Gratulerer med dagen

//Innlegget er skrevet i sammarbeid med Norges Bildeforbund//

Førerhunden har det norske folk i ryggen. Hvem hviler vel ikke over tankene på hva dette dyret kan gjøre for oss, når vi møter en mann eller kvinne på gata med en hvit stav i den høyre hånden og en hund så stødig som en klippe i den venstre hånden? En hund som kan føre sin eier fra A til Å, en hund som kan føre sin eier utenom alle hindringer som er å treffe på. En hund som kan bane vei og gi et blindt eller svaksynt menneske muligheten til å være selvstendig. 

Shopping

Få timer igjen: Siste sjanse for skjønnhetskupp

En slik hund åpner en verden for de blinde og svaksynte, og en ny undersøkelse viser at det norske folk åpner dørene for førerhunden og ønsker den velkommen. Dette gjelder de aller fleste av oss, men den blinde legger også merke til de som ikke åpner dører, de som ikke ønsker en hund velkommen. 

Sist uke var jeg på besøk hos Hundeskolen Veiviseren, der fikk jeg møte hundefører-brukeren, Stine. Historiene rørte meg, noen var glade, andre var triste. 

For selv om Ola Nordmann heier på førerhunden hjelper ikke det den dagen den blinde trenger en taxi som ikke stopper, det hjelper heller ikke når restauranten ber den blinde forlate stedet. Det er den blinde som må stå i ubehaget, eller forlate plassen fordi det koster for mye krefter og ta opp kampen

Det føles godt at jeg i dag kan opplyse om rettighetene til førerhunden, men også servicehunden. For disse hundene har Loven i Labben. Forbudet mot husdyr der næringsmidler lages eller selges, gjelder ikke for nyttehunder som medbringes i de områdene av næringsmiddelforetak hvor kunder ordinært har adgang! 

En nyttehund er en førerhund eller servicehund som er spesielt trent til å utføre oppgaver for blinde eller sterkt svaksynte personer eller for personer med fysisk funksjonsnedsettelse. 

En førerhund har rett til å trå sine fire lapper der kunden har adgang. Hunden har loven med seg inn i butikklokaler og inn på restaurantene, unntaket er bak kjøttdisken eller på kjøkkenet. Førerhunden skal ikke nektes adgang i en drosje så lenge drosjen ikke er forbeholdt allergikere. En førerhund skal heller ikke nektes adgang på et hotell med unntak av allergirommene. 

Det er kun ved å spre budskapet at flere får vite reglene, jo flere som vet at de ikke har lov til å nekte adgang for en nyttehund, jo færre kamper må den blinde eller svaksynte ta alene. Dette kjemper blindeforbundet for, og dette ønsker jeg å dele. 

Blindeforbundet markerer den internasjonale Førerhundes dag, den 29. april med å levere ut en megde klistremerker til taxier, butikker og restauranter. Klistremerket viser omgivelsene at her er førerhund velkommen. Bestill noen gratis klistremerker du også til din arbeidsplass.

På det øverste bilde i dette innlegg, ser dere meg med blindehund. Konge, som kongepuddelen heter, har rett før dette bilde ble tatt, stoppet opp foran en hindring på veien. Ved hjelp av blindestaven kunne jeg kjenne hvor hindringen lå og be Konge føre med videre. Som blind kunne jeg ikke se Konge, men ved å se på bildet i etterkant, får jeg frysninger. Se hvordan han kikker på meg, se hvordan han følger med på at jeg kommer meg trygt over hindringen.

Jeg gikk i mellom en løype med flere hindringer enn jeg har tall på. Den ene veien gikk jeg med øynene i behold, jeg lot meg imponere for hver sving Konge førte meg. Jeg lot meg imponere over hvor trygt det var å følge han. På veien tilbake kunne jeg ikke se, og det var som om det ikke lengere fantes noen hindringer. Jeg kunne ikke se de, og det var bare de få gangene Konge stanset at jeg mått bruke staven for å kjenne hindringen. 

Tenk dere hvilke veier en hund kan åpne for sin eier.  

