuglen at matlukten var veien til døden.
Jeg drar hunden min vekk fra stedet, dytter fuglen ut i grøten og tar med meg matpapiret. Så går jeg videre, men alle tanker om fuglekvitter, dryppende snø og regner som popper fram, er erstattet med en tristhet og et sinne.
Se deg rundt nå som snøen smelter. Ser du hvor mye søppel det er i alle grøftekanter?
Jeg får lyst til å skrike til de som kjører forbi, men de hadde ikke hørt meg, så jeg sier det her i stedet:
“DU, du som finner det for godt å kvitte deg med eget avfall ved å åpne vinduet og kaste det ut når du kjører bil. HVEM TROR DU AT DU ER?”
Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer udelikat enn mennesker som er for gode til å ta med seg sin egen søppel til nærmeste søppelkasse. Hva får slike mennesker til å tenke at det er greit å legge i fra seg søppel der de står og går, sykler eller kjører bil? For meg er det like grisete og motbydelig som at jeg satt på besøk hos ei venninne og kastet spøla mi bak sofaen hennes. Fysj! Jeg lurer på om disse menneskene tenker over hva som videre skjer med den søpla de nettopp slapp ut av bilviduet? Tenker de på det overhodet, eller har de bare ikke hjernekapasitet nok til å forstå at denne søpla forblir i naturen. Selv en epleskrott trenger to måneder på å brytes ned og en plastikkflaske opp mot 500 år! Jeg lurer også på hva som får mennesker til å synes det er greit at andre plukker opp søpla deres? Det er skammelig. For jeg er en slik person, jeg plukker opp søpla som andre slenger på bakken. Det er kvalmende, men jeg synes det er enda verre med et forsøplet landskap.
IKKE KAST MATRESTENE DINE ut av bilen når du kjører! Det virkelig ikke så ille å slenge ut en halvspist pølse om ungene i baksetet sier de er mette, eller epleskråtten fra eple du nettopp har spist. Naturen vil jo ta hånd om maten og bryte det ned, men dessverre vil dyrene ta seg av maten før moder jord gjør det. Tenk om det var katten din, eller hunden din som sprang over veien fordi det luktet deilig av en halvspist pølse i grøftekanten på andre siden. Utallig mange dyreliv kunne vært spart dersom vi alle sammen sluttet å kaste matrester og matpapir langs veiene!
Jeg har bare en ting å si:
“SKJERP DEG! Søpla skal i søplekassa, så mye vanskeligere enn det er det ikke!”
Jeg klarer ikke forstå hvor stor du har blitt, for du er allikevel så liten. Men så møter vi en nyfødt og jeg kjenner det sikker i meg, for først da innser jeg hvor lang du har blitt.
Det hender jeg prøver å tre på deg en body i størrelse 62, for vi hadde jo omtrent ikke fått tatt den i bruk. Så innser jeg at du faktisk har begynt å bruke størrelse 80 i klær, og da svetter jeg stort!
Du er ikke lengre noen nyfødt. Denne uken ble du hele ni måneder gammel, og se hvor så stor du har blitt
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Dette er dagen jeg har gledet meg aller mest til å fortelle om fra turen vår til Island. For til tross for at vi hadde lagt to fantastiske dager bak oss, så overgikk denne tredje og siste dagen de to første til sammen. Hvis du ikke har lest mitt innlegg: Island – dag 2/3 – så fortalte jeg der at vi på dag to fant en skjult liten perle ved en ren tilfeldighet. Denne perlen var i dag satt på dagsplanen, og ble den største opplevelsen på hele Islandsturen.
Hotellet vi våknet på denne tredje morgen på Island, var Gullfoss hotell. Et flott hotell, med en helt topp standar. Men faktisk tilbragte vi ikke mer enn 8 timer tilsammen på dette hotellet. Vi hadde kommet inn halv 1 om natten, da middagen med et vennepar kvelden før var så koselig at vi aldri fikk reist. Og siden vi hadde bestemt oss for å legge til en ekstra utflukt på denne dagen var vi nødt til å stå opp tidlig. Allerede halv 9 var vi ute av hotellet, ferdig spist, pakket og kledd for en dag utendørs.
Første stopp gikk til Gullfoss, som er denne praktfulle fossen på bildet over. Det var grått og tåkete da vi var på plass allerede før 9 om morgen, men det deilige var at vi omtrent var helt alene på plassen – så jeg må virkelig anbefale å stå opp tidlig på Island. Det er nemlig ikke få turister der.
GEYSIR Neste stopp, bare ti minutter unna med bil lå den berømte Geysir og sprutet sitt kokende vann flere meter opp i luften bare med minutters mellomrom. Jeg tror aldri jeg har sett noe mer fascinerende i mitt liv. For hvor sinnsykt er det ikke at det koker opp vann av et hull i bakket, og plutselig når trykket blir høyt nok, så sprutes det kokvarme vannet opp mot sky. Som dere ser er det folketomt her også. Klokken hadde ikke rukket å bli mer enn litt over 9 på morgen, og vi var blant de første ivrige turistene. Kun en gjeng kinesere var å se, men de var mest opptatt av å ha snøballkrig.
REYKJADALUR Thermal Bathing Pools
Litt under 1 time fra Reykjavik hadde vi helt tilfeldig snublet over vårt neste stopp dagen før. Vi trodde vi hadde funnet et varmt basseng vi kunne hoppe ut i, og ble utrolig skuffet da vi fant ut at vi måtte gå i en time for å komme til badeplassen. Etter litt grundigere research hadde vi allikevel funnet ut at om vi ikke sjekket ut denne plassen, ville vi gå glipp av en utrolig opplevelse. Dette var grunnen til at vi hadde kommet oss tidlig opp denne morgen for å rekke en ekstra severdighet på en egentlig fullbooket dag.
Med gode sko og klær på, en ryggsekk med mat og drikke, og til og med en øl og en liten rosévin, begynte vi ferden på den 3km lange stien oppover fjellet som skulle føre oss til målet. Tåken lettet og solen lyste opp de hvitkledde fjellene foran oss. På alle kanter sto røyken opp fra fjellsprekker og bekker som rant med kokende varmt vann. Vann som er varmet opp av lavaen under – utrolig er det ikke? Jeg tror jeg aldri har følt meg mer som i ett eventyrland, for det er ikke annet enn uvirkelig at du kan sette deg ned og koke egg i bekken som renner ved siden av deg, samtidig som du kan lage en snøball mens du venter på at egget skal bli kokt.
Overalt koket det opp vann, forskjellen her fra de tidligere stedene vi hadde sett vann koke opp fra bakken, var at her var det ikke gjerder, tau og store skilt med advarsel om å stikke hånden i vannet. Nå var i ett med naturen, og plutselig forsto vi virkeligheten av naturkreftene rundt oss.
Oppover fjellet gikk det, og for hvert tiende skritt hoppet jeg et lite lykkehopp og ropte : “FYYY FLATE! DETTE ER HELT SYKT!” Så måtte jeg ta et bilde, og et bilde til, og enda ett, for aldri har jeg sett moder jord på denne måten. Oppover fjellet gikk det, og rundt hver sving bygde spenningen seg mer og mer opp. Vi hadde gjort en del gode søk, og lest på flere nettsider om denne perlen av en plass. Allikevel visste vi ikke helt hva vi hadde i vente. En bekk, varmt vann, fantastisk opplevelse var stikkord vi hadde med oss om turen.
Det skulle være en badeplass der fremme, det visste vi, for vi var ikke de eneste som hadde pakket ryggsekker og trasket oppover, og vi startet turen med å se på skiltet som pekte ut retningen og hadde avbildet et bademerke på seg.
Min største frykt var at plassen var gjort til en stor turistattraksjon, og jeg fryktet at det ville være folksomt og store bygninger som ville frarøve følelsen av å være så nært på denne utrolige naturen.
Etter å ha gått i nærmere en time med mange bildestopp langs veien, kom det første skilte siden skiltet ved parkeringsplassen: 700 m igjen til badeplass. Vi kunne se bort til plassen nå, i alle fall så vi at det veltet opp tykk hvit damp noen hundre meter foran oss. Det måtte være fra badeplassen denne røyken kom fra. Akkurat som dampen fra en kopp varm kakao i vinterkulden, dampet det opp fra den varme bekken vi snart var fremme ved.
