Anna, Hedvig eller Oline? Tradisjonell, trendy, familienavn eller et tredje navn på O? 

Vi har bestemt hva lille i magen skal hete, og det er lenge siden navnet falt på plass for alle oss fire. Det er ikke en hemmelighet hva hun skal hete, de fleste vi kjenner vet hva det blir, men å publisere det offentlig med en forklaring på hvordan og hvorfor vi valgte akkurat det navnet, det har jeg bestemt meg for å ikke gjøre før lille tulla har kommet til oss. 

Vil ikke ha påvirkning uten i fra på navnvalg 
Grunnen til at jeg hverken har ønsket å skrive ett innlegg om navnvalget, eller hvordan vi har gått fram for å finne det “perfekte navnet” er for meg helt soleklart. Hadde jeg skrevet om navnene, hadde jeg også fått en hel rekke kommentarer og personlige meninger om det valget vi har tatt. 

For å ta et lite eksempel: Jeg har fortalt at vesla har fått tildelt fargen “grønn”, altså har hun fått grønt strikket teppe fra sin oldemor, og grønt andre ting og tang. Personlig er grønn min favorittfarge, derfor er det helt naturlig at for meg skulle hun få grønt, når jeg etter 5 år med to jenter har gått litt lei av både rosa og lilla. Ingen trenger å være enige i det valget jeg har tatt, men jeg undrer meg alltid like mye over de som da skriver til meg: “Hvorfor velger du ikke i stedet gult? Det er jo en nydelig farge til jenter”. Svaret er jo enkelt; jeg elsker grønt, derfor velger jeg grønt og ikke gult, selv om du liker gult bedre. 

Hadde jeg skrevet at vi sto i mellom tre navn, så hadde jeg fått deres meninger, selv om jeg ikke hadde spurt. Men et navn skal ingen andre enn oss fire ta noen som helst del i, er min mening. 

Det navnet som jenta vår får skal være et navn som vi fire i familien føler og kjenner med hele vårt hjerte at er det navnet som den lille bare må hete, fordi det er det navnet som vil falle naturlig at hun skal få. 
Det kan være at du synes det navnet er like fantastisk og vakkert som vi, men det kan også hende din sure og bitre lærer med fiskeånde fra barneskolen het det, og da kanskje avskyr du navnet som pesten. Men den meningen du har, den har jeg ikke ønsket å få, for jeg ønsker ikke at noen skal få påvirke det valget vi har tatt i noen som helst grad.

Anna, Hedvig eller Oline? 
Jenta vår kommer ikke til å hete noen av eksempelnavnen over, men hun kunne helt klart hatt gjort det. 3 Tippoldemødre har henne som het Anna og ei hadde det uvanlige og spesielle navnet Hedvig. Det er også mange som har tenkt av vi vil ende på et navn på O, siden vi allerede har to jenter som begynner på denne bokstaven. Men vi velger ikke navn på grunnlag av en bokstav, vi har valgt et navn, som fra da vår ene datter foreslo dette navnet, sank inn som det mest naturlige navnet i hele verden – og det for alle fire. 

Vi lette litt til etter et navn som var bedre, men kun ett navn grodde seg fast i oss alle. Et navn jeg gleder meg til å dele med deg når den lille tulla har forlatt min mage. 

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

​

For helt nøyaktig to uker siden i dag, sådde og plantet vi nye matvarer i kjøkkenhagen, vi utvidet også kjøkkenhagen med en urtekasse til, ettersom jeg syntes jeg hadde litt for liten plass i fjor. 
Dette er 3 året med urtekasser i hagen, og det er en grunn til at jeg utvider – det er rett og slett helt fantastisk moro å dyrke egen mat. Det er også kjempe lærerikt og gøy for ungene. 

– Se bare hvor mye som har hendt siden jeg tok dette bildet for to uker siden –

Stor interesse rundt kjøkkenhagen
Jeg ble så overrasket over hvor mange som ville vite mer om kjøkkenhager, hva man kan dyre, hvordan vår er laget osv.. Det er derfor jeg i dag dedikerer ett innlegg til kjøkkenhagen for å få besvart en del av spørsmålene som har rullet inn. 