IKKE FORSTYRR, VIS HENSYN 
Så lenge en førerhund har selen sin på, betyr det at hunden ikke skal forstyrres fordi den er på jobb. Det hjelper ikke hvor godt dyretek du har, eller hvor snill hunden din er, forstyrrer du en hund i arbeid kan det gå ut over den blinde og skumle situasjoner kan oppstå. 

En førerhund ser ikke forskjell på rødt og grønt, de er trent opp til å finne fotgjengeroverganger, men det er den blinde eller svaksynte som må fortelle når de kan krysse veien. Den blinde bruker hørselen sin for å høre om det er klart ved fotgjengeroverganger det ikke er pipende varsling på. Elbiler og hybridbiler er derfor et problem i byer fordi den blinde ikke hører dem. Så er du en av de med en slik bil, vær ekstra påpasselig om du ser et mennekse med førerhund.

Man må ikke være helt blind for å ha førerhund, så ikke bli fornærmet om du ser at vedkommende med førerhund plutselig begynne å lese avisen. Stine som vi fikk møte på dagen hos Hundeskolen Veiviseren, kunne se litt igjennom sitt høyre øye, hun hadde to graders breddesyn, vi som ser normalt har 180 graders breddesyn. Hun forklarte det slik at om hun så i ansiktet på et av menneske foran seg så kunne hun se ca et øye. Dette kvalifiserer helt klart til at hun har krav på en førerhund, men allikevel kan hun lese meldinger på mobilen sin. 

Besøk BLINDEFORBUNDET om du vil leser mer. 

Se gjerne filmen med Anette og Hailey som er ute og trener. 

Se min opplevelse med førerhund for første gang:

Det aller beste med å ha fått Dronninga så nærme er å se hvilke glede jentene finner i være med til stallen. Da hesten sto i kjøreavstand til hjemme ble det mye mer slit å ta med jentene, stallen der var også ganske anneredes, med mange flere mennesker og hester over alt, så jeg klarte ikke slappe av om jentene var med.  Det var mye enkelere å ta all hestejobb etter jentene var i seng, og BT hjemme fra jobb. 

Nå spør jentene hver dag om vi kan “møkke hest”, og siden vi må ut litt i løpet av dagen er det helt perfekt å gå bort til stallen og møkken boksen til Dronninga.
I dag var været så fint, at jeg spurte jentene om vi skulle gå hjem og hente vogna slik at vi kunne gå en tur. Dette var de med på, og satt beina mot gården vår før siste ord var sagt.  

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre

Det å gå tur her hjemme er også noe helt annet enn der hun sto før, den gamle stallen ligger rett utenfor et byggefelt, så hvis man skal på tur må man bevege seg gjennom byggefeltet eller gå langs asfalterte veier. Dronninga er ei nervøs jente, snill som dagen er lang om hun er trygg i sine omgivelser, men å ta henne med inn i et byggefelt gir verken en god opplevelse for meg eller henne. Hun blir stiv som en stokk, skvetter av det meste og plutselig hopper hun til fordi det kommer et barn på sykkel i full fart. Det sier seg selv at dette ikke hyggelig, jeg blir redd for hesten, meg selv og andre vi kan møte litt for brått. 

Her hjemme kan vi gå turer i skog og mark, og slike omgivelser passer Dronninga perfekt. Hun slapper av, går med hodet lavt og koser seg.  I tillegg kan Tyra løpe løs, for det er ikke veldig mange naboer rundt her, og de vi har kjenner vi.

Som tvillingmamma lærer man seg fort til å bli litt multitaskende, og jeg merker med meg selv at jeg blir mindre og mindre redd for å ta en utfordring på strak arm. Så hvorfor ikke lufte 4 stykk i slengen ^^,

Denne turen var helt fantastisk. Nesten som et postkort hvor kun det flotte kommer frem. Alle fem koste seg, runden var ikke mer enn tre kilometer lang, noe som var perfekt for at ikke jentene skulle bli lei. Vi stopper opp slik at de kunne gå litt selv, og de plukket hvitveis og løvetann. 

Nå slapper vi av litt inne, jeg valgte og ikke legge jentene til daglur i dag, for de våknet ikke før 9, og med daglur da hadde de nok ikke sovnet med det første til kvelden. Så nå slapper jentene av med litt tvtid. Ei i stolen sin og ei ligger som et slagt på fanget mitt. 

♥

Ha en fantastisk dag alle sammen  

Reklame – skrevet i sammarbeid med Helly Hansen 

Å skulle skrive dette innlegget har jeg gledet meg til en stund nå, og grunnen til det er fordi jeg vet at jeg kan skryte produktene opp i skyene, bare fordi det faktisk er helt og 100 % sant. 
For tre uker siden fikk jeg meg et nytt regnsett fra Helly Hansen, og selv om det ikke har regnet hver dag de siste tre ukene, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har brukt denne jakka hver dag siden jeg fikk den og buksa har også vært flittig brukt de kaldeste dagene med mye vind. 

Som tobarnsmamma, heste- og hunde”mamma” er jeg mye ute. Jeg elsker å være ute, og jeg er ute uavhengig av hvilket vær det er. “Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær” er et utsagn det ligger all sannhet i. Siden jeg er såpass mye ute er jeg også en helt i å kle meg deretter. Jeg orker ikke fryse, og jeg orker ikke å bli våt av den enkle grunn at da blir alt veldig kjipt. 

Shopping

Få timer igjen: Siste sjanse for skjønnhetskupp

Helly Hansen er fantastisk gode på deign og produkter som virkelig holder hva de lover. Jeg har vært en trofast Helly Hansen bruker i mange år, og det er jeg ikke alene om. 
Modellen på jakka og buksa jeg har på meg, kommer fra kolleksjonen “We Love Rain”, men som nevnt passer de like godt til bruk en dag det bare er litt surt i luften. Og de dagene har vi mange av i løpet av året.  

Til informasjon så er modellen til jakka jeg har på meg: Helly Hansen, W Aden, farge navy. 
Jakka er vindtett, vanntett og ventilerende. I tillegg har den en veldig god passform som gjør den utrolig behagelig å bruke. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg elsker jakka. 
G-Sport har KAMPANJEPRIS i disse dager, slik at du nå kan få jakka til 799,- fra den opprinnelige prisen på 999,- og de er å finne i 5 forskjellige farger 😀

Buksa som er tilhørende jakka, W Aden Pant, er å finne her. 

KONKURRANSE! 

Helly Hansen og G-sport kjører i gang en konkurranse der du kan vinne regntøy etter ditt ønske. Hver uke trekkes tre heldige vinnere, og du kan enkelt delta, slik:

Les mer om konkurransen, eller sjekk ut hvilke jakker du kan vinne hos G-sport HER. 

Dere bør også sjekke ut mer av kolleksjonen “We Love Rain” HER – Jeg må nok ha en jakke til ser jeg !! :O Så utrolig mye fint. 

Håper det er noen av mine fine, flotte lesere som vinner en ny jakke fra Helly Hansen 😀  

Lykke til! 

Før du kan starte med det som er gøy, nettopp å sy stoffene sammen til et ferdig resultat, må du tegne mønster. Veileding til mønsteret finner dere HER

Når mønster er klipt ut er du klar for å sy. 

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre

FREMGANGSMÅTE:

1. Start med sirkelen rundt halsen. Legg for og stoff rette mot rette slik at vrangsiden er ut. Så skal du  sy en søm langs de to kantene jeg har merket opp pil ved. Altså buen som er inn mot halsen, og den kortsiden som er litt lengre enn den andre.  

2. Nå du har sydd kan du fin-klippe kanten rundt, og så klipper du små hakk langs buene, dette er for at stoffet skal bli pent og flatt når du vrenger. Pass på at du ikke klipper over sømmen din. 

3. Når du har sydd fremstykket og bakstykket som vist over, skal du legge de mot hverandre med de kortsidene du ikke har sydd sammen. Legg stoffene rette mot rett og sy en søm slik at de festes i hverandre. 

4. Da kan du vrenge stoffet ut, så stryker du det flatt og resultatet skal se ca slik ut:

5. Ta for deg frem-stykke og bak-stykke på selve toppen. Hvis du har et stoff som er lett å stryke bretter i så bretter du kanten ved armhulen en halv cm inn mot vrangsiden, stryker over men du bretter, og bretten en gang til inn på ca en cm slik at du får sjult klippekanten, styk over slik at det holder seg til du skal sy. Om hu har et stoff spretter tilbake når du bretter og stryker, bruker du knappenåler til å hjelpe deg med å holde stoffet på plass. 

Sy så en søm langs armhulen slik at du får festet brettekanten. Dette gjøres både på frem- og bakstykket. 

6. Så er det tid for å feste hovedstykkene til ringen. Først finner du midten av stoffstykket, og så midten av ringen. HUSK: den siden av ringen som er åpen skal være en cm lengere, så ikke regn den med for å finne midten. Her blir det overlapping når vi skal ha et feste senere. Tips: du finner enkelt midten ved å brette stoffet dobbelt.  

7. Fest stoffet langs ringen fra midten og ut til hver side med knappenåler. OBS: husk at du kun skal feste i det ytre stoffet og ikke i foret på ringen. Fest stoffet ved å sy det fast. 

8. Bruk strykejernet til å brette inn kanten i bunn av sirkelen slik at du får sjult klippekanten. 

9. Sy en søm langs nedre kant av ringen for å feste bretten du lagde i punkt 8. Utføres på fremside og bakside. 

10. Legg stoffene mot hverandre, rette mot rette og sy sammen fra under arm til bunn av toppen på begge sider. 

11. Så bretter du opp kanten i bunn av toppen to ganger og syr slik at du fester brettkanten. 

12: lag enten knappehull eller fest trykk-knapper på den åpne skuleren slik at du kan åpne og lukke når du skal kle på eller av. 

Et lite tips: 

Om du opplever at den ferdige toppen din buler litt ut ved armen, rett og slett fordi puppene forårsaker dette så kan du vrenge toppen og sy inn en liten trekant på hver side. På den måten får du formsydd toppene etten brystene. 

Jeg håper virkelig jeg kommer til å se noen fine topper på IG med #skolissykrok, denne toppen er litt knotete å sy, spesielt med den sirkelen, men jeg håper og trur at flere av dere klarer å få det til 😀 

Jeg har gitt en mer detaljert beskrivelse av buksemønster i ulike barnestørrelser, selv om innlegget og bildene er gamle, fungerer mønsteret heldigvis like godt. Utgangspunkter for å tegne mønster til en tights er akkurat den samme, bare i en smalere utgave. 

Jeg kan allikvel vise hvordan jeg tegner opp et mønster i riktig størrelse til mine jenter, for når det kommer til tights som er ettersittende, så er plutselig størrelsene veldig varierende. Mine jenter har alltid hatt veldig slanke bein, mens andre barn har de gode lubbende, derfor kan det være lurt å skreddersy eget mønster ut i fra barnets mål. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Ville Cyber Monday-tilstander💥

Tegne mønster i riktig størrelse.
– Du kan enten ta mål rett på barnet, eller du kan måle ut i fra en kjøpetights du har i skapet. 

1) Mål omkrets lår, innside bein og ankel. Siden tights skal sys i stretchstoff trenger det ikke å legges til noen cm på låromkretsen. Ankelvidden kan være så vidt litt større da barnet skal få tightsen over hælen. Legg også til 2 cm på lengden av beinet siden du skal ha en oppbrett i bunn. Tegn opp slik jeg har gjort på første bilde under,” innside bein linjen” skal være plassert midt på strekene til lår og ankel. 

2) Brett papiret langs med den striplede linjen for “lengde innside bein”, og tegn en buet linje fra lår til ankel. 

3) Klipp langs den buede linjen mens arket fremdeles ligger brettet. 
 

4) Neste steg blir å tegne biten som går fra beina og opp. Det er så enkelt at du drar opp to buer fra ytterpunketene i “omkrets lår”. Streken som skal forme “midt foran” skal ha en litt svakere bue inn mot midten enn “midt bak” buen. I tillegg skal “midt bak” streken være 2-3 cm høyere enn “midt foran” slik at barna våre ikke skal gå rundt med “rørleggersprekk”. 

Målet på hvor lange disse strekene skal være kan du måle på barnet (midt under underlivet og til livhøyde foran og bak), eller du kan måle på en annen tights/bukse. Det er viktig at du legget til et antall cm for kantbrett og løpegang med strikk i livet. Har du en strikk på 1 cm, legger du til 2 cm på høyden. Har du en strikk på 3 cm legger du til 4 cm. 

– Gå til syveiledning 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Dere husker vel denne toppen? 

I går bestemte jeg meg for å sy en til ^^, Grunnen til det er fordi jeg har fått spørsmål om jeg kan dele møster og oppskrift på voksenplagg også, og da jeg lagde denne over spurte flere om jeg kunne dele oppskriften. 

Shopping

Få timer igjen: Siste sjanse for skjønnhetskupp

Så i går kveld/dag-tidig har jeg sydd en ny topp med det samme mønsteret. Slik at jeg kunne ta steg for steg bilder underveis. 
Denne toppen har jeg laget av det samme stoffet som jeg sydde bukser av til jentene her om dagen (se innlegget HER) og med blonder bak slik som det første toppen.  

Så dette var bare en liten teaser til syinnlegget som kommer i kveld 🙂 

Jeg håper det er noen som ønsker seg oppskrift og som tar utfordringen med å sy en topp til seg selv her?? 😀 

– Følg speiltvillingene på facebook –

En sen bloggpost denne fredag kveld.  
BT har vært i Bergen fra tirsdag morgen til torsdag kveld, så tirsdag og onsdag var jentene med i stallen. Det er ikke alt jeg kan gjøre når de to er med meg, det sier seg vel kanskje selv, de er jo ikke så store enda. Men til tross for det har vi klart oss veldig bra. Jentene har vært med på møkking, og da jeg børstet og stelte beinet på Dronninga lekte de ved siden av. Det som er vanskelig å få til er å trene henne, heldigvis har jo naboen skrittemaskin. Jeg liker helst at jeg kan gå en tur eller ha Dronninga i Roundpaden på kvelden, slik at hun slipper å gå i skrittemaskin to ganger dagen. Jeg prøver å gjøre dagen hennes litt variert til tross for sykdommen og at hun måå ha bevegelse i skritt. 

Så derfor kommer dette sene blogginnlegget i dag. I kveld er BT hjemme, så jeg rømte ut da jentene var lagt, og koste meg to timer i stallen. 

Hestejente er kanskje litt barnselig, haha! Men jeg digger det. Det er en ro over hester jeg ikke finner hos noen andre dyr. Med hesten min kan jeg kjenne på det å bare være tilstedet. Jeg kan kommunisere uten et ord, jeg kan be henne til meg ved å dra skulderen min bort fra henne og jeg kan få henne til å følge hvert mitt skritt, fremover, bakover og til siden uten så mye som et “kom her” eller et tau å dra i.  
Jeg fleiper ofte med at jeg har en lydigere hest enn jeg har hund og barn. På sett og vis er det sant, men så er forskjellen at hester er et byttedyr som lever etter et hierarki hvor de alltid følger sin leder, mens hunder og mennesker er råvdyr som liker å utforske litt på egenhånd.  

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Ville Cyber Monday-tilstander💥

Dette er mitt andre dyreinnlegg denne dagen, så dere forstår nok at jeg er over middels glad i disse skapningene på fire bein. 

Det er dessverre ikke noen stor forbedring hos Dronninga, til tross for at det snart er fem måneder siden hun ble syk. Jeg har nå hatt 4 forskjellige veterinærer og hun har vært et vandrende medisintilfelle. I dag var faktisk beinet til Dronninga overraskene bra, men i morgen kan det vært stort igjen. Jeg har enda ikke klart å finne noen sammenheng eller behandlingsmåter som ser ut til å fungere. Den ene dagen løper hun på beitet, det andre dagen er hun halvt i skritt. 

Om halvannen uke skal jeg få inn en alternativ dyrebehandler, for å se om hun kan finne en helhetlig behandlig i stedet for symptombehandling som veterinærer utfører. Dette ser jeg veldig frem til, får jeg står fast ved håpet om at hun kan bli frisk igjen. 

Vi får bare ta en dag av gangen, det er i hvert fall mye lettere for meg å følge med og få tid til Madammen nå som hun står et steinkast unna. 
 

Dette bilde over gjør noe med en hver, sant? Dette er to små valper som kanskje en dag blir førerhunder, servicehunder eller avelshunder til nye valper med muligheten til å hjelpe.  

I går fikk fire bloggere, Caroline Berg Eriksen, Kristin Gjelsvik, Ida Wulff og jeg, komme på besøk til Hundeskolen Veiviseren i Vestby. Dette var en dag jeg hadde gledet meg til i lang tid. For hvem vil vel ikke lære om disse fantastiske hundene som kan føre blinde og svaksynte igjennom trafikkerte byer, sette inn i oppvaskmaskinen og hente gjenstander for en rullestolbruker. Dagen var så lærerik og oppsiktsvekkende at jeg nesten ikke har ord. Vi fikk prøve å gå en løype uten å kunne se, tilliten måtte vi gi til Kongen, en Kongepuddel som er under opptrening hos Hundeskolen Veivieren. Og det å kjenne hvordan en hund så trygt kan føre deg igjennom hinder og stopper foran hindringer er noe av det mer spesielle jeg har opplevd. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Ville Cyber Monday-tilstander💥

Dette er bare en smakebit fra dagen vår i går, til uken kommer det et mer omfattende innlegg 🙂 

Teamet fra Blindehundforbundet, trener og førerhundbruker var med på å gjøre dagen helt spesiell. Det å høre herlige Stine med sin fantastiske schæferhjelper fortelle oss historier rundt det å være svaksynt og ha en hund som øyne var sterkt. Tenk dere selv å måtte oppleve å bli utestengt fra butikker og restauranter fordi du har hunden din i venstre arm. Hunden deres er som øynene våre, vi kan ikke legge fra oss øynene våre på utsiden av butikken. 

♥

Som den bloggeren jeg er føler jeg ofte et slags ansvar for dere som er litt yngre enn meg selv. Derfor er jeg opptatt av at det jeg skriver påvirker i en positiv retning. For en blogger kan ha en sterk påvirkningskraft – det kan brukes til noe bra, men den kan også feile. 
Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at min hovedgruppe av lesere er kvinner mellom 18 og 35 år, men 1 av 10 er i alderen 13 til 17 år. Hvilket utgjør ca 1000 lesere dagen.  

Da jeg var på deres alder leste jeg ikke blogger, heller ikke magasiner om moter og trender, men jeg var da svært så opptatt av hvilke klær jeg gikk med og at sminken var på plass. 

Da jeg var tenåring, var ikke bloggverden særlig stor, så det er nok svaret på hvorfor blogg ikke interesserte meg eller mine venner. I dag er det annerledes, og bloggerene har blitt store. Denne storheten bærer med seg en makt, en påvirkningskraft. Og denne påvirkningskraften er grunnen til at jeg sitter å skriver dette innlegg. 

Tenårene var for min del svært krevende psykisk, ikke noe alvorlige greier, men det er tøft å finne sin plass her i livet. Finne ut hvem som er rette venner, hele tiden jage etter målet om å passe inn og bli godtatt av andre, samtidig som man skal prestere på skole og i andre aktiviteter. Så skal man kanskje finne seg en gutt og oppleve kjærlighetssorg for første gang. Det er tøft å være ungdom – for alle.

Jeg trur det er i tenårene vi er mest utsatt for prøvelser og fristelser, hvor selvkontroll og stahet er viktig, men vanskelig. Tenårene er også en tid hvor kroppen forandrer seg hos alle, noen er tidlig ute med det ene og det andre, mens andre er tregere. Og dette kan føre med seg stor usikkerhet.

Nå som jeg selv er blitt mamma, kjenner jeg allerede at jeg er engstelig for hvilke blogger mine barn kommer til å lese og se opp til, og hvilke påvirkningskraft dette kan ha for dem. For blogg finnes i alle varianter. Noen skriver om mote, noen om hvor tidlige de ble mamma, noen og spiseforstyrrelser, noen om sminke osv osv osv. 

Det som skremmer meg i dag er om jeg tar en titt inne på bloggtoppene. Silikon, restylane, andre opperasjoner, hairextentions, løsvipper, påsatte negler, designer klær og dietter. Dette er helt vanlig for flere av toppbloggerene, og tilsynelatende ser det veldig bra ut. 

Selv fikk jeg aldri store pupper, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ønsket meg silikon. Hadde jeg hatt råd eller hadde jeg hatt foreldre som ville godtatt dette hadde jeg hatt dette den dag i dag. Men den sjansen gikk jeg glipp av og mitt største “stunt” var å ta en piercing i navlen da jeg var 16 år. Bare det gjorde mamma skuffet over meg, mens jeg var strålende fornøyd. 

I dag har jeg ammet to barn, og puppene mine de ble faktisk enda mindre enn de var tidligere, men jeg er ikke lengre usikker på min egen kropp. Jeg kan komme toppløs ut i stuen og etterligne reklamen på tv ved å si “noen har store mugger – det har jeg” mens kjæresten løfter et øyebryn og smiler litt, før jeg fortsetter “men de store muggene mine står i skapet”  

Og at jeg tok den piercingen i navlen da jeg var 16, ser ikke riktig så bra ut den dag i dag. Nå er det bare et stort arr etter graviditet – var det kanskje det mamma sa til meg??

Jeg har ikke noe i mot at folk gjør det ene eller det andre med kroppen sin, for jeg trur en hver må finne ut hva som passer for en selv. Men jeg håper ikke at store bloggere er med på å dra ungdom i den retning at de tenker det er normalt å ta en opperasjon for å bli vakrere eller at man må ha designer klær, vesker og sko for å bli populær. Og i denne usikre tiden av livet så er det så lett å trekke konklusjoner en vil angre på senere.

Sannheten er at det finnes venner som liker deg for den du er, ikke for hvor populær du er. Og den mannen du til syvende og sist finner deg elsker deg fordi   du   er   du. 

Perfeksjonisme har blitt så stort at det er lett å tråkke i det samme hullet bare for å ikke føle seg annerledes. Og det er skremmende. Jeg håper at dere blogglesere finner blogger som kan inspirere dere, men pass på at du ikke leser en blogg hvor du kjenner at du får et dårligere selvbilde, da er det ikke verdt å bruke tid på. 

♥

Blogg og lønn har vært en stor snakkis om dagen. Noe som gir meg lysten til å rulle ballen litt videre, prøve å få frem en slags forståelse muligens. 

For det å blogge er en vits for mage. Vi er samfunnsunyttige og mange ønsker at vi skal få beina på jorda og få oss en skikkelig jobb (som de kaller det). Disse menneskene ler om vi sier det ligger mye jobbing bak en blogg. Disse personen blir sinte om vi forteller at vi tjener nok til å leve av det på lik linje med den skikkelige jobben.

Prøver vi å fortelle om jobben vår får vi høre hvor latterlige vi er. Skriver vi et innlegg om alt hatet som rettes mot oss daglig, får vi høre at det må vi tåle, for det er vi selv som valgte å være offentlige.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Ville Cyber Monday-tilstander💥

Utdrag fra Dagens Næringsliv (papirutgave 18.april.2015)

Hvis jeg møter nye mennesker, så roper jeg ikke ut at jeg er en blogger, for hva gir vel det meg? Et dumt blikk tilbake, et spørsmål om hva jeg blogger om og flere ser for seg at jeg sitter hjemme uten å egentlig gjøre noe som helst. 

Da jeg startet å blogge så hadde jeg ingen anelse om at man kunne tjene penger på blogging eller leve av det. Jeg startet en blogg fordi jeg var lei av å gjennta meg selv til alle jeg møtte da jeg var ute å gikk med tvillingene, jeg var lei av å bli dratt ned av kommentarer som “stakkars deg, har du fått to på en gang”. Jeg var for feig og hormonell til å sette på plass disse menneskene som skulle fortelle meg hvordan det var å få tvillinger, face to face. Så jeg opprettet en blogg hos blogg.no slik som 300 000 andre, uten andre ambisjoner enn å få frem et lite budskap mens jeg gikk hjemme i mammapermisjon. 

Men før mammapermisjonen min var over hadde jeg nådd en topp jeg verken hadde sett for meg eller hadde drømt om, jeg trengte ikke lengere å lete etter ny jobb, for jeg hadde klart å skaffe meg en på egenhånd. 

Jeg fikk meg et enkeltmannsforetak og en regnskapsfører. Jeg måtte lære meg om fakturaer, kreditnotaer, MVA og regnskap. 

Og mens jeg sitter å leser kommentarer fra de som ler av oss, så spinner tankene. Til tider kan slike hånelige kommentarer trenge igjennom og dra meg ned, jeg tenker på leger og sykepleiere som redder liv, og hva gjør jeg? Men så klarer jeg og se litt klarere igjen.
Jeg tenker på de andre, hva med komikere? Hva med skuespillere? Hva med artistene? Hva med de som lever av idretten sin? Disse ser vi alle opp til, men de er vel ikke noe mer samfunnsnyttige enn bloggere? Vi elsker dem fordi de gir oss underholdning, latter og andre følelser i hverdagen.
De overnevnte treffer et større omfang av mennesker, men vi bloggere er også underholdning. Vi er inspirasjoner for andre, og det er nettopp derfor vi kan ha denne jobben. Nettopp fordi mange liker å kunne slappe av med en kaffekopp mens de leser de faste bloggene sine. På samme måte som at andre leser magasiner. 

Alle bloggere har forskjellige temaer, som treffer ulike målgrupper. Jeg kan følge med på min statistikk og se at av mine lesere så er 97 prosent kvinner, og av de er 73  prosent av kvinnene mellom 18 og 35 år. Dette kan igjen fortelle meg at leserene mine følger med fordi de kanskje er i samme fase av livet som meg selv, og de finner min blogg spennende nettopp fordi de kan kjenne igjen seg selv, eller hente inspirasjon til hverdagen. 

Jeg hadde aldri skrevet en blogg hadde det vært for alle de som mener jeg skam for samfunnet, jeg skriver fremdeles denne bloggen på grunnlag av responsen jeg får tilbake.

Jeg får kommentarer med stor takknemlighet for jobben jeg gjør, jeg får lange persolige mail av kvinner som bare ønsker å takke meg for inspirasjonen jeg har gitt dem, eller hjelpen til å glede seg over tvillingene i vente. Og det gir følelsen av å lykkes! 

Så til du som stiller deg kritisk til blogg:

Med tanken på at blogg.no har 300 000 aktive bloggere og 1, 3 millioner unike besøkende per uke , så betyr vel det at det ikke er så enkelt å havne blandt toppen? Det er vel som med alt annet, for å klare å kunne leve av det må man stå på og jobbe for det. Hvor mange timer i døgnet jeg dedikerer til blogg varierer fra dag til dag, men det er ikke få. Jeg har heller ikke fri i helgen, eller fem ukers ferie i løpet av året. Det hjelper ikke å komme med en sykemelding, for pengene kommer ikke av seg selv. Det var heller ikke penger som var målet med bloggen, men hadde det ikke vært for at jeg hadde fått lønn for arbeidet, hadde jeg heller ikke hatt muligheten til å fortsette da mammapermisjonen tok slutt. 
Så hvis det er så enkelt, hvorfor starter du ikke bare din egen blogg?  

Så til tross for kritikerene, så vil jeg takk de som leser bloggen min fordi den gir noe tilbake. Og det er det som gjør bloggen betydningsfull for meg. 

Tusen takk

– Følg speiltvillingene på facebook – og instagram –