Jo tettere på dampen vi kom, jo mer så vi. Så kom vi fram til der bekken snodde seg nedover fjellet, og dampen avslørte varmen som befant seg i den. Vi nærmest rev av oss klærne og hoppet ut i. Over 40 grader må det ha vært der vi først slo oss ned. Så varmt var det at vi ikke klarte å slappe av i det glovarme vannet. Vi trakk litt nedover bekken og fant den perfekte pass, varmen lå på mellom 37-40 grader, og selv om vi ikke var alene der, fikk den tykke dampen det allikevel til å føles som om det ikke var så mange mennesker rundt oss.
I vel en time ble vi liggende i den varme bekken med solen som glitret opp snøen rundt oss. Jeg var på nippet til å bli troende, for dette var magisk.
Legger du opp turen hitt beregn minst 3 timer, og ha med deg mat og drikke og gode turklær.
Nedover fjellet nærmest danset jeg, eller som mannen min sa: “Se her har Stine funnet sitt tjedje gir!” En morsomhet da jeg normalt sett elsker rusletempo mer enn rask gange. Den varme bekken hadde fylt meg til randen med energi.
Jeg ropte til mannen der jeg hoppet nedover fjellstien “Det kjipe med denne opplevelser, er at jeg tror Den Blå Lagune vil føles som en liten nedtur etter dette!”
Det tar meg nemlig til vårt nest siste stopp før hjemreisen til Norge.
DEN BLÅ LAGUNE
Etter den enestående toppturen, kan jeg ikke si annet enn at det var veldig deilig å plaske ut i Den Blå Lagune. Men det er ikke en løgn å si det at toppturen med den naturlige varme bekken slo opplevelsen av lagunen en høy gang. Ja, det er utrolig at sammensetningen av alger og mineraler som er i vannet gjør fargen så spesiell, men allikevel var det vanskelig å føle dette på kroppen, da det like gjerne kunne vært et oppvarmet basseng med litt farge i vannet, på et hvilket som helst sted med masser av mennesker oppi. Jeg måtte ofte fortelle meg selv at dette faktisk er vann som er hentet opp fra jorden under oss. Visste du forresten av vannet i Den Blå Lagune egentlig bare er spillvann fra et kraftverk som ligger ved siden av? Det varme vannet er hentet opp fra bakken nær en lavastrøm og brukes for å drive turbiner som generere elektrisitet. Så går vannet videre for å gi varme til et kommunalt varmeanlegg før det renner ut i lagunen. God utnyttelse, det er det ingen tvil om.
Middag på restaurant LAVA Vi avsluttet kvelden vår i Lagunen, med å spise på deres tilknyttende restaurant. Dette kan jeg virkelig anbefale om du vil spise god mat. Servicen var helt fantastisk, og maten enda bedre. Vi bestilte deres anbefalte fireretters meny, og smakene eksploderte og smeltet i munnen.
Helt til slutt gikk ferden til Grand Hotell i Reykjvik hvor vi overnatter før vi dro til flyplassen morgen etter.
Jeg sier det igjen, men BARNEFRI og FERIE bare vi to, mann og kone, HALLELUJA! Himmel hvor godt det var å sove en hel natt uten en eneste oppvåkning. Så da klokken var 07:30 lå vi i sengen og prøvde febrilsk på å sove litt til, fram til jeg som førstemann sa; “Nei, herregud, vi trenger jo ikke å ligge her på trass bare fordi vi har barnefri”. Vi lo begge to, og dro gardinene vekk fra vinduet for å slippe morgenlyset inn. Like etter var tilbake til restaurantområdet, hvor vi kvelden før hadde spist en helt fantastisk middag. La meg bare si, frokosten skuffet ikke den heller. Utsikten som kvelden før hadde vært helt mørk var nå fullstendig magisk, med morgensolen som glitret opp snøen og elven på utsiden. På bordet foran oss var alt man kunne tenke seg av godsaker, så til og med et lite glass champagne unnet vi oss til egg og bacon, vafler, frukt og alt annet vi klarte å trykke i oss. Rangá hotell kan jeg anbefale på det varmeste.
Like etter frokost, pakket vi koffertene, kledde godt på oss og takket farvel til et herlig opphold. Vi skulle fortsette videre østover og hadde tre severdighet på agendaen for dagen. Vi kjørte til en plass som heter Vik, der vi gikk en formiddagstur langs Den sorte stranden Reynisfjara. Stranden har flere imponerende lavasteinformasjoner og stranden består av slipte lava sandkorn, noe som gjør at stranden er helt sort. Utrolig stilig å se
Bølgene var store, og selv om solen skinte da vi kom fram, tok det ikke lange tiden før det blåste opp og snøballstore snøfnugg snødde sidelengs. Heldigvis starter uværet i det vi hadde hundre meter igjen til bilen.
Etter å ha vært i Vik, snudde vi og kjørte samme strekningen tilbake. Det regnet ganske kraftig, men vi stoppet allikevel opp og tok en nærmere titt på to av Islands flotteste fossefall, Seljalandsfoss og Skogarfoss. At det regnet ble ikke lengre veldig merkbart da vi gikk stien bak Seljalandsfoss. Fossefallet gjorde oss i alle fall ikke noe tørrere, men utrolig imponerende var det.
Turen skulle nå egentlig gå videre til Gullfoss, der vi skulle se på geysir, men vi la inn en god omvei, da vi har en kompis som har giftet seg med den nydeligste islandske kvinnen, og har bosatt seg like utenfor Reykjavik. Så da vi ble bedt på middag til de, kunne vi ikke la sjansen gå fra oss. Til tross for en god omvei, hadde vi allikevel en time til overs langs veien mot Tommy og Ragga, så ved hjel av Google Maps sjekket jeg ut alle mulige severdigheter langs veien, men BT kjørte. Vi håpet egentlig på å finne en varm kilde og plaske ut i. Etter kort tid med leting fant jeg akkurat hva jeg lette etter. En varm elv vi kunne bade i. Vi kjørte av og opp til den lille prikken på kartet som fortalte oss for severdigheten fant sted. Skuffelsen ble dessverre stor da vi kom fram og forsto at vi måtte gå en timestid bare for å komme oss til denne elven. Så mye tid hadde vi ikke, men en ting ble vi helt sikre på – dette stedet vi så tilfeldig hadde funnet på kartet, var nødt til å være en perle vi ikke kunne gå glipp av. Vi tvilte ikke et sekund, dagen etter skulle vi tidlig opp, for denne magiske plassen var nå ført inn over morgendagens planer.
At det var regntungt og grått den andre dagen av vår Islandstur bet ikke på oss, vi hadde en helt magisk dag. Og den ble bare toppet av glede, latter og god stemning da vi kom hjem til Tommy og Ragga hvor vi fikk servert nydelig mat og fikk hilse på de to gode guttene deres.
Til advarsel: i disse Island-innleggene kommer jeg ikke bare til å fortelle om hvor fantastisk turen har vært, men faktisk gni det inn, nesten til det kvalmende. Beklager på forhånd til dere som reiser på tur like sjeldent som oss, og vel bekomme til alle som har planer om å reise til Island i nær framtid.
Det er ingen tvil om at et hvert inntrykk blir forsterket når man reiser på feire helt uten barn. Man glemmer det nesten, at det finnes så mange lyder fra naturen og så mange følelser et solgløtt kan gi. For all del, det er gøy å reise på tur med barn, men fuglekvitter og en elv som renner har en tendens til å bli overdøvet av spente barn som har kjedet seg for lenge under reisen, og som gjerne blir akutt sultne eller må tisse akkurat i det solen sniker seg fram mellom skyene.
Klokken var ikke mer enn 08:15 da vi landet på Island fredag morgen. Vi skulle egentlig vært på plass allerede dagen før, men på grunn av kansellert fly måtte vi overnatte på flyplasshotell i stedet. Heldigvis kastet reisefirmaet, Island Protravel, som jeg hadde bestilt reisen igjennom seg på med det samme og fikk forskjøvet reisen vår med en dag, og flyttet om på alle hotellene slik at vi verken mistet tid eller opplevelser på turen.
Jeg hadde bestilt en helgepakke med leiebil. Vi skulle reise en bestemt bilrute med overnatting på tre ulike hoteller langs ruten, og med ulike severdigheter og utflukter for de forskjellige dagene.
Dag 1. Etter endelig å ha kommet til Island hentet vi ut leiebilen, og satte nesen østover, langs sørkysten fra flyplassen. Målet var Rangá hotell hvor vi skulle overnatte, men langs veien stoppet vi på Secret Lagoon for et bad. Jeg tror nesten ikke det er mulig å forklare følelsen av å tråkke ut i et lite vann som ligger ved siden av et snøkledd jorde, men holder en temperatur på over 37 grader.
Kald elv møter kokende geysir. Rundt det ikke så alt for store vannet er det snekret opp en fin liten platting, og flere steder koker 100 grader varmt vann opp fra bakken. På den ene siden var det til og med en liten geysir som med jevne mellomrom sprutet det kokene vannet litt over en meter over bakken. Det varme vannet renner ned i badevannet og gir det en helt perfekt badetemperatur.
Da fingrene var skrukkete og hodene kokt etter et langt varmt bad, fortsatte vi turen mot hotellet. Siden vi fremdeles hadde mye igjen av dagen kjørte vi noen beviste omveier for å se oss litt rundt. Det førte oss blant annet til dette fantastiske utsiktspunktet. Det utrolige var at det var meldt regn og helgrått igjennom hele dagen, men solen glitret i mellom vakre skyer i stedet.
I femtiden kom vi fram til hotellet Rangá, hvor vi skulle bo den natten. Hotellet er kjent for sin unike mulighet til å se nordlyset som faktisk lyser over Island hele 280 dager av året! Dette på grunn av sin landlige beliggenhet uten sjenanse av lys fra veier og andre bygninger. I tillegg er hotellet kjent for sin gode restaurant, som var et av høydepunktene våres for dagen. Vi bestilte bord til klokken åtte om kvelden, og brukte tiden fram til det på å slappe av i et boblebad med et glass vin.
Middagen sto til alle forventningen. Vi bestilte restaurantens anbefalte treretters med vinpakke til, og det hele smeltet i munnen! Dessverre skyet det til på himmelen, så det var ingen nordlys å se.
Og til tross for barnefri var ikke klokken mer enn ti om kvelden da vi krøp under dyna og sovet, så klart med nordlysvarslingen på. Tross alt hadde vi stått opp klokken 4 natten før.
Fortsettelse følger..
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Så bar det endelig av sted! Mannen og jeg, bare vi to. Herlighet for en fryd!
Med sommerfugler i magen, og kofferten på slep, med unormalt god tid, antagelig fordi det bare var oss to, satte vi oss på toget til Gardemoen.
To timer før flyavgang var vi alt på plass i en restaurant ferdig sjekket inn igjennom sikkerhetskontrollen. Ja, for slik er det når man reiser så sjeldent som vi. Da beregner man like god tid som den gangen tre personer skulle sjekke ett helt fly inn. Så mye enklere det er i dag når alt er blitt så digitalt 👴🏼👵🏼
Med barnefri og det hele bestilte mannen en øl og jeg en vin til maten. Vi skålet med hverandre, fniste litt og sa: «det er vel innafor det klokken 11:07?» Ferien var i gang, og snart skulle vi ligge og plaske i «Den blå lagune» som et nyforelsket kjærestepar 😂
Flyavgangen kom, og flyavgangen gikk. Klokken ble 13:30, en halv time etter at flyet skulle kjørt. Jeg kjente at kroppen ble en grad for varm. En halvtime frastjålet fra plasketiden i Den blå lagune. Nei, flyet kunne sikkert kjøre tiden inn.
En time gikk og jeg ble i stadig dårligere humør. Nå rakk vi kanskje ikke en gang å komme inn til bestilt tid i Den blå lagune.
Så kom første beskjed:
«Ny beskjed blir gitt om en time, klokken 15:30, teknisk feil på flyet»
Jeg sved av 2000,- på nye sko, et håp om at litt shopping i alle fall kunne gi meg litt ro.
Så kom den endelige beskjed: «flyet er kansellert»
– enste badingen i går, ble et fantasibad på ett hotellgulv –
Umiddelbart etter lå det en beskjed i mailen: ny flytid klokken 06:00 neste dag.
Underveis i min frykt for å gå glipp av alt, og med alt mener jeg så klart Den blå Lagune. Så hadde jeg sendt mail til reisebyrået, IslandProtravel, som jeg hadde bestilt turen igjennom og reglerrett ropHJELP!
Her hadde vi satt fire familier i sving for å passe våre tre barn og ni dyr, endelig skulle vi reise på tur.. og så får vi et kansellert fly.
Bare minutter etter min første mail til reisebyrået lå svaret i mailboksen min. Først kom de med beroligende ord, men så når vi skjønte at flyet ikke kom til å gå føltes det som om de satte himmel og jord i bevegelse bare for oss.
Så fortvilet jeg var da jeg så meg selv vinke farvel til opplevelsen av å plaske i Den blå lagune. Alle andre tider gjennom hele helgen var allerede fullbooket.
Reisebyrået må ha jobbet på spreng, for etter noen samtaler fram og tilbake hadde det fortvilte ansiktet mitt sprekt opp i verdens mest takknemlige smil.
I løpet av en times tid hadde de rebooket våre tre hotellovernattinger, leie av bil og flybilletter.
Selv ringte jeg til Den blå lagune for å melde at vi ikke kom, og på mirakuløst vis, da det jo var helt full, fikk vi innpass til den ekstra dagen vi plutselig hadde fått.
Så takk, Island Protravel! Jeg har aldri opplevd lignende service noen sted. Hadde Sigridur og Harpa som jeg mailet og ringte med vært til stedet hadde jeg kysset de begge to.
De kunne jo strengt talt ikke noe for at flyet vårt ble kansellert, så det at de i løpet av en time hadde reddet hele vår drømmetur, det er nesten ikke til å tro.
Neida, dette er ikke noe betalt reklameskryt, men ren og skjær takknemlighet over den umiddelbare hjelpen vi fikk.
– en ekstra kveld på hotell –
Nå er det 24 timer siden vi kjørte hjemmefra, men endelig er vi på plass, langs Islands landeveier! 👏🏻😍
Mannen har fylt 30 år, så nå sitter vi på toget til Gardemoen, klarer for å fly til Island, bare han og meg. Akkurat som før i tida? Eh, eller altså som den ene gangen vi rakk å dra på tur bare jeg og han, for snart 7 år siden. Ja, like før jeg ble preggis og vi havnet i småbarnstilværelsen!
Folk maser og maser om hvor viktig det er med turer i lag, bare som et par. Jeg skal være helt enig jeg, ideen den er jo bare heelt knall!
Det skjer nok opptil flere ganger i uken at jeg dagdrømmer meg bort til et sted bare med mannen, god mat og en helt himmelsk vin. Jeg drømmer kanskje enda oftere om å bare ta en liten tur vekk, bare for en hel natt med søvn eller for å rømme unna klesvasken for en helg.
Så når folk maser og maser om hvor viktig det er med disse utfluktene, da må jeg bare le. For alle som maser de har enten ikke barn, eller for lengst glemt det kaoset det var!
Jeg ler av det sinnsyke logistikksystemet vi har fått i havn for at mannen og jeg etter 7 år endelig skal få dratt på en kjærestetur. To barn til barnehagen, en baby til sin farmor. Så skal babyen hentes av min søster, som så skal hente resten av våre barn i barnehage og på skole. Det er til sammen fem barn, og da ble det et problem med bil. Vogna til lille ble levert til søster i går, og heldigvis har vi en syvseter av en bil, så da blir det plass til alle barn bare hun får ta vår bil. Så er det styret med å reise fra en baby. Melk, og grøt, og hjemmelaget mat fryst ned i porsjoner. Lange lister over døgnrytme. Og så kommer lørdag og hele gjengen skal til min mamma. Bagger og unger i skjønn harmoni (eller ikke alltid så god harmoni).
Som om det ikke var nok med dette, har vi 9 dyr! To hunder som trenger barnepass, en katt som trenger mat, og 6 kaniner som noen må se til.
FIRE familier er i sving, fordi mannen og jeg skal på helgetur! Og bare det å pakke til en gjeng på fem, og gjøre klart for 9 dyr, det er ikke gjort på en kveld!
Så er det bare å glede seg til å komme hjem når alt skal hentes og pakkes ut!
Så at vi nå skal nyte hvert et minutt av denne turen, det kan jeg garantere deg. For kjennes jeg oss rett så går det nok noen år før vi er klare for neste tur! 🥵🤪😂
Jeg husker det slo meg den gangen tvillingene var små, hvor tidlig disse rakkerne finner på sine lure små triks. Altså de blir utspekulerte lenge før de kan gå ! Som når mini legges for kvelden og jeg lister meg ut av soverommet så kommer det en spinkel liten barnegråt, men ikke den ekte, ikke den såre som forteller at hun er blitt forlatt, men en gråt som rett og slett er selvpåført, fordi hun tross alt vet at jeg snart kommer tilbake om hun gråter litt. I det jeg stikker hodet inn på soverommet igjen lyset det største gliset opp med bare to tenner i.
Det fungerer som rakkern, for selv om det er en juksegråt, så gjør hun det jo fordi hun vil ha meg tilbake.
Så er det den klassiske brødskiveleken. Så gøy som det må være å få meg til å plukke opp bitene som faller ned. For en ting er sikkert, det er ikke alltid bare uhell som skjer. I det jeg snur hodet vekk kaster hun bitene på gulvet, og smilet det vokser for hver gang jeg bøyer meg ned etter alle brødskivebitene.
Så var det vann. Vilde hun er aldri tørst om du tilbyr hun vann. Ikke søren om hun er. Men hun lurer meg jo, for melk det vil hun ha! Så tørst, oh ja!
I følge helsestasjonen spiser Vilde så mye mat på dagtid nå at hun ikke skal ha behov for å ammes på nettene. Hadde Vilde forstått akkurat det, og kunnet svare for seg, hadde hun ledd høyt og sagt noe som: “Åh, nei mamma, det vet da ikke de, jeg er faktisk på randen til å sulte hver eneste natt”.
Halvveis i søvne løfter jeg henne over til meg, legger henne til brystet, stryket henne over ryggen og så sovner jeg…
.. jeg hyler til: “AAAUuuuu!” halvveis i søvnet tror jeg en demon har bitt meg i puppen. Vilde kikker opp på meg med de største øynene før hun setter i et stor vrææl, hun prøvde jo bare å si: “NEXT mami! Denne puppen er tom!”
Dag ut og dag inn har jeg skrevet på denne bloggen i 5 og ett halvt år. Mange av dere kjenner meg veldig godt og derfor glemmer jeg ofte at nye leserne kommer og går. Så for at nye følgere skal få komme litt under huden på meg, skal jeg blir flinkere til å svare på litt spørsmål.
Tusen takk for et stort engasjement da jeg spurte om hva dere lurte på.
På en gammel gård i Vestfold fylke bor det en mann og en kone på 30 og 28 år. Sammen har de tre døtre, to jenter på snart 6 år og ei jente på snart 9 måneder. En rottweiler (8 år), en staffordshire bull terrier (5 mnd), en katt (snart 7 år) og seks kaniner små – Det er oss
Hvordan ser en typisk hverdag hos dere ut?
Her starter normalt sett dagen klokken 7 om morgen, da har alt mannen dratt på jobb. Siden vi har en baby i hus stresser vi ikke om morgen, derfor spiser vi frokost her hjemme og somler oss i gang før alle er klare og jeg leverer de to eldste i barnehagen til klokken halv 10. Lille Vilde tar seg da alltid en dupp i bilen på vei til barnehagen og sover gjerne en halvtime-time i bilstolen sin. Når Vilde våkner er det leketid på gulvet, med leker, bikkjer og baby i et deilig kaos. Etter kanskje halvannen time med lek og et grøtmåltid er hun klar for langluren sin. Da legger jeg hun ute i vogna si, og der sovner hun gjerne en tretimers lur. Når Vilde sover er det jobbetid for meg. Så da setter jeg meg på dataen med en halv kanne kaffe og jobber i vei. Når Vilde våkner fra sin lage lur, ammer jeg før vi henter storesøstrene i barnehagen en gang mellom halv fire og fire. Vel hjemme er det tid for middag, mannen kommer hjem, og vi har kvalitetstid sammen hele gjengen. Vi bruker sjeldent å skru på tv, så vi finner gjerne på noe annet sprell, om det er å tegne, bygge lego eller bare leke. Klokken 19 er alle barna i seng. Aldri har jeg hatt ro til å se på tv selv, så kveldene brukes til mye rart, jobb, planlegging av hus, sying, rydding og andre ting.
Hvordan møttes du og mannen?
Vi er oppvokst på et lite sted, så med bare to års alderforskjell har vi nok i alle år visst hvem hverandre har vært. Vi har vært på mange festligheter sammen i ungdomsårene, og alltid hatt en veldig god kjemi. Da jeg var 20 år klarte han å få meg til å innse at vi kunne ha noe mer enn bare ett vennskap, og vi ble kjærester
Hva tenker dere om aldersforskjellen mellom barna deres?
Det er 5 års aldersforskjell mellom tvillingene og minstejenta. Akkurat i dag elsker jeg det. Jeg hadde ikke hatt overskudd til nummer tre om de to største var mye mindre, i dag er det sånn at tvillingene er mer til hjelp enn til bry. De har virkelig fått seg en levende dukke, og de er utrolig flinke med lillesøsteren sin. Allikevel tror jeg at Vilde kan føle seg litt liten og alene når hun vokser opp, slik jeg selv gjorde med en 6 år eldre søster.
Hva diskuterte dere og tenkte dere på før dere bestemte dere for å få tre barn?
Det var uten tvil jeg som pushet på barn nummer tre. Mannen var godt fornøyd med de to vi hadde og tenkte nok mer på alt som kunne gå galt. Mitt hovedargument var nok at jeg ønsket så sterkt å få oppleve det hele en gang til. For med tvillinger så blir man jo “tatt i fra” opplevelsen av en graviditet, en fødsel, en permisjon og alt det som kommer etter det. Heldigvis ble han med, og det er det beste valget vi har tatt
Flere barn i framtiden?
Gjerne, men nei. Jeg elsker å være mamma, og jeg synes det er trist at dette er min siste gang. Men jeg har hatt to risikosvangerskap som har satt sine spor, i tillegg skal vi følge opp de tre jentene vi har både tidsmessig og økonomisk, og da er tre barn nok for oss.
Så over til spørsmålene om meg
hva er din utdannelse?
Min høyeste fullførte utdannelse er Videregående. I tillegg har gått tre år på studiet: veteropat – naturmedinsk behanding på dyr Jeg har også ett årsstudium i journalistikk
Hva jobber du med?
Jeg er selvstedning næringstrivende, eller som det heter på trendspråket: Jeg er en influencer
kan du leve av bloggen?
Ja, i snitt på mine år som influencer har jeg en årslønn som ligger rundt gjennomsnittslønnen i Norge.
Hvordan gjør du det med permisjon?
Jeg har gradert uttak, 50/50 permisjon og jobb. Det gjør at jeg har mulighet til å jobbe litt, ved siden av den viktigste jobben jeg gjør om dagen, nemlig å være med babyen min.
Hvilket yrket tror du at du hadde passet til dersom du ikke kunne være blogger på fulltid?
Det er vanskelig å si ettersom jeg virkelig har funnet drømmejobben min. Hadde jeg ikke kunne være en blogger, hadde jeg kanskje brukt tiden min på å skrive og bruke mine kreative sier allikevel. Kanskje jeg hadde jobbet mer med søm, klær og kleskolleksjoner eller skrevet en roman? Det er lov å drømme si.
Hva syntes mannen din i utgangspunktet om bloggingen?
Verken han eller jeg forsto omfanget av det jeg hoppet ut den gangen for 5 og ett halvt år siden. Jeg ville bare dele noen sytips og hadde aldri i livet drømt om at jeg i løpet av veldig kort tid ble en av Norges mest leste bloggere. Jeg har alltid hatt hans støtte i ryggen, men det var en periode det var en påkjenning for forholdet. Fra å bare være meg, ble jeg gjenkjent på gata, store aviser kunne ringe for intervju og plutselig var jeg på TV. Jeg ble ekstremt oppslukt av lesertall og jobbet virkelig døgnet rundt. I dag sitter han selv på en stilling som gjør at han jobber tidvis veldig mye og derfor heier han på meg, og er takknemlig for at jeg har en så fleksibel jobb som gjør det mulig at hverdagen vår går opp.
Nå har dette innlegget blitt så langt, at jeg fant ut at jeg må dele det opp i to. I neste spørsmålinnlegg skal jeg svare på spørsmålene om tvillinger, dyr, søm og hus!
