Nytt digitalt mønster

Fortjener en liten sniktitt


I dag har jeg sydd et nytt antrekk som Olivia ble nødt til å prøve ut da hun kom hjem fra barnehagen i dag. Da antrekket viste seg og være like søtt på barnekroppen som på hengeren, kunne jeg juble over at jeg hadde klart å tegne neste mønster som jeg skal lage digitalt og dele med dere. Det er litt mer avansert enn det forrige mønsteret, men jeg håper alle fikser det greit med litt veiledning. 

Dette blir virkelig moro! Antrekket er til jenter, og består av to plagg! En bluse, og et skjørt. Blusen har middels vansklighetsgrad, mens skjørtet har lett vanskelighetsgrad. Derfor føler jeg antrekket passer godt til å deles. Da kan de som har litt syerfaring sy begge plaggene lett som bare det, mens de som sitter med lite syerfaring kan starte med å sy et skjørt, som de får brukt selv om de ikke vil begi seg ut på blusen med det første. 

Det tar litt tid før jeg får alt klart regner jeg med, så derfor ville jeg bare friste litt, med en liten oppdatering om at det snart kommer et nytt digitalt mønster.
 
Jeg tegnet mønsteret i går, og laget en rask prøvemodell for å se om mønsteret mitt hang sammen med ønske om det ferdige resultatet. Det så heldigvis bra ut, så jeg kunne sy det hele antrekket i dag med de deilige stoffene fra Quiltefryd. Begge plaggene tok meg til sammen 2 timer å sy. Så da skjønner dere kanskje at vanskelighetsgraden ikke er så ille. 

Nå skal jeg sette i gang med å sy Otilie sin verson, som så klart er lik, men med rosa bluse. Jeg kommer til å ta bilder underveis slik at jeg har alt klart til å vise “steg for steg” gjennom syingen. 
Etter det må jeg få tegnet inn mønsteret digitalt, som er den tregeste biten av det hele, men så er alt klart.. Og jeg håper dere vil elske resultatet! 😀 

Noen som er klare med symaskinen? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Ny døgnrytme

Jeg tenker ofte på min samboer, men også på alle andre i hans situasjon når det kommer til hverdagen, full jobb og småbarn i hus. To timer av døgnet er alt Bjørn Tore rekker å se av sine barn i hverdagen. To raske timer som forsvinner i en middag og et bad, før det er leggetid. Hvor ofte tenker jeg ikke over hvor heldig jeg er som har muligheten til å levere barna sent og hente de tidlig i barnehagen, slik at jeg får så mye tid som mulig sammen med de to små. 

Torsdager har jeg stort sett alltid treningsfri, så denne dagen spiser vi en lang frokost sammen, og bruker lang tid før jeg leverer i barnehagen mellom 09:30 og 10:00. Rolige morninger, uten stress, uten mas, uten krangling – det er som balsam for mammahjertet. 

I dag skulle jeg ikke trene, og jeg hadde ingen planer om det. Jeg fikk tre og en halv time sammen med jentene denne morgen.. Jeg  leverte  08:30.. Tre og en halv time med sutring, knuffing og krangling på de to små, tre og en halv time med kjefting fra en upedagogisk mamma. 

De gode sovehjertene har sluttet å fungere, den siste uken har jentene stått opp mellom 5 og 6 hver dag. Siden jeg hver dag har trodd det har vært et engangstilfelle har jeg lagt meg mellom 00 og 01 hver dag.. 

Vårt desperate forsøk på å fortelle at det fremdeles var natta, fungerte like dårlig som å legge fra seg en fisk foran en katt og tro at fisken er like hel etter en halvtime. Solen hadde jo stått opp, og skinte inn på soverommet vårt som de trasket inn til da de våknet fra sitt mørke rom. I dag var det Olivia som våknet kl 5, og selv om hun la seg sammen med meg i sengen var det ikke snakk om å få mer søvn. Kvart på 6 kom Otilie også, hun krøp under dynen til pappaen sin, og sa med grøtet misfornøyd tone: “Jeg har så vondt i øynene mine! Jeg klarer ikke åpne de!” – Hmm, det var jo rart! tenkte jeg så trøtt at jeg ikke klarte å åpne øynene selv.

05:55 var det bare å gi opp kampen om å få de to til å roe seg i sengen vår. Den konstante sutringen om: “kan vi gåå neeeed!” var ikke til å holde ut mer. Trøtte som få satte jeg på en film på tv og gikk til kjøkkenet for å trakte litt kaffe – nei, en kanne med kaffe. Det var mitt beste forsøk på å få alle til å våkne uten å eksplodere på hverandre. Jeg husker knapt at Bjørn Tore reiste på jobben. 

Med søvn i øyne, hodet og kropp er det som om et sett horn stikker opp igjennom pannene på de to små – rettelse, på oss alle tre. I stedet for å slappe av i sofaen med frokost og en film, kunne det virke som om dagens oppgave var å provosere sin søster mest mulig. Et bein som stadig kom over grensen og dultet litt bort i den andre. En arm som helt “uskylding” måtte strekke litt på seg og som tilfeldigvis kom til å vifte søsteren sin litt i ansiktet. Krangel om puter og tepper og tallerkner. Så sladringen.. 

“Mamma, Tile gjør sånn!” 
“Mamma, Viva gjør sånn!” 

og så meg da: 

“TI STILL! Jeg GIDDER ikke å høre på den sladringen. Det trengs to for å krangle! SETT DERE I HVER DERES ENDE AV SOFAEN, det er jo ikke akkurat slik at vi har en så liten sofa at dere MÅ sitte klistret opp i hverandre og knuffe, krangle og sutre! MAKEN!”

Til barnehagen kom vi oss, og mitt siste forsøk på å lette litt på stemningen var å la jentene få med seg sin høyt elskede paraply fra Dyreparken i regnværet. Det var en kjempe suksess … helt   til   vi   faktisk   skulle   gå   fra   bilen   og   til   barnehagen. Vinden tok litt tak i paraplyen, og like greit er det at de store paraplyene skjuler ansiktene deres, for under den ene var det i alle fall et mindre lykkelig barn. 

/ Hurra for en god start på dagen og en ny døgnrytme til sommerferien 😉 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Same, same – but different

Etter en to timers kamp i formiddag måtte jeg til slutt gi tapt på å skrive ett nytt innlegg, og i stedet gå ut etter litt luft så ikke jeg endte med å slenge mr. Mac vegg i mellom. Jeg vet ikke om det var gamle mr. Mac, det ustabilet nettverket, eller blogg.no som hadde problemer, men samme hva det var så fikk jeg ingenting til å virke. Nå er alt oppe og går som det skal igjen.. Godt er det, jeg får jo nesten abstineser av å ikke la fingrene gå mot tastaturet. 

På søndagen viste jeg frem disse playsuitene som jeg har laget til jentene, men siden jeg i det innlegget viste frem disse antrekkene for å vise frem kunsten av min nye kuttemaskin, som jeg kan lage fancy quotes med, så må jeg skrive et lite innlegg til om disse playsuitene. 

Det begynner å bli en stund siden jeg var på Stoff&Stil, hvor jeg da lette etter stoffer jeg kunne sy playsuiten jeg hadde i tankene. Jeg skulle finne to ulike jersey stoffer som var like fine. Det ble en umulig oppgave, fant jeg et stoff jeg likte, fantes det bare den ene utgaven av det. Ingen andre i samme stil, eller i samme motiv med andre fargealternativer. 

For når jeg skal handle klær til mine tvillingjenter, eller når jeg skal handle inn stoff til klær, så kan jeg lete meg desperat etter stoffer som gir meg like/matchende antrekk i forskjellige farger/mønster. Andre veien, kommer jeg over en butikk som selger mange like modeller i flere fargesammensetninger, går jeg aldri tomhendt ut av butikken. Problemet er at det er vanskelig å finne to like antrekk i to farger, uten at det blir gutt/jente modell. Man kan si mye om dette med kjønnsrettede farger og at det er feil, men siden verden er som den er i dag, får jeg meg ikke til å kjøpe en blå dress og en rosa dress, fordi det er det som er alternativet om et plagg kommer i to farger. Og kjøper jeg det som er klin likt, ja, da vet dere selv at de fleste ikke ser forskjell på de to eneggede jentene. 

Stoffet jeg falt pladask for var dette stripete grå og hvite stoffet. Veldig enkelt, men så mykt at jeg ville legge kinnet mitt mot det med det samme jeg tok i det. Siden det ikke var noen lignende stoffer av samme kvalitet, sydde jeg to playsuiter av det sammet stoffet. Jeg lot allikevel ikke de to plaggene være identiske…  

… Noen små detaljer her og der, ble sydd på av lys rosa, og dus lilla. Så kom printet i hver sin farge som virkelig fikk de to playsuitene til å være like, men forskjellige. 

Jeg ble sittende på pinterest som jeg ofte gjør når jeg trenger litt ekstra inspirasjon, og jeg lette etter kule quotes som jeg kunne ha på ryggen til playsuitene. Etter litt leting kom jeg over: 

It’s a
Twin
Thing

you wouldn’t 
understand
 

Som tatt på kornet var denne quoten, og den beskrev hele debatten om hvordan og hvorfor jeg kler barna mine likt, men forskjellig.

Tvillinger er forskjellige, akkurat som deg og meg. Noen tvillinger er ikke spesielt avhengig av sin søster eller bror han eller hun delte livmor med. Men for andre tvillinger, for mine tvillinger, så er avhengigheten og tilknytningen stor. De ser opp til hverandre, og ned til hverandre, de kan krangle så busta fyker, men samtidig er de sjelevenner som alltid står side om side. Neimen om jeg får de til å ta på seg ulike antrekk, det er så vidt jeg får lage forskjellige hårfrisyrer – en sjelden gang. 

– Å kle likt betyr ikke at de er like, det betyr bare at de liker de samme tingene, og at de fort finner livet urettferdig – de er jo tross alt bare tre år. 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

“Se min kjole..”

– Mamma, kan vi synge “se min kjole”
– Det kan vi vel, vennen. Hvilken farge vil du vi skal synge om? 
– Lilla mamma! LILLAA! 
– Lilla ja! Den er egentlig ikke med, men vi kan jo dikte opp en ny. 
– Jaa! 

” Se min kjole, den er veldig lilla, alt hva jeg eier det er lilla som den. Det er fordi jeg elsker fargen lilla, og fordi Olivia er min venn” 

De to vakre øynene til Olivia sperret seg opp sammen med et gedigent smil da jeg fortale at hennes Daisy Dress var ferdig. Hun stilte ikke et spørsmål, hun skulle prøve den med det samme – Og jeg, jeg nyter at mitt barn blir så glad for et nytt plagg jeg har sydd. Jeg tenker at jeg må glede meg over det så lenge jeg kan, for slik som tiden flyr så skjønner jeg at om alt for kort tid så er det ikke mammas hjemmesydde klær som gjelder. 
I verste fall vil de føle det flaut å gå rundt i noe som er hjemmesydd, men jeg håper at selv om jeg hylte etter merkeklær “fordi alle andre hadde det” allerede i 6. klasse, så håper jeg så inderlig at jeg kan snu tanken om klær til mine barn. 

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste! For tenk om jeg hadde klart å printe inn i hjernene til mine barn at det er mye mer stilig med noe som er skreddersydd og unikt, fremfor å gå rundt i det alle andre har, bare fordi det er det alle andre gjør. Men ungdomsårene er ikke lette, og jeg frykter allerede det verste slik motebildet har blitt i dag. 

Jeg gikk jo ikke rundt i mammas hjemmesydde klær selv, men så kan jeg ikke huske at hun spurte om hun skulle lage noen til meg heller. Unntaket var ballet i 10.klasse og ballet i 3.klasse videregående. Da bært jeg to hjemmesydde kjoler av mammaen min, og jeg er sikker på at jeg var stoltes av dem alle, over de fantastiske kjolene mine.  

Så noe satte spor i meg, og det er vel kanskje derfor jeg for tre år siden bestemte meg for å lære hvordan en symaskin kan trylle fram det ene plagget etter det andre. 

Jeg har forelsket meg så mye i denne kjolen, at jeg faktisk vurderer å sy en til meg selv også. Hva tror dere om det? 🙂 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Daisy Dress til Olivia

Fredag kveld sydde jeg en ny kjolemodell – en ny kjole til Otilie. Nå har jeg blitt ferdig med kjolen til Olivia også. Modellene er like, og de har den samme overdelen, men forskjellige farger og mønster på skjørtedelen av kjolen. Igjen er dette for å lage en matchende effekt som samtidig gjør det enkelt for andre å vite hvem av jentene som er hvem, og for jentene – hvem kjole som er deres. 

Jeg gleder meg veldig til å vise kjolen til Olivia ettersom hun syntes kjolen til Otilie var helt “nyydelig” som hun selv valgte å sette ord på den. 

Stoffene her er også fra Quiltefryd, og jeg bare elsker den duse lillafargen med de kremhvite blomsterene på. For et nyyydelig stoff – som jeg vil velge å si om stoffet. 

Flere har allerede spurt om jeg kan dele digitalt mønster og oppskrift på denne, men siden jeg ikke har fått kommet med så mange mønster den siste tiden, føler jeg at hoppet er litt stort fra det første digitale mønsteret jeg delte. Jeg ønsker å ha med alle, derfor må mønsterene mine gå fra lette til gradvis mer avanserte. Denne kjolen er helt overkommelig å sy, men allikevel mer avansert enn mye av det jeg deler. 

Så jeg håper jeg kan lage noen enklere modeller først, så kan heller denne komme litt senere. 


 


– Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snapchat: Stinetuss

Usunn tynn til fornøyd i egen kropp

Nå er det ikke lenge til jeg kan feire ett års medlemskap med treningen, da jeg startet å trene august 2015. Jeg hadde lenge hatt trening i tankene, men samtidig var det lett å utsette. Da jeg til slutt ble pushet med på en treningstime, kom jeg på hvordan man føler seg etter å ha trent… Den ekstremt gode følelsen av å ha brukt kroppen. Jeg bestemte meg der og da, for at “nå skal jeg begynne!”. Jeg angret hele den neste uken, da jeg knapt klarte å gå opp og ned trapper, for ikke å glemme det å sette meg på do! Jeg var så støl som jeg aldri hadde vært, men da musklene omsider begynte å lege seg igjen kom jeg tilbake og fortsatte. 

Det tar tid å få resultater av trening, og siden jeg ser meg og min kropp hver dag, er det enda vanskeligere å legge merke til endringene. Men fra første stund merket jeg hvor godt det kjentes på innsiden å trene. Det er ingen løgn at energinivået blir høyere, og at hverdagen blir enklere. 

Og selv om jeg vet at jeg er langt sterkere i dag, både fordi jeg ser det på min egen kropp, og fordi jeg løfter tyngre og løper lengre, så er det først når jeg ser tilbake i gamle bildearkiver at jeg virkelig forstår hvor mye kroppen min har endret seg. Vel, jeg innså det vel også da jeg endelig kunne finne frem shortsene og oppdaget til min store forskrekkelse at det kun var den ene shortsen som alltid har vært for stor, som passet i år – takk og lov for at skjørt finnes!

Jeg har aldri hatt problem med overvekt, eller så mye som et par kg for mye, for meg har det heller vært den andre veien. Under ammingen raste vekten i rekordfart. Jeg har nok en god forbrenning i utgangspunktet, og da jeg fullammet to babyer på samme tid var det ikke mer næring til å forsørge min egen kropp. Den skumle delen var at jeg begynte å like hvordan formene forsvant, selv uten at jeg endret på kostholdet eller jogget for å brenne bort caloriene. Jeg ble mer og mer opphengt i vektens tall, og midjens mål. 
Som 17 åring utviklet jeg depresjons-spiseforstyrrelser etter mine foreldres skillsmisse, og jeg kan enda huske hvor mange calorier det er i en skive gulost, eller i et glass melk. Med andre ord begynte jeg å havne på tynn is igjen, da kroppen på ny nærmet seg “skinn og bein”. 


 – 60 kg og nybakt mamma – 52 kg og mamma på andre året – 

For første gang i historien gleder jeg meg over vekta som blir tyngre. Det sistet året med trening har jeg gått opp 6 kg, og aldri før har jeg faktisk følt meg fornøyd i egen kropp. Treningen gir progresjonen jeg trenger. En sunnere og sterkere meg, gir et mye bedre selvbilde enn en usunn og tynn meg, som lurer på om jeg egentlig er tynn nok… 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Noe så genialt som en kuttemaskin

/ Sponset kuttemaskin /


– Hjemmelagde playsuit til jentene, med quotes som jeg har kuttet med min nye kuttemaskin på klesvinyl – 

Jeg har helt klart fått meg et nytt leketøy, som jeg ELSKER!! Kanskje ikke så rart når det å drive med hobbysyssel og kreativitet er blant mine sterkere sider. I dag er jeg bare nødt til å vise den fram for dere, for jeg har fått helt dilla på å bruke den. Både når jeg syr klær, men også for å dekorere, og lage stilige kort til bursdager. 

For en liten tid tilbake fikk jeg Silhouette Cameo Maskin fra Marianne bak nettbutikken www.kreativshop.no. Silhouette Cameo er en elektronisk kuttemaskin som kan kutte det som kuttes kan – nesten i alle fall. Den kan kutte stoff, klesvinyl, veggvinyl og papir for de som driver med scrapbooking, i tillegg kan man også skrive med den. 

Gjett om jeg kommer til å få STOR glede av den, når jeg skal lage bryllupsinvitasjoner, og annet gøy fremover. Den kan jo brukes til alt! 


Det følger med et program som man laster ned på dataen, og der kan man lage de kuleste design som maskinen kutter ut. Det følger også med 100 motiver gratis til programmet – som er litt forsjellige; enkle motiver, passende wallstickers-quotes og 3D designs. Det er heller ingen sak å laste ned et bilde fra det store internett for så å putte det inn i programmet, og klippe gratis der også.

Med maskinen får man med et gavekort som man kan kjøpe enda flere ønskede design slik at man kan skreddersy en egen samling – om det er fonter til fancy skrift, eller kule maler til kort. 

På rommet til jentene har vi laget stilige wallstickers av veggvinyl. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage bokstaver til veggene, men siden det ville vært relativt tungvint å laget de for hånd har jeg utsatt. Da jeg fikk kuttemaskinen var dette det første jeg måtte lage. Jentene er veldig opptatt av alfabetet, så da er det klart vi må ha det på veggen. 
Fulgene i taket laget jeg ut av et bildet jeg fant på internett. Jeg lastet ned bildet, og dro det over i Silhouette Cameo programmet, så enkelt var det å få programmet til å forstå at jeg ville kuttet ut fuglene fra et helt vanlig bilde. 

Jentenes fetter Anton fylt 2 år denne måneden. Han ELSKER boblebiler, eller “bloblebii”, så da var jeg jo nødt til å utnytte meg av kuttemaskinen og lage et 3D kort med boblebil på. Kuttemaskinen kutter ut motiver, med brettekanter og det hele, så da den var ferdig var det bare å brette den sammen – så enkelt!
Inni esken lå det en liten hemmelighet som lille Tonton ble veldig glad for å finne. 

Jeg har også måtte finne frem symaskinene for å sy litt nye sommerplagg, da jeg skjønte at jentene hadde vokst en del siden sist sommer! Disse nye playsuitene betyr mer enn bare et vanlig sommerantrekk. Som dere kan se er playsuitene: “Same, same, but different” – Quoten kunne ikke passet bedre, men det kan jeg gå nærmere inn på i ett annet innlegg. 

Siden kutteprogrammet har mange ulike skrifttyper å velge mellom, var det en lek å lage denne qouten på klesvinyl. Når printet er ferdig kuttet, var det bare å plassere og stryke fast bokstavene. 

RABATTKODER hos Kreativshop

Som en takk for at jeg viser frem kuttemaskinen fra Kreativshop, har kreativshop gitt meg to rabattkoder som jeg får dele med dere: 

1) SPEILTVILLINGENE – gir 400 kr avslag på Silhouette Cameo – Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker. Med maskinen følger det med alt du trenger for å komme i gang. 
2) STINE – gir 10% på alle varer ellers i butikken (gjelder ikke salgsvarer) – Tilbudet gjelder frem til 1.juli. 
 

/Nå skal det kuttes! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

The Daisy Dress

I går var himmelen grå og mørk, det er akkurat det været hodet og hendene mine trenger for å få krativitet ut i livet. Jeg begynte å klø i fingrene allerede fra morgen av, og da min kjære venninne og forlover Kaja spurte om jeg hadde tid til å leke med henne, ble det rett og slett en heldagsdate, med stoffshopping og sying på kvelden. 

Jeg har tidligere lovet å lære Kaja å sy sin egen genser, så hva var vel ikke bedre enn at hun fikk sydd sin første genser, mens jeg fikk sydd en ny kjole til Otilie. 
Kaja døpte kjolen til Daisy Dress, så da heter den det. 

Denne kjolen kom jeg tilfeldigvis over en gang jeg bladde litt på pinterest. Jeg falt hodestups pladask for kjolen, og lagret bildet til datan så jeg kunne sy den ved en senere anledning:

 


 


Jeg har blitt skuffet over Stoff&Stil sitt utvalg den siste tiden, og i følge to gode venner, så er det fordi jeg har “rundet” butikken for mange ganger. Så i går reiste jeg til en stoffbutikk i Tønsberg som heter Quiltefryd. Det er en stoffbutikk som omtrent bare har rene bomullsstoffer, men til gjengjeld et vanvittig stort utvalg og de lekreste og mest delikate farger og mønster som er mulig å finne. Hadde det ikke vært for at Kaja måtte passe på to utålmodige treåringer, kunne jeg blitt i butikken i 4 timer…. Ahhh!! Jeg faller helt ut av den virkelige verden, når jeg får meterruller med stoff foran meg. 

Siden jeg bare hadde et bilde av kjolen, har jeg tegnet mønster selv. Og selv om jeg synes den biten er det kjedeligste, ikke minst fordi det tar mye tid, så er det utrolig gøy å ha kommet så langt i syverden at jeg kan se bilde av et plagg for så å sette det ut i livet. 

– Daisy Dress – 

Otilie ble kjempeglad for ny kjole, og Olivia må vente tålmodig på en ny regnværsdag, men det er det allerede meldt for morgendagen 🙂 

Gi meg gjerne en tilbakemelding på kjolen. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

“Har ikke råd til tre hestejenter”

Jeg husker klokkeklart den første turen vår til ultralyd. BT og jeg gikk hånd i hånd med spenning og panikk blandet om hverandre i det vi skulle få møte det som befant seg i magehulen for første gang. Vi kjente på frykten om at ikke alt var som det skulle, og spenningen på om vi skulle få en gutt eller ei jente. Vi ventet ikke to av det siste. 

Ut fra undersøkelsen, og bortover gangen på sykehuset var jeg oppløst i latter kvalt av hulkende gråt (definisjonen på skrekkblandet fryd). Min kjære samboer tok den uventede beskjeden bedre, men etter litt stille tenking fra hans side sa han: 

“Tre hestejenter ja! Det har jeg ikke råd til!” 

Det ser visst ut til at han må ta seg råd til det, unsett hvor usikker han selv er på disse store dyrene. For de to barna våre gjør ikke annet enn å glede seg til den dagen de endelig kan sitte på ryggen til Dronningen vår. 

Dronning har også fått en ny hestevenn, men jeg er ikke helt sikker på om jeg kan kalle det en hestevenn? Jentene var skråsikker på at Dronning hadde fått baby, og det er kanskje ikke så rart, siden vi prøvde å få henne drektig i fjor sommer. Uansett er det godt å ha en hest som tar alle hester og ponnier under vingen sin. Min kjære samboer derimot skulle nok ønske vi kunne byttet ut Dronningen med utgaven ved siden av henne, som er mer på størrelse med hunden vår. 

– God helg – 


– Speiltvillingene på Facebook / Instagram / Snachat: Stinetuss – 

Tips til enkel sommerfrisyre med blomster

– Blomsterdate med barna –

Da jeg bestemte meg for å plukke inn blomster så jentene og jeg kunne ha en kosestund sammen og være kreative på samme tid, var jeg veldig usikker på om det var en aktivitet de var store nok til å være med på. Jeg vet at de ikke ville klare å surre ståltråd for å feste blomster og lage blomsterkranser, men jeg tenke de ville synes det var gøy å plukke ut de blomstene de ville ha i kransen sin. 

Jeg trur vi ble sittende i nesten to timer med blomsterdekorasjoner, og samarbeidet var langt bedre enn jeg hadde sett det for meg. På Sankthans-feiringen i går, spurte alle om det var jeg som hadde laget blomsterkransene, og om igjen måtte jeg rette det til at vi hadde laget de sammen. 

Jentene fikk en saks og fant frem blomstene de ville ha. De klipte opp en etter en blomst i riktig lengde før de ga de til meg som kunne feste de på kransen. 

Kransene skulle på hodet med det samme de var ferdige, og de skulle ikke av før de hadde fått vist seg frem til alle familiemedlemmene sine senere på kvelden. 

Jeg hadde også lyst på blomster i håret, og etter å sett en video på Instagram tidligere, fikk jeg lyst til å prøve ut det videoen viste: En enkel oppsats med en blomstersnor. 

Jeg festet blomster lags en ståltråd på omtrent 120 cm. Da den var ferdig surret jeg den en gang rundt hodet og festet enden til blomstersnoren, slik at det dannet en krans. Den lange enden snurret jeg noen runder rundt resten av håret, så snurret jeg håret med blomstene opp i en knute i nakken som jeg festet med hårspenner. 

– Skal du ha blomster i håret ditt i helgen? 


– Speiltvillingene på Facebook –