Steg for Steg Stor Flette

Dere som følger meg på snap (stinetuss) så kanskje at jeg var hos frisøren i går. Jeg var på Klippotequet Trend i Tønsberg som alltid, med ny frisør denne gangen som heter Marthe Beate. Jeg har ikke et “fem minutters hår” som ei av frisørene sa til meg etter noen timer, og riktig nok. I går var jeg i frisørstolen i hele fem timer, da farget jeg håret i flere omganger og med så mye hår tar hver prosess ganske lang tid.

Marte bleket det lyse først, det er veldig lenge siden jeg har gjort det, for blekning på mitt lange hår som naturlig er brunt kan være ganske så uheldig. Nå har det kommet inn et nytt produkt som het Olaplex. Produktet styrker ødelagt hår samtidig som håret kan utsettes for kjemiske behandlinger uten å bli svakere. I tillegg har jeg kuren som er den fortsettende behandlingen ved hjemmebruk. Så langt føles håret ut som silke, noe som ikke er normalt etter at jeg har bleket det. HURRA! 

Etter blekingen, farget Marthe etterveksten mørk, en farge som machter min egen veldig godt og som gjør det nesten umulig å se ettervekst, men som gir litt mer glans og skjuler mine utrolige grå hår (haha, dårlige gener).

Til slutt gloshet Marthe håret mitt for å få en kaldere nyanse. 


 

Flette Steg for Steg 

Siden det er litt ekstra stas å holde på med håret etter det er nyfrisert, tenkte jeg å vise hvordan dere kan lage den store fletta på det første bildet. 

Du begynner med en seksjon hår fra pannen, del inn i tre deler. For å få en flette som blir liggende på “utsiden” av håret må du legge hver seksjon under til midten i stedet for over til midten som kanskje er mer vanlig. Flett stramt uten at det blir ubehaglig. 

Du kan se filmen hvor jeg fletter blomst, for å se hvordan jeg fletter.  Forskjellen er at denne fletten går rett bakover fra pannen. 

For hver gang du legger en seksjon hår under og til midten skal du hente inn hår, slik at du får med mer og mer hår, helt til du til slutt har alt håret i hendene og fletter ned til tuppene. 

Så kommer trikset for å gjøre fletten bred og stor. Her spiller tykkelsen på håret inn, jo tykkere hår jo bredere flette kan du lage. Men selv med tynt hår kan du lage en flette som er ganske mye større enn den opprinnelige fletten. 

Du starter i bunn ved strikken, og drar ut litt hår fra hver flettebue. Ikke dra i hele, men dra i utkanten. Fortsett på samme måte oppover til du når toppen, og begynn gjerne om igjen. På denne måten kan du lage fletten så bred du selv ønsker. 

Avslutt med litt hårspray når du er fornøyd med størrelsen. 

Er ikke fletten stilig? 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

Kveldskos før sovestund

//Inneholder Reklame //

I dag har jentene hatt sin lengste dag i barnehagen noen sinne, jeg var ikke på plass for å hente de før halv fem, og det med vondt i magen. Da jeg endelig var fremme i barnehagen satt to fornøyde jenter og tegnet. De kan ikke klokka, og antagelig tenkte de ikke over at de hadde sin lengste dag heller.

Det som stakk mest var tanken på at jeg ikke fikk se jentene mer enn to og en halv time før sovetid. Derfor ble det pannekaker til middag, slik at vi slapp unna en ekstra tur på butikken. Og etter middagen var det bare å finne frem play dooh og ha kvalitetstid de siste dyrbare minuttene før kvelds. 

Middagen ble forskjøvet siden jeg hentet sent, så i stedet for kveldsmat rett etter middag fikk jentene smake på hver sin Biola Mini. Denne drikken ble populær bare de så flaska, og når innholdet smaker omtrent det samme som yoghurt viste jeg vel på forhånd at den ville falle i smak. Noe den gjorde med god margin. 

Jentene har blitt så utrolig glad i å forme play dooh (hjemmelaget plastelina). Her sitter de med favoritten, lage haler som de kan plassere på en play dooh mus. 

For dere som ikke har lagt merke til Biola Mini i dagligvaren enda, så er dette en relansering av Biola Shots som var på markedet frem til 2010. Nå kommer den med praktisk skrukork. Biola Mini er laget med laktose- og fettfrimelk, i tillegg til at den inneholder melkesyrebakterier og en rekke vitaminer som er bra for immunforsvaret. 

Jeg synes denne lille flasken er helt perfekt, sammen med frokosten, eller som en del av matpakken til jentene. Den lille flasken passer fint i matboksen, og inneholder akkurat nok til en liten skrott. 

Smart og godt med god samvittighet.

Ønsker du å vite mer om Biola Mini må du gjerne sjekke ut Tine.no

 

HøstJenter.


Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder 

Olivia lente seg inntil yttergangsdøren i barnehagen, hun trasset om å ta på skoene og mente hun kunne reise hjem i tøfler. Jeg ble sittende på huk i gangen og vente, helt til døren plutselig åpnet seg og jenta ramlet ut med rompa først. En forskrekket bestemor til et av de andre barna prøvde å hjelpe til, men Olivia kikket fra meg, til dama og tilbake igjen med skrekk i øynene før hun kom løpene og kastet seg inn i armene mine. 

Jeg så at hun ikke slo seg, og at det bare var den uventede hendelsen som satt et støkk i henne, derfor kunne jeg tillate meg selv i å kjenne på den gode følelsen av tryggheten hun fant ved å klamre seg mot kroppen min og gråte sine triste tårer på skulderen min, mens jeg trøstet henne ved å fortelle at det var et uhell, damen kunne jo ikke vite av hun lente seg mot døren fra innsiden. 

Gud hvor godt det føles å være mamma, gud hvor godt det føles når hjerteknuserne tviholder rundt kroppen og søker trygghet og trøst som bare en mamma kan gi. 

Det er så godt å kunne føle på den stolte mammafølesen, det er så godt å få bekreftelse på hvor glade de små er i oss og kjenne de små hendene gripe fast om nakken. Så godt er det å ha barn at et par vakre bilder av dem etter leggetid kan få det til å dunke i brystet, mens en ekstra tåre hviler i øyekroken <3 

Takk, Kamilla Weiglin, for nok en gang nydelig bilder av mine herlige høstjenter. Enda flere bilder er delt på facebook siden hennes ♥ 

Swiss Skin Renewal

//Annonse//

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg misunner barn sin hud, fløyelsmyk og uten merker. Når jeg ser meg i speilet så forstår jeg at 24 år har satt sine spor både her og der. Nå går det bare en vei, og det er nedover – kan jeg tenke mens jeg strekker ut en rynke, eller prøver å dekke til aknearr med for store mengder foundation.

Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Swiss, kanskje ikke så rart da de har vunnet pris for  Årets Innovasjon innen Beauty Awards. 


Kjøp produktene HER (annonselink) 

Swiss er en hudbehandling for arr, rynker og aldring samtidig som den gir huden en frisk fornyelse. Jeg liker konseptet, og det virker både logisk og overbevisende. Behandlingen består av to produkter som jobber sammen, Swiss Skin Roller som lager små mikrokanaler i huden når den rulles frem og tilbake, dette lurer huden til å tro at den er skadet og begynner umiddelbart gjennopprettingsfasen og produksjonen av ny hud. Swiss Revjenator er serumet som påføres etter Swiss Skin Roller og er en del av behandlingen, mikrokanalene gjør at huden absorberer de aktive ingrediensene fra serumet på et dypt nivå. Siden dette er så effektivt kan man forvente resultater innen 1-3 uker. 

Instruksjoner: 

Utfør gjerne behandlingen på kvelden. 

  1. Rengjør huden som skal behandles og rull Swiss Skin Roller frem og tilbake i noen minutter i ulike retninger. Glem ikke å rengjøre hudrolleren etterpå med Swiss Sanitizing Spray. 
  2. Smør inn huden rett etter rullingen med serumet Swiss Rejuvenator 
  3. Gjennta behandlingen daglig i 5-7 dager for så å la hunden hvile like lenge. Fortsett deretter bahandlingen på nytt.

Jeg har Swiss Skin Roller med nåler på 0,2 mm og 0,5 mm, jo lengre nålene er jo dypere inn i huden går behandlingen, derfor virker en Skin Roller med lengre nåler bedre på arr og rynker. 0,2 mm Skin Roller er mer skånsom, den er mer behagelig på sensitive områder, der huden er tynn. 

Det er tydelig at behandlingen gir god sirkulasjon med det samme, og allerede på bare en uke ser jeg at huden har begynt å fornye seg! Jeg er helt frest, og gleder meg til å fortsette behandlingen. 

Du kan lese mer om Swiss sine produkter HER! 

Plommesyltetøy

Etter frokost i dag gikk jentene og jeg ut for å plukke litt plommer. Jeg ringte bestemor for å snike meg til oppskriften hennes på plommesyltetøy etter å ha funnet alt for mange forskjellinge oppskrifter på nett. 
Oppskrift og oppskrift, eldre er mye flinkere til dette med en slump av ditt og en slump av datt, og så blir resultatet helt enestående. Jeg fikk i hvert fall en innførning i hvordan hun lager syltetøy og hermet etter beste evne. 

Mor fortalte at hun la plommene hele i en kasserolle, kun bittelitt vann i bunn for at de første plommene ikke skulle svi seg. Så var det bare å koke opp til plommene ble myke, i følge mor ble det bedre smak ved å la steinene til plommene være med under kokingen, så da stoler jeg på det. Steinene kunne jeg pelle ut etter hvert som jeg rørte rundt i grøten av plommer. 
Jeg brukte en stavmiksen for å fjerne klumper jeg da, haha, det var nok ikke etter boka! Så var det bare å blande inn sukker og frysetøy for at syltetøyet skal bli litt stivere og tåle lagring i fryseren. 

Syltetøyet måtte smaksprøves, og det var så vanvittig godt! NAM! 

Gamle tradisjoner er verdt å ta vare på ! 

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

Hjerteskjærende farvel

Vi parkerer på parkeringsplassen til barnehagen, jeg snur meg mot baksetene og vi fortsetter å snakke til den morsomme samtalen er ferdig.

En fra sidelinjen ville kanskje funnet en samtale mellom mor og sine to barn på to år som noe uinteressant, i alle fall meget utydelig. Men det er noe med disse samtalene om dagen, to-ordssetningene har blitt til virkelig setninger, setninger som forteller. Det hoppes ofte rett i fra en barnesang til noe de observerer og så over til en opplevelse de har friskt i minne, eller så kan det være de kommer til å tenke på noen i familien som de spør og snakker om. 

Jeg hjelper de ut av bilsetet sitt og vi tursler inn til barnehagen, samtaleemnet handler nå om regn siden vi nettopp passerte en vanndam. 
Inne i barnehagen blir vi møtt med varme smil fra to pedagogiske ledere, to trygge voksene i jentene sine øyne.

Hjemme snakker de på inn og utpust i munn på hverandre om barnehagen, det er veldig tydelig at de trives og er glad i både barn og voksene de er sammen med der.

Allikevel klynger de seg så hardt mot meg at jeg mistetet balansen der jeg sitter på huk for å hjelpe de av med ytterplaggene. 

Sterk misnøye fra den av de jeg ikke hjelper i øyeblikket og omvendt når jeg fortsetter å kle av min andre datter. At det står to eksperter på barn ved siden av meg, holder ikke for jentene, det er mamma som gjelder.

Vi går inn til de andre barna og jentene starter raskt i lek, jeg ser hvor glade de er, hvor stolte de er over sine egne ferdigheter på sklia og på balansebrettet. – nå er det greit å gå – tenker jeg og reiser meg opp. Jeg får oppmerksomheten til jentene mine, forteller at jeg må gå og gjerne vil ha en klem før jeg reiser. 

Da starter det, et ulykkelig ansikt stirrer meg i øyenene  før resten av jenta kommer løpende og griper rundt beina mine i det hun treffer meg. Hun gråter og strekker armene opp, jeg prøver å roe henne ved å klemme, trøste og fortelle henne at jeg må reise. 

Hun vil være med hjem igjen, og etter litt hjelper en fagarbeider meg med avvikle situasjonen. Det føles ikke slik for morsinstinketet, for det ender med at jeg må gi fra meg ei hylende jente i favnen til en annen, mens hun roper på mamma. Jeg går ut i gangen, prøver å fortelle meg selv at det er en naturlig rekasjon og at jeg bare gjør det verre ved å drøye ut tiden. Jeg plasserer litt saker i hyllene deres og hører at min andre datter har hengt seg på sin tvillingsøster som fremdeles gråter. Hun kommer plutselig løpende ut i ganger der jeg er, det gjør ikke saken noe bedre. Jeg er sent ute og må gå, så   jeg   går   med   lyden   av   mine   to   hylende   jenter   rungene   i   ørene. 

Gud så vondt som det gjør, og ikke før jeg får ringt opp barnehagen klarer jeg å roe meg ned med at jentene nok en dag kommer til å få en fin barnehagedag! 

 ♥ ♥

Følg Speiltvillingene på Facebook – 

 

Fototime, modell og mannekengoppvisning

I går var programmet tett fra klokken var 07:00 til 00:05. Vi spratt opp fra sengen og jeg gjorde klar jentene for en tur til fotografen. Nå er det så lenge siden vi har tatt noen fotografbilder, så jeg gleder meg virkelig til å få noen lekre høstbilder av jentene som har blitt så store. Bilder får jeg aldri nok av, samtidig som det er perfekte gaver for oldeforeldre og besteforeldre. 

Jentene kom derfor i barnehagen til lunsjtider, og jeg måtte vidre til frisørstolen hvor jeg fikk stylet hår og sminke. Det må være noe av det mest behagelige jeg kan tenke meg, sitte godt til rett med en kaffekopp i hånden og bli penere og penere for hvert minutt frisøren jobber. 
Jeg ble spurt tidligere om jeg ville være modell under en kveld som heter “Damenes Aften”, dette er en liten feiring for damene i kommunen jeg bor i, som holdes på Re-torvet (senteret vårt). Butikkene på senteret stilte opp med antrekk og frisørsalongen med hår og sminke til modellene som viste frem klærne, i tillegg til en massig premieutideling med varer fra butikkene til gjestene. 

Jeg har vært med på dette et par ganger for flere år siden da jeg selv jobbet i en klesbutikk på senteret, så det var litt morsomt å bli spurt igjen. 

Når man bor på et lite sted som jeg, så blir bare gøy å være med på noe slikt, alle kjenner alle og stemningen er god. På bakrommet satt latteren løst til tross for at flere var litt smånervøse for å gå på “catwalken”. I tillegg til å vise frem to antrekk løp jeg frem og tilbake med fotokamera og notisblokk for avisa. 

Denne fletta skal jeg helt klart øve på å lage selv, elsket den! Æren går til frisøren, Benedicte Korneliussen, på Chic frisør Revetal. 

Da jeg kom hjem i halv ni tiden på kvelden, ble det noen timer foran daten med jobb! Phu..

Men nå er det snart helg! 😀 

Gratulerer med dagen TYRA!

I går kveld ble det feiring av den flotte rottisen vår. Selv om jeg til stadighet trur hun fremdeles er valp, fylte hun hele FEM år i går! Vår lille pøbel, vår lille rare, vår helhjertede bestevenn, vår aktsomme vokter, min sorte skygge.

Kjære Tyra! 

Jeg vet du er en hund og at du ikke kan lese, kanskje er det mest for meg selv at jeg nå sitter her å skriver til deg. Det er fort å glemme å sette pris på det vi har så nært, det vi ser, føler og tar på hver dag. Det er jo heller ikke uvanlig at du kan få mer ris enn ros enkelte dager, selv om du hadde fortjent ros til alle døgnets tider, med unntak av et og annet rampete påfunn du kan finne på.

Da jeg ble kjent med deg, var du en livsglad snørrevalp, rundt 8 måneder gammel og sjef i eget hus. Du plasserte deg godt til rette i sofaen og strakk deg ut så lang du var så vi andre måtte vike plass, du reiste deg på to da jeg møtte deg i døren og veltet meg i ny og ned over ende, du tygde i stykker det som tygges kunne (hvilket ikke var så lite for en rottweiler), og du dro så jeg var stiv i armer og bein etter en gåtur.

Jeg trur jeg ristet på hodet flere enn en gang, men det var umulig å ikke bli glad i deg. Jeg ble overrasket over hvor intelligent du var, og hvor lett det var å lære deg regler. Det er som om du alltid er parat for jobb, og du suger til deg lærdom så fort at jeg flere ganger lurer på hvordan jeg fikk deg til å forstå. 

Jeg kjente på bekymringen over hvordan du ville oppføre deg med to barn i hus. Jeg beklager Tyra, men rottis har ikke det beste rykte blant hunderasene. Derfor føles det så vanvittig godt å kunne si: 

Vi kunne aldri fått en bedre familiehund. Så forsiktig, så tålmodig, så lydig – med store, med små og med pusene vi har dratt inn i hus, selv hestene ønsker du å være bestevenn med, og godt er det da at Dronninga vår er like tålmodig ovenfor deg. 

Jeg blir oppgitt når du fotfølger meg inn på do eller bort til kjøkkenet, samtidig vet jeg at jeg hadde savnet den ekstra skyggen min, tassingen fra labbene dine i takt med mine, eller den tunge sovepusten din ved føttene mine, der du hver dag er uansett hvor i huset jeg befinner meg. 

Det hender jeg lurer på hvorfor vi har en så stor hund i røytetiden (som nå), jeg får fnatt av teppet som legger seg på gulvet, men så ler jeg igjen når du hopper rundt støvsugeren som en tulling, redd og tøff på samme tid. 

Takk for at du er du, vi er så ufattelig glad i deg hele gjengen! 

Gå, løp, LEK!!

 // Reklame Eurosko// 

Er det flere enn meg som har blitt mer glad i høsten og vinteren etter å ha fått barn? Nå gjør det ikke så mye at det blir kaldere i luften. Høsten er helt fantastisk vakker og med småbarn er det lettere å bruke naturen når det ikke er 25 grader og stekende sol. Jentene elsker å være ute og selv om de har vært lenge ute i barnehagen spør de som regel alltid om å få være ute og leke når vi kommer hjem. 

Høsten betyr også at garderoben må byttes ut, og med små barn er det ikke mye fra sist år som passer. Jeg sydde to nye fleecedresser til jentene denne uken, da de forrige hadde blitt for små og fleecedress er noe jeg synes er utorlig praktisk. Og da jentene i dag også fikk nye sko, ble vi nødt til å lufte Tyra, nye sko og klær før middagen. 


// skoene finner du her // 

Jeg har allerede fortalt at fargekoder er viktige for oss og jentene, når det kommer til sko er det ikke alltid like enkelt å finne like sko i hver sin farge. Så denne gangen valgte jeg faktisk forskjellige sko, rett og slett fordi utedressene de har er like, og da er det helt nødvendig at sko, lue og votter har fargekodene som gjenkjenner hvem av jentene det er.  
Valget var veldig enkelt da jeg kom over de to modellene til Ponny fra Eurosko. Faktisk klarte jeg ikke å bestemme meg for hvilket par jeg syntes var finest, så det ble helt naturlig at Olivia måtte få de lilla og Otilie de rosa. 

Pus ville også være med på lufteturen og stoppet opp for å smiske til seg litt kos fra “lillesøstrene” sine. 

Skoene er helt fantastiske, jeg hadde samme merke fra Eurosko i vinterskoene sist år, det var ikke en gang at jentene var våte eller kalde på føttene sine. I tillegg har skoene en veldig god passfasong, de er lette og ta på og av selv for små barnehender som “klarer sjøl” og de sitter som støpt på foten ute i lek. 

Begge disse modellene er sporty fritidssko med Sympatex, som er en tynn og vanntett membran som holder fuktigheten ute samtidig som de puster.   

 

Vil du se hele utvalget av jente- og guttesko fra Eurosko? Da trykker du her! 

Frilansejournalisten Stine !

Jeg fikk en følelse av at mulighetene kom servert på et sølvfat da jeg ble spurt om å begynne jobbing som frilansejournalist for en ukes tid siden. For et år siden fikk jeg muligheten til å starte som gjestedesigner på omtrent samme måte, så det er ikke tvil om at jeg har følt meg heldig.

Tenker jeg meg om to ganger vet jeg at det ikke er tilfeldig, eller at jeg egentlig er spesielt heldig, for lang tid i forkant har jeg jobbet målbevist og rettet mot begge disse jobbene jeg nå har fått. Jeg hadde sydd og vist frem mine egenskaper innen syverden i ett år før jeg ble plukket opp i symarkedet. Jeg har skrevet for tusener av mennesker hver dag i to år og begynt journaliststudie før jeg ble plukket ut som frilansejournalist. 

Det er et bevis på at drømmer går i oppfyllese så lenge du er er målrettet og jobber for dem!

I dag var jeg to timer i møte angående journalistjobben, jeg skal begynne å skrive for vår lokalavis, ReAvisa. Jeg ser på det som en fantastisk mulighet ved siden av studiene, for en ting er sikkert, jeg lærer mye mer av å kunne være med på virkeligheten enn å ha nesa ned i bøker. Jeg trur at studiene blir lettere, mer lærerike og enda mer givende når jeg faktisk kan være ute å lage saker samtidig.

Jeg synes det er litt skummelt, og veldig gøy på samme tid! Og jeg håper at jeg kan levere opp til forventingene! Som frilanse kan jeg velge saker litt etter hva jeg ønsker å skrive om eller har tid til å skrive om og det passer veldig fint sammen med resten av den travle hverdagen min. 

Til helgen må det nok feires, bloggen var to år 15. september og jeg har fått meg ny jobb 😀

HURRA!!