Iiik! I morgen er desember her.. Hvilket betyr at jeg har stresset som en katt i bur for å få ting klart til i morgen! Jeg blir sikkert ikke helt klart før en gang sent i kveld, men nå trengte jeg en liten sittepause før jeg skal opp i barnehagen og bake peppekaker.
Jeg har tatt noen bilder av Olivia som viser fram årets julekjole som kommer med mønster og oppskrift i julekalenderen. Her er en liten sniktitt, og om ikke kjolen er søt nok i seg selv, så ble den i hvertfall ikke verre av å se Olivia fortapt i kjærligheten til pusen vår: Hvem, Mille, eller Minni – alt ettersom – Kjært barn har mange navn.
Flere enn meg som har barn som skifter seg ut av klærne sine så fort de kommer hjem fra barnehagen?
For selv om klærne er sydd med morens største kjærlighet til sine små, så er det lite som slår en syntetisk prinsessekjole, med en glitterbolero, ballerinasko og ja for ikke å glemme nisselue.
Produksjonen av blogginnlegg er ikke noe jeg skal skryte på meg nå rett før desember starter, men – ja, for det er alltid et men – når det kommer til produksjon generelt, så er jeg over gjennomsnittet effektiv i disse dager. Så jeg håper dere bærer over med meg, for det bli bedre, og det allerede om tre dager.
Hvis jeg skal diagnostisere meg selv, så har jeg fått en liten besettelse, men det er ikke første gang. Når sant skal sies, så går jeg stort sett inn med alt jeg har når jeg først begynner på et prosjekt, noe som innebærer at jeg gjerne sitter oppe en lørsdagsnatt, med hammer i stedet for vinglasset i hånden. – Jeg skapte meg selv et bilde av det, meg med hammeren i hånden en sen lørdagsnatt, og det kunne virkelig se veldig galt ut, men heldigvis er det bare hodet på spikeren jeg slår på. 😉
Jeg bevarte den i en plastikkboks da jeg pakket ned julen, og allerede da gledet jeg meg til å finne den fram igjen. Men hvorfor ikke gjøre en ny vri i år? I stedet for å henge de opp igjen slik jeg gjorde i fjor, fant jeg fram et restestoff jeg hadde liggende og klippet ut 24 nisseluer.
Med hjelp av en limpistol limte jeg trekantene sammen til luer.
Så laget jeg nisseneser ved å lage litt hjemmelaget leire.
Oppskriften er enkel, og ingrediensene har du kanskje allerede i hus:
1 kopp salt 1/2 kopp maizena eller maisstivelse 1 kopp vann
Bland alt i en kjele før du koker opp under omrøring til du får en fast geléaktig masse.
Jeg har trillet kuler i hånden og festet de på hempene jeg allerede hadde på dorullene. Men har man doruller uten en hempe fra før av, så hadde jeg latt kulene tørke og så festet de med limpistol etterpå.
Så er det bare å legge noen småpakker i alle dorullnissene og tre på de luer.
Til slutt laget jeg nummerskilt til hver nisse av et ark og litt hyssing.
Dorullnisser er definitivt undervurdert!
Når desember starter, får jentene lov til å ta luen av en og en nisse fram til julaften.
Da vi skulle gå ned til nabohuset og bake peppekaker i går, var det to snupper i dette huset som fikk den lysende ideen om at de måtte ha på seg nissejente klærne sine. Og da jeg sto opp i dag, en time etter de tre andre i huset kom ei av snuppene stolt opp i sengen min og sa: “Se, jeg har kledd på meg selv”.
Hva kan man si, det er vel lite som passer bedre inn i hjemmet enn to nissejenter den første søndagen i advent.
De små kaninbabyene våre er ikke like små lengre, hele 8 uker har de blitt, og så loddene og gode å kose med, at det er svært lite som slår en kosestund med hver sin kanin på fanget.
Første lyst i adventsstaken er tent, og julepynt har funnet sin plass i hjemmet. Jeg bare elsker det!
