Fever!!

Phu, slik som jeg føler meg ille ved. La meg ta en selfie av det… 

Jaja, nå er det ikke akkurat meg på det bildet, men det er vel nesten slik jeg ser ut når jeg er syk er det ikke? Øyeskygge og eyeliner er i hvert fall det første jeg tenker på når feberen skyter til vers. 

Åh, sånn var vist virkeligheten ja!

Nå har jeg presset meg opp i sittende stilling med overdose av febernedsettende i håp om å klare og manipulere 39.5 graders kroppstemperatur. Fra og fryse til innerst i margen sitter jeg nå og svetter oppover. BT måtte jobbe i natt og jeg kunne prise min mamma lykkelig for at hun kom og hentet med seg jentene halv ni til morgen i dag etter å ha brettet en vask med klær for meg.
Nå svetter jeg nok like mye av stress som av feber trur jeg, for i natt er det meningen av vi skal reise til Barcelona. Siden feberen slo over meg i går har jeg ikke fått pakket så mye som ei lita truse, så det kan jo bli spennende å se hvor mye vi glemmer å få med oss på tur. 

Kanskje burde vi avlyst, men fader heller. Tenk om jeg er frisk i morgen, da blir jeg så trist atte fy… Vi skal reise med to andre familier så jeg får vel heller gå rundt med munnbind til jeg blir frisk. 

Kanskje det dette som kalles reisefeber 😉 

 

Pust i bakken

Endelig litt snø på bakken, og det er ikke mye som skal til for at verden blir ti ganger morsommere for små og store. 
I dag ble vi nødt til å sku sammen julekjelkene til jentene for litt aking. 

Det er ikke til å stikke under en stol at aking er gøy. Jeg kjente på iveren etter å sette utfor bakken selv, og kjente på gleden av å være småbarnsmamma. For som småbarnsmamma er det nærmest en plikt å komme seg ut for ake. Jepp, aking er gøy uansett hvilken alder man er.  

Og så er det lite som slår følelsen av å komme inn etter noen timer utendørs! Nå ligger jeg plantet i sofaen og må få ordnet med litt kontorarbeid, for om tre dager reiser vi til Barcelona ! 

Livet smiler 😀 

Morgenkåpejenter

Hverdag for noen, stadig juleferie for andre! I dag reiste BT en tur på jobb, heldivis blir det en kort dag på han slik at vi kan ake og leke i snøen alle sammen før mørket sniker seg på. 
Jeg sitter fremdeles i morgenkåpen, og etter å ha juleryddet hele huset for gjester i går, sitter jeg endelig med den virkelig julefølelsen. I dag er den eneste juledagen fri for familiesamlinger og planer, så i dag kjenner jeg det er godt å kunne ha en lat og treg morgen. 

Ha en fortsatt fin juleferie 🙂 

Vinflaska med verdikupongene

Tredje juledag allerede!! Julen er rett og slett for bra, tiden flyr og dagene går i spinn, men sånn som vi nyter hvert et sekund. 
Julaften i år var den beste julaften siden jeg selv var barn, i år var jentene virkelig store nok til å kjenne på gleder og forventingene for dagen. Da nissen kom hoppet de av glede og giret som de var fant de ikke roen i sengen før klokken var halv elve på kvelden, men så er det bare julaften en dag i året. 

Til tross for at jeg trudde jentene ville være slitene og lei første juledag som resultat av mangel på søvn så tok jeg grundig feil. Julen henter helt klart frem det beste i oss, så første juledag var det full fart med nytt familiselskap, og mye moro. 

I går hadde BT og jeg julens voksendag, så da var vi med venner og så på en lokal fest. Ingenting er egentlig bedre enn det, selv om jeg nå gleder meg veldig til å få jentene hjem før vi skal ha familie på pinnekjøtt. 


Tidenes julegave

Jeg har lyst til å vise dere en av gavene jeg fikk til jul, jeg burde kanskje vist frem alt, for det var så vanvittig mange skatter under juletreet i år. Men akkurat denne julegaven hører hjemme på denne bloggen og derfor må jeg bare dele. 

Gaven var en av gavene jeg fikk fra min fantastiske mamma, og jeg deler fordi jeg har lyst til å gi dere det beste gavetipset som er å få. Julen har vært, men det kommer flere av den, og i mellomtiden vil det være mange bursdager. 

Vinflaska med verdikupongene

Gaven er veldig enkel, men samtidig er det alt en kan ønske seg. En god flaske vin, full av verdikuponger fra barnevakt til spa. 
Mamma har rett og slett hengt opp en rekke lapper på vinen med forskjellige verdikuponger, med alt en tobarnsmamma kan ønske seg.
Hva som helst kan jo fylles på slike kuponger, og jeg kan garantere at vedkommende som mottar en slik pakke blir verdens lykkeligste mennesket. For ikke bare er gaven søt, den er så personlig og meningsfull som en gave kan bli.  

Takk mamma! Du er den beste i verden ♥ 

GOD JUL!

Nå er det like før klokkene ringer inn julen og med det vil vi bare si, GLEDELIG JUL til alle sammen! 


Fotograf alle bilder: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Nyt hvert ett sekund av dagen ♥

Julefred eller julepes ?

Det forevige bilde av julen som stammer fra et sted langt tilbake fra den spede barndom, vet du hva jeg snakker om? La meg ta deg med på et lite øyeblikk av julens bilde: 

Familie, lykke, sommerfugler i magen, forventninger, tid, julesendinger på tv, mye av det usunne, gaver og ekstra flotte hjem. 

I år bristet alle minner om den perfekte høytiden, jeg vet ikke om jeg har følt så mye annet enn et evig stess, redsel for måtte avlyse julen, og mang en søvnløse netter på rad og rekke. 
Hverken har det skjedd meg noe illebefinnende eller sårt, det har bare vært mangel på tid og en jul som kom fortere enn jeg rakk å løpe. Så medlidenthet håper jeg ikke på å møte, men denne julen har gitt meg perspektiv. 

Jeg skjønner for alvor at julen er barnas høytid, de perfekte bildene på julen stammer fra den gangen vi kunne sveve på skyene mot nordpolen. Vi kunne slenge oss på sofaen med julekaker og se kalenderepisodene. Tid var noe det var alt for mye av, for hva kunne vi vel ikke gjort for å få julen til å komme litt fortere da begynnelsen av desember traff oss? 

Jeg skjønner at det er på tide å takke mamma og pappa for alle de gode juleminnene jeg har fått. Jeg må også takke for at dere gjorde så mye bare for at min søster og jeg skulle elske høytiden over alle høytider. 
Takk, mamma og pappa, lite viste jeg om hvor mye tid, energi og penger som lå bak en hver julefeiring for oss som bare gikk og gledet oss over hva som var i vente. 

 

Nå er klokka 23:30, og det er lille julaften. 
Det kommer ingen bilder fra meg i dag, for jeg vet ikke hvilken krok jeg kunnet tatt et bilde som tilfredstiller julebildet. Her står huset fremdeles på hodet, og enda venter de siste pakkene på å bli ferdig. 

Nå er det på tide å fortsette julestresset, og kanskje, men bare kanskje kan julefreden senke seg over meg når julen ringes inn i morgen klokken 17.00

Håper for guds skyld at dere der ute er i bedre rute enn denne mammaen med stresskviser og svette armhuler! 

Gledelig jul 🙂

 

Hjemmesydd julekjole – Tvillingene

Nå sitter jeg og syr på julekjole nr to, men i går ville begge jentene prøve den første kjolen. Den er så og si ferdig, jeg skal bare legge opp folden i bunn på en litt annen måte som siste finnish. 

Jeg kommer dessverre ikke til å dele mønster og fremgangsmåte på disse kjolene. Kjolene er dyre til tross for at de er hjemmelagde, og sømmen er mer avansert enn de tidligere kjolene jeg har sydd. Bare det å sy på perler på framskjørtet tar dager! 
Grunnen til at jeg i år sydde en mer avansert kjole som i tillegg egentlig er alt for dyr til å ha blitt laget selv, så er det fordi jentene skal være brudepiker til sommeren. Jeg trengte å øve meg på å sy en spesielt fin kjole, siden jeg har blitt spurt om å sy brudepikekjolene. Julekjole var derfor en god anledning til å prøvesy en ekstra fin kjole. 

Olivia var først ute med å prøve kjolen. 

Og etter Olivia hadde danset rundt en stund, ville Otilie også prøve.

“Mamma, jeg haj pjinsessekjole!” sa to svært entuastiske jenter da de danset rundt i sin nye kjole. 

Og jeg er stolt som en hane, jeg er stolt over kjolen jeg har klart å lage etter mange timers arbeid, og jeg er stolt over å kunne være mamma til to jenter som ikke kunne vært på noen annen måte. De er rett og slett mitt alt! 


I fjor delte jeg oppskrift på julekjole og juleantrekk til gutt

Likte dere årets julekjole? 

DIY snøkrystaller / DIY julekalender #19

I dag tenkte jeg at jeg kunne vise dere et morsomt lite prosjekt som er veldig enkelt å få til. Resultatet er snøkrystaller til å pynte med. 

Alt du trenger for å lage en snøkrystall er: limpistol, ark, penn og bakepapir. Maling eller lim og glitter er alternativer som kan brukes. 


FREMGANGSMETODE:

Tegn en skisse til en snøkrystall på et ark, det trenger ikke være en pen tegning, bare en mal som viser omtrentlig hvor stor den skal være. 

Legg bakepapir over tegningen din, det skal ikke være noe problem å se snøkrystallen din i mellom bakepapiret. 

Så trykker du ut lim og formen en krystall etter malen på tegningen. Hver og en snøkrystall er unik og det finnes ingen like, så her er det bare å lime i vei. 

La limet tørke. 

Og til slutt har jeg malt snøkrystallene mine hvite, de kan være helt ubehandlet, eller du kan pensle de med lim og strø glitter over. 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

DIY marshmallows / DIY julekalender #18

I dag ble det et voldsomt sent DIY innlegg, men om noen faller for fristelsen så passer jo kvelds DIY utmerket som en liten lørdagsaktivitet, da muligheten er store for å innta litt søtsaker i samme slengen. 

Det går smått å få inn julen og vinteren i år, men det har sine naturlige årsaker som at jeg ikke har så mye tid til overs. Det er ikke så farlig, for jeg setter kanskje desto større pris på hvert hjørne jeg får gjort klart til julen. 

På let etter inspirasjon på pinterest kom jeg over et bilde der de hadde hengt opp marshmallows. Jeg synes det var et så kreativt påfunn at jeg kjøpte meg et par pakker med marshmallows selv. 

Jeg har en plan om å fylle ut med enda flere remser, men det får bli i morgen. 


 

DIY prosjektet er veldig enkelt og alt du trenger er marshmallows, tråd og nål. 

Så er det egentlig bare å tre marshmallows på en stor. 

Rulle de litt etter du har plassert de slik at du får klemt marshmallowsen på tråden, så lar du den tørke litt før du henger remsen opp. Henger du opp snorene for tidlig vil marshmallowsene skli av. 

Til de store marshmallowsene satte jeg en liten dråpe med limpistolen under hver enkelt ved trådutgangen. 

Jeg synes det ble en morsom effekt og ved å hente frem den gamle sleden for så å gi de hjemmesydde nissene en plass oppå den, ble det en koselig stemning av vinter i spisestuen. 

Ha en fantastisk HELG alle sammen!! 

Så mye for en kveld alene

Alenetid – et ord jeg for noen år siden tok for gitt, et ord som i sin største grad betydde kjedsomhet. 
I dag har alenetid fått en ny betydning, alenetid er frihet, det er ro og selvpleie. 

Overgangen fra da alenetid skiftet fra kjedsomhet til frihet skjedde den dagen jeg ble mor, men også gjennom samboerskap. Jeg savner å ha min samboer rundt meg etter kort tid, og jeg gleder meg til han kommer hjem fra jobb, men det legger ikke et lokk over at alenetid er nødvendig en gang i blant. 

Alenetid er ikke den tiden jeg sitter hjemme etter at barna er levert i barnehagen, for den tiden er jeg på jobb til tross for at jeg i stor grad befinner meg hjemme i eget hus. 

Alenetid er det jeg skulle ha i går, en kveld helt for meg selv. Jo, barna var hjemme, men jeg planla at tiden fra 19 til egen leggetid skulle være en “megtid”. En kveld jeg kunne gjøre som jeg ønsket uten å ta hensyn til noen andre, en kveld jeg kunne se en film, en skikkelig jentene klissefilm med god samvittighet. 
Mann i hus skulle på en jobbmiddag, og jeg var klar over at det ville bli sent før han kom hjem. 

Når slike kvelder som dette inntreffer så skjeldent så er det en god grunn for å kjenne på gleden av å kunne være alene. BT og jeg har snakket om nettopp dette ved de få tilfellene vi har vært i fra hverandre. Og ingen av oss legger skjul på at en kveld eller to uten hverandre er fint, kanskje er det en nødvendighet for å kjenne på savnfølelsen, eller så er det bare en nytelse av å kunne være helt alene med tankene sine. 

Så slo det meg igjen at planlegging ikke er noe som alltid fungerer med små barn, det er absolutt helt nødvendig, men selv hvor mye som planlegges så er det til syvende og sist de små som får overtaket. Og slik ble det. 

Jeg fant aldri roen, for hver femte minutt løp jeg opp og ned trappene til soveværelse til mine barn. I mellom de korte slagene ryddet jeg i påvente av at roen skulle falle på. Å se en film avbrudt hvert femte minutt vet jeg er totalt håpløst. Klokken 20:30 ble det stilt og jeg pustet lettet ut, eller hørte jeg noen lette skritt over gulvet i andre etasje? 
Jeg hoppet til i det min datter sto med bustete hår iført sin litt for store pyjams og kikket på meg med store øyne i døråpningen til stuen. 

“Viva sovej, Mamma. Jeg ej våken”

“Jenta mi, det er natta nå, alle barn må sove på denne tiden” 

Som voksen var det ikke vanskelig å forstå at den lille jenta smilte så lurt og herlig hun kunne i håp om å få være litt lengre oppe, men jeg har også vært mamma lenge nok til å forstå utfallet av forlite søvn. 

Jeg tok i bruk alle kort jeg hadde i erme, jeg var streng, jeg var øm, jeg brukte julekalender utpressing (den var kanskje ikke helt pedagogisk innafor, men når du har lagt barnet ditt tilbake i sengen for den 20. gang så begynne tålmodigheten å briste), utpressing gikk da på at det ikke ble noen gave i pakkekalenderen om hun fortsatte å stå opp og traske ut av rommet sitt, jeg prøvde trikset om å la henne sove i mammas seng, jeg sang, strøk og klappet, og innimellom kranglet vi. 

Jeg forsto i går at når er toåring sier med sint stemme: “Mamma er gammal!! Pappa er gammal!” så var det første virkelige utrykk for “foreldre er verdens teiteste” Og jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet for så å svare med en setning som gikk langt over hodet på henne. 

“Tja, alt er jo relativt satt i en sammenheng” – For ærligtalt, gamle er vi ikke, men for henne var jeg en gamel streng kjærring!  

Når et barn bikker over fra trøtt til overtrøtt så virker alle triks nytteløse. 

Det var bare å gi opp da klokken var passert ti om kvelden, jeg gikk og la meg sammen med henne, en halvtime etter hvor alle sanger jeg kunne komme på i øyeblikket var sunget, falt omsider øyene hennes igjen og klokken viste 22:37.

Akk ja, så mye for alenetid.. 

 -Pust inn, pust ut – 

Men nødvendigheten for å få litt tid til å puste i mellom tankene var der, så jeg sto opp igjen og satt meg i stillheten med litt soff og noen perler i hendene. Om det bare var for en kort periode, så var alenetiden som meditasjon for kropp og sjel..