Sytutorail Tiril kjole

Sommerferien er over og hverdagen har så vidt begynt. Jeg har levert to femåringer i barnehagen, og hun på 6 uker ligger i vuggen ved siden av meg og sover. Jeg har en nytraktet kanne med kaffe stående foran meg, og timer med opphopet arbeid i vente. Men før jeg begynner med det kjedelige papirarbeidet, så skal jeg starte denne første mandagen etter ferien med å dele ett nytt syinnlegg.

TIRIL-KJOLEN: 

Dette er en kjole som er enkel å sy og nydelig å ha på. Jeg synes knappestykket midt på er stilig i seg selv, men ekstra genialt er det jo at knappene kan kneppes opp slik at vi som ammer kan gjøre det. Siden genseren er såpass oversized og er sydd i ett elastisk stoff passet den også over den høygravide magen min.


STOFF-TIPS:
Til denne genseren trenger du 1,5 m stoff om bredden på stoffet er 135 cm eller bredere i S-XL. Det er en kort versjon av ermet i mønsteret, men ønsker du ermet like lang som modellen på bildet så fortsetter du lengden av ermet, og det er plass nok på stoffet til å forlenge ermet.

Denne genser-kjolen gjør seg veldig godt i et stoff som er enten minner om et t-skjortestoff, eller joggegenser stoff. Eksempler på slike stoffer er da:

  • Jersey
  • Ribb Jersey
    Ribb Jersey er vanligvis litt tykkere enn om det står kun jersey, og er lettere å sy i om du er ny bak symaskinen.
  • Skai på rull får du kjøpt hos Stoff&Stil og skaper stilige detaljer til et enkelt plagg
  • Andre nødvendigheter: trykknapper og et belegg til å ha inni knappestykket slik at det ikke drar seg og blir stygt når du åpner og lukker. Det kan være litt vliselin du stryker på, eller det kan være en remse med fast bomullstoff (forklaring under syveiledning)

Tips til alle som skal sy i stretchstoff uten erfaring og med vanlig symaskin: 
Det er fort gjort at stretchstoffer drar seg når du syr, og derfor blir det kanskje vanskelig å sy rett, og sømmen kan bli bølgete.
Mitt beste tips er da og kjøpe en tvillingnål, dette er en dobbeltnår som gir en elastisk og sterkere søm enn om du syr med enkeltnål. I tillegg skrur du stinglengden litt opp – til ca 3 mm.
Det er også viktig å ikke holde igjen stoffet når du syr, men heller føre det inn i samme retning som symaskinen.


MØNSTER:
Mønster til kjolen koster 69 ,-
Når du har kjøpt mønsteret, sender jeg det til deg på mail så fort jeg har mulighet.

OBS:
– Mønsteret skrives ut på a4 ark, og tapes sammen uten overlapping av arkene, det blir en liten glippe fra strekene i mellom arkene fordi skrivemaskiner ikke klarer å skrive helt ut til kanten av arket.
– Mønsteret er inkludert sømrom

Jeg har tegnet mønster i fire ulike størrelser S – M – L – XL. Jeg deler en størrelsesguide på de ulike størrelsene under, slik at dere får en pekepinn på hvilke størrelsesguide jeg har tatt utgangspunkt i ettersom det ofte er store variasjoner i hva en størrelse er i ulike kjeder.

Når du har klipt ut alle mønsterdelene skal du sitte med noe som ligner på dette. Det er helt valgfritt om du vil ha detaljene i skai eller om du lager genser/kjolen uten. 

SYVEILEDNING 

Start med de to knappestykkene:


Knappestykkene skal brettes dobbelt slik at du får to tynne remser som er 3 cm brede. Jeg har klipt ut to remser strykevliselin som passer inni knappestykkene når de er brettet, og disse stryker jeg fast i mellom knappestykket som er brettet. (har du ikke vliselin, klipp ut remser av et fast tynt stoff og legg i mellom – Det gjør vi for at det skal bli bedre hold der knappene skal være).

De to knappestykkene legges med klippekantene ut mot klippekantene på hver side av det utklipte knappestykket på genserens forstykke. Sy til du kommer nesten ned til enden av genserens knappestykke.
Når knappestykkene er sydd på, bretter du de til baksiden slik at de to tappene i bunn og den lille folden som står opp i knappestykket på genseren, brettes til baksiden. Fest gjerne noen nåler langs knappestykket så det holder seg slik.


Detaljer, bakstykke og ermer: 

Detaljer: Hvis du skal ha på skai, eller blonder eller noe annet gøy, så er tiden inne for det nå.
Skulderdetaljene ser du er klipt ut helt etter mønsteret, og lagt parallelt oppå. Disse sys kun fast ved å sy en søm nede, altså langs kanter der skai går over til å bli genserens forstykke.

En firkant i bunn av knappestykket – dette gjør det enklere å få avslutningen pen, og det gir en sterkere avslutning. Den er sydd enkelt på ved å sy langs kanten, og så et kryss over. Jeg har festet skaidelene med litt lim før jeg syr, slik at du ikke slik rundt.

Velger du å ikke ha noen detaljer, så må du sy en rettsøm i bunn av knappestykket for å feste delene sammen
(Se versjon uten skaidetaljer)

Bakstykke: Legg forstykke oppå bakstykke med sittsidene mot hverandre og sy sammen skuldersømmene.

Ermene: nåles fast til armgapet på genseren og sys fast (er du usikker hvordan kan du se det på film her fra 05:25 minutter ut i filmen)

Sy tilslutt sammen genseren ved å sy sidesømmene. Sidesømmene går helt i fra bunnen av kjolen og helt til armens ende.


Halsribben: 

Brett halsribben dobbelt med rettsiden av stoffet inn. Sy sammen endene og vreng tilbake slik at sømmene blir gjemt inni bretten.
Fest halsribben fra knappestykke til knappestykke oppe i halsen. Klippekanten skal ligge mot klippekanten på genseren. Siden halsribben er noe mindre enn ringen i halsen på genseren, er det viktig at du strekker den ut og fester den slik at det blir ca like store avstander hele veien rundt.
Når halsringen sys på, strekker du ut halsribben samtidig som du syr slik at den strekker seg ut til lengden på stoffet på genseren.
Avsluttningsvis legger jeg sømmen på baksiden ned og syr en søm som holder den nede på knappestykket.


De siste detaljene: 

Til slutt må ermenes ende legges opp. De kan enten brettes til vrangsiden, eller du kan brette de til rettsiden slik jeg har gjort. Da ser det ut som om armer er brettet litt opp i stedet for at det blir den klassiske avslutningen. Uansett om du brettet ermets avsluttning til vrangsiden eller rettsiden, så syr du fast oppbretten med en rettsøm hele veien rundt.

Bunnen legges også opp, denne bretter jeg opp til vrangsiden og syr en rettsøm hele veien rundt som holder oppbretten oppe.

Helt til sist har jeg sydd på tre lapper til med skai og klemt på trykknapper i knappestykket.
De tre remsene jeg har klippet ut, har jeg foldet over enden på ermene og en nede i bunn av kjolen.
Det er vanskelig å sy fast skaien når skaien ligger mot bunnen på symaskinen da skaien har så god friksjon. Løsningen er å legge en liten bit bomulstoff mellom skaien og symaskinen på vrangsiden, og sy fast. Etterpå klipper du bort bomullsstoffet ved å klippe så nært inntil sømmen som mulig.

Og har du fått til alt til nå, så kan jeg si GRATULERER, du er ferdig med å sy en Tiril-kjole 

Se flere syoppskrifter her 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

 

 

Sommeren 2018!

“Krisesommeren” (bonden) – “Tidenes beste sommer” (alle andre) – “Den første sommeren med Vilde” (meg) 

Nå har jeg nettopp tørket støv og fluemøkk av dataskjermen, ja, så lite er den brukt de siste ukene. Til mitt forsvar har det vært sommerferie, jeg har blitt trebarnsmamma og ja, jeg er faktisk i mammapermisjon.
At jeg skulle ta meg et så langt opphold, det hadde jeg ikke trodd på forhånd, men det at jeg har klart å unne meg nettopp det er noe jeg er glad for at jeg har gjort. Det er en tid jeg aldri får tilbake, og det er jo klart man kan si det om en hver tid, men disse første ukene med et nyfødt barn i armene, det er større og viktigere enn alt annet. 

Denne sommeren topper det meste, om det er i retning helt krise, eller i retning helt episk! 

For meg har denne sommeren vært som magi, totalt uvirkelig og helt ubeskrivelig. Ikke bare har sommeren slått alle varmerekorder og antall soldager, jeg har i tillegg fått benytte hver time og hver dag til å bli kjent med et nytt menneske – min egen lille datter, og hun er like fantastisk som denne sommeren har vært – så du kan jo tenke deg..

I morgen starter hverdagen igjen og etter fire uker med tre barn hjemme kjenner i alle fall jeg at jeg er klar for rutiner, barnehage og så klart en hel masse babykos i litt fredeligere omgivelser. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Fra tobarns- til trebarnsmor

Jeg husker det som om det var i går, den vonde følelsen som spredte seg igjennom kroppen min hver gang jeg ble fortalt hvor ille alt skulle bli. Jeg var 22 år, gravid, og grusomt nok ventet jeg tvillinger.

Det var rett og slett synd på meg, jeg skulle få det hele dobbelt opp. Jeg skulle ikke få dusje på de neste tre årene – minst. Jeg skulle ikke få sove på like lang tid. De kommende årene skulle komme til å bli beintøffe, og folk rundt meg var sjeleglade for at de ikke var i min situasjon. 

Kanskje var det derfor jeg begynte å gråte den dagen jeg var på min første trilletur og møtte en mann på 80 år. Denne helt fremmede mannen har tatt en del i hjertet mitt – bare fordi han skulle si de få linjer som jeg har tatt med meg i livet siden den gangen jeg var en helt fersk mamma. Den fremmede mannen fortalte meg at jeg var heldig, jeg hadde fått to mirakler, sa han, og han understrekte at han visste hva han snakket om, for selv hadde han opplevd å få tre babyer på samme tid. 

Det kommende året etter av jeg fødte mine to jenter, skulle jeg bruke på å motbevise alle de fordommer jeg hadde fått servert helt uten filter igjennom graviditeten. Jeg elsket å være en tvillingmamma, jeg kunne aldri bedt om noe mer fantastisk enn å få være mammaen til nettopp Otilie og Olivia. 


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Fra tobarnsmamma til trebarnsmamma 
For en måned siden fikk jeg oppleve å få enda et barn. Tankene rundt det å få ett barn og ikke tvillinger har vært mange – både positive og negative. Det er mye det går an å forestille seg, men det er ingenting som faktisk blir eller er slik man forestiller seg at det blir. 

Her om dagen tok jeg en dusj med den vesle jenta mi. Jeg kom til å tenke på at jeg aldri gjorde det med tvillingene. Kveldsstellet da krevde planlegging, effektivitet og gode rutiner. Jeg kunne ikke da bære en baby tett til brystet, gå inn i en varm dusj for så å glemme alt annet enn det lille barnet i armene. 

De små armene og beina hennes veiet ukontrollert men rolig rundt i luften. Vannet sildret nedover kroppene våre, hud mot hud i den varme dusjen. Munnen hennes var formet som en liten “O”. De klare blå øynene hennes stirret forundret opp meg og for første gang fant øynene hennes mine. Hun stirret på meg, og jeg stirret på henne.

Det er ingen her til å avbryte. Jeg kan stirre på deg, og bare deg, uten at det om 5 sekunder, eller 10 sekunder skal utvikle seg til en dårlig samvittighet, før jeg må legge deg i fra meg og flyttet blikket videre – tenkte jeg der jeg smilte ned mot det lille mirakelet i armene mine

Det å få en baby er langt mer fantastisk enn jeg kunne forestille meg det. Det er ikke mulig å kunne forstå hvor fantastisk det er å kunne gi et barn sin fulle oppmerksomhet før man har opplevd å måtte dele den med to likestilte. 

Det å få to babyer var langt mer fantastisk enn jeg kunne forestille meg det – det også. For det er ikke mulig å kunne forestille seg hvor fantstisk det er å se samspillet mellom to som står hverandre så nært allerede fra den dagen de er født. 

Så totalt ulikt – men så himla fantastisk på hver sin måte. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Det er altoppslukende


Foto: Ada Marlene Vrolijk

Takk for tålmodigheten 

Et lite barn er født. Det er altoppslukende. Det er umulig å rive seg løs. Jeg vil ha med meg hver minste lille grimase hun lager, hvert uplanlagte smil hun gir. Hun sover masse, men selv ikke da orker jeg å gå glipp av brystkassen som går helt lydløst opp og ned. Allikevel må jeg rive meg løs, for jeg er to jenter til som fortjener min oppmerksomhet. 

Dagene går, plutselig har det gått uker, i morgen er den vesle lille bylten blitt hele fire uker, men enda lever jeg i barselbobla. Samtidig prøver jeg å være den beste mammaen for to på fem år som har sommerferie. 

Derfor vil jeg takke for tålmodigheten, for at dere venter på meg når jeg trenger det, for at dere venter på meg når min familie trenger meg. 

Foto: Ada Marlene Vrolijk

Tusen takk Ada for at du har foreviget bilder av vårt lille mirakel her hjemme på låven <3

Ferie med spebarn

“Da blir det tur da?” spurte mannen min meg, den dagen Vilde ble født. 
“Da blir det tur da!” svarte jeg og så lo vi – jenta vår ble født 8 dager før termindatoen og vi hadde bestilt reise og feriehus i Danmark 2 dager etter termindatoen. Bestillingen av turen ble gjort før Vilde i det hele tatt hadde begynt å vokse og gro inni meg, og det var ikke aktuelt å flytte datoen ettersom vi reiste fem familier på tur. Enten ble vi med, eller så gjorde vi det ikke. 

Vi ble med

Vi kunne ikke tatt en bedre avgjørelse. Turen til Danmark ble bedre enn vi hadde turt å håpe på. Vilde hadde lagt godt på seg fram til vi dro slik at jeg var helt trygg på at melkeproduksjon og amming var på plass. Formen min var også lagt bedre enn jeg hadde turt å håpe på. 

Vi fikk derfor en helt magisk uke i Danmark sammen med mange gode venner. Ungene storkoste seg – vi hadde tross alt med oss til sammen ti barn på tur med bitte lille Vilde. 
Det ble utflukter til Legoland, Givskud Zoo og Akvarie, og de resterende dagene tilbragte vi i det store feriehuset vi hadde leid. 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

A Touch of Green

Reklame | Desenio

I dag er ferien her i Danmark over, og vi drar hjem til den lekre stuen, med de mange nye bildene i, i morgen tidlig.

Deler rabattkode på bilder: Mellom 6 – 9 juli får du 25% rabatt på alle posters hos Desenio, ved å bruke rabattkoden “SPEILTVILLINGENE”
*rabattkoden gjelder ikke rammer eller handpicked – eksklusive posters.

Rett før ferien vår fikk jeg en melding om at bildene jeg hadde bestilt fra Desenio.no hadde kommet, og da var jeg ikke sen med å få hentet og satt opp bildene hjemme.

Jeg hadde så lyst til å friske opp stuen med noe nytt, og siden jeg åpenbart har fått helt dilla på grønt var det kanskje ikke overraskende at jeg plukket med meg bilder i grønntoner hjem. Det er også lenge siden jeg har hatt svarte detaljer i stuen, og nå kjente jeg at jeg var klar for å få inn litt hardere kontraster og skape et litt tøffere uttrykk enn hva jeg har hatt tidligere med de myke fargene som har sklidd over i hverandre.

Jeg elsker forandringen!

Jeg har plassert 5 nye bilder på hyllen over sofaen, der bildeplakatene og rammene er fra Desenio.no. Jeg elsker hvordan fargene nå går igjen i interiøret

Reklamelenker:
Fra venstre finner du bildene: eucalyptus branch twodandelion no2 cactus flower –  bird sky plakat – eucalyptus branch one

I tillegg til de fem bildene over sofaen, bestilte jeg hjem seks bilder til som jeg har hengt opp ved kontorkroken min. Der valgte jeg å gå for kun sort-hvitt, og jeg hadde klarte ikke dy meg da jeg kom over de to deilige ordtakene – eller skal jeg kalle de levereglene!

Reklamelenker/
Fra øverst til venstre: dandelion no1 – bamboo blackyour mind –  wave – world map – after coffee

Plakatene er mange, rammene tilpasset alle størrelsene, prisene lave og leveringen lynrask ! Stort bedre blir det vel ikke


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Forelskelsen sterkere enn selve livet

Jeg ligger i sengen og ser på de små grimasene du lager og den lille hånden som veiver rolig ut i ingenting der du ligger mykt og varmt, nedsunket i din pappas dyne. Vi sovnet slik for en time siden, oppå pappas dyne, utslitt etter et økedøgn og frastjålet nattessøvn. 

Hver celle i kroppen oppfører seg som geleklumper, jeg føler meg akkurat like bløt og skjelven. Sårbar, men samtidig uovervinnelig. Jeg føler meg uten styrke, men sterk nok til å ofte selve livet for deg.  
Som bølger slår forelskelsen igjennom kroppen min med rytmiske bevegelser. På en måte er det også bølger, bølger av  hormonet oksytocin som skilles ut fra et sted i hjernen min. Selve kjærlighetshormonet – så sterkt at det skyggelegger for alt annet. 

Kjærligheten til deg er allerede like sterk som kjærligheten jeg bærer til dine søstre. Det er kjærligheten bare en mamma og en pappa kan ha til sine barn. Den kan ikke sammenlignes med noe, for den er sterkere enn alt alt! 

 – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Fødselshistorien del 2

Les del 1 av fødselshistorien her  

.. Rier hadde jeg, og minuttet senere lå jeg trygt plassert i en seng på et føderom med mannen min ved min side –  for ikke å glemme; med krøllet hår, fresh sminke og i ført kjole – jeg skulle jo bare en tur til byen,  ikke havne på selveste sykehuset  ..

Jordmor sjekket meg og jeg hadde 3-4 cm åpning og gode rier. Derfor var det bare å vente, vente på at riene skulle bli mer smertefulle, vente på at åpningen skulle bli større. 

Jeg spurte etter en liten tid om å få ligge i badekar under åpningsfasen. Det varme vannet var blitt min faste trøst igjennom alle timer med svangerskapssmerter – både under maseriene i nattestimene på slutten, og under de mange ukene med blødninger midt i svangerskapet. 

Det var helt fantastisk å komme oppi det varme vannet, og smertene som var begynt å bli grusomme ble levbare igjen. Den neste timen lå jeg komisk nok  i det varme vannet mens jeg drakk kaffe og skravlet med mannen.

“Det er litt vanskelig å holde en samtale med deg”, poengterte han riktignok etter som jeg stadig ble avbrutt av en rie som jeg måtte puste og ynke meg igjennom. Men da riene slapp var det hygge og latter selv fra badekaret. 

I alle fall helt fram til riene brått ble forverret til en helt annen verden, og jeg begynte å se stjerner i takt med riene

Jeg fikk hjelp til å komme meg tilbake til sengen, og for første gang fikk jeg prøve lystgass. Jeg inhalerte lystgassen som om det var de siste molekyler oksygen i denne verden – det var så smertefullt. Men i det riene slapp tok latteren meg igjen, for nå var jeg tross alt beruset på lystgassen. Jeg spurte på et tidspunkt mannen min om han savnet å ha en full kone, mens jeg fniste som en tenåring på sin første “ciderfylla”.  Tross alt var det jo minst ni måneder siden sist denne kona var på en liten snurr. 

Jordmor ville vente litt med en sjekk, men på grunn av smertene jeg uttrykte under riene, sjekket hun meg kort tid etter jeg kom opp av badekaret. I løpet av den drøye timen jeg hadde vært på sykehuset hadde åpningen gått fra 4 cm til 7-8 cm. Babyen roterte som hun skulle, og alt gikk etter boken. 
Jeg ble lagt på siden for at baby skulle ha det best i magen etter sjekken, og jeg rakk ikke få mer enn tre rier fra jeg hadde 7-8 cm åpning til jeg skrek i full panikk: 

“HUN KOMMER!” 

  
Fødselen gikk helt vanvittig fort –  og ja, jeg trodde et lite øyeblikk jeg skulle dø. Kanskje var det derfor jeg til slutt grep tak i datteren min og dro henne ut selv – jeg var nødt til å få slutt på den ubeskrivelige smerten. 

Så til tross for at jeg prøvde å kratre ut av sengen, og skrek mitt dødsskrik sekundene før hun ble født så var det ironisk nok en fantastisk fødsel. 

Vi kom inn på føden kl 14:00, og etter mye latter og enda mer smerte, var vår helt perfekte datter født klokken 15:42 
 

 – Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Barseltårer og feriestemning i ett

Reklame | Foreldre & Barn

Rett før ferien fikk jeg tilsendt abonnementspakken fra Foreldre & Barn, og der fulgte blekksprutvannleken med. 
Jeg kan ikke bade på denne ferien siden jeg nylig har født, og da passet det helt perfekt å ta med Foreldre & Barn pakken på tur. Du kan jo se det for deg når jeg hopper meg igjennom de iskalde strålene fra vannsprederen for å kjøle meg ned noe hakk.

Det er noen litt mindre damer som også synes det er helt greit at vannleken har vært med på ferie

Litt kjedelig er det å ikke kunne plaske i bassenget sammen med resten av den herlige gjengen vi ferierer med, men på den andre siden kan jeg nyte stillheten av å passe på en sovende nyfødt i solen.

Det er faktisk ikke en gang to uker siden jeg ble mamma for nummer tre, og det er ikke noen tvil om at hormonene i kroppen min stuper om dagen. Som følge av det svinger også humøret mitt helt grusomt, stort sett føler jeg meg helt på topp, stolt og alt det der, men i går krevde det ikke mer enn en rappkjeftet femåring for å vippe meg av pinnen og frembringe noen tårer.

Så disse “alenestundene” med Vilde, om det er i ammestund eller en sovelur, er helt enestående. 

Jeg tok med meg juni og juli bladene fra Foreldre&Barn for å ha med litt lesestoff til turen, og det er vel ikke et blad en nyfødt mamma, eller en mamma med småbarn generelt trenger mer. Jeg har akkurat tutet (grått) meg igjennom artiklene “Ja, det er slitsomt å være foreldre!” og “Bli med på fødsel – vondt å se kvinnen jeg elsker ha så store smerter”. 

Jeg synes det er så godt å kunne lese artikler som er sannferdige og som gjenspeiler den virkelige verden på godt og vondt.

Foreldre&Barn magasinet kommer nå ut i butikk bare to ganger i året, men som abonnementskunde, får man fremdeles det fine og innholdsrike magasinet tilsendt en gang i måneden. 

Bestiller du abonnementpakke HER nå, får du med denne vannleken på kjøpet. Den kobles rett på vannslangen og setter i gang med å spyle vilt rundt seg til barnas store glede og iver. 

Et helt år med Foreldre & Barn (12 utgaver) koster kr 449,-. Et halvt år (6 utgaver) koster kr. 269,-
(porto på kr. 49,- for utsendelse av velkomstgaven kommer i tillegg).


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Fødselshistorien del 1

19.juni 2018, 12:52

“Hei kjære, nå må du nok av slutte arbeidsdagen, du skjønner, det blir baby! Jordmor gjettet at hun ville være her klokken 17,” sa jeg med en oppglødd stemme inn i telefonen. 

Dagen vi hadde ventet på var endelig kommet! Men alt startet flere dager før det.

Maseriene og søvnmangelen 
Faktisk husker jeg ikke helt når det startet, for antagelig var det bare en glidende overgang fra bra til dårlig og så temmelig uutholdelig. De siste dagen var et mareritt. Jeg gikk rundt som en ladd bombe som stadig småeksploderte i form at sinneutbrudd eller tårer. Jeg sov omtrent ingenting, for om nettene satte maseriene i gang. Endeløse nattestimer vandret jeg rundt i huset mens smertetakene kom og gikk. Omtrent hver natt tenkte jeg – nå, ja, nå må fødselen være i gang – men noen timer senere stanset alle aktiviteter, og for hver dag ble jeg mer og mer desperat på at det hele måtte ta slutt. 

Jeg var rett og slett helt utkjørt av søvnmangel, så dagen før fødsel bestemte jeg meg for å bestille en time hos jordmor for modningsakupunktur, i tillegg vasket jeg vegger, gulv og tak og mer til for å få fortgang i fødselen. Jeg hadde for lengst mistet slimproppen og jeg orket nesten ikke tanken på enda en natt med maserier. 

Jormord – modingsakupunktet – rett på føden
Den 19. juni klokken 12:00 hadde jeg time hos jordmor. Nålene ble satt, og jeg ble liggende å stirre rett i veggen. Der skulle jeg bli liggende i 20 minutter, og kroppen min har aldri føltes tyngre ut. Det var rett og slett som å få en liten pause fra hele graviditeten der jeg lå å slappet av. 

Jeg hadde egentlig bare bestilt time for akupunktur, men jordmor mente jeg hadde vært tålmodig nok. Derfor tilbydde hun seg å ta en modingssjekk og strippe meg om jeg hadde tid til å vente en liten halvtime til hun var ferdig med de kundene som ventet på henne. 

For dere som ikke vet hva modningssjekk og stripping er, så er det kort fortalt en vaginal sjekk der jordmor fører et par fingre inn i skjeden for å sjekke om livmorhalsen er moden for fødsel, og om det har begynt å bli en åpning slik at de kan strippe den, altså utvide åpningen litt med fingrene for å frigjøre de hormonene som setter i gang rier.

Vannet gikk hos jordomor
Jordmor gjorde en slik sjekk av meg, og forholdene var så klare for fødsel, at da jeg vinket farvel noen minutter senere, så hadde jeg et gigantisk tisselaken tredd ned i trusa – takk gud for at jeg hadde på meg kjole som kunne dekke til det sjarmerende tilfelle av en høygravid meg med forstervann på avveie. 

Jeg tok sjansen på å kjøre det drøye kvarteret hjem mens jeg ringte mann, og svigermor for å få ordnet barnepass til de to jentene våre på fem år. Riene startet umiddelbart, men hjem kom jeg meg med rier som hadde to minutters opphold. 

Lo meg inn på føden 
Alt gikk som på skinner denne dagen, mannen rakk hjem før meg, og svigermor kom like etter. Vi fikk pakket inn i bilen det vi skulle ha med, og kjørt avgårde til sykehuset. 

Klokken 14 kom vi arm i arm inn til resepsjonen på fødeavdelingen. 
“Jeg føder” lo jeg fram. Det hele føltes helt absurd, så mellom riene lo jeg av hele situasjonen. Det var kanskje derfor ikke så rart at damen bak skranken spurte:
“Har du rier nå?”
Rier hadde jeg, og minuttet senere lå jeg trygt plassert i en seng på et fødselsrom med mannen min ved min side –  for ikke å glemme; med krøllet hår, fresh sminke og i ført kjole – jeg skulle jo bare en tur til byen,  ikke havne på selveste sykehuset.. 


 

– Fortsettelse følger –
Siden dette innlegget allerede har blitt så langt, må jeg dele det opp i to. 
 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –