Vet jentene hvem som er hvem, når de ser seg selv på bilder? 

De kan krangle så busten fyker, når de ser på gamle bilder og diskuterer seg i mellom hvem som egentlig er hvem på bildet. De synes det er enkelt om bildet viser en liten detalj av fargekode, om det så kun er en hårspenne i hver av deres faste farger, men er bildet i sort hvitt så kan krangelen oppstå. Det er ikke alltid slik, det er mange bilder de husker fra minnet slik at de vet hvem som er hvem, men om de ikke gjør det, så ser de ikke selv forskjell på seg selv og sin egen søster. 

Spør du meg er ikke det veldig rart. De er tross alt speiltvillinger, som betyr at de speiler hverandres utseende, for dere som har fulgt meg en stund, vet dere at jeg da ikke snakker om at de ligner fordi de er eneggede tvillinger, men for at de faktisk er speiltvillinger, speilvendte av hverandre. Jeg har tidligere sagt at om jeg ser ei av jentene igjennom et speil, så har jeg veldig lett for å ta feil, nettopp fordi jeg ser en speilvendt versjon av den ene som da plutselig ligner mer på søsteren sin enn seg selv. 

Det de ser av seg selv, er jo nettopp kun sitt eget speilbildet. Da er det ikke rart at det blir vanskelig å skille seg selv og sin egen søster når de ser bilder. For i deres bilde ligner de mer på søsteren sin, enn seg selv. 

De virkelige bildene slik jeg ser jentene, ser slik ut: 
Studerer du de nøye, kan du se at det øyet som er litt mer “lazy” enn det andre, er på hver sin side. Og hvis du tar en titt på neserynkene som følger grimasen, så ser du at de også speiler, da de skrår ned mot nesetippen bare på den ene siden, men på hver side av hverandre. 

Olivia til venstre, Otilie til høyre. 

Da skjønner dere nok hvorfor det er litt forvirrende for jentene å vite hvem som er hvem på bilder:

På bildet under er Olivia speilet, og det er nettopp slik det ser ut for henne når hun lager grimasen i speilet. Når hun da snur seg mot søsteren sin, så er det er ikke så veldig ulikt. 

Olivia til venstre i speilet bildet, Otilie til høyre. 

Her er det Otilie som er speilet, og da skjønner dere kanskje hvorfor jeg også tar feil om jeg ser de i speilet. Det er de små detaljene av ulikheter som er lagret i min harddisk, slik at jeg alltid vet hvem som er hvem, i speilbildet blir de små forskjellene klusset helt til. 

Otilie til venstre i speilet bildet, Olivia til høyre. 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Nå måtte jeg bla meg tilbake i arkivet for å se hva siste kaninoppdatering var. Det har vært flere som har etterspurt hvordan det går med gjengen vår, og av de vi har igjen så går det veldig bra. Dessverre så mistet vi i alt fire kaninunger, to av kaninungene har jeg skrevet om tidligere, men vi mistet også to til etter det. Det var rett å slett så ufattelig vondt, at jeg nesten ikke visste hva jeg skulle gjøre til slutt, men jeg prøver å tenke at det er et under at vi har tre friske og raske kaninunger etter det uheldige kaninkullet på 7.

Vi mistet de to siste kaninungen i den fasen av oppveksten hvor kaninene skal få tarmbakterier igjennom morens avføring, men med en kaninmamma som ikke har hatt morsinstinker, så gikk ikke alt på skinner der heller. Kaninmager er svært sensitive, og magetrøbbel hos kaniner er en veldig vanlig årsak til kanindød. Det var ufattelig vondt, for i de to siste tilfellene så var kaninene friske og raske da jeg så til de før jeg la meg, og døde morgen etter. Med andre ord, ingen forvarsel, og ekstremt akutt. 

Bell, Tjukkemann og Petter Sprett er de tre kaninbabyene vi har igjen, og de vokser og gror for hver dag som går. I dag var det tid for kastringen av guttaboys. Det at vi ikke skal ha flere kaninbarn er ikke den eneste grunnen til at vi kastrerer. Det er nemlig veldig viktig med kastringen om man ønsker å ha kaninene til å gå sammen. Ved å kastrere fjerner man den seksuelle atferden som gjør at kaninene markerer, er urenslige, og sloss med hverandre. Kastrerte kaniner er derfor mye roligere, og for hunnene fjerner man også muligheten for kreft i livmoren som er veldig vanlig blant kaniner. 

Planen er at vi bare skal ha utekaniner, men enn så lenge har vi to voksne gutter som bor ute, og kaninmor med sine tre kaninbarn som bor inne. Haha! Det er jeg som kommer til å slite med å flytte gjengen ut, for nå har vi fire utrolig koselige huskaniner som hopper rundt i hele huset, blant barna, kattene og hunden. De er så søte at jeg blir helt tullete. Når jeg går inn på kjøkkenet så hopper de etter for å se om jeg åpner kjøleskapet og finner fram et lite salatblad. 

Jentene passet på at guttene hadde det bra før avreisen til veterinærklinikken i dag tidlig. 

– Speiltvillingene på Facebook –  

Mamma tok med jentene sine, altså min søster med datter, minste kusina vår, og jentene og meg, med på Disney on Ice i dag. Det har gått mange år siden mitt siste besøk, men jeg gledet meg som det barnet jeg var sist. Det er noe med at magi som skapes i minnene, de forsvinner aldri.

Jeg glemmer aldri det året vi skulle på Disney og Ice hele storfamilien, hvor jeg fikk omgangsyken den samme morgnigen, og blånektet for at jeg følte meg uvel til jeg kastet opp over hele kjøkkengulvet. Så trist som jeg var da, tror jeg var like vondt for mine foreldre som det var for meg. Jeg måtte holde sofaen hjemme med pappa, som var min store superhelt den dagen. Ny tur ble det, og en trøstepreime på sengen da de andre kom hjem med gaver fra showet. 

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Så er det litt rart å se et barndomsminne med et voksenperspektiv, det som var så gigansisk og sinnsykt, var kanskje ikke lengre like stort mer, men showet var kanonbra. Og da jeg på et tidspunkt prøvde å hviske noe i øret til Olivia i full begeistring, tok hun ikke blikket av forestillingen. I stedet la hun en finger mot sin egen min og hysset meg. Da kjente jeg igjennom mitt barn hvilken opplevelse et slik show var for dem, og jeg kunne ikke unngå prikkingen i øynene over tanken på at de også kan bevare et slik minne som jeg selv har bevart tett til hjertet. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg hadde vært ekstra grei den kvelden, for jentene hadde begge sovet en halvtime i bilen da klokken var 17 om ettermiddagen. Jeg visste av erfaring at jentene ikke kom til å være trøtte ved leggetid kl19, men vi pusset tenner og la de til køys allikevel. De ble liggende å prate, og leke med bamsene sine i sengen. Nedenfra hørte vi latteren rulle, og fra tid til annen tramping over gulvet. 

Jeg gikk opp trappen for å se hva de drev med og tok vår ene datter på fersk gjerning der hun sto med et titalls bamser i armene på vei fra sitt rom og over til vårt. 

“Kan vi sove i deres seng?” Spurte hun med det største glimtet i øyet. “Jaja, det får være greit i dag da” svarte jeg, fordi jeg visste at jeg ikke ville klare å si nei, eller i hvert fall holdet på det om jeg svarte nei. 

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Av erfaring igjen, så vet jeg at de ikke har veldig lett for å sovne om de begge ligger i dobbeltsengen, men samtidig ville det ikke funke å tvinge de i søvn etter en halvtimes lur i bilen. Så jeg fulgte de inn på rommet vårt, la de pent under dynene, kysset de en gang til godnatt og vinket til de mangfoldige bamsene som måtte være med. 

Da en halvtime var gått og det fremdeles var trillende latterkuler fra etasjen over, gikk jeg på ny opp for å fortelle at de måtte dempe stemmene og prøve å sove litt. 

Vi tøyset med litt promehumor, en humor som åpenbart treffer like godt hos meg som hos barna på tre år, og i det jeg gikk ut sa datteren min: “mamma, du har stor rumpe!” “Åh, har jeg det?” svarte jeg med skjevt blikk og et smil om leppene. “Ja, du har stor rumpe, og jeg har liten rumpe” svarte hun og dyttet rumpa opp i været. “Ja, det har du rett i, jeg har i alle fall mye større rumpe enn dere to” Svarte jeg fra døråpningen og gjenntok: “Men nå må dere legge dere pent under dyna, god natt!” 

“Mamma!?” “Ja?” “Det er bare fordi du har mammarumpe!” 

/ Skål for mammarumpa! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Bryllupet vårt skal stå den 10. juni med vielse i kirken kl 14:30, men i natt kom tvilen! I form av at det var skjedd en glipp slik at vi ikke sto oppført på vielseslisen. 

Det lille BT og jeg fikk av søvn i natt på grunn av våkne barn, ble aldri til noen god søvn. Så de få gangene jeg forsvant fra bevisstheten drømte jeg altså så mye om dette bryllupet. Og det er ingen gode drømmer, for stort sett handler det om at jeg har glemt det ene og det andre, som fotograf eller mat. I natt handlet det altså om kirken, og at navnene våre ikke var oppført slik at noen andre hadde tatt vielsen vår. 

Jeg våknet svett og panisk et sted mellom 3 og halv 4. Jeg visste at det var en drøm, men allikevel så ble jeg altså så usikker at jeg begynte å lese mail for å få bekreftet at det hele var en unødvendig bekymring.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

La meg bare si, det hjalp lite å lese den eneste mailen jeg hadde fått fra kirkekontoret, hvor det sto: 

(datert: 29.apr 2016) 

Gratulerer, det var hyggelig. 

I juni 2017 er det bestilt vielse 3. juni kl 14:30 og 10. juni kl 14:30.

I vår kirke kan vi ha to vielser hver dag, kl 12:30 og kl 14:30. Det vil si at dere kan velge hvilken dato og klokkeslett som passer dere bortsett fra disse to vielsene som allerede er bestilt. 

Jeg lette febrilsk etter flere mail, men fant ikke mer. Som om det ikke var nok med rekordmange oppvåkninger på jentene i natt, hjalp det ikke på min egen nattessøvn at datoen for bryllupet var opptatt av noen andre. 

Jeg telte ned minuttene til kirkekontoret åpnet denne formiddagen, ventet til det var gått to minutter over åpningstid og ringte med hjerte i halsen og hvite knoker om mobilen. 

“Jeg bare lurte på om du kunne roe ned nervene mine litt, for i natt drømte jeg at vi ikke sto på listen over vielser.” sa jeg med skjelvende stemme. 

“10.juni, skal vi se. Stine og Bjørn Tore? vielse klokken 14:30.” 

“Jaa, det er oss!” 

Jeg ble så lettet, og med ett kom hele telefonsamtalen fra sensommeren tilbake til hukommelsen. Vi hadde valgt 17. juni, men lokalet var opptatt, så jeg ringte for å flytte vielsen. Da jeg ringte var vielsen som var bestilt den 10. juni kl 14:30 avlyst, og vi booket oss inn. 

Jammen er det godt jeg bare skal gifte meg en gang, for maken til tankeaktivitet har jeg ikke hatt siden jeg gikk gravid. Og den gang da, var det helt lik som i dag; BT er rolig som skjæra på tunet, mens jeg ligger våken om nettene og grubler, planlegger og blir litt stressa oppi det hele. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg husker hvilken støtte jordmor ga meg under svangerskapskontrollen på helsestasjonen, det hun sa var: “Du kan ikke vite nå om du kommer til å oppleve barseltiden som tøff eller koselig. En baby med kolikk kan være ti ganger mer slitsomt en to babyer uten kolikk. Men får du to babyer med kolikk, så kommer vi og hjelper til slik at du kan legge deg nedpå litt, eller komme deg ut om det er det du trenger.” 

Vi fikk et åpent tilbud om hjemmehjelp allerede før barna var født. Vi hadde aldri det, fordi jeg ønsket å se hvordan det gikk først, men bare det å vite at jeg hadde den muligheten da pappaen skulle tilbake på jobb og etterlot meg nybakt med to små var enormt betryggende. Som 22 åring og mor for første gang til tvillinger var det klart at jeg hadde mange bekymringen for hvordan jeg skulle takle alt sammen. Med det gikk som tog på skinner, det var noen tekninske feil og stopp av og til, men stort sett så gled vi med jevn fart framover. 

Barna sov seg igjennom det første året, og det var ikke stort vi kunne klage over. Til tross for at vi i teorien skulle ha dobbelt opp, så føltes det aldri slik. 

Annonsørinnhold

Kalenderne som garanterer het førjulsstemning på soverommet

I natt derimot kan jeg sverge på at ordtaket, en er som ingen, to er som ti, stemte. 

Jeg er sikker på at de begge våknet 4 ganger hver seg i løpet av nattens timer. 4 ganger hadde vært mer enn nok det, men ganges det med to, er det ikke mye til søvn det blir igjen på to foreldre. 

Det får meg til å beundre alle der ute som har barn med lakenskrekk, for hvilken tortur det er! Alt av sunn fornuft var forsvunnet som dug for solen da jeg i dag sto opp med to pottesure og trøtte barn. Pedagogisk tilnærming sa du? Åh, neida, i dag gikk vi for en konkurranse om å skrike høyest mulig til hverandre.

Jeg hadde ikke et snev av forståelse for at de to tuppene var sure fordi nattessøvnen hadde vært dårlig, min hadde vært verre, og det skulle de bare få lov til å føle på. 

Så jeg sier som Sigrid Bonde Tussvik: I natt øødela jeg barna mine, jeg skreek og kjeftet og holdt på.. 

Så tenker jeg at det ordner seg allikevel jeg. 

Det ble ikke en eneste sammenhengende time med søvn denne natten, så jeg trøster meg med at det ikke kan bli stort verre. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Håret mitt har på de siste 5 årene liksom blitt min dyrbare skatt. Haha. Det er ille å si det, for tidligere var jeg veldig vågal hva håret gjaldt, jeg kunne gå med alle farger, og alle frisyrer. Jeg syntes bare det var spennende og gøy med forandringer. Det gjorde meg ingenting å klippe håret så kort at nakken var barbert da jeg gikk på videregående, mens i dag kan jeg ha skrekkelige mareritt om at noen klipper av håret mitt. 

Grunnen til det er vel at jeg ikke viste at jeg kunne få det håret jeg har i dag, og det er mange grunner til det. Jeg hadde det ekstremt gøy med både å klippe og farge håret mitt selv, noe som ofte innebar hjemmebleking og katastrofiske resultater. Håret mitt var på et tidspunk helt ødelagt.
Men så fikk jeg en frisør inn i livet mitt da jeg ble sammen med BT, og siden da har jeg forstått at hjemmefarging og billige hårprodukter ikke lager Hollywood-hår, et beskrivende ord jeg alltid referer til håret mitt etter endt besøk hos frisøren min, Marthe Beate på Klippotequet i Tønsberg. 

Annonsørinnhold

Kalenderne som garanterer het førjulsstemning på soverommet

Som dere forstår så er veien til et sunt og friskt hår, regelmessige besøk hos frisøren, overlating av farging til frisøren, og produkter som er kjøpt i frisørsalonger. Håret mitt hadde alldri kunnet bli slik det er i dag, om det ikke var for det. 

Samtidig får jeg veldig mange spørsmål på hvordan jeg får håret mitt så langt, mitt svar ligger i setningen over, men det er viktig å poengtere at ikke alle har muligheten til å få så langt hår. I følge Marthe Beate så har alle hårstrå en viss levetid, men levetiden på håret varierer fra person til person. Hos noen blir ikke håret lengre enn til skulderlengde før det faller av og et nytt gror fram. Men å behandle håret hos frisøren, og i tillegg bruke gode og ikke minst riktige produkter til håret hjemme, er nøkkelen til å få håret til å vokse sin fulle lengde, og ikke brekke av mens det enda er ungt. Hvilket resulterer i at håret blir lengre og tykkere enn hva det blir med “hjemmebehandliger”. 

– Hun sparer til langt – 

Samtidig som jeg er livredd for håret mitt om dagen, så er det også en del jobb med langt hår, og jeg er ofte veldig fristet til å få det klippet av, men det får i såfall skje etter at jeg har giftet meg. 

Jeg skal bruke en annen frisør til den store dagen, Karoline, som også er fra samme frisørsalongen. Hun er den flinkeste på oppsatser som kollegaene sier, og “bare fordi jeg synes det er så gøy”, som hun sier.

Begge bildene under viser håret mitt oppsatt av Karoline.  

Og til mitt eget bryllup, så er jeg helt klar på hva jeg skal ha: Håret skal henge samlet nedover ryggen, pyntet med blomster. Jeg føler det passer perfekt til det romatisk-rustikke temaet vi har valgt til bryllupet, og min store inspirasjon er så klart: Ulyana Aster 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Jeg kan se den for meg, helt klart og tydelig, denne perfekte morgen før dagen setter i gang. Derfor tar jeg deg med på det bildet: 

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du våkner etter en god natt søvn til den første vekkeklokken. Du strekker deg og trer de nakene tærne inn i to myke tøfler som står ved sengeenden. Du tuller deg inn i en like myk og varm morgenkåpen som henger pent på en knagg ved siden av sengen. Klokken er halv 7, så tiden er god før jobb. Kaffelukten siver inn igjennom badromsdøren mens du påfører sminken og grer håret. Så slurker du i deg den varme oppkvikkende brune drikken på det varme badet til du er ferdig kledd for dagen. Du setter deg ned ved frokostbordet og mens du spiser en deilig frokost skroller du igjennom noen nettsider på nettbrettet foran deg. Til slutt setter du deg i bilen som er ferdig oppvarmet av Webastoen, og mens du kjører til jobb hører du på noen rolige behagelige låter fra spillelisten “morgenkaffe” på Spotify. 

Så over til virkeligheten med småbarn i hus: 

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Det er en helt vanlig hverdag, du skal på jobb kl 8. Du slår etter det alarmerende bråket som skjærer i ørene til det til slutt stopper å lage lyd. Så kommer barna opp i sengen: “MAMMA KAN DU STÅÅ OPP!”. “Jada” svarer du og i drømmene reiser du deg opp av sengen og trasker til kjøkkenet for å sette sammen en frokost. Så skvetter du kraftig til i det du på ny hører: “MAMMMA!!! NÅ MAMMA!” Du reiser deg uten å åpne øynene, mens du tenker – det kan umulig være morgen allerede nå. På vei ut av soverommet snubler du i en leke som ungene hadde tatt med inn, og du biter tennene hardt sammen for ikke å legge banneordene i munnen på ungene. Tøflene gidder du ikke lete etter, for de står aldri der du satte dem uansett. Morgenkåpen glemte du på badet, så med gåsehud og dundrende hode subber du deg igjennom huset til kjøkkenet. Du setter på kaffen og slenger i en ekstra skje kaffepulver i et lite håp om at øynene skal kunne klare å fokusere etter hvert. Nakken er stiv, for etter forgjeves med forsøk på å få barn til å sovne igjen da de hadde våknet den natten, hadde du gitt opp og latt de sove sammen med deg. Hvilket innebar at du hadde ligget i den samme ubehagelige stillingen med kun en liten flik til pute resten av den korte natten. 

Du avbryter en krangel over hvilken yoghurt ungene skal spise til frokost, så avbryter du enda en krangel over hvilken skje de skal spise med. Så begynner du å mase for at de små skal spise litt raskere hvis de skal få i seg noe frokost. Så argumenterer du for hvorfor de faktisk må få i seg litt frokost. Du gir opp og beveger deg inn på badet hvor du skvetter av ditt eget speilbildet som viser blå skygger under øynene og sminke på avveie fordi du glemte å fjerne den kvelden i forkant. 
Du ser at tiden begynner å bli knapp, så du klasjer på litt sminke oppå den gamle og håper at det vil duge i løpet av dagen. Håret fester du i en bustete knute midt på hodet, for å gi håret en frisyre er du for sent ute til. Du trer på deg klærne du hadde på dagen før, og oppdaget en mistenksom flekk som du med en våtserviett febrilsk prøver å gni bort. “Nå må dere kle på dere” roper du ut til barna før du oppdager at frokosten ikke er ferdig spist, men det får bare være. Du håper at de små vil hoppe glade og fornøyde inn i klærne sine, men i stedet klager de over feil farge på strømpebuka og blir lam i armer og bein. Så du klær på de og drar en børste raskt igjennom håret før du pusser tennene deres og komanderer de til gangen for å få på uteklærne. 
Du har klart å få deg selv og barna ut til bilen, da du oppdager at bilen er glansert av et islag. Du spenner barna fast i bilsetene, og setter igang med å skrape den harde isen med en isskrape du holder i de nakende fingrene, som raskt begynner å skrike av smerte i det isen spruter opp fra ruten og samler seg om knokene. 

I det du omsider setter deg i bilen ropes det fra fra baksetet: “KAN VI HØRE PÅ KAPTEIN SABELTANN?”, du prøver å svare nei, men innser raskt at Kaptein Sabeltann faktisk er bedre enn sutring og hyling fra baksetet. 
Så mens du kjører barna til barnehagen jaller du med om “en farlig mann”, selv om alt du ønsker deg er 10 sekunder med total stillhet. 

Og tross alt, så smiler du varmt og kjærlig til barna dine som går trengere enn snegler fra parkeringen og inn til barnehagen i den bitende kulden som du selv ikke er kledd for. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Man tager hvad man haver, og gjør det beste ut av det

Jeg syntes det var så gøy å se på før- og etterbilder av kjøkkenet at jeg ble nødt til å finne fram bildene jeg tok av badet før vi gjorde noen små grep der også. Framtidsplanen har hele veien fra jeg flyttet inn, vært at et nytt hus en gang skal opp og fram her på gården. Dette huset er fra 1800- tallet og dessverre ikke vedlikeholdt slik at det er egner seg spesielt godt i 2017. Men å sette et nytt hus oppå en tomt som allerede har kostet det folk vanligvis kjøper et flott hus for krever litt sparing. 
Det er derfor vi har gått for billige og raske løsninger som gjør hjemmet litt kosligere å bo i. Badet er knøttlite, og vaskerom har vi ikke, så jeg skal ikke legge skjul på at jeg gleder meg til vi får opp et nytt hus, men enn så lenge funker det. Vi får dusjet og gått på do, og klesvasken går på runddans. 

Faktisk så er det slik at jeg noen ganger må ta meg selv i nakken, og minne meg på at jeg er 25 år gammel. Det er ikke meningen at vi skal ha et hus som kunne passet rett inn i et interiørmagasin, det er meningen at vi sammen skal kunne bygge oss drømmehjemmet over tid. 

Og det er kanskje det jeg vil med dette innlegget: inspirere andre med å tenke at små og ikke minst billige grep kan gjøre enorm forskjell! 

I stedet for å flislegge, så la vi ny våtromstapet. I stedet for å hakke opp gulvet, malte vi det. Gulvet må riktignok males en gang i året for å holdes pent, men det er ikke store jobben. Dusjen var ødelagt så den måtte fornyes, siden vi skulle ha barn på samme tid, valgte vi å gå for et dusjkabinett med badekar, noe jentene har stor glede av enda. Også handlet vi litt diverse på IKEA. 

Man kan jo si det var verdt den lille jobben: 

– Det trenger ikke være dyrt for å være bra !

– Speiltvillingene på Facebook – 

Da er jeg endelig ferdig med å lage alle invitasjonene til bryllupet, der ingen kort er helt like. Jeg har brukt to forskjellige scrapping-ark-bøker til invitasjonene der den en ene boka inneholder arkene med hvitt og gull, mens den andre boka inneholder små ark med fargene til et romatisk låvebryllup. Jeg har vekslet på innside og og utside slik at ingen er helt like, og det er en detalj jeg liker, fordi jeg har kunnet gjøre kortene ganske treffende til de som får dem, samtidig som de inneholder den røde tråden i bryllupstemaet vår som er: 

Vakkert rustikt
bryllup med et
stort touch av
romantikk

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

Jeg har i tillegg festet litt tyll på invitasjonene som jeg har knytt sammen med et silkebånd. Og i endene som åpnes, er kortene lukket med magneter – noe som også gjør at invitasjonene kan henges rett på kjøleskapet. 
Fargen og mønsteret på bakgrunnspapiret inni invitasjonen har jeg tatt fram på utsiden sammen med navnene til de invierte. 

Hurra for kjærligheten! 

– Speiltvillingene på Facebook –