Ammepress og ammebest

Min yngste datter er tre måneder gammel og hun fullammes. Det hele startet med forferdige såre bryster, etterfulgt av en smertefull periode med trøske (sopp). Det var dager jeg bet tenna sammen og knep igjen øynene i det jeg la henne til. Jeg tenkte; hvorfor i alle dager gjør jeg dette? 
Det virket faktisk helt utenkelig at amming noen gang skulle bli smertefritt, men etter at trøsket var blitt behandlet og brystene herdet så gikk ammingen fra å være noe jeg gruet meg til, til å bli hva det skal være; behagelig. 


Jeg husker min mann en dag spurte meg: “Er det ikke litt kjedelig?” Han nikket i retning baby, og jeg forsto at han mente ammingen. På en måte kunne jeg forstå at han lurte, for enkelte ganger sitter jeg bare i sofaen og stirrer ut i tomme luften mens babyen suger til seg livets næring. Det virker jo kjempe teit. Jeg tenkte litt over svaret mitt før jeg sa: “Vet du, det er kun ved en anledning at et menneske frigjør mer oksytocin enn ved sex. Det er det kun kvinner som kan oppnå og det skjer under amming. Så tror du jeg synes det er kjedelig?”. 
Det var ikke uventet at han sperret opp øynene, “Det handler om tilknytningen, ikke klimakset” måtte jeg forte meg å legge til. 

For jo mer jeg leser, og jo mer jeg erfarer rundt det å skapet et barn, jo mer målløs blir jeg. Hver minste lille ting som skjer i prosessen er så til de grader perfeksjonert. Vi er skapt slik at det pumpes ut kjærlighetshormoner når barnet ammes, slik at vi instinktivt skal like det, og fortsette å gjøre det. Ingen kvinne hadde vel fortsatt å amme når det føles som om det kommer små knivblader ut av brystet, om det ikke var for at hodene våre er så innstilt på at dette er rett.

Så over til denne melken.
Denne uken har jeg to ganger måtte hente hjem barn fra barnehagen på grunn av sykdom. Det har knapt vært stemmer igjen på de to femåringene våre, og tørrhosten skar i trommehinnene. Først hun ene, så hun andre. Det at søsken smitter hverandre er ingen nyhet, jeg vil påstå at det er mer som en selvfølge. Allikevel har jeg latt de to sterkt forkjøla storesøstrene dulle, klemme og kysse på lillesøster på tre måneder. Du tenker kanskje at det er uforsvarlig av meg? 

Det sprøe er jo at siden hun fullammes så tåler hun det. For i melken finnes det et stoff som babyen ikke tar opp og fordøyer. I stedet fester dette stoffet seg langs tarmens vegger og gjør det nærmest umulig for bakterier å trenge igjennom. Det er helt utrolig, på kanten til magisk vil jeg tørre å påstå. 

Så over til dette ammepresset.
Nå tenker du sikkert at jeg ikke har rett til å uttale meg om dette, tross alt fullammes mitt barn nå som det mest naturlige og enkleste i mitt liv. Men jeg har to barn til. Tvillinger født to måneder før termin. Jeg måtte pumpe for å få i gang melkeproduksjonen da jeg hadde barn som ble matet med sonde. Etter tre uker på sykehus med øving flere ganger om dagen fikk vi til slutt til ammingen med bare et lite hjelpemiddel; skjold. Det var en stor seier! 

Siden jeg bare var 22 år, fikk jeg en ekstra motivasjon om å få det til. Jeg skulle ikke være noe dårligere fordi jeg var ung. (#ammepress)
De neste månedene ammet jeg hver andre time (på grunn av premature barn), jeg hadde på vekkeklokke om natten, og i tillegg til dette pumpet jeg meg 5 ganger i døgnet. Det var et evig jag etter å klare og produsere nok melk til to, med et forbaska dårlig utgangspunkt. 

Tre månder gamle kom første nederlag. Jeg måtte gi tilskudd av morsmelkserstatning i tillegg til ammingen. Enda jeg ammet 10-12 ganger i døgnet, og pumpet meg 5, så klarte ikke kroppen min å produsere nok melk til to babyer. 
Seks måneder gamle (korrigert til 4 måneder regnet etter terminen) var de da jeg bestemte meg for at nok var nok. 

Den dagen jeg bestemte meg for å avslutte ammingen føles ikke som et nederlag, men som er seier. Jeg har sagt så mange ganger at jeg aldri hadde gjort det samme om igjen, men sannheten er at jeg antagelig hadde gjort det. For jeg tror at alle (med unntak) ønsker å få til amming.  

Med det i bakhodet er det trist at kvinner skal måtte føle på ammepresset fra folk rundt seg. For jeg tror at sannheten er denne: 

Ammingen er et instinkt, vi er skapt for å ønske å få det til, ikke fordi helsesøster sier det, men på grunn av de kjemiske prosessene som faktisk skjer i kroppen vår mens vi ammer. Morsmelken vet vi er den rene magiske kuren, skreddersydd til akkurat vårt barn. Melken er klar til en hver tid, med riktig temperatur og uten forberedelser. Så kan vi velge mellom amming og erstatning så velger vi å amme. Gir man derfor opp, er det gjerne en god grunn til det. 


 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Medisiner, amming og legetime

Reklame | Eyr - Legene på mobil

På onsdag hadde jeg for første gang legetime via Eyr, altså legetime på mobilen. 

Jeg tenkte jeg ble nødt til å skrive litt om det, for det er jo ganske nytt dette her, og jeg kan vel ikke være alene om å tenke at det er litt fremmed å ha legetime over en videosamtale?

På den andre siden skulle jeg vært hos legen min for alt for lenge siden nå. Faktisk har jeg skullet hatt en legetime helt siden minstejenta ble født, og i dag er hun godt passert 3 måneder. Jeg rekker ikke halvparten av hva jeg planlegger hver uke jeg, så et legebesøk har havnet i bunn på prioriteringslisten enda jeg daglig har tenk at jeg må få til den legetimen. 

Med baby kommer bekymringene på rad og rekke
Jeg var nødt til å forhøre meg om de medisinene jeg har er trygge å ta siden jeg ammer, eventuelt om det var noe annet jeg kan ta i stedet og resept på det. Altså ingenting veldig akutt, men allikevel har det jo vært slik at jeg ikke har turt å ta medisiner nå på grunn av amming, og rett og slett “valgt” å bli sykere fordi jeg ikke har fått kommet meg til legen. 

Med fullt opp er det ikke lett å planlegge, så ved et stille øyeblikk onsdag kveld mens pappaen i hus var på turn med de to store barna, og mini sov en kveldslur bestilte jeg time igjennom Eyr.. Nå skjønner jeg ikke hva jeg har surret med i så mange uker og måneder. 

Jeg bestilte legetime og fikk hjelp til alt jeg trengte der jeg satt i egen stue. Det er nesten så jeg føler meg dum som bare ikke har gjort dette før. 

Så mange ganger man egentlig ikke trenger å fysisk reise til legekontoret, når man trenger hjelp av en lege om det enten er fordi man lurer på hva man bør gjøre, eller om man trenger å fornye en resept. Det er så utrolig mye spart tid, og så utrolig mye enklere å gjøre det igjennom Eyr. 

Eyr er et norsk selskap som har dyktige allmennleger med klinisk erfaring og norsk autorisasjon 

Eyr har åpent alle dager hele året, fra 08:00 – 22:00 alle hverdager, og fra 10:00 – 22:00 i helger og helligdager 

En legetime koster 350,- og det er sannelig ikke langt unna hva jeg betaler hos fastlegen, og jeg slipper tross alt kjøreturen. 
En annen ting verdt å sjekke er hvilke forsikringsavtaler du har og om Eyr har et samarbeid med de. For uten at du vet det har du kanskje krav på legetime gratis. Hvor mange har ikke forsikring hos Gjensidige, Storebrand, DNB med flere? Du kan enkelt finne det ut her

Jeg vet med meg selv at jeg hadde utsatt legetimen enda flere uker om det ikke var for at jeg faktisk kom på at Eyr finnes. Så det er vel grunnen til at jeg ønsker å skive dette innlegget. Jeg anbefaler virkelig på det varmeste å teste det ut neste gang du trenger lege. 

Sjekk ut hjemmesiden deres HER for å se alt de faktisk kan hjelpe deg med, og last ned appen Eyr med det samme så du er sikker på at du har den når du trenger den. 


Følg Eyr på Facebook

 

Ammetåke og smeltehjerne

Jeg var sikker på at jeg skulle passere ubemerket igjennom denne gangen, bare skli igjennom ammetåken med klar sikt og skarp hjerne. Men nå må jeg bare innse det! Jeg står midt i tåka med en hjerne som smelter ut av nesen på meg..

Mini har rukket å passere tre måneder, og la meg tørre å påstå at det har gått smertefritt. Ikke bare har vi sluppet unna kolikk og nattevåk, men selv jeg har vært rimelig on track. Altså har jeg husket å handle inn til middager og fått til barnehagelevering og henting og alt en alt for travel trebarnsmamma skal rekke over (kanskje med unntak av husvask, den skal jeg ikke påta meg noen ære for de siste tre månedene).

Jeg har til og med rukket å tenke over denne ammetåka, ledd over hvor mye merkelig jeg gjorde da jeg sist hadde babyer for fem år siden, og skrytt over hvor godt jeg har klart meg til sammenligning denne gangen.

Jeg lo litt for tidlig.. 

En uke før dåpen til mini klarte jeg å glemme hele greine og avtalte jentekveld dagen før dåp. Jeg kom heldigvis på denne dåpen dagen etter og måtte avlyse jentekvelden. 

I går skulle jeg hente meg et iskaldt glass med cola zero fra kjøleskapet, for cola zero er min guilty pleasure. Det var for øvrig mitt andre glass denne kvelden, for jeg tok med meg det tomme glasset fra arbeidspulten til kjøkkenet. Tok ut colaen, gikk tilbake til stuen med colaen i hånden, skulle til å sjenke meg et glass, men innså at glasset var borte. Gikk tilbake til kjøkkenet for å finne glasset, glasset sto i kjøleskapet og kjøleskapsdøren hadde jeg gått i fra på vid gap.  

På onsdag fikk jentene fri fra barnehagen, og vi reiste med baby og hund ut på en fantastisk skogstur. Det gikk helt utmerket bra, helt til vi kom hjem. Mannen i hus kom hjem fra arbeid et kvarter etter vi selv var kommet hjem. Han tok den kjente hilserunden på alle dame sine; mini på tre måneder, de to litt større på fem år og meg. Så sa han “Men hvor er Tyra?” Siste damen i flokken manglet. I det jeg innså at jeg hadde glemt min kjære firbeinte følgesvenn i bilen så innså jeg at hjernen, den er på vei ut med forkjølelsessnørret. 

I dag kjørte jeg de to store til barnehagen, vi var så sent ute at jeg ba de droppe tannpussen. Fredag er turdag, tenkte jeg. Klokken var allerede 09:30 og vi var fremdeles hjemme. Vi raste av gårde, parkerte bilen på skjeve, og småløp opp til barnehagen i håp om at de ikke allerede hadde rukket å gå på tur. Ute tuslet mange små barn og jeg sa ut i luften “I alle dager, du var da alt for dårlig kledd til å være ute!”. Selv hadde jeg dratt på meg gubbens store boblejakke for gradene viste ikke mer enn ett sekstall. Så oppdaget jeg det, pedagogen med jakken over armen, og så mannen med det store kamera på stativ foran seg. 

!BARNEHAGEFOTOGRAFERING! 

Jeg kikket bort på jentene mine, som hoppet og spratt fornøyde mot porten. Nevnte jeg at vi ikke rakk tannpussen? Jeg vil bare poengtere det at tannpussen her i hus er langt mer prioritert enn hårfrisyren, så da skjønner du sikkert at den også fikk leve sitt eget liv denne morgen. Etter utseende å dømme var det ikke vanskelig å se at de hadde lagt seg med et litt halvfuktig hår i går kveld. 

Jeg kikket tilbake på alle de små barna på innsiden av gjerdet. Alle sammen var kledd opp som små voksene, guttene i rutete skjorter og jentene i nydelige hjemmestrikkede kjoler. 
Blikket mitt flakket tilbake til mine egne barn, akkurat denne morgen hadde de kledd på seg selv, og vi vet vel alle hvordan det ser ut. I så fall om du skulle lure så har jeg tatt bilde ved en tidligere anledning

 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Kaketips og fødselsmal

Du kan jo spørre om jeg er den rette til å gi tips, når sannheten bak dåpskaken jeg laget i helgen var tre kaker som gikk rett i søpla (det kan du lese om her). Men dere må virkelig ha troen på meg allikevel, for det har haglet inn spørsmål om kaka, pynten og fødselsbildet. Og hvis jeg kan bidra med mine tips, så er det veldig stas!  

Det fine med å lage kaker trukket med marsipan er at man kan gjemme den kaken man liker best selv under marsipanen. Er det den klassiske bløtekaken, eller en fyldig sjokoladekake som er din favoritt? 

Denne gangen valgte jeg å lage en sjokoladekake, høy og fin (når jeg bare stekte den nok). Oppskriften er Annas Sjokoladekake. Jeg skar kaken opp i tre lag, med denne sjokoladesmørkremen i mellom lagene og rundt hele kaken før jeg la på marsipanlokket. 

Her kan du se steg for steg hvordan jeg legger marsipanlokk  

Pynten: 
All pynten på denne kaken er marsipan. Marsipanen jeg bruker er ODENSE Ekstra Hvit Marsipan, som jeg får kjøpt på Spar-butikken. Det trenger ikke være mer fancy enn det! Denne marsipanen er veldig fin å bruke og siden den er kritt hvit kan du farge den akkurat som du ønsker. 

Så til blomstene, som skal forestille nelliker. Her kommer en liten steg for steg på hvordan de lages: 
Jeg har kjøpt en formpakke med mange sirkler i ulik størrelser. Slike pakker kan kjøpes til en dyr penge på bakebutikker, eller til en billig penge på ebay, alt etter ditt ønske og hvor raskt du trenger varene. 
Men i alle fall, når du har sirkelformer i ulike størrelser så er det bare å kjevle ut marsipan og trykke ut sirkler. 

Finn noe i kjøkkenskuffen som har en rund ende (jeg kant en maiskolbeholder), og rull lett langs kantene på alle sirklene med marsipan. Da rugler kantene seg til nydelige rynker. 

Så legges marsipansirklene oppi hverandre fra størst til minst. Med litt vann i mellom lagene fester de seg til hverandre

Det er så mye enklere enn det ser ut til. 

Det finners virkelig ikke grenser for hva du kan gjøre med marsipan, og mitt beste tips er å ta 15-20 minutter på Youtube for å få inspirasjon og tips. 

Det har kommet inn like mange spørsmål om fødselsbildet vi laget til dåpen. Siden jeg tidligere har delt hvordan fødselsbildene lages, legger jeg ved linken til det tidligere innlegget med steg for steg bildet går i fra å være en planke til det ferdige resultatet av et fødselsbilde 1:1 i størrelse. 

Her kan du se hvordan fødselsbildene lages 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

En pauseknapp på livet

Det raser bare forbi.. Tiden altså.. Snart er den over.. Tiden ja.. Alt jeg har ønsket siden dere ble født, alt jeg fremdeles ønsker er tid med dere. Om under ett år er det over. Ikke bokstavelig talt, takk gud for det. Det er bare det at til neste høst starter dere i første klasse. Da er det helt slutt på de spontane fridagene, de dagene vi våkner og bare bestemmer at: denne dagen er vår dag. 

Helt siden den dagen dere ble født har jeg elsket hverdagene med dere. Det var derfor jeg valgte å ha dere hjemme til dere var nesten to og et halvt år. Det er derfor jeg elsker jobben min hvor jeg har mulighet til å jobbe om kvelden for å tilbringe tilfeldige dager med dere. 

For oss er denne tiden så unik. Dager vi bare bestemmer oss for å være sammen, er dager dere husker bedre enn noen andre. Det er dager som setter seg på minnet deres, og det er nesten skremmende hvor enkelt det kan være å lage verdifulle minner. En liten tur ut med kakao på termosen, og naturen lager historiene helt gratis. 

Grip dagen! I morgen får du den aldri tilbake. Kun du bestemmer hvor innholdsrik den skal være!


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Når man ser noe man må ha

Reklame | Daniel Wellington

For to helger siden la jeg for første gang merke til det. Jeg ble stående å glane på håndleddet til en kvinne like ved siden av meg, jeg til og med la hodet på skakke for å se sikkelig. Når jeg tenker over det må det ha sett rimelig teit ut, men jeg hadde fått øye på et armbånd jeg likte umiddelbart, og jeg skimtet en gravering, og det var dette jeg måtte finne ut av der jeg sto med hodet på skakken. 

Gravert i armbåndet sto det DANIEL WELLINGTON. Det var en innertier, for dette armbåndet måtte jeg bare ha og nå visste jeg hvor jeg skulle finne det!

Jeg er i ekstase! Tenk at nyheten til DW ikke traff meg før radarblikket mitt tilfeldigvis fanget armbåndet på en fest. 

Nå er det mitt, og jeg har en rabattkode å dele som kommer godt med 😀 

RABATTKODE 

Rabattkoden SPEILTVILLINGENE gir 15% rabatt hos DANIEL WELLINGTON 

Dere som har fulgt meg en stund vet det at Daniel Wellington har blitt min lille besettelse. Jeg elsker klokkene deres, og har derfor alt for mange av dem. Eller i mitt hodet mangler jeg fremdeles et par i samlingen. Hah! Men det beste jeg vet med denne samlingen min, er at jeg hver dag plukker ut den som passer best til antrekket. 

Jeg blir jo eksepsjonelt glad når Daniel Wellington kommer med nyheter, og dette armbåndet traff meg virkelig. Jeg elsker de smale armbåndene som de har hatt en stund, og føler virkelig det gjør det lille ekstra når man setter de nydelige klokkene sammen med armbåndene. 

Classic Armbåndet finnes i rosé gull med hvitt og i sølv med hvitt. Perfekt som armbånd alene, eller sammen med en av Daniel Wellington klokkene. 
 

Kjøp dine favoritter HER med rabattkoden SPEILTVILLINGENE som gir 15% avslag 

Det lille dåpsbarnet

Da var det endelig, den lille piken har fått sitt navn! 

Lille Vilde ble båret fram i kirken denne søndagen. Kjolen hun bærer er konfirmasjonskjolen etter hennes ene tippoldemor. Kjolen sydde hun om til dåpskjole da hun selv fikk barn, så alle hennes barn, som blant annet er min bestemor og Vildes ene oldemor ble døpt i denne kjolen, og siden har alle barnebarn, oldebarn og nå tippoldebarn blitt døpt i kjolen. Det er veldig fint å tenke på. En kjole så vakker, som vi alle sammen er døpt i. 97 år har kjolen blitt, antall barn som er døpt i denne kjolen er jeg ikke sikker på, men at det er over hundre tror jeg ikke er langt unna, for grenene når langt når familier gror. 

Etter kirken møttes familien til mat og kaker hos mine svigerforeldre. Og med verdens beste samarbeid ble denne dagen bare koselig og ikke et stort mas. Mann og svigerfar ordnet med bord og stoler på torsdag, svigermor gjorde huset skinnene rent, sammen dekket svigermor og jeg bordene på fredag. Maten var det mamma og hennes mann som laget, pluss litt selvfisket nydelig laks fra pappa, og kakene ble laget at svigermor, mamma og meg. 

En koselig dag for store og små! 



 


 

Dåpsgave og dåpskake

“Less is more!” er stort sett en regel jeg har på alt jeg gjør av kreativitet. Jeg synes rett og slett enkle og rene linjer er det vakreste…. 

…SÅ HVA I ALLE DAGER SKJEDDE HER?!? 

Hah. Det som skulle vært en to etasjes kake, ble i stedet en gigakake, og det er helt greit, men jeg kunne kanskje spart litt på pynten som i teorien skulle vært plassert over to kaker i høyden. Jaja, gøy var det, og det var nok derfor jeg lot meg rive litt med da jeg satte i gang med den morsomme pyntejobben, etter alt for mange timer hvor jeg prøvde å steke kake. Tre kaker gikk faktisk i søpla, så det var et øyeblikk jeg så litt mørkt på hele kaka.

Jeg kom heldigvis i mål, og jeg gleder meg til denne kaken, for med tre mislykkede forsøk ble det mange smaksprøver. Kaken jeg har bakt er Annas Sjokoladekake. Den er utrolig god, og helt perfekt å lage høye og fine kaker av (om man ikke feiler som jeg gjorde). Jeg tenkte nemlig at jeg kunne steke to kaker samtidig, men det trenger du altså ikke å gjøre. Før kakene ble gjennomstekt klappet de sammen. En kake til klarte jeg å ta ut før den var ferdig til tross for at den hadde stått en god stund lengre enn den skulle. Så lag gjerne denne helt nydelige kaken, men pass på at den er gjennomstekt før du tar den ut, og ikke stek to samtidig 😛 

I et nydelig samarbeid med mannen, fikk vi også fødselsbildet ferdig. Jeg elsker disse bildene som viser babyene i korrekt størrelse fra de ble født. 

 

Glemt barnedåp og mislykket kake

Det er 7 dager siden, ganske nøyaktig sist søndag, at ei venninne foreslo en jentekveld en av de kommende dagene. Hva med lørdag kveld? spurte hun. Den andre venninnen min svarte det at ja lørdag passet fint. Jeg gløttet innom kalenderen min selv, ingen ting på tapetet! “JEG ER MED!” 

Dagen etter kom jeg brått på en liten ting jeg hadde glemt dagen i forkant. Det var bare å krype til korset og innrømme mitt #mom-of-the-year-moment, så jeg skrev: 

“Altså, er det greit å skylde på ammetåka, når du klarer å glemme at ungen din faktisk skal døpes til søndag? HAHAHA! Jeg må nok avlyst mitt oppmøte på jentekveld lørdag, jeg har nok ett og annet å holde fingrene i”

Jeg har alltid vært et “i-siste-liten” mennesket, og det rare med slike “i-siste-liten” mennesker, er at det er umulig å gjør noe med det. Tro meg, jeg har brukt 27 år på å motbevise hvem jeg egentlig er, men feiler hver eneste gang. Så i stedet for å bruke hele denne uken til å komme i mål til barnedåp, så startet jeg på fredag med litt for høy puls. Hele lørdagen var satt av til å bake kake. FIRE kaker bakte jeg – TRE gikk i søpla! For i går var det nemlig den dagen. 

Og mens kake nummer tre gikk adundass og tiden rart i fra meg, kom jeg til å tenke på: Hmmm, hva med gave til det lille dåpsbarnet. Hun må jo ha et dåpsminnet fra mamma’n og pappa’n sin også. 

Der har du meg, i siste liten finner jeg alltid på noe lurt. I går ble den lille lure ideen å få mannen til å kjøpe planker, for jeg hadde bestemt hva dåpsbarnet skulle få: Nemlig et fødselsbilde av planker, beis, spiker og trå.

Hvordan det hele endte skal du snart få greie på!  
 

Når høstvinden stormer

I dag har vinden virkelig fått det til å ule i veggene, men gradestokken har vært på hele 16 grader i skyggesiden, så kaldt var det ikke da vi tok turen ut i naturen med 3 andre mammaer og 3 andre babyer. 

Barseltreff på plasser som dette er og forblir magisk. 

Jeg vet hvor enkelt det er å bare bli innendørs når man har baby, men om man bare orker å passere den dørstokken.. .. fy søren å det er verdt det! 

Vilde har fått det vakreste strikkesettet som moren til en av mine fantastiske venninner har strikket. Strikkede gaver er faktisk det jeg setter aller mest pris av alle gaver jeg kan få. Jeg vet ikke om noe som er vakrere eller bedre enn hjemmestrikk, og jeg blir så sykt rørt over at noen legger ned så mye tid og kjærlighet i et plagg, for meg er det så verdifullt.

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –