Når du våkner opp etter en god natts søvn med skallebank og tunge øyelokk fordi du gråt så mye av en film kvelden i forveien – da vet du at du er mamma!
For hva var det egentlig som skjedde med følelsesregisteret etter vi ble foreldre? Jeg har alltid vært en person som lett blir rørt, og jeg har alltid kunne ta til tårer av en film. Jeg tar ikke til tårer nå mer …. jeg hulker som et barn som slår seg. Hikster og prøver å kvele de største skrikene for ikke å virke gal. Snørr og tårer konkurrerer om å nå haka først og hadde det ikke vært for at min samboer satt ved siden av, hadde jeg hylt ut som sirena på en politibil.
Filmen hadler om slaveri, historiene fra slavetiden er så sterke at de alene er nok til å få haka til å bevre, men når det i tillegg handler om foreldre som dras vekk fra barna sine så revnes alt på innsiden min. For selv om det bare er på en film, selv om historien er så fjern i fra min hverdag, så vet jeg at den er basert på en sann historie, og jeg kjenner på følelsen om mine egne barn ble revet vekk fra armene mine. Det er da jeg oppløses i tårer og trenger snytepapir i lang tid etter filmen er slutt.
Hvis du ønsker å se en sterk film som har vunnet oscar-prisen for årest beste film i 2014 og en rekke andre priser og nominasjoner så er filmen: 12 Years a Slave.
Fatter ikke at denne filmen har gått meg hus forbi før nå. Helt grusom, og helt sinnsykt bra.
I dag kom gladnyheten! Den nye kolleksjonen Virre Vapp by Stine Skoli er ferdig produsert, og sendes til lille Norge neste uke. Nå blir det slutt på ventetiden og varene kommer til sine rettemessige hjem om kort tid.
Høstens kolleksjon går denne gangen til jentene fordi guttemodellene ble stoppet. Jeg forteller gjerne igjen hvor ille tragisk jeg syntes dette var, men at jeg skal jobbe beinhardt for at neste kolleksjon kommer igjennom med guttemodeller som er fine som få!
Jumpsuiten Otilie, som jeg har valgt å kalle den, kommer i tre fantastiske farger som dere har stem frem, og er i kvalitetsstoffer. Vær så god, og drøm deg bort i bildevisningen av Otilie Jumpsuiten
Inneholder lenker til salgsiden under:
Vi valgte å bestille opp en del ekstra eksemplarer siden forhåndsbestillingen viste seg å være veldig god. På grunnlag av dette er det fullt mulig å bestille jumpsuit i dag, og så lenge lageret rekker. Fordelen i dag er at ventetiden er langt kortere enn den var da forhåndsbestillingene ble lagt ut. Allikevel vil jeg minne dere på at det ikke er sikkert det er veldig mange eksemplarer av akkurat den størrelsen og fargen som du ønsker til ditt barn, så for å sikre deg førstevalget bør du være tidlig ute.
Dette er min lille hemmelighet. Da kolleksjonen skulle velges ut valgte jeg å ta med kåpene jeg har sydd til jentene. Vi valgte ut stoffer og tre prøver ble sydd i Kina før de ble sendt til meg for kontroll. Otilie viser over den rosa modellen som er sydd i størrelse to år, men den er også sydd i de to andre fargene som jumpsuitene har (mørk rosa og petrol).
Vi valgte å ta bort kåpene fra kolleksjonen fordi de ble for dyre i produksjon, med andre ord ville kåpen kostet 900 kroner om vi skulle solgt den ut med fortjeneste. Kåpen er foret med ullstoff, og tar opp fargene fra jumpsuitene på ytterstoffet, men fordi kåpen er en “til og fra kåpe” og ikke en vanntett jakke til å base i snøen med syntes vi prisen ble for stiv til sitt bruk.
De tre eksemplarene som det ikke finnes noen andre av, ønsker vi å gi bort igjennom en trekning av kundene våre. Alle som har kjøpt eller kjøper jumpsuit fra høstens kolleksjon blir automatisk med i trekningen av en kåpe.
Nå er jeg i gang med er litt stort og veldig morsomt prosjekt. Jeg spurte min samboer om han trudde jeg kunne klare å lage senger til jentene, og det hadde han trua på. Med hjelp fra BT til å få fraktet materialer fra Montér og hjem har jeg endelig fått startet. Det var hardt å løsrive seg fra prosjektet for å hentene jentene i barnehagen da klokken tikket 15 og siden har dagen vår godt slag i slag, med turning og det hele.
BT kom hjem nå, så da er det nok på tide at jeg kryper ut i låven igjen slik at jeg kan fortsette med prosjekt Junior-Seng til snuppe 1 og snuppe 2.
Når jeg setter i gang med slike prosjekter blir jeg regelrett gal i mitt lille hode. Jeg klarer ikke løsrive meg, og alt jeg tenker på, er å se det ferdige resultatet. Jeg drømmer meg bort med Tusse og Tønne på ørene, ler, sager, skrur og koser meg som et barn på julaften.
-Kreativitet skapes når den dyrkes!
Nå skal babyrommet bli til et skikkelig barnerom, håper dere gleder dere til å få hjemmesnekret inspirasjon til kidsa.
Det kommer stadig inn spørsmål om jeg skal ha DIY julekalender i år også. Dette er noe jeg håper på å få gjennomført i år som i fjord, om det er ønskelig fra deres side.
Jeg begynte så vidt å kikke litt etter inspirasjon i går, og tenkte derfor å sjekke om det er interesse for dette i dag. Mye jobb ligger bak en slik julekalender, så for å komme i mål, må jeg være tidlig ute. Samtidig har julen alleredet kommet til butikkene, så dere bærer nok over med litt jule-DIY på bloggen i dag.
Her er litt bilder fra fjordårets DIY-julekalender
Da vil jeg gjerne se responsen på julekalender-forslag i år også. Jeg tar gjerne i mot tips og forslag, dette kan sendes på melding hos Facebook siden til Speiltvillingene, eller på mail til: [email protected]
Trykk på liker-knappen i bunn av innlegget om du ønsker DIY- julekalender i desember.
En varm følelse har spredt seg og festet et smil på leppene mine opp til flere ganger i dag. Jeg har kanskje glemt hvordan det er å være nyforelsket etter fire års samboerskap, men i dag tror jeg sannerlig at det har vært de følelsene som har preget meg.
Det var en litt irritert BT som ba meg skru av de 7 vekkeklokkene mine i dag tidlig, dere må skjønne det at jeg har litt vondt for å høre de. Som regel er han på jobb lenge før den første vekkeklokken min starter, men i dag var han litt senere i gang selv. Trøtt som jeg var fektet jeg til vekkeklokkene og fikk skrudd av spetakkelet, like etter var jeg i drømmeland igjen. “Stine, nå må du stå opp” Jeg sperret øynene opp, for det sjeldent jeg blir vekt, og der – rett foran meg- ble en kaffekopp strekt mot meg.
– Det er ikke mye som skal til for et kvinnehjerte.
Men så skal det også nevnes at koppen med nytraktet kaffe var kronen på verket etter en magisk helg. Jeg har gått ut av tellingen for hvor mange kryss i taket BT satte denne helgen, han har satt en rekord det blir vanskelig å slå.
Lørdag og søndag sto han opp med barna med kommentaren :”Jeg kan ta jentene, så kan du sove.” Attpå til har han gjort alt i fra å vaske bil og hente trematerialer til å rydde og vaske innendørs +++
Nå blir det spennende å se om han skal spørre om å reise på guttetur en av de nærmeste dagene! Haha, men det har han fortjent uansett.
Det magiske med høst er så veldig mye, naturen som skifter fra det grønne til et fargespekter uten like, de mørke kveldene som gjør at vi endelig kan finne fram stearinlys og pledd, de store ullgenserene og tøflene, og sist, men kanskje viktigst: SKJERF!!
Jeg er en av de som lever i skjerf fra september til mai, og føler meg både naken og kald hvis jeg glemmer et på vei ut døren. Utvalget mitt av skjer er derfor ganske stort, men det er også veldig nødvendig siden jeg bruker det så mye. Et skjerf gjør ofte et antrekk og flere skjerf gjør variasjon i antrekket.
Jeg har vært trofast til skjerfene fra BuyHelse i snart to år nå, for det er ingen skjerf som er like gode. Jeg har kjøpt skjerf fra Buyhelse i julegaver til venner og familie, og alle elsker de.
Her er mine favoritter:
Mitt nyeste cashmere og ull – skjerf i brunbeige. Dette skjerfet er utrolig mykt og samtidig godt og varmt. Cashmere skjerfene er en nyhet hos Buyhelse og kommer uten frynser som ullskjerfene deres har. Fagen er deilikat, og jeg elsker lengde og bredde på skjerfet. Det kan knytes på diverse måter rundt halsen eller bæres som sjal over skuldrene.
Mørk grått skjerf i 100 % lammeull. Dette skjerfet passer ALLTID, så jeg må passe på å bruke noen av de andre for ikke å gå igjen i dette skjerfet. Kaliteten på skjerfene er latterlig bra, som jeg nevnte er mine eldste ullskjerf fra BuyHelse snart to år gamle og de ser nye ut fremdeles. Jeg bruker ofte skjerfene som sjal inne også for jeg har et større utvalg i skjerf enn i pene blazere.
Lys grått skjerf i 100 % lammeull. Nok en storfavoritt! Og selv om dette skjerfet også er grått, så er det så utrolig forskjell på gråfarger. Det er alltid et av de grå skjerfene som passer bedre til resten av antrekket, så de går på en måte hånd i hånd og veksles seg i mellom regelsmessig. Selv om skjerfene er i 100% lammeull så klør de ikke i det hele tatt mot halsens sensitive hud.
Jeans blått skjerf i 100 % lammeull. Dette skjerfet passer alltid sammen med blå jeans og derfor er dette også et av favorittskjerfene. Jeg liker også å bruke dette for å bryte et ellers ensfaget antrekk.
Mine fire favoritter er bare en liten smakebit av hva BuyHelse har å tilby, og jeg kan anbefale disse skjerfene av hele mitt hjerte.
“Har du ikke sett den reklamen?” spurte samboer meg da jeg sprutet ut i latter til en lottoreklame. Senere ble vi sittende å se på norske talenter, og selv om jeg trudde jeg hadde fått med meg de tidligere programmene, så fant jeg ut at jeg bare hadde sett en av deltagerene fra før av. Det er ikke fordi jeg ikke har vært hjemme, det er fordi veldig mange av mine kvelder består av jobbing.
Men når det er sagt så elsker jeg å ha travle dager med mye å gjøre. I dag har hele dagen min gått til journalist jobb, og jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er veldig moro å møte mennesker som jeg kan skrive en sak om.
I dag var jeg så heldig å få være blant hester på jobb. Sist helg tok nemlig en norskfødt og norskeid travhest 1. plass i VM trav.
Etter intervju med treneren til hesten, satte jeg meg på kontoret til Reavisa og jobbet. Det er godt å endre miljø litt, og ha muligheten til å prate med noen som svarer tilbake og ikke bare firbeinte ved hjemmekontor.
I går våknet vi opp til en rimbelagt gårdsplass, så etter jeg hadde levert jentene i barnehagen dro jeg en svipptur til Stoff&Stil. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å sy lua S&S har gratisoppskrift på, men ikke før i år er jentene store nok til å bruke slike luer. I fjor dro de like gjerne av seg lua, så da var det nødvendig med luer som hadde knyting under haka.
Jentene har like utedresser i år, og derfor er det et “must” at de har forskjellige luer, votter og sko slik at det skal være mulig å skille de i fra hverandre. Jeg har rett og slett ikke klart å finne høstluer i hver sin farge i år, så da var det like greit å lage de selv. Nå kommer i hvert fall ingen til å ta feil av hvem de snakker til 😉
Luene er veldig enkle å lage, og siden S&S har gratisoppskrift på luene, trenger jeg ikke dele hvordan de lages, det kan dere se HER. Nå som jeg fant frem til gratisoppskriften så jeg også at de viser hvordan du kan lage dusk HER. Men siden jeg allerede har tatt bilder av hvordan jeg lager den og siden min har fyll så deler jeg også min dusk:
1: Ta en liten remse med toalettpapir 2: Bløtgjør det og form papiret til en liten rund ball 3: tegn en sirkel på et fuskepelsstoff, og klipp ut. Klipp bare i stoffet slik at du ikke klipper i pelsen. 4: sy med store sting rundt hele kanten 5: legg papirballen din i pelssirkelen 6: stram til trådene og knyt de sammen slik at den lukker seg rundt ballen i midten. 7: Sy dusken på lua.
Jeg lekte meg også med bokstaver og nagler. Til det brukte jeg plast sjablonger, textil maling og stryke-nagler kjøpt hos Stoff&Stil.
Nå nærmer det seg sju uker siden hesten min reiste til Lillehammer. Selv om tiden har gått fort, føler jeg at det er en hel evighet siden jeg sist så henne.
Som mange kanskje allerede vet, sendte jeg bort Dronninga for å prøve å få føll på henne. Vi har prøvd på dette hele sommeren, men siden hun ikke ville slippe hingsten til, så ble jeg nødt til å sende henne bort til et stall hvor de er spesielt gode på inseminering med fersk sperm.
I forkant av reisen var det så mange hendelser som gikk i mot hva vi skulle at jeg måtte ringe hun jeg reiste med etter klokken 23 på kvelden for å spørre om vi burde lytte til alle hintene, men hun avfeide slike overtroiske tanker.
Dagen før vi skulle reise ringte hun jeg dro med og sa at vi ikke hadde bil til å dra hengeren, for plutselig var noe galt med begge bilene deres. Jeg kunne heldigvis låne BT sin så det ordnet seg. Så skulle jeg skrive ut noen papirer jeg måtte ha med, skriveren hjemme fikk jeg ikke til å virke, så da reiste jeg til svigers, skriveren der virket ikke, så jeg reiste til verkstedet, skriveren der virket heller ikke. Jeg kom hjem til BT sint som bare det etter at klokken da allerede var langt fordi leggetid. Vi skulle tross alt opp igjen kl 4 på natten. Jeg trur faktisk det var noe mer også som jeg ikke lengre husker, men uansett så klarte vi å gå i mot alle ods og reiste morgen etter.
Dronninga ble insaminert og alt så bra ut, da hun skulle på drektighetssjekk var det ingen forster der, så jeg sukket skuffet ut og tenkte tilbake på alle tegnene om at vi burde holdt oss hjemme. Veterinæren godkjente at vi kunne prøve en gang til og selv om jeg trenkte at det antagelig bare ville koste meg en hel del mer penger, måtte jeg gi det en siste sjanse siden hun tross alt har reist så langt.
Dermed ble hun insaminert en gang til, og i dag var drektighetskontrollen:
– JIPPI……… Dere venter føll!
– Vi ble så glade da vi fant denne flotte skapningen med en gang vi sjekket i dag.
Jeg ble sittene og bare skrike mens tårene trillet. Haha. Jeg var så forbredt på at det ikke ville bli føll på oss, også var det et lite foster der!! Det er jo en lang vei fra foster til føll, men det ga definitivt et nytt håp!
Da mine barn skulle starte med fast føde hadde jeg en rekke meninger om temaet. Jeg hadde fått en sterk innføring i ernæring på skolen jeg gikk på og jeg hadde lært å tolke etiketten med ingredienser på ferdigvarer. Derfor tok jeg totalt avstand fra ferdigglass til mine barn. Jeg kunne ikke forstå poenget i å gi de mat som var vannet ut og tilsatt stivelse for å få en halvveis tykk konsistens igjen. Jeg ble skrekkslagen av at vann ofte kom som nummer to på ingredienslisten, hvilket indikerte at det kun var en annen ingrediens det fantes mere av enn vann i middagsglasset, og det var gjerne produkter med mye stivelse som potet eller pasta.
Det eneste jeg kunne se var pengevinningen som lå bak middagsglassene. Mye av de billige ingrediensene, og vann + stivelse for å øke massen. Men blir et barn mett av vann og stivelse?
På grunnlag av alt dette laget jeg middager og desserter selv, og har siden vært veldig opptatt av hvordan mat mine barn spiser.
Jeg mener at det ikke finnes noe som “jeg liker ikke”. Sannheten er vel den at det er svært lite vi liker fra starten av, kun det søte er en smak vi fra naturens side liker. Går vi tilbake i tid betyr det søte at det ikke er giftig, og det henger ved i genene våre. Alle de andre smakene må vi lære oss til å like. Kun ved å smake igjen og igjen vil vi lære oss dette. Derfor er det ikke noe som heter “jeg liker ikke” det er heller: “jeg har ikke smakt det mange nok ganger”.
Jeg har barn i dag som spiser grønnsakene på tallerkenen før potene, jeg har barn som foretrekker sashimi fremfor sushibiter med ris, og det er bare rå løk jeg kan huske som har kommet ut igjen, med et ord: “sterk”.
Jeg er svært besvisst på maten mine barn spiser, men det betyr allikevel ikke at jeg utelukker alt usunt. Det er dager jeg lager ferdigretter eller kjøper en pakke med pølser fordi det ikke er tid til noe annet. Det gjør jeg med god samvittighet fordi jeg vet at hovedinntaket til jentene består av proteinrik mat med mye næring. Når helgen kommer drikker vi brus og spiser godteri, og det gjør meg ingen ting om jentene får is til dessert om vi er på middagsbesøk, selv om det er midt i uken.
Så lenge kostholdet vårt i all hovedsak er sunt, med en dose av det usunne så trur jeg det gir et godt syn på hva mat er og fremmer gode matvaner for våre barn.
Men på bare en måned har jeg møtt på tre utfordringer i henhold til matvaner og små barn som har sjokkert meg. Vi vet at mye fysisk aktivitet er byttet ut med tv-titting og brettspill, vi vet at ferdigmat selges som aldri før på grunn av tidsklemmen og at markedet for usunn mat har vokst grenseløst siden våre foreldre vokste opp. Vi vet at resultatet av det har gitt en kraftig øking av overvekt hos barn.
Dette vet vi fordi det er oppe i mediene til en hver tid, og stadig kommer det nye tiltak som skal forebygge og hjelpe. Mer penger til idrettsaktiviteter, mer fokus på kosthold i skoler og i barnehager osv..
Så starter barna mine på sin første aktivitet. Turning i en flott, stor idrettshall. Problemet møtte vi på vei hjem, for ved utgangen står det lang kø til kiosken hvor de alle kjøper vafler. Jeg forsto ikke da jeg første gang ble spurt om vi skulle spise kveldsmaten i idrettshallen, men da jeg så alle som samlet seg rundt border med vafler i hendene skjønte jeg hva kveldsmaten for barna var.
Jeg har ikke noe i mot vafler, det jeg har noe i mot er at et idrettsarrangement som skal fremme sunnhet og fysisk aktivitet for barn fra 0 til 18 år står å selger usunnheter ved hver trening. For meg strider det i mot hva idrett handler om. Hvilke verdier gir det til barna?
Mine to barn på to år har ikke noen forståelse av mat i den grad vi voksene har. De vet hva som er godt, og så klart ville de ha vafler når alle rundt dem bar på en eller flere. Jeg fortalte dem nei, jeg fortalte at vi ikke skulle spise vaffel. Jeg ville ikke legge barna mine mette på tomme kalorier etter “trening”. Problemet er bare, jentene vet ikke hva tomme kalorier er, det de vet er: mamma er streng og dum!
Så var jeg i foreldremøte i barnehagen, en barnehage som har valgt å legge fokus på sunn og næringsrik mat. De fortalte at ved bursdager ville de lage noe ekstra, men at fokuset uansett ville være sunt, slik at det ville være mye frukt den dagen og til lunsj: “vi kommer til å lage grønnsakspizza, eller nei, barnehagepizza kommer vi til å kalle den, men det er en pizza laget med grønnsaker”. Her ble jeg nødt til å skyte inn med et spørsmål om hvorfor de ikke kunne kalle det for hva det var.
Hvordan skal våre barn få et positivt syn på grønnsaker om grønnsaker skal bli lurt inn i maten? Barnehagen ville legge lokk på ordet grønnsaker fordi det er så mange barn som ikke liker grønnsaker. En ting jeg oppdaget ved å jobbe i barnehage var at det var mange barn som spiste en rekke grønnsaker og matvarer der som de ikke gjorde hjemme fordi de ble påvirket positivt av de andre barna.
Er det ikke viktig at en barnehage er med på å fremme matglede igjennom det sunne, og ikke legge et lokk over det hele?
Dagen etter ble jeg møtt med stor forståelse i barnehagen, de ansatte hadde diskutert min innskytelse etter møtet og heldigvis mente de at det var viktig å få frem grønnsaker på en positiv måte fremfor å legge skjul på ordet.
Den tredje hendelsen skjedde da jeg bestilte barnemenyer på en flott restaurant, barnemenyen inneholdt ikke så mye som en liten grønn ert. Med to jenter som elsker grønnsaker ble jeg nødt til å dele bort mine.
Er det bare jeg som lar meg irritere over slike hendelser hvor sunn mat blir gjemt bort eller byttet ut med det usunne i en verden der sunn mat er viktigere enn noen gang?
Sunn mat er ikke bare viktig for å at vi skal holde oss slanke, sunn mat er helt nødvendig for at barna våre skal kunne orke å være aktive og ha energi igjennom hele dagen. Sunn mat er viktig for konsentrasjonen til barna våre og det påvirker alt i fra evnen av å fokusere til å lære. Sunn mat er viktig for å gi barn en forståelse av hvordan ernæring påvirker helsen vår!