Ha en strålende søndag! Her blir det snart julegrantenning og juleshow <3
Når jeg tenker over det, så startet interessen for å ta bilder tidlig i tennårene. Det var stort sett Kaja og jeg, vi elsket å jåle oss opp for så å ha en fotoseanse i skogen, på hesteryggen eller hjemme. Vi hadde digitalkamera som tok litt kornete og uskarpe bilder, men jeg aner ikke hvor mange timer med latter og glede vi har hatt av å knipse bilder av hverandre, for så å titte på de på dataen og redigere litt.
Det begynner å bli ganske mange år siden sist fotoseanse, men i går fikk jeg altså ta noen nye bilder av Kaja, min fantastiske vakre venninne og forlover. Vi lo høyt da jeg med et konsentrert ansikt glemte at Kaja faktisk var et menneske med ører og gikk bort og dyttet litt på haken for å få den rette vinkelen. Heldigvis kjenner vi hverandre bedre enn mange etter 19 års vennskap og 1 års samboerskap, så min tause korrigering var ikke til stor skade.
Det å ta slike bilder er bortimot noe av det gøyeste jeg gjør, og det at jeg på langt nær er en fotograf betyr vel at alle faktisk kan klare å ta noen ekslusive bilder. Jeg bruker et kompaktkamera, Sony A6000, så det er ikke noe sinnsykt utstyr heller. Man kommer langt med et menneske å ta bilde av, litt god tid, godt dagslys og mange bilder. Jaja, mange bilder. Jeg tok over 400 på den lille halvtimen, men i mellom de 400 så dukker det alltid opp fantastiske blinkskudd.
Da vi hadde plukket ut de beste bildene, satte jeg Kaja til å redigere bildene etter en kort innføring på www.picmonkey.com. Hun har aldri redigert bilder der før, som er nok et bevis på at alle kan leke seg med bilder og få bildene til å skille seg litt mer ut enn en selfie med snapchatfilter.
Nå som det snart er jul, vil jeg anbefale dere alle til å ha en liten fotoseanse, enten om du får en venninne til å ta bilder av deg, eller familien din, eller om du tar bilder av barna. Noen fine bilder er jo virkelig den perfekte julegave til foreldre og besteforeldre, og man trenger ikke å dra til en fotograf for å få gode bilder.
Det er ganske enkelt å bli verdens beste mamma, du trenger faktisk bare å rope: “Er det noen som har lyst på is?” Så klart ikke hver dag, da blir det jo ikke noe spennende, men en gang i blant, for hvem klarer egentlig å si: “Nei takk, jeg har ikke så lyst på is i dag.”
Visste du forresten at vi kjøper mest is på senhøsten? I alle fall boksis. Det stemmer i mitt tilfelle, jeg kan ikke tenke meg noe som er så fantastisk som å krype opp i sofaen med et stort teppe, mens flammene danser i ovnen, for så å spise is, masse is, gjerne rett fra boksen, en helt vanlig hverdag og med litt for mye saus over. Det beste er å spise så masse is at det er blir vanskelig å snakke fordi leppene er blå og tungen nummen.
Diplom-Is har utviklet er serie med isbar “stæsj” som heter “Favoritter fra Isbaren”. Det er en rekke sauser, strø, kjeks og beger som gjør det enkelt og gøy å lage isbar hjemme. Perfekt for alle som liker å gjøre det lille ekstra for å lage god stemning i barnebursdager og andre sosiale anledninger, eller bare gjøre hverdagen til en fest.
Etter mine barns ærlige og kritiske vurdering, har jeg kommet fram til at isbar er nettopp hva jeg skal rigge opp på fireårsdagen deres. Det var rene julaften for de små da de pyntet opp isen med det de selv måtte ønske. Jeg kan jo ikke si at jeg var det minste bedre. For hvem drømmer vel ikke om å få flere forskjellige strø på den samme isen? For ikke å glemme; hvem drømmer vel ikke om å dobbeltdippe når det første lag med strø er slikket bort?
Med isbar stæsj er dette fullt mulig å gjøre, i tillegg kan sauser og strø brukes til kaker og andre desserter, så la deg inspirere
Vi kunne ikke la være å le da vår ene datter trakk dagens mest fornuftige iskonklusjon:
“Kan vi få brus?” Spurte hun, “Nei, vennen, vi drikker ikke brus på en mandag” svarte jeg med et smil tilbake. Hun ble sittende å tenke litt før hun sa: “Nei, men på lørdager er det lov å drikke brus, og på mandager er det lov å spise is!”
Hva kan man si, vi spiste jo is på en helt vanlig mandag, men neste gang blir det kanskje på en helt vanlig torsdag, eller som dessert en lørsdagskveld foran en tegnefilm på tv.
Otilie fikk som favoritt jordbæris med strøsselet: Perler med bringebær smak. Og som den treåringen hun er begrunnet hun det slik: “Det er fordi jeg elsker rosa og det smaker godt!”
Olivia syntes Lollipop strøssel var toppen, og da så klart med en lignende begrunnelse på hvorfor: “Fordi jeg elsker lilla, er det lilla mamma?” “Tja, kanskje litt rosa-lilla?” “Ja, fordi jeg elsker rosa-lilla, og orange og gul!”
Jeg gikk all in, med lakris og bringebær til magen sa stopp! NAM!!
Det er lov å kose seg, faktisk så skal man kose seg!
I dag klarte jeg ikke å vente lengre, jeg ble nødt til å henge opp julestjerna i vinduet! Jeg skulle jo holde meg fram til søndagen og den første søndag i advent, men med to hus like ved som har pyntet hus både utenpå og inni allerede, så hang jeg meg på. Jeg har tross alt hatt juleverksted i to uker allerede, så jeg synes jeg har holdt meg lenge nok!
Jeg er litt fraværende på bloggen i disse dager, og juleverkstedet er grunnen til det. Jeg har lagt ned ekstra med arbeid i årets DIY- julekalender som jeg skal dele med dere, det krever mye tid fra min side, men når desember endelig er her, så håper jeg at jeg kan inspirere mange av dere til å lage det ene og det andre selv.
Litt om årets julekalender:
Det blir en stor blanding av aktiviteter i kalenderen, alt i fra forming, nekring, liming, sying og maling er med. Det er for at jeg ønsker å skape en så stor variasjon at alle kan finne noe de har lyst til å lage til jul.
I starten av desember vil de litt større prosjektene komme, de som tar litt tid, slik at alle som ønsker å henge seg på å lage det jeg lager – skal rekke å bli ferdig til jul sammen med alt annet som skal gjøres. Etter hvert som julen nærmer seg så blir prosjektene lettere og raskere å utføre.
Jeg håper dere kommer til å like den, for selv er jeg veldig fornøyd med årets liste over Do It Yourself – juleprosjekter! Kanskje ikke så rart, siden det er jeg som har plukket den ut 😉
Nå skal jeg ut i låven og kutte til noen planker – et prosjekt jeg virkelig ser fram til å utføre!
Et bilde handler om å fange øyeblikket. Men hva er øyeblikket? Når begge øynene er åpne og et stort smil brer seg utover leppene? Det kan det jo så klart være. Men å fange øyeblikket handler om å ta et bilde som rører noe i deg, et bilde som virker levende og ekte.
Jeg bladde meg igjennom en bildeserie jeg tok av jentene for flere uker siden, og til min store gledet så jeg at bildene som ikke var blitt helt slik jeg hadde sett det for meg, faktisk beskrev mine barn helt perfekt. Bildene beskrev sannheten, og nettopp derfor er de vakre. Mer enn vakre, de er fortryllende. Bildene får meg til å smile, mens jeg i bevisstheten kan høre de både sutre, og le, tøyse og tulle.
Vi vet jo alle hvor vanskelig det kan være å få to eller flere barn til å smile og se fine ut på det samme bildet. For det er dette som er sannheten, er det ikke?
Det er vel egentlig sjeldent et barn gjør akkurat det vi forventer, og at de skal smile når du skal ta julebildene er ikke akkurat en selvfølge.
Men om man tar mange nok bilder, mens man snakker og tuller bak kamera så vil det også dukke opp ekte latter, mens kameraet blir glemt.
Og det er igjennom hele prosessen at du faktisk fanget øyeblikket. Den virkelige verden hvor barna krangler, surmuler, ler, tøyser og snakker like skiftende som vi rekker å trykke på utløseren av kameraet.
Allerede til søndagen er det første søndag i advent! Det har jeg “feiret” ved å lage en ny avdentslysestake. Det var min kusine Mari (Instagram: nommemari) som jeg hentet inspirasjonen fra, da hun har delt sin trekule-lysestake tidligere. Hun hentet inspirasjon fra String lysestaken, og sparte flere hundre kroner på å lage den selv.
Min lysestake kom på 350 kroner i trekuler, og maling. Til sammenligning koster originalen 1099 ,-
Jeg kommer nok et år til å ha en hvit- og sølvfarget jul, for det er det jeg trives best i. Derfor valgte jeg også å male trekulene slik at de tar opp fargene på resten av julepynten.
Her er en steg for sted liste over hvordan den lages:
Du trenger trekuler i forskjellige størrelser, som du får kjøpt i hobbybutikker.
Hvis du ønsker å male de slik jeg har malt mine kuler så bruker jeg elektro-tape (fleksibel og sterk tape – kjøpt på europris), til å markere området jeg skal male.
Så er det bare å male de strøkene som trengs for at trefargen ikke skal skinne igjennom.
Når malingen er tørr etter siste strøket, er det bare å fjerne tapen.
Så trer du kulene på en snor.
Og til slutt trenger du en drill med noen store treborr. Det ene borret mitt er på 19 mm som passet fint til å lage hullet til stearinlysene. Dette borret har jeg brukt til å borre hull i de fire store trekulene. Her er det viktig å være nøye så hullet kommer på toppen av kulene.
Så har lagt trekulene med hullet ned mot bordet, og borret et nytt merke på toppen, med et enda større borr for å få avkappet og rettet av bunnen slik at kulene står stødig på bordet. Om du ikke får kulen til å stå helt rett må du over med pussepapir og en kloss til stearinlyset oppi står i vater.
Jeg vet ikke hvor mange ganger min far som bodde i hus med tre, etterhvert, kvinner, lurte på hvor lang tid det egentlig var mulig å bruke i dusjen, eller om det faktisk var mulig å dusje tom varmtvannstanken – det var det.
Så har vi min samboer, som stiller de samme spørmålene, og som kan spørre: “skal du også legge deg nå?”, hvor jeg svarer: “Jepp, jeg skal bare dusje først” hvor han igjen svarer: “Ok.. men natta da!”
Innerst inne tror jeg de mang en gang har tenkt: Hva er det de driver med i den dusjen!!?
Svaret er nok ganske så kjedelig sammenlignet med hva fantasien kan by på:
For først så må håret vaskes med shampoen for de lyse fargene i håret, og for ekstra godt resultat er det fint å la den få virke i et par minutter før den skylles ut.
Der nest må jo det mørke i håret bli vasket med sin shampoo, for ikke å glemme balsam som også skal få virke i noen minutter.
Men i mellom shampoo og balsam, så er det godt å få kuret håret – Det er fint om den får virke i fem minutter.
Vi bruker ikke tid med vilje heller da, så såpe klarer vi utrolig nok å få smurt inn på kroppen mens et av produktene i håret får virke.
Ja, det er en såpe for kropp og en annen til ansiktet. En ansiktsrens hører hjemme på dusjhyllen
Og nå tok jeg ikke med høvelen som også relativt ofte skal gå en runde fra ankel og opp til armhuler..
Da er det ikke rart at mannen kan lure, når hans svar på dusjrutiner er: