stineskoli

Navnskifte, endelig! 

 

For 7 år siden startet en reise jeg var helt uforberedt på. Jeg var 22 år, og seks måneder tidligere hadde jeg født to ganske små tvillingjenter. To jenter som hadde blitt likere og likere for hver dag som hadde gått siden de så dagens lys.

Den samme sommeren hadde jeg sydd mitt aller første barneplagg, og ett plagg ble fort til mange. I den spede begynnelsen av en verden med Instagram delte jeg mine ferske syferdigheter med de som ønsker å følge meg der.

Interessen vokste, og etterspørselen om å dele mer av det jeg hadde lært innen sømmens verden ble større. “Kan du ikke starte en blogg?”

For meg var Blogg et helt ukjent begrep. Jeg leste ikke blogger, og hadde aldri trodd at jeg likte å skrive. Allikevel satt jeg der, og opprettet en blogg. Jeg hadde nemlig et par ting på hjertet, mer enn bare å dele det jeg hadde lært innenfor søm.

Det hadde seg nemlig slik at jeg var forferdelig lei av alle som skulle synes synd på meg. Synd på meg som hadde fått “to barn i slengen”, for det måtte da være helt forferdelig slitsomt.

speiltvillingene.blogg.no ble til. En plattform der jeg kunne dele om livet med tvillinger, en plattform der jeg kunne dele mine kreative ideer.

Jeg hadde aldri trodd at den dagen tvillingene var to år gamle, og permisjonstiden og kontantstøtten var over, så var bloggen blitt en fulltidsjobb jeg kunne leve av.

Det ene førte med seg det andre, og nå sitter jeg her; i gang med å skrive min andre sybok etter suksessen med den første.

Interessen for å skape ting selv har vært stor fra min side, og etterspørselen der ute har vært enda større. De små Do It Youself prosjektene mine har utviklet seg fra å lage dorullnisser til at jeg og mannen nå bygger hele innsiden av vårt nye hjem, til tross for at ingen av oss har noen erfaring på området.

Jeg har år etter år bevist for meg selv at ingenting er umulig, og det er dere der ute som har gitt meg troen på at det går.

I dag er jeg mer enn hun som fikk speiltvillinger, jeg er hele meg.

En god blanding av de som har formet meg:

– mamma som lærte meg å sy og som mener innsiden skal være like lekker som utsiden, ei dame som har øye for detaljer, farger og sammensetninger

– pappa, mattenerden, som til stadighet har skrudd ting i fra hverandre bare for å se hvordan det er satt sammen, en mann som var like god til å vaske klær som å pusse opp badet.

– farfar Skoli, han må også med, for jo, jeg føler hans nærhet hver dag, enda han ble borte i det jeg gikk inn i tenårene. Snekkeren som var en petimeter uten sidestykke.

I dag skiftet bloggen navn fra speiltvillingene til stineskoli.blogg.no

Du vil antagelig ikke merke det grann forskjell, men Stine Skoli representerer hele meg

 

Høststue i nytt hus – snart innflytting

Reklame | Princess

Det kommer øyeblikk der jeg blir fylt opp av den reneste lykke. Et slikt øyeblikk opplevde jeg da Princess spurte om jeg ville stille ut en høststue for dem. Lykkefølelsen kommer fordi det hele føltes så personlig. I over to år jobbet jeg i en klesbutikk som delte vegg med Princess, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg rettet på et håndkle eller kjøpte med en ny pute hjem. Så var det det faktum at Princess spurte akkurat meg, en tillitserklæring jeg setter forferdelig høyt. Og til sist: det å få ta en pause fra å bygge hus, for å style hus, jeg kan ikke få sagt hvor glad det gjør meg. I det øyeblikk er det som om jeg forstår hvor sliten jeg er av denne reisen med å bygge et helt hjem, og samtidig ser jeg at enden faktisk er så nær.

Det er ingenting jeg gleder meg mer til enn å kunne nyte hver eneste dag i denne stuen, og det nærmer seg veldig til den dagen. Heldigvis gjorde vi oss så og si ferdige med 1. etasjen før 2. etasjen, noe som gjør at vi kan tjuvstarte å nyte hjemmet vårt. Det hører sjeldenheten til at jeg tar meg tid til å se en film, men når jeg gjør det i dette rommet, så er det et ord som fyller meg: ro 

Som du sikkert alt har forstått er alt av pyntegjenstader i stuen min fra Princess, de har nettopp fått inn høstens nyheter i butikk, og det er utrolig mye lekkert i år! Jeg elsker at de har et så stort utvalg i forskjellige tekstiler og former i sortimentet sitt. Det gir alt annet enn et kjedelig uttrykk og fargene som hører høsten til gjør det så lunt og rolig.

Alt av det beste:  vevet stoff, velur, skinn og ull i perfekt harmoni..


Innvielse av spisebordet 

Lin og velur sammen ! Den som kom på det var et geni. Jeg elsker kontrasten mellom mykt og blankt, mot vevet og struktur. På spisebordet har jeg dekket med en linduk og en velur løper. Det har foresten også kommet inn mange ulike bordbrikker hos Princess, og linservietter er i full fart på vei inn igjen. Tross alt er stoffservietter mye mer bærekraftig og et rimeligere alternativ over tid.

Sjekk gjerne ut alle mine utplukkede favoritter fra Princess HER

Princess har gratis frakt på alle bestillinger fram til 30. august 

 

Pappa

Døden, et fjernt begrep. Noe utydelig, noe som er langt der framme i tid. Døden, et ord jeg unngår. Så skjer det, som plutselig får begrepet døden til å være et altoppslukende mørke som det er umulig å rømme unna.

Det er ett år siden i dag. Ett år siden telefonen fra sykehuset kom. Vi måtte kjøre rett ditt, pappa hadde fått et illebefinnende, det var svært alvorlig.

“Hva betyr; svært alvorlig?”

“Han vil antagelig ikke overleve til dere kommer fram”

Et hyl..

Inni meg fryser alt til is. Benektelsen setter i gang med det samme, dette skjer ikke oss. Det er umulig. Ikke pappa, det er feil.. Det kan ikke være.. Pappa.
Veien til sykehuset har aldri vært lengre. Søster banner over en treg sjåfør, knokene hennes er hvite om rattet. Hjernen min klarer bare å fokusere på en ting: hvor i helvete skal vi parkere den fordømte bilen! Det er bare en idiotisk tanke, for å slippe å tenke på noe annet.

Vi kommer fram. Pappa lever!

De neste timene er en følelsesmessig berg- og dalbane. Situasjonen er svært kritisk, beskjedene fra legene er dystre, i det fjerne høres lyden av helikopteret, jeg orker ikke tenke, sitter bare å venter på det neste som skal skje. Hvorfor tar det så lang tid å få han inn i det fordømte helikopteret!? Så lettelsen i det helikopteret letter på vei til nytt sykehus og operasjon. Vær sterk for oss. Hold ut pappa! 

Søster og jeg kjører etter, i det telefonen ringer skvetter vi til! Frykten for at sykehuset skal ringe er så stor av det gjør fysisk vondt. Det er ikke sykehuset! Takk og lov! Ingen ny beskjed – er en god beskjed. 

Pappa når operasjonsbordet. Det var ikke et infarkt, det var ikke en hjerneblødning. Det er aorta, hovedpulsåren fra hjertet, som sprakk. Det sammen som farfar døde av.. 

Jeg befinner meg i en tilstand der jeg ikke lar det utenkelige slippe inn. Det går bra! Det må gå bra nå. Hva er vitsen med å ha kommet så langt om det ikke skal gå bra! 

Operasjonen er vellykket. Pappa lever!

Hele den natten, sitter vi på et pårørende rom, og våker over pappaen vår. Sakte men sikkert forsvinner adrenalinet som har holdt kroppen oppe det siste halve døgnet. Jeg begynner å fryse, ser på hendene mine som skjelver, tårene flommer. Jeg vet ikke om pappa vil overleve, jeg vet at det er alvorlig. Svært alvorlig.

I to døgn er det som om tårene som renner er endeløse. Håpet og troen som var så sterk, begynner å tvile. Jeg sier det ikke høyt, det gjør ingen av oss, men vi vet alle at tankene blir mørkere og mørkere.

Jeg sitter inne hos han, holder den slappe hånden mens jeg ønsker for alt i verden å kjenne en liten bevegelse. Han er helt rolig. Alt for rolig. Jeg lukker øynene og ser han for meg; han danser, midt på gata, med et stort hvitt glis. Han ler fordi han ser jeg blir flau når han danser der, helt uten skam, helt uten musikk, den lager han selv. Det er slik jeg ser pappa når jeg lukker øynene. Han synger, han plystrer, han ler, han danser, han rister på klokka, han dytter på brillene.

Jeg blir stående å stirre i elven uten for Rikshospitalet. Jeg begynner å miste håpet! Jeg skal signere min første bok, men pappa får aldri se den. Vilde er ett år, hun kommer ikke til å huske sin morfar. Vi har så vidt begynt å bygge hus, nå får han aldri oppleve å se det ferdig. Han har vært den fineste pappaen. Han fikk oppleve å bli morfar til alle våre barn. Han rakk å føre meg til alters.

Så faller den siste tåren på lenge. Det er ikke flere tårer igjen. Jeg stenger av for alle følelser. Alle. Jeg skjønner at det er kroppens egen forsvarsmekanisme. Tårene hjelper ikke meg, tårene hjelper ikke pappa. Så jeg skrur det av. Jeg holder hånd, jeg forteller at han må våkne, for det er akkurat det han ikke gjør. Han våkner ikke når han skal, han puster ikke selv, og de nye bildene viser at den akutte hendelsen førte til blokkeringen av blodtilførsler opp til hjernen. Han har skader på begge hjernehalvdelene.

Pappa lever, men vi vet ikke hvem han vil være om han våkner. 

Legene sier noe som blir det siste lille glimt av håp jeg tviholder fast ved:

“Vi behandler ikke for en hver pris, vi må vite at det finnes et håp for et verdig liv”

Legene fortsetter behandlingen, det betyr håp. 

Pappa våkner – etter 6 dager i koma.

Han er fullstendig lam..

Gleden over at han har våknet skiftes sakte men sikker over til usikkerhet og trishet. Han bare ligger der. Vi vet ikke om han hører oss. Vi vet ikke om han forstår.

Pusten hans går ikke forbi stemmebåndet, fordi han ligger på trakeostomi, derfor er han helt stum. Men så skjer det som for meg blir vendepunktet i sorgen. Jeg vet ikke om han hører alt jeg sier, men når jeg spør om han kan åpne øynene høyt for meg, så gjør han det. Han mimer noe, men det er vanskelig å tolke. Så begynner han å synge slik bare en stum mann kan. Han lager tikkelyder med tungen, og ut kommer melodien av låta “popcorn”.

Da renner tårene, for jeg vet at det er akkurat min pappa som ligger der.

Ett år har gått. Et langt arr på brystet, og en stokk i hånden, du den beste pappaen og morfaren vi kan få. Vi er de heldige

Alle trenger vi en hånd å holde i <3

 

Vi lister hele huset selv!

Reklame | Deco Systems

Var det en ting vi måtte sette fagfolk på, så var det å liste huset! – Det er nærmest umulig å få til pent selv.
Vi trossen den beskjeden, gjorde det selv, og sparte flere tusen.

Det er på høy tid å skrive om listene og listingen i huset vårt! 

Det er ikke før du bygger hus, at du forstår hvor vanvittig mange valg som skal tas, og lenge før vi i det hele tatt kunne konsentrere oss om jobben med å liste et helt hus, måtte vi bestemme oss for listverk. Skulle vi gå for listefritt, eller lister? Hvordan skulle eventuelt listene se ut? Store, små, slette eller struktur?

Etter mye grubling landet vi på å ha lister, og helst ekstra store lister for å få fram det litt mer historiske og klassiske i og med at vi bygger et gårdshus.

Jeg spurte snekker-onkelen min om råd, ettersom han har bygg et fantastisk gårdshus på familiegården, med vanvittig store lister. Han tipset oss om å sjekke ut lister hos Deco Systems, og det er uten tvil det absolutt beste tipset vi har fått under hele husbyggeprosjektet.

Kort oppsummert er Deco Systems lister det mest geniale jeg har vært borti! 

Listene er ikke laget av treverk, men av et materiale som heter polystyren. Polystyren kan komprimeres i ulik fasthet som gjør at man kan få svært lette lister å montere opp i taket, og svært kompakte og slitesterke karm- og gulvlister. Alle listene festes på samme måte: kun med et lim som følger med listene.
Det er litt morsomt at vi tenker at listverk er nødt til å være av treverk. Dette er helt unik for oss her i Norden, i resten av Europa er trelister nærmest ikke-eksisterende, og listverk som Deco Systems listverk er ledene.

  • Hvis du ønsker å lese deg opp på listene, finner du all informasjon på hjemmesiden til Deco Systems HER.

Her er min lille oppsummering på hva vi elsker med listene: 

  • de er svært enkle å montere (også om det er visse skjevheter i huset)
  • sluttresultat er rimeligere om du sammenligner mot treverk, mdf og gipslister ut i fra en høy standard uten synlig spikerhull og etterarbeidet som følger
  • trenger ikke tilpasse listene for krympprosent slik som med trelister, da listene er laget av dødt materiale som unngår sprekkdannelser i skjøter
  • tåler vann, og kan monteres på baderom uten at det blir fuktskader over tid
  • vedlikeholdsfrie
  • gjennomfarget, så ved skade på listen, vil fargen allikevel være den samme på innsiden og gjøre skaden lite synlig
  • Lett å skjøte, og få pene skjøter
  • utseendemessig ferdig montert helt likt som trelist, like slitesterke som trelister

Det å velge Deco Systems lister er det beste valget vi har gjort i hele huset. Listing var noe vi gruet oss til da vi hørte alle fortelle hvor vanskelig det er, men listing har faktisk blitt noe av det beste vi gjør. Det er en lek å montere opp Deco listene, og så fort de er på plass, så er premien at rommet også er ferdig. Det er den beste følelsen.
Det at vi heller ikke trengte å betale en snekker for å montere opp listene har spart oss for veldig mye penger!

Alle besøkende uten unntak har lagt merke til listene våre i det de kommer inn døren, og samtlige har blitt imponert. Det er veldig gøy!

Jeg anbefaler dere å sjekke ut utvalget hos Deco Systems. De har ikke bare lister i alle mulig former og størrelser, de har også listefrie løsninger, dekor, rosetter, søyler og en hel masse genialt.

Ønsker du å finne din nærmeste forhandler av Deco Systems kan du klikke HER 

 

Under kan du se videoen jeg har laget for å vise fram listene, og hvordan vi monterer taklister.


 

En ny hverdag

 

Jeg har gått ti runder rundt i huset nå. Satt meg ned, og reist meg opp igjen like mange ganger. Jeg er helt alene, og det tar tid å la det hele synke inn. Det er første gang jeg er helt alene på to år og to måneder. Eller, det er en overdrivelse, for barna har tre sett besteforeldre som gladelig passer dem. Det er bare det at når vi har barnepass er det ofte for en grunn, og grunnen er at vi har planer selv.

Nå er grunnen til at jeg er helt alene at hverdagen er i gang, tvillingene er på skolen, og minstejenta i barnehagen.. Dette skal bli normalen, jeg skal få tilbake timene hvor jeg kan jobbe helt uavbrutt.

Som jeg har lengtet etter det, men så urolig jeg føler meg.

Kanskje var det fordi jeg i dag tilslutt måtte forlate barnehagen mens minstejenta gråt og ropte etter meg.. Jeg hadde glemt hvor smertefullt det er med barnehagebarn..

Jeg hørte gråten avtok allerede i det jeg forsvant bak en hekk, og ikke mer en 5 minutter gikk før jeg fikk en telefon med en glad jente i bakgrunnen. Allikevel fosset tårene, for det eneste som føles riktig er å gå tilbake, plukke henne opp og bære henne på hofta resten av dagen, for så å gi det et nytt forsøk i morgen.

Men nå sitter jeg her, og tvinner tommeltotter mens hodet spinner. Det er en tid for alt, og er tiden inne for å sette fullt fokus på jobb igjen. Ny sybok skal lages, og jeg har mange spennende prosjekter å dele med dere i tiden framover.

Det er faktisk på tide å få hode litt ut av babybobla!

 

Høstnyheter

Reklame | Ellos

Det nærmer seg innflytting i nytt hus, garderober skrus, og er det en ting jeg gleder meg til, så er det å kunne legge de fineste klærne mine i en like fin garderobe. Bare tanken får det til å krible i hele meg, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg har handlet litt mer klær til meg selv i det siste, nettopp med tanke på hvor gøy det blir å få en egen klesgarderobe om litt.

Med nye rabattkode hos Ellos, har jeg plukket med meg litt nytt, så her får dere favorittene mine. 

  • Husk at rabattkoden: 425414 gir 33% rabatt på dyreste  vare, eller 5 % ekstra rabatt på en vare som allerede er nedsatt – koden er gyldig ut august.

En av høstnyhetene jeg har kjøpt er ↑ denne nydelige beige kjolen. Jeg elsker plagg som dette da den passer like godt til hverdag som til fest i tillegg til å være behagelig på alle mulige måter. Kjolen kommer også i sort, og to grønne nyanser. Verdt å sjekke ut!

FAVORITT BUKSA! Denne er godt brukt, men jeg liker modellen så godt, så den måtte med i høstfavorittene fra Ellos, jeg har den i 3 av 4 farger, og det er Ellos sitt eget merke.

Denne blusen her ↑ i høsten vakre nyanse synes jeg var så annerledes og fin at jeg måtte legge den i handlekurven. Skal jeg beskrive den med ett ord må det bli: delikat.

DILLA på sorte blonde-singleter, og ↑ denne er heelt nydelig! Altså… Hva er det ikke å like? Jeg kjøper de gjerne litt store slik at de sitter løst på kroppen. Denne har jeg kjøpt i størrelse L, selv om jeg normalt er en S-M.

 

Favorittjakka! Denne her kjøpe jeg i vår, men så ble den fjernet fra Ellos, fordi det var en høstnyhet. Jeg har fått mange spørsmål om hvor den er å finne, og nå er den altså tilbake hos Ellos. Jeg bruker den til alt, enten det er å slenge den over en pen kjole, eller bruke den som en røff skjorte til jeans. Det kommer med belte noe som gjør at den får flere uttrykk.

 


 

Kjøkken – fra tanke, tegning, til montering

Det er enda litt som mangler før kjøkkenet vårt er helt ferdig, men nå klarer jeg ikke vente lengre med å vise det fram. Siden det daglig renner inn spørsmål rundt kjøkkenet tenkte jeg at jeg like gjerne kunne prøve å skrive et innlegg som svarer på de fleste spørsmål som har kommet min vei, og hva er vel ikke bedre da enn å starte fra begynnelsen..

Husets form var tegnet, plasseringen av kjøkkenet var gjort, men den endelige kjøkkenløsningen hadde bare så vidt begynt å spire. 

Jeg hadde aldri gjort dette før, tegne et hus altså, men lastet ned tegneprogrammet Roomsketcher og satte i gang. Det tok litt tid å få det skikkelig til, i startet fikk jeg ikke en gang til å endre en farge i rommet, men etter noen intense timer med tegning i dataprogrammet begynte det å danne seg et bilde av et framtidig kjøkken.

Dette er starten på prosjektet. Det ble fort klart for meg at jeg ønsket å ha en øy ut mellom vinduene, og høyskap over hele bakveggen. Jeg bestemte meg også veldig tidlig for å ha stekeplata på øya. Mitt ønske var å kunne lage mat med utsikt.

Jeg utviklet stadig tegneferdighetene mine i Roomsketcher, og kjøkkenet endret seg i takt med ny kunnskap fra hvitt til sort, og benkeplaten med trestruktur kom på plass.

Enda senere oppdaget jeg at jeg hadde liten plass til kjøkkenmaskiner, jeg hadde egentlig ikke noen plass til å ha kaffetrakteren, noe som resulterte i en endring på kjøkkenet. Jeg delte opp veggen med høyskap for å få litt mer benkeplass.

Kjøkkenet var stadig i endring. Jeg fant ut at jeg hadde behov for et vitrineskap til alle penglassene, og det var da jeg kom opp med ideen om å ha et lavt vitrineskap på andre siden av skilleveggen til kjøkkenet. Da jeg tegnet det innså jeg fort at jeg ville få et mye mer helhetlig inntrykk av å dra kjøkkenet rundt hele skilleveggen.

Men å få kjøkkenet til å bli helt perfekt skulle ta tid! Jeg likte den ekstra benkeplassen jeg hadde laget på veggen med høyskap, men på samme tid ødela det for følelsen av å ha innebygde skap langt hele veggen. Derfor endte jeg med å lage en skjult løsning, og stekeovnene flyttet jeg ned til øya. Jeg syntes dette ga et renere og mer delikat resultat. Den andre grunnen til at stekeovnene ble flyttet ned, var for å unngå å ha de midt i glaningen når de ikke lengre er så rene og pene som når de er helt nye.

Fra tegning til bestilling

Da jeg omsider fikk den gode følelsen i magen av å se på kjøkkenet kunne jeg ta det videre til bestilling. Vi sjekket opp priser på sort matt kjøkken hos tre leverandører.

Jeg sendte tegingene jeg hadde laget i roomsketcher og målene på rommet til to kjøkkenleverandører, og så tegnet jeg selv opp kjøkkenet hos IKEA hjemme fra dataen.

Etter litt fram og tilbake landet vi på IKEA. Hovedgrunnene var pris, mulighet for endring av utseende senere og at det var lett å lage egenkomponerte løsninger. Faktisk kostet IKEA kjøkkenet oss 1/3 av prisen sammenlignet med de to andre. Noe som medførte at vi kunne velge å oppgradere litt på de tingene som var viktig for oss: vi har derfor oppgradert benkeplata til en laminat som heter Nelson, fra schmidt kjøkken. Steketoppen er den fantastisk lekre og geniale BORA som har vifte integrert i platetoppen. VI har også kostet på oss vinskap, en stor vask og det nydelige KWC kjøkkenarmaturet.

Det morsomme med IKEA er at man ikke trenger å spare på noe, alt er så billig at selv hvor mange ekstra skuffer i skuffen man velger, eller om man sette lys i alle skuffer så blir det allikevel ikke spesielt dyrt.

Noen dekksider og foringer mangler fremdeles, men her er altså resultatet av kjøkkenet så langt

Jeg prøver alltid å tenke ut hvordan jeg kan lage detaljer, som løfter helhetsinntrykket

I stedet for å kjøpe høyskap, har jeg satt tre benkeskap oppå hverandre, med unntak av helt til venstre på skapveggen, der er det plassert kjøleskap og fryser, og derfor også høyskap. Ved å sette benkeskapene oppå hverandre, kunne jeg plassere en benkeplate i mellom for å lage en unik detalj på den ellers helt sorte veggen. Linjen av treverk fra benkeplaten skaper et blikkfang, og bak to av dørene skuler det seg et åpent rom til kjøkkenmaskinene. Her har jeg ikke plassert benkeskap, men i stedet festet dekksider til skapene på siden og over åpningen.

Bak steketoppen har vi plassert en elektrisk stikkontakt som står fint til steketoppen.

Skilleveggen er tegnet for å kunne skjule oppvask som ikke rekker å komme inn i oppvaskmaskinen med det samme. Da slipper vi å se rotet fra resten av stuen. Oppvaskmaskinen er plassert strategisk ved siden av vask og søppel. Veggen er tapetsert med en steintapet som heter: Omexco Mica. Foran vasken skal vi beskytte tapeten med en glassplate.

Vi har lys i alle skuffer, noe som jeg synes løfter opplevelsen av kjøkkenet veldig. Vi har også mange skjulte skuffer inni skuffene, som under: hvor jeg har en ekstra skuff til krydder under platetoppen. Genialt!


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Første dag i barnehage – ett år etter de andre

“God morgen” hvisket jeg, det eneste som var å se over dyna var den loddene armen som lå over hodet hvor håret stakk ut til alle kanter. Ei trøtt lita pike strakk seg, gjespet og åpnet de tunge øynene forsiktig.

Lite visste hun at hennes siste dag som hjemmebarn var over, i dag startet livet som barnehagebarn.

Jeg kjente at det kilte litt ekkelt i magen av denne forandring. Den vemodige tanken om at nå er denne magiske nyfødttiden vår sammen over.

Det er jo slik det kjennes, tiden vår er over, nå starter en ny epoke. Det er bare det at vi starter denne nye verden ett år senere enn de aller fleste. Vi valgte og ha alle de tre jentene våre hjemme til de var over to år.

Jeg pleier sjeldent å snakke noe om dette, for det er ikke til å komme unna at folk både blir provoserte og lei seg av emne. Det er bare det at jeg synes det er merkelig rart hvordan alt har endret seg. For 30 år siden var det mer normalt at barna ventet til de var to eller tre år før de startet i en barnehage. I dag er det opp mot 83% av alle barn mellom 1 og 2 år som går i barnehage. Derfor er du nærmest rar om du velger å ha barnet ditt hjemme ett år ekstra.

Så hvis du noen gang kommer til å vurdere å være hjemme et år ekstra med ungen din, så kan jeg med hånden på hjertet anbefale deg det. Bare du husker å ta et par forhåndsregler! 

 

– Lat som at du er en hønemor som bare ikke klarer å gi slipp, Si: tenk å være tå teit, som meg! Legg gjerne litt ekstra på, fortell hvordan du er så tullete som enda ikke er klar. “Lille gullet får nok være litt lengre hjemme med mammaen sin ja!”

Forteller at du har valgt å ha barnet ditt hjemme av andre gode grunner så er du ute på tynn is, antagelig kommer du til å tråkke noen på tærne, alternativt kikker venninnen din på deg med et blikk som sier; Vi lever ikke i 1950 lengre. 

– Nevn aldri at du har en stressende hverdag – Ikke rør det tema! Men snakk for guds skyld heller ikke om at du har: En rolig hverdag! He he… Du har nemlig ikke rett til å uttale deg om den stressende hverdagen, og en rolig hverdag er bare irriterende for folk å høre om.

– Prøv å ikke nevne når du sto opp. Det spiller ingen rolle om det er tidlig eller sent. Blikket du møter, sier uansett at du enten slapp å levere potte sure barn i barnehagen i tillegg til å stå opp tidlig, eller så sier blikket bare noe slikt som: fuck deg og den soveungen din!

– Hvis venninnen din spør deg hva du har på ukeplanen, sørg for å ha en lang plan som du kan legge fram, la den inneholde ting som luking, klesvask og litt jobb på si,. Et ekstra poeng får du om du sier noe slikt som at du skal prøve å få ungen til å slutte å sutte på tommelen, eller sovne uten å måte bære ungen i armene. La det høres litt slitsomt ut.

– Sist men ikke minst: fortell alt med en humoristisk tone. Det gjør ikke noe at venninnen din skjønner at du egentlig ikke står opp tidlig, eller at du egentlig ikke har en sutrete unge som krever mye. Det viktigste er å få venninnen din til å le, slik at hun kan klage men også le over den utrolig kaotiske hverdagen det er å ha barn i barnehage, jobbe for fullt og ha hus og hobbyer ved siden.

For der har du sannheten, det er kaotisk med barnehagebarn.

Omsider kan jeg slutte meg til klanen av fantastiske venninner og endelig bli trodd på når jeg sier av hverdagen sannelig har blitt litt hektisk. Tross alt har jeg også fått meg barnehagebarn.

Om det er best å la barna starte når de er 1, 2 eller 3 år vet ikke jeg, jeg svarer bare: “skrullete meg klarte jo baare ikke å sende lille tuttamor i barnehagen før fylte to år, snakk om å være ei hønemor” 😉  

 


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –