Jeg må bare få si at jeg koser meg med sømmen om dagen, og det gleder meg såå mye at det er så mange av dere der ute som også gjør det. For mange år siden (faktisk) laget jeg en tag på Instagram der jeg tagget alle klærne jeg sydde med #skolissykrok, etterhvert ble det flere og flere som hang seg på til min stoore glede!
Jeg har brukt taggen litt for lite den siste tiden, så nå er det på tide å få fart på den igjen. Med så mange nye mønster, håper jeg at dere også tagger klærne dere syr med oppskrifter fra meg med #skolissykrok om dere deler bilder på Instagram. Det er virkelig en kjempe inspirasjon å se hva andre lager, og jeg digger å få muligheten til ikke bare å vise fram, men også se deres verk.
Når man bruker taggen #skolissykrok så setter jeg veldig stor pris på at bildet faktisk viser ting som er sydd etter inspirasjon fra meg, og ikke helt andre plagg, eller salgsvarer.
Jeg gleder meg til å se hva dere har tryllet fram, så del del del. Enn så lenge kan dere jo gå inn å søke inspirasjon i de bildene som allerede ligger der 😀
Nå må jeg hive meg rundt her, for jeg har enda ikke begynt å pakke til vi reiser i morgen tidlig!
Det skal sies at det var ei jente som hoppet i taket i dag, og ei jentene som nærmest kastet seg i gulvet da de to kom hjem fra barnehagen. Passe urutinert til tvillingmamma å være og bare sy en genser, eller hva?
Det er ikke alltid selv supermammaer klarer å få alt likt her i denne verden, og det tror jeg de små har litt godt av til tider. Neste gang er det antagelig omvendt, og da Olivia fikk se at jeg hadde klipt ut mønsterdelene til hennes genser også, så var det helt greit allikevel.
Otilie derimot fikk omtrent ikke av seg genseren hun hadde brukt i barnehagen fort nok. Den nye genseren skulle på, og la meg si at belønningen var stor da hun sa med stor takknemlighet i stemmen: “Mamma, du er såå flink til å sy!”.
Stolt datter i ny genser, stolt mamma av verdens (en av to) fineste datter <3
Genseren har jeg sydd med utgangspunktet i det samme mønsteret som jeg har delt mønster og sytutorial på: Genser med hals. Jeg har kortet inn armene, og sydd på ribb i stedet, så har jeg lagt til noen pyntedetaljer i tillegg.
Til dere som syr mønster fra meg, så må dere gjerene dele bilder av klærne på Instagram og tagge bilde med #skolissykrok. Det er så klart helt valgfritt, men jeg elsker å se hva dere syr og det er en superfin måte for meg å få med meg alle de fine klærne dere syr på 😀
I dag har jeg brukt tiden på noe som jeg absolutt ikke hadde tid til – nemlig å sy. Vi reiser som nevnt til Færøyene til torsdag, og innen den tid må jeg rett og slett vaske det fjellet med klær som jeg har samlet på baderomsgulvet. I det jeg ser at kleshaugen er litt for stor, så slår min dårlige side ut, og i stedet for å prøve å få vasket klær, ryddet og pakket til vi skal dra av gårde, så tar jeg i stedet fram symaskinen og later som at klesvaska skal gjøre seg selv på magisk vis.. Aiaiai! Men så utrolig mye mer spennende det er å sy enn å rydde!
Jeg fikk dempet syabstinensene med å sy en ny genser til Otilie. Så får jeg nok vente til etter helgen med å sy en til Olivia også. Det er jo helt herlig å ha nye mønster, og til denne genseren har jeg brukt mønsteret til → genser med hals ← som jeg har delt tidligere. Denne gangen har jeg sydd genseren i et stoff som heter isoli, og er det stoffet som er klassisk i de grå joggebuksene. Siden det ikke er mye stretch i dette stoffet, har jeg klippet av 1 cm rundt hele halsen, slik at halsåpningen er litt større enn når jeg syr genseren slik mønsterbeskrivelser forteller hvor jeg bruker elastisk stoff. Det er en viktig ting å bemerke seg om man vil sy “genser med hals” i et stoff uten stretch, da halsen kan bli trang over hodet om det ikke er stretch i stoffet.
Med noen ekstra detaljer Som dere ser så er ikke genseren helt lik de jeg har laget tidligere, denne gangen har jeg lagt til noen ekstra detaljer, og det er en av de tingene jeg elsker når jeg har et godt mønster. Da er det enkelt å gjøre om litt, for eksempel klippe av litt av lengden på armene, og erstatte med en ribb-avslutning og tilføre noen ekstra pyntedetaljer. Det er ikke mer som skal til for at det virker som den nye genseren er en helt annen genser enn de tidligere som er helt enkle.
Brått er det bare to dager til mannen og jeg reiser en langhelg til Færøyene. Woop Woop! En voksenhelg er det lenge siden vi har hatt, så jeg kjenner jeg gleder meg veldig. Turen er en fagtur igjennom MEF (maskinentreprenørenes forbund), altså med jobben til Bjørn Tore. Det fine med slike reiser, er jo at vi damene (for det er stort sett det alle vi ledsagerne er), får reise på guidet tur, mens maskinentreprenørene er på fagseminar. På kveldene er det alltid masse hygge, skravling, god mat på tallerknene og vin i glasset !
Færøyene en bortglemt perle? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt spesielt mye på Færøyene siden vi hadde geografi på barneskolen. Vi måtte faktisk google litt, bare for å finne ut hvilket land øygruppen tilhører, og finne ut at det faktisk bor 50 000 mennesker der.
Derfor er det jo helt fantastisk å få muligheten til å reise ditt og besøke stedet. Det er jo antagelig ikke noe vi hadde prioritert ved andre anledninger.
Noen som har vært der, og har noe å fortelle så er det bare å slenge igjen en kommentar i kommentarfeltet 🙂
Da jeg leverte barna i barnehagen et par dager etter vi lekte brannleken, som er en brannøvelse jeg anbefaler alle familier til å ta, oppdaget jeg noen nye bilder foran meg. På veggen var det hengt opp mange tegninger der barna skulle tegne innenfor to karakterkort; omsorg, og hjelpsomhet. Jeg fant tegningene til barna mine og spurte hva de hadde tegnet på de forskjellige bildene. Det sto skrevet over av en voksen, men de husket godt hva de hadde tegnet og forklarte i vei.
“Der har jeg tegnet oss tre, hvor du hjelper oss å rydde rommet, for når du hjelper oss, viser du omsorg” sa datteren min Otilie. Tegningen viste helt klart tre personer, en tegnet med rosa farge, det var Otilie, en tegnet med lilla farge, det var Olivia, og meg tegnet med begge fargene. Bak oss var det fargelagt med mange farger, og det var rote på rommet.
“Oi!” sa jeg mens jeg pekte på den siste tegningen jeg så, over sto det “Olivia hjelper mamma å leke brannleken”. Det var det Olivia hadde tenkt ut og bestemte seg for å tegne.
På tegningen var vi, det gule og oransje var brannen vi skulle flykte i fra. Men det viktigste av alt var tanken bak. Hvordan hodet til den 4 år gamle datteren min hadde tatt til seg et viktig budskap igjennom en brannleken, og bearbeidet det på sin måte i barnehagen.
Jeg vil gjerne få vise fram filmen fra da vi lekte brannleken. Dere ser hvor gøy det er, og hvor viktig betydningen er hvis det en dag skulle begynt å brenne.
SNURR FILM
Videre nå kommer vi til å snakke om å brannøvelsen vi hadde her hjemme, slik at barna skal få lærdommen godt inn hodene. Så kommer vi til gjenta brannleken men jevne mellomrom, både fordi jentene syntes det var fryktelig morsomt, men også fordi jo bedre rutinene sitter i kroppen vår om noe skjer, jo lettere klarer vi å handle i panikken.
Brannleken finner du på →www.brannleken.no← Leken er helt gratis, og tar ca 10 minutter å gjennomføre. Resultatet er mer kunnskap og tryggere handling om det en dag begynner å brenne.
Brått er vi i slutten av september, det betyr at det i dag faktisk er under 3 mnd til julaften. De siste 3 årene har jeg laget en julekalender i form av hjemmelagde julegaver, julepynt og annet med en hensikt bak; nemlig å inspirere andre til å ha juleverksted og lage julegaver og pynt selv. Alt jeg lager i julekalenderen, er derfor laget med steg for steg i bilder og tekst på hvordan alt blir laget.
Jeg sitter med mange gode minner fra juleverksted i barne- og ungdomsårene sammen med søster og mamma, det er en tradisjon jeg vil ivareta for mine barn, og også dele med dere.
For at jeg skal komme i mål med en ny julekalender, så må jeg faktisk starte planleggingen allerede nå, hvilket er ganske tidlig, men også veldig koselig, ettersom jeg på den måten kan ha julestemning i veldig lang tid.
Jeg tenkte å høre om dere har interesse for en ny DIY julekalender, og med det kan jeg jo vise fram noe av de jeg har laget de siste tre årene
– Alle innleggene til bildene over, pluss enda flere DIY juleinnlegg finner dere under kategorien – DIY JULEKALENDER –
Om du ønsker at det skal bli julekalender med forslag til hjemmelagde julegleder i år også, blir jeg veldig glad om du viser din interesse ved å trykke på “liker”-knappen under pilen ↓
Da kommer kjoleoppskrift nummer to til mønsteret jeg delte i går. Til denne kjolen brukes det samme mønsteret som på kjole med krage, men det er noen få forskjeller (Beskrivelse under “VIKTIG INFO OM MØNSTER” lengre ned på siden)
Kjolene er blant jentenes favoritt kjoler i hverdagen, det er rart hvordan de små barna fører at litt tykk kan løfte en hverdagskjole til å bli selve festkjolen. Perfekt fordi de da kan få ha på seg en kjole i barnehagen også, da denne er super behagelig å ha på.
Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av et par dager. (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp)
Mønster til kjole med krage / tyllkant str 74 – 128
VIKTIG INFO OM MØNSTER
1) Bruk alle mønsterdelene med unntak av mønsterdelene til “krage”
2) Tillegg knappestykke: klipp ut to rektangler, en med mål 2,5cm x 12 cm, en med mål 5 cm x 12 cm
3 ) Klipp av 3-4 cm på lengen, langs bunnen av kjolen, om du ønsker å ha en tyllkant nede.
4) Klipp ut to remser tyll i ønsket bredde, jeg har klipt ut remser på ca 25 cm bredde. Remsene klippes da langs hele bredden av stoffet. Har du kjøpt tyll som er 145 cm bredt, så skal remsen bli 145 cm lang og 25 cm bred. Ønsker du en smalere eller bredere tyllkant nede klipper du etter eget ønske.
I dag skal jeg dele hvordan jeg syr denne herligheten av en kjolen som jentene har på seg. Mønsteret som tilhører denne kjolen er likt som på kjolen som er sydd med tyllkant. Forskjellen er kun at på den andre kjolen er kragen fjernet, og en tyllkant lagt til. Derfor har jeg laget ett mønster, som du kan bruke til å sy to ulike kjoler med. Det blir allikevel to forskjellige tutorials på hvordan jeg syr kjolene sammen, så derfor deler jeg opp innleggene på kjolene.
I dag viser jeg denne varianten, og i morgen eller på mandag kommer tutorial på kjolen med tyllkant.
Stofftips:
Jeg har sydd kjolen i jersey, men den kan også sys i andre myke stoffer:
– jersey – fleece – isoli – Jacquard
Mønster:
Dette er mønsteret som er til begge de to kjolene fra “sy-det-selv-høstkolleksjonen” Mønsteret på kjolen går fra størrelse 74 til 128 (6-9 mnd til 8 år). Tutorial til kjolen med tyllkant kommer i løpet av et par dager.
Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse i løpet av 24 timer. (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp)
Mønster til kjole med krage / tyllkant str 74 – 128
Det var i går at jeg delte passbildene mine på Snapchat. Tanken bak var så klart å få dere der ute til å humre litt for dere selv, ved å se på mitt eldgamle passbilde med alt for svart eyeliner, og bryn som var blitt visklet ut, og ved å se på mitt nye bildet med bryn og sleik der altså.
Passbilder er vel verken kjent for å være spesielt flotte, eller av god kvalitet. På mitt eldgamle passbilde har jeg et meget sterkt lys over meg, som kaster flatterende ekstra skygger under øynene, og lyser opp nesen min til en hvit klatt, og ja, brynene forsvant til det bare så ut til at jeg hadde to prikker til bryn. Når sant skal sies så hadde jeg ikke så meget med bryn på den tiden, men det har jeg ikke nå heller, forskjellen er bare at den gangen var det poppis med smale bryn, mens i dag fyller jeg på og tegner de litt lengre slik motebildet i dag er.
Litt overrasket ble jeg allikevel da jeg fikk inn denne kommentaren: “operert nesa siden første passbilde eller?”
Først lo jeg, det kunne jo kanskje se slik ut, men så ble jeg litt skuffet. For når ble det normalt å stille et slikt spørsmål? Jo, i vår tid. Kanskje passet spørsmålet godt til meg, jeg er tross alt er en blogger, jeg er av de heldige som også kan leve av å være blogger, så da burde jeg vel kanskje ha operert nesen! Eller hva? Det er jo nemlig slik det har blitt.
Et par ganger i året har alle bloggerene som er innunder plattformen til Nettavisen møte. Det vil si at jeg møter Norges mest profilerte bloggere. Sist jeg var i et slik møte, like før sommerferien tenkte jeg over en ting. Jeg kikket på alle de flotte kvinnene rundt meg, alle med hver sin unike personlighet, og alle med hver sin dyktighet innenfor sitt felt. Midt i denne tankerekken, så var det som jeg så meg selv fra utsiden, der satt jeg og skilte meg ut. Rart ikke sant? Noen bloggere var så klart større enn meg, mye større, andre var mindre, men en ting har vi til felles, vi liker å skrive, og vi liker å dele og inspirere.
Skilte meg ut Men jeg skilte meg ut, fordi der satt jeg med bare litt maskara på vippene jeg arvet av min mor, lepper av minimal størrelse, oppstoppernesen etter min far og farfar, mitt eget hår, litt slitt gammel neglelakk, et par brekte negler og pupper som kanskje ikke kvalifiserer seg til en skikkelig pupp – begge to til sammen en gang.
Jeg skal ikke gre alle over en kam, det er så klart andre bloggere som verken har restylane, sili’tits eller extensions. Det er bare det at det er veldig få blant toppsjiktet. Hva folk gjør med sin egen kropp bryr meg et sted midt bak, og jeg står for at alle skal få gjøre det de selv ønsker – det er ikke mitt problem og heller ikke min bekymring å ta stilling til.
Det som skremmer meg derimot er at det har blitt mer normalt å endre på utseende sitt enn å ikke gjøre det i bloggverden, og da handler det plutselig om så mye mer, for deres mål er å inspirere og nå ut til alle jenter og kvinner i dette landet. Det er klart det påvirker oss! Da skapes det plutselig en trend som er langt verre enn trenden om å ha en veltrent og slank kropp spør du meg. For plutselig er man ikke en gang bra nok om man passer på vekten, trener og spiser sunt..
Bekymret som mamma Som mamma til to jenter, så er det det som skremmer meg. Jeg ønsker ikke at de skal operer nesen mindre, og leppene større, for hver gang noen gjør det så mister de litt av karaktertrekkene som var å finne i et vakkert og unikt ansikt, som skilte dem fra de andre.
Derfor må jeg nok dessverre skuffe alle som lurer på om jeg har operert nesen eller fylt opp leppene. Det eneste jeg har operert er en føflekk bak kneet, da jeg var 4 år og holdt et hardt grep rundt yndlingsbamsen min. Jeg kan love at inngrepet ikke var av kosmetiske grunner.
/ Så jeg kan nok ikke bidra med noe særlig til operasjonstrenden, annet enn å minne dere på sjekke opp skumle føflekker! 😉
Spør du meg er alltid dagens lille høydepunkt det øyeblikket hvor barna oppdager at du er kommet for å hente dem i barnahagen. Det øyeblikket, der de sperrer opp øynene kaster spade og bøtte til alle kanter, og roper “MAAAAMMAAA!” mens de løper så rask beina klarer å bære dem, til de ender i et stup inn i armene dine så du nesten går i bakken av kollisjonen.
Det øyeblikket elsker jeg da, ikke det øyeblikket der barna ser deg, og du ser at luften går ut av de før de roper: “ÅÅÅÅH, MAAAAMMA! Jeg ville være her lengre!” og så snur de på hælen og springer i motsatt retning.
Da jeg andpusten kom opp til toppen av fjellet, inni skogen i barnehagen, fant jeg de to tuppene med de lureste glisene om munnen, akkurat lik en hund som ikke vil la seg fange – nært nok til nesten å få tak i de før de sprang det de var kar om igjen. “Otilie og Olivia, nå er det bra!” stemmen min var bestemt, antagelig lød den like skuffet som jeg følte meg. Jeg hadde jo tross alt gledet meg til gjenforeningen med mine barn. Leken var over, de stoppe og trasket med bestemte skritt tilbake til meg. “Halla sjef, hvorfor strikker du av fra morra de a?” spurte jeg med et forsøk på å virke litt kulere enn jeg følte meg. Det var ikke snakk om noen kos og få der hun strente forbi med et litt lurt smil om munnen. “det er fordi jeg ville være her lenge!” sa hun som selvstendigheten selv. “Åja, men du har jo vært her ganske lenge nå da.” svarte jeg, for som sant var hadde hun vært i barnehagen i 7 timer, og det er jo ganske lenge etter min mening. Det var det åpenbart ikke etter hennes mening: “Ne’ei!”
(Det ikke så vellykkede møtet er å finne på Snapchat storyen min – Stinetuss – )
3. døgnet der altså med sure barn ved henting. Det verste med det er at jeg helt oppriktig blir litt lei meg, enda så tragisk det er. Jeg vil være verdens kuleste i mine barns øyne, jeg vil være superheltinnen som kommer å redder de fra dagens slitsomme barnehagedag. Jeg vil være tegn på glede, lykke og kjærlighet hos mine barn. La meg si at jeg verken var det ene eller det andre, jeg var bare den teite mammaen som skulle stoppe den sinnsykt morsomme leken de akkurat hadde påbegynt med sine gode venner.
Jeg er mammaen, som begynner å få selvstendige store barn som synes mammaer kan være både masete og irriterende. Så derfor sa jeg det også: “Jeg blir faktisk litt lei meg jeg når dere blir sure når jeg endelig får se dere etter en lang barnehagedag” “Men mamma da, vi hadde faktisk akkurat begynt å leke”
Og det er jo slik det skal føles for barna. De skal føle at de akkurat har begynt å leke, selv om de har lekt hele dagen. De skal få lov til å være så i nuet at de ikke skjønner at, en gang må leken ta slutt for denne gangen, fordi barnehagen stenger og alle barn må hjem.
Så finner man trøst i at skuffelsen ikke varer særlig lenge, for så fort de kommer hjem har de glemt at de ikke ville dra. Hjemme finner de lekene, bamsene og tegningene de hadde påbegynt rett før jeg var den kjipe mammaen den morningen og sa: “Jenter, nå må vi kjøre til barnehagen” Hvor de da svarte: “ÅH, kan vi ikke være hjemme i dag?”
Det er sannelig ikke bare enkelt å være mamma til to fireåringer, men på den andre siden er det helt fantstisk morsomt også. Så de små skuffelsene, går fort over når man tar det igjen med verdens beste kvalitetstid om kveldene.
De to fantastiske gulla mine har på seg klær fra – beelino – det er ullsett fra Name It. Name It er et av mine favorittmerker, kan dere gjette hvorfor? Jeg skal gjøre det enkelt, og gi svaret med det samme. Name It er et av de få merkene som er utrolig gode på å bruke flere farger på de samme klærne, slik at jeg som tvillingmamma kan gi jentene like klær i hver sin favorittfarge ♥
