Helvettesnatten!

Omtrent i koma kom en gråtkvalt jente stormende inn i senga vår. Jeg ante ikke hva klokken var, men antok det var blitt tidlig tidlig morgen da det er svært sjeldent vi får nattesbesøk av barna våre med de gode sovehjertene sine. Jeg løftet opp dynen i mørket og lot den lille kroppen søke trygghet mot min, før vi alle tre sovnet igjen. 

Det kan ikke ha tatt mer enn noen få minutter før vi alle bråvåknet på ny, mens den lille vakre jenta vår dusjet ned seng og vegger med dagens måltider. Klokken var bare 00:30, så BT og jeg hadde ikke mer enn rukket å legge oss – tidlig tidlig morgen var det i hvert fall ikke. 

– This will be a long night!, stønnet jeg til Bjørn Tore, mens vi rengjorde sengen og la ut håndklær til neste tilfelle. 

Og slik fortsatte natten igjennom, til den lille jenta på morgenkvisten klynket :”mamma, det er tomt!” i mellom magens krampetak og prøvelser på å få ut mer. Jeg gikk ut av tellingen da vi for sjette gang kastet oss over bøtta ved siden av sengen, men gud for ei lita tøffing. Nattens verste mareritt var nok den første opplevelsen av å kaste opp, hvor hele favoritt pyjamasen med Elsa og Anna på ble utsatt for ulykken. 

 

To uker fra å være tre år gamle har omgangssyken for første gang slått til hos jentene, i hvert fall ei av dem, men da er det vel kanskje bare å vente på at nummer to også skal bli dårlig. 

Klokken 8 kom ei frisk og uthvilt jente inn på soverommet og vekket pjuska og meg. Ivrig fortalte den syke søsteren om nattens hendelser, men i mangel på å ha kastet opp selv, eller vært syk så er det ikke så lett å forstå hva omgangssyken faktisk er. 

– Jeg vil også kaste opp, mamma! 

– nei, jenta mi, det vil du ikke. Det er ikke noe gøy og ganske vondt. 

– Men eeen gang er det min tur til å være syk. 

– Ja, det er det nok, men jeg får håpe det er lenge til. 

Frøken pjusk har heldigvis kommet seg, og beholdt havresuppe, smoothie og kjeks i magen. 


Godt å ha en bestevenn hjemme å leke med <3 

– Speiltvillingene på Facebook –

 

 

Er det sikkert nok?

Politiet vinket meg inn til siden, med hamrende hjerte rullet jeg ned viduet. Det var en rutinekontroll, og selv om jeg viste at alt var på stell kunne jeg ikke stanse den nervøse prikkingen i beina. Politibetjent sjekket sine plikter, og da han studerte barnesetene uten barn i, måtte han stoppe opp. 

– Kan ikke du fortelle meg litt om disse bilsetete, kjører du med barna i denne retningen? 

Selv om jeg aldri har vært i trøbbel med politiet, eller fått så mye som en liten fartsbot ble jeg så nervøs ovenfor den høye velkledde politimannen at ordene kom stottrende ut av munnen min, mens jeg forklarte funksjonen av de lekre rosa og lilla barnesetene. 

Halvparten av barna feilsikres i bilen – I følge Trygg Trafikk og NAF.! HALVPARTEN!! 

Det forundrer meg ikke heller, for jeg har flere ganger opplevd andre som har ledd av min av- og påkledning av barna på vei inn og ut av bilen. Jeg ser så mange barn som hopper ut av bilen med bobledressen på, og hvor mange barn mellom to- og fire år sitter egentlig bakovervendt?? 

De fleste mener barnet ikke får plass bakovervendt, men er det barnet eller er det deg? Og hvis det er du som sitter trangt, er det ikke verdt det den dagen du møter en bil front mot front? 

Jeg prøver ikke å tråkke på noen sine tær, men det er for en grunn at anbefalt bruk av bakovervendt sete er så lenge som mulig, og aller helst til barnet er 4 år: 

– Årsaken er at hodet til mindre barn er stort og tungt i forhold til resten av kroppen, samtidig som muskulatur og beinbygning er svakere enn hos større barn og voksne. Når barnet sitter bakovervendt, fordeles kreftene ved en kollisjon, slik at risikoen for nakke- og hodeskader reduseres. – NAF


 

Sikringen i dag er noe annet enn da vi var små, og jeg har selv måtte ta diskusjonen med min egen mamma. Hun hadde bare hjulpet meg med påkledningen før vi skulle reise, og trakk på den tykke rosa bobledressen. 

– Men Stine, det er jo så kaldt ute! Hun kan jo bli syk uten nok klær på seg. 

Jeg følte meg både teit og vanskelig da jeg kledde av datteren min igjen, og i stedet tok på den tynnere ulldressen. Men jeg fikk bare være vanskelig, for jeg tar heller en febersyk unge, enn et barn med alvorlige skader om vi skulle vært uheldig – samme hvor kort vi skal kjøre. 

Hvis jentene blir sinte og bestemmer seg for at de ikke vil sitte fastspent i belte så er de så myke at de klarer å sno seg ut med skuldrene først. Det til tross for min pirkete sikring. Med en bloblejakke kan de bare lene seg mot belte og dra skuldrene bakover for å komme seg løs – så alt for dårlig sikret.

 

Jentene våre fyller tre år om to uker, og de sitter som en drøm bakovervendt, så hvorfor skulle det være noe annerledes for andre barn? Bilseter og biler er forskjellige, men beinplassen til barnet er allikevel den samme. Det er plassen i forsetene som varierer fra bil til bil med et bakovervendt sete. 

 

 

Jeg har ikke vanskelig for å forsvare hvorfor jeg kler av, passer på at beltet ikke er vridd, og snur setet bakovervendt. Verre er det å spørre hvorfor andre velger å ikke sikre barnet sitt etter anbefalingene.

 

Sikrer du barnet ditt skikkelig? Og sier du i fra til de som ikke gjør det? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Det gikk helt av skaftet!!

Definisjonen på et hjemmekoselig kontor?  

Sjefa Lise i Virre Vapp sendte meg en tilbakemelding av responsen på salg fra gårsdagens innlegg, da jeg publiserte at kolleksjonene mine lå ute til et mega tilbud. Målet var å få ut varer, slik at nytt kan komme inn, og til dere som ikke har fått kjøpt, så er det nå for sent. 

– Jøjje meg!! Alt er solgt! Det gikk helt av skaftet, fortalte Lise

Det er jo helt fantastisk at så mange har ønsket ett plagg fra meg, og det gir så utrolig god energi til å fortsette å finpusse høstens kolleksjon! 

Ha en fortryllende kveld da dere! 


– Speiltvillingene på Facebook – 
– Speiltvillingene på Instagram- 

 

Den rumpa har fader meg blitt større!

Magen sto som en spent ballong, det kvernet, rumlet og boblet som om det befant seg en giftig rotte der inne. 5 kg godteri og langt over det dobbelte av delikat mat ble fortæret i løpet av den raske uken som gikk. 

Langt over midnatt ga jeg meg selv et løfte på sengekanten – I morgen må jeg starte dagen med trening for å i det hele tatt klare å komme ut av feriemodus. 

Trøtt i øynene og med en pratende mage satte jeg meg opp på 9-timen i dag. Antagelig så ikke treneren det før jeg lusket meg inn på boxen. 

For nøyaktig to måneder siden delte første innlegg om treningen min “Min lille hemmelighet”. Jeg elsker jo treningen, og holder det ikke skjult for noen i den forstand. Jeg holdt bare treningen utenfor bloggen i ett halvt år, fordi jeg tenkte at trening ikke var det min lesergruppe ønsker å se her inne. Jeg ble både overrasket og rørt av de mange gode tilbakemeldingene, kanskje var det fordi jeg forventet det motsatte? Kanskje var det fordi jeg er redd for fremstille meg selv som selvopptatt, og bedre enn andre? 

Det er også nøyaktig to måneder siden sist jeg delte noe som helst om trening, for som jeg lovet blir ikke dette en treningsblogg. En oppdatering i ny og ned er vel kanskje innenfor?. 

Jeg har hengt litt på latsiden, når det kommer til trening de siste tre ukene. Det har jo ikke vært fordi jeg har vært lat, men heller fordi jeg har hatt litt for liten tid. Nå må jeg prioritere det igjen, for hele hverdagen blir så mye lysere og lettere med trening i bilde, og jeg må få lov til å fortelle:

Min lille flause

Jeg trasket litt frem og tilbake i stuen, kryheten og flausen etterpå har gjort at jeg har glemt hvorfor jeg trasket rundt. Antagelig ryddet jeg litt bare. Jeg var iført pyjamasbukse og t-skjorte, jeg hadde ikke tatt meg bryet meg å sminke meg heller, og håret var satt opp i en bustene klase. I sofaen ligger min forlovede, og ut av det blå sier han: 

– Nå begynner du å få stor rumpe, Stine!!

Dere forstår sikkert alle at “stor rumpe” ikke betydde at Bjørn Tore mente jeg hadde lagt på meg, men at treningen hadde gitt resultateter. Jeg ble rødt i kinnene, som jeg alltid blir av et kompliment, og fniste som en fjortenåring mens jeg sa noe sånt som: 

– Åh, syynes du? Faktisk så får jeg snart ikke på meg buksene mine, så jeg har kanskje merket at den har vokst litt. 

Jeg fortsatte ryddingen i mine egne tanker, som nå hadde satt seg fast i komplimentet. BT satt på ny og fulgte med på TV skjermen. I det jeg ruslet forbi det store speilet i spisestuen, bare tre meter fra der Bjørn Tore satt, klarte jeg ikke gjøre annet enn å ta en ekstra sjekk på meg selv fra siden. Jeg strammet til rumpeskalkene, og sjekket om komplimentet faktisk stemte. I det samme begynner en humrende latter fra sofakroken ved siden av:

– Har den ikke blitt fin? …. 

Jeg lo så tårene sprutet, illrød i ansiktet. Helt i min egen verden befant jeg meg i en rumpeposering mens jeg sto å betraktet meg selv i speilet. Tatt på fersk gjerning. 

Fuck janteloven, den rumpa har fader meg blitt større! 
 

CrossFit altså, jeg både hater og elsker deg! 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Blomterpikene

Ingenting er som å få leke litt med mammas blomster, eller hva? Kanskje er det fordi det ellers ikke er lov?

//Inneholder annonselenker til egen kolleksjon//

 

I disse dager lager jeg en ny kleskolleksjon for høsten 2016, nå blir det helt nye modeller og stoffer, så jeg er veldig spent på hvordan resultatet blir. 

Når jeg først er inne på praten om kleskolleksjonen min, så er jeg også nødt til å nevne at tidligere kolleksjoner er på MEGA TILBUD i disse dager!!
Nå kan dere handle inn disse nydlighetene av noen jumpsuiter til kun 199 kroner fra førpris: 499,- ! Jeg synes jo det er heelt fantastisk, til tross for at jeg da ikke tjener så mye som en krone på det! Haha. 

Jentene har jo nærmest vokst opp i disse jumpsuitene, og maken til behagelig og praktisk plagg skal jeg lete lenge etter. Det er jo så klart også derfor jeg ønsket å ha nettopp denne modellen med i kolleksjonen min. 

Nå må siste rest ut, før nytt kan komme inn! 

– Se mega tilbudet på alle produktene mine her – 


Otilie Jumpsuit petrolfarget. Den finnes også i lys rosa, og mørk rosa

 

Alle plaggene ligger nå klare på lager til å sendes ut. Det begynner å tynnes ut i størrelser, så for å sikre deg et det rette plagget, er det lurt å være tidlig ute. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

En buksehater..

Jeg finner den fram, til tross for at det går et lite sørgmodig grøss igjennom meg. Jeg lurer på om jeg orker, om jeg i det hele tatt klarer. Jeg begynner å hale og dra, mens jeg vrir hofter, rumpe og bein i de rareste retninger. Etter noen minutters drakamp er buksa på plass, det gikk akkurat – men jeg kjenner at rumpe og lår har vokst etter all treningen. Jeg føler meg vel i det jeg passerer speilet, buksa ser ut til å sitte som et skudd. I det jeg setter meg ned skriker klaustrofobien fra de nedre lemmer. Det strammer ubehagelig ved knær og hofter, og knappens bakside borer seg inn i magen. 

Like etter buksa kom på blir den dratt av og jeg kan ikke annet enn å slippe et befriende sukk.. 


Med en så stor misnøye til stramme bukser, er det fort å havne i “slække klærna”. En pysjbukse med en t-skjorte til, eller en tights med en oversize genser over. Siden jeg stort sett ikke ser så mange andre enn bikja i løpet av en arbeidsdag, er det jo ikke så farlig? Jo faktisk, det gjør noe med selvfølelsen.

For at jeg ikke skal føle meg som en dass, er jeg nødt til å kle meg i noe annet enn joggeklær. Siden bukse heller ikke er et alternativ er det hverdagskjoler og skjørt som dominerer klesskapet. 

Men som mamma, har klesskapet mitt gått ut på dato for flere år siden, og det som er nytt av klær havner i klesskapet til barna. I går satte jeg meg ned foran symaskinene og sydde til meg selv, nå husker jeg ikke sist jeg prioriterte noen nye plagg på meg, så det føltes virkelig godt. 

I løpet av kveldstimene etter at barna var lagt rakk jeg å sy to nye kjole. Nå har jeg bestemt meg for at jeg skal bli flinkere til å sy til meg selv, og ikke bare jentene. 

Fortell meg gjerne hva du synes om de to forskjellige kjolene. 

– Se mer av mine syprosjekter

– Speiltvillingene på Facebook – 

 

Hakuna Matata

.. “Ingen bekymringer” 

Flere enn meg som har lagt alle bekymringer til siden denne påsken? 

Nå som den nærmer seg slutten kjenner jeg stresset av alt som har blitt utsatt, men gud. Det var akkurat hva jeg trengte. Dager sammen med familien og venner. 

Jeg trur det er mange som synes det er vanskelig å legge begymringer på vent, koble av hjernen fra jobb, og lukke øynene for det som gnager. Det er jo ikke det at man skal lukke igjen for evig, men bare for litt trur jeg er ekstremt viktig. 

Denne påsken har jeg klart det, og dagene har flydd til tross for at vi bare har vært hjemme. Jentene har hatt overnattingsbesøk, og jeg har hatt overnattingsbesøk, til og med hunden vår Tyra har hatt overnattingsbesøk av tre andre hunder denne påsken. Dagene har vært fylt opp til randen med glede og stress har vært satt på vent. 

Nå kjenner jeg at jeg er fulladet med ny energi, og jeg er så utrolig klar for å sette i gang med spennende syprosjekter og andre kreative påfunn. 


 

Jeg håper dere alle har hatt en helt fantastisk påske, og ønsker dere alle den beste morgendagen, før hverdagen på ny omfavner oss. 

Allerede to år siden!

– Tok ikke vi påskebilder for litt siden? tenkte jeg. – Det må jo ha vært for ett år siden alt!? Jeg må spole meg tilbake i bildehistoriens arkiv.  Se der ja, for litt siden var vist TO år siden … 

Hvor blir tiden av? <3


Fotograf: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

GOD PÅSKE! 

Har foreldrerollen sviktet?

Fridagene.. det merkes så inderlig godt.. at det føles galt i ha de i barnehagen.. 

Fridagene som strekker seg lengre enn den normale helgen, uttarter seg også på et helt annet vis. En helg kan til tider være mer slitsom enn avslappende, men når de to regelsmessige fridagene er over og fridagene går over til en ferie, så skjer det noe. 

Barna trenger ikke lenger å sloss om oppmerksomheten, de trenger ikke lenger å krangle om plassen. De slutter å krangle over filleting, og de henter opp et humør jeg nærmest trudde de hadde glemt. 

For etter en dag i barnehagen, er det ikke mye krefter igjen å hente. Lageret nærmer seg tomt, og latteren kan snu om til tårevåt gråt i brøkdelen av et sekund. Alt og alle er teite, og ikke lenge etter at humøret fikk en liten løft fra middag, er det som å knuse gleden igjen ved å finne frem pyjamas og tannbørste.

Dagene flyr, og vi ser de viktigste personene i livet vårt, så alt for lite. Jeg er heldig, jeg leverer sent og kan hente tidlig, men pappaen ser de bare fra 17- 19. Det er to timer av en dag.. 

Så er det ikke rart at tårene kommer når søsteren kaprer fanget til pappa først. Så er det kanskje ikke rart at verden faller til grus når jeg må be dem vente så ikke maten svir seg på plata. Så er det kanskje ikke rart at de prøver å finne gode unnskyldninger for å hale ut tiden før leggetid. 

 

Det er ikke det at de ikke har det bra i barnehagen, for de elsker den, og det er ikke uvanlig at de ikke vil være med hjem. Like tydelig er det at barnehagen river bort noe viktig i livene våre – tid med familie – den viktige tiden. 

Det gikk bare tre dager av vår ferie før jeg tenkte – kanskje jeg bare skal ha de hjemme til skolestart? 

Det blir ikke slik, for vi vet alle hvor viktig barnehage er for sosial trening, og læring. Det stopper allikvel ikke urkvinnen i meg til å ville holde igjen, og ta vare på barna jeg har satt til denne verden. Det føles som jeg deler ut den eneste viktige oppgaven i livet til noen jeg ikke kjenner særlig mer enn navnet på. Det får meg til å undre på hva som egentlig er best, og hvorfor verden vår har blitt som den har blitt… 


 

Takk og lov for at det er fire dager igjen til å stryke seg opp i familielivet, før hverdagen atter igjen stjeler timer og dager i fra oss!

 

– Speiltvillingene på facebook – 

DIY koselig påskefat

Med et stort utgangspunkt i gjennbruk fikk jeg i går laget et påskefat i hvitt og sølv.

Litt ekstra eggerøre, eller en omelett er det som skal til for å få de fine eggene til dekorasjon. Noen av eggene har jeg laget hull i topp og bunn, for så å blåse ut innholdet. Andre har jeg hakket hodet av som når vi spiser kokte egg. 

Fatet er en dekktallerken fra Nille, som jeg også hadde liggende i skapet. Det store påskeegget er et gammelt fargesprakende egg som jeg har malt. Og stearinen i eggene er gjennbruk av et gammelt kubbelys. 

Maling og et sølvbånd var alt jentene og jeg handlet i går formiddag. 


Jeg tenkte jeg like gjerne kunne vise hvordan jeg gikk fram: 

Først malte jeg eggene litt forskjellig med en sølvmaling. 

Når eggende var tørre kunne jeg dandere de på et fat. Jeg brukte limpistol til å sette eggende slik jeg ønsket de.

Jeg smeltet litt stearin i en kjele. 

Og fylte eggene med stearin som jeg allerede hadde lagt en veke i 

Når stearinen var stivnet og det store påskeegget var malt og tørket, kunne jeg sette i noen blomster i de tomme eggeskallene og tenne dekoren på stueburdet. 


 
God påske! 

– Speiltvillingene på Facebook –