Amatør uten grønne fingre 
Det er meg – og det er jo det jeg synes er veldig moro. Man trenger ikke være ekspert for å få til en kjøkkenhage. Vi har gjort det veldig enkelt, ved å rett og slett skru sammen planker selv til urtekasser. Man kan også få de ferdigkjøpt på hagesenter. Disse er plassert rett på bakken, men vi har spadd litt for å løsne opp jorden litt dypere enn kassene også. Så har vi fylt godt opp med nærringsrik jord, og plantet etter ønske. 

Hva man har i urtekassene bør jo være valgt ut i fra hva du og din familie liker å spise.

Kasse 1: Vi har en hel kasse med kun jordbær – for hva er vel bedre enn det? Jordbærene kommer igjen år etter år, og er man flink å tar nye stikninger som kommer på høsten, kan man fort få en hel kasse jorbær fra det som en gang bare var 6 planter.

Kasse 2: I denne kassen har vi:
– rabarbra,  fordi ungene elsker å dyppe en stilk i sukker, mens denne mammaen elsker rabarbragrøt med vaniljeis opp. Rabarbra er super lettstelt og kommer år etter år. 
– urter av flere slag; gressløk, sitronmelisse, timian, basillikum og persille. Det finnes jo en rekke forskjellige typer urter man kan ha, men disse fem er nok de jeg bruker aller mest i matlaging – og da faller det meg veldig naturlig å ha akkurat de. Det beste er at urtene står mye lengre ute enn inne på kjøkkenbenken – og stort sett har jeg urtene gjennom hele den varme årstiden. Gressløk, timian og persillen kommer igjen året etter. 
– salater, til slutt har jeg som dere kan se tre ulike typer salater. Salat føler jeg vi spiser omtrent hver eneste dag hele sommeren, så å ha mye salat er helt gull. Salater er veldig enkle å dyrke, og det er bare å forsyne seg igjennom sesongen. Det eneste man må passe på er de slimete brunsneglene som er like glad i salaten som det vi er. 

Kasse 3: i denne kassen har jeg gått for grønnsakene, og faktisk tre nye ting jeg aldri har testet før, nemlig; agurk, gulrøtter og brokkoli – i tillegg til sukkererter. 
Sukkererter vet jeg er en vinner, de er enkle å dyrke og alle sammen elsker å maule sukkererter rett i fra planten. Gulrøtter og brokkoli har jeg troen på, i alle fall gulrøtter. Agurk derimot er jeg litt mer spent på uten drivhus – men spør du meg, er jo det halve spenningen. 

Til neste år har jeg blitt noen erfaringer rikere og jeg har fått meg litt grønnere fingre basert på egenerfaringer.  

Kampen mot brunsneglene og fuglene
Bær kan du glemme å få ha for deg selv, om fuglene har direkte tilgang. Så over bærene trekker jeg et nett for å ha bærene mine i fred. Som dere kanskje ser har jeg også nett over gulrøtter og lilla brokkoli, men det er bare i grofasen for at ikke katter skal tro det er en stor dokasse før det har vokst opp planter 

Kaffegrut funker krutt 
Hvert år så går jeg i krig mot de forbaska brunsneglene. Vi bor på gård med hage som grenser til jordet, noe som gjør det kav umulig å plukke snegler hver kveld for å holde de borte. Her må kraftigere tiltak iverksettes. Jeg har forsøk kobberteip – den faller av etter første regnskyll. Jeg har forsøk å ramme inn kjøkkenhagen med salt – det forsvinner også ved første regnskyll.
Kaffegrut derimot! Det har vært løsningen her. Vi trakter kaffe hver morgen, så i stedet for å kaste kaffegruten samler jeg den i en boks for så å strø den langs kantene på urtekassene. På den måten “gjerder” jeg inne plantene mine, for sneglene er ikke veldig fornøyd med å krysse en sti av kaffe. 

Vi er fremdeles i mai, så det er enda ikke for sent å lage en kjøkkenhage i år. 

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Reklame | Innlegget inneholder annonselenker til Jollyroom

Mannen min kikket på meg mens han ryddet vekk noen klær barna hadde slengt i fra seg på gulvet i stuen: “Stine, må den vogna egentlig stå til pynt i stuen to måneder før babyen kommer?” spurte han. 

Nå har den stått til pynt i en måned, så da kan den vel like gjerne stå en måned til. Jeg blir ikke lei av å se på den. 

Vogna er fra Jollyroom – du kan finne den HER i alle fargene (annonselenke)

Det var helt likt den gangen for fem år siden da tvillingvognen kom inn i hus. Vogna er alltid helt spesiell. De er vakre av utseende, og de gjør det hele så virkelig. Jeg vet ikke hvor mange små runder den har rullet over stuegulvet allerede, bare fordi følelsen av å trille en vogn er helt magisk.

Grønt er skjønt 
Selv om vi venter ei jente til, så ønsket jeg denne gangen å gå for noen andre farger enn rosa og lilla. Personlig er min favorittfarge grønn, og derfor var valget veldig enkelt for meg. Jeg ville at lille skulle få litt grønt å starte livet med, for rosa og lilla det vil hun få nok av uansett. 

Da jeg kom over vognen UPPAbaby Vista i fargen Emmet Green (annonselenke) – var jeg solgt! 
Den har alt det vi trenger i en vogn

– superpraktiske løsninger der både bagdel og spotsdel kan snus begge veier på vogna kjempe enkelt 
– gigantisk oppbevaringsplass under vogna 
– lett sammenleggbar og lett i vekt 
– god lufting og solskjerming 
– gode hjul til å trille på grusveier, skogsstier så vel som asfalt

Jo mer jeg ser på den jo mer forelsket blir jeg i hele vogna. Etter en måned oppslått i stua, har den nærmest blitt et møbel, og den sklir rett inn i farger og stil. 
 

Bare se på denne fantastiske kombinasjonen av vogn, sengetøyet jeg har sydd, og det fantastiske babyteppet som min mormor har strikket til sitt 9. oldebarn ♥

Det gledes stooort til første trilletur med vesla ♥

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Jeg løftet på mobilen da jeg våknet denne morgen, den lyste i mot meg slik en iPhone gjør når man løfter den opp. På skjermen foran meg sto det: 07:13. Like under sto det: søndag 27. mai 

Det var opprinnelig klokken jeg var interessert i, men datoen for dagen fikk meg raskt distrahert fra hva klokken var. 

27. mail! Nøyaktig en måned igjen.. 

Tenkt at jeg har kommet meg hit – til den 36 svangerskapsuken. Det er helt fantastisk. Så ufattelig mange vonde uker det har vært, så ufattelig mange skremmende øyeblikk. For 21 uker siden knakk beina mine sammen under meg, mens blodet sildret nedover lårene mine og ned på gulvet under meg –  i det gynekologen antok min største skrekk – spontanabort. 

Men så sitter jeg her enda, med en kule som har vokst seg på størrelse med en basketball. Alle de ukene med smerter, blødninger, kontroller, frykt, og engstelse har lagt seg igjen som et mareritt jeg ikke helt klarer å fatte var virkelighet. 

Nå kan jeg bare se framover, og framtiden er nær. 4 uker igjen til termindatoen! Maks 6 uker igjen til jeg får møte det lille vesenet som lever inni meg. 

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Som det B-mennesket jeg er, har jeg ikke for vane å sitte bak symaskinen klokken 6 om morgen. Det er et untakstilfelle på grunn av den store magen – kroppen synes det er nok med ca 6 timer i liggende stilling. 
Jeg skal innrømme at det er litt kos også, jeg hadde tegnet mønster og klipt ut mønsterdelene rett før jeg la meg i går kveld, så med nytraktet kaffe satte jeg meg like gjerne å sydde før resten av huset sto opp. 

Kidsa våknet ikke før halv 9 i dag, og da var jeg ferdig både med å sy og kle på meg dagens nye outfit. 

Kula blir for stor for klærne

Det er knapt jeg har klær igjen i skapet nå som jeg får tredd over kula, eller hoftene for den saks skyld. Men det føles veldig unødvendig å kjøpe masse gravideklær nå som det er under 5 uker til termin. I stedet lager jeg noen antrekk nå, der tanken er at de skal passe etter graviditeten og være godt egnet til amming. 

Jeg har i flere dager nå drømt om en stooor og romslig t-skjorte/kjole  som er luftig og ikke strammer et sted. Jeg skal fortelle deg at den er like behagelig på som den ut som. 

Jeg er ganske sikker på at kjolen blir like stilig uten kulemagen også, så denne kommer jeg nok til å bo mye i denne sommeren om været holder seg. 

Prøvemodell
Jeg må alltid lage en prøvemodell når jeg tegner et nytt mønster, denne modellen var jeg heldig med og ble perfekt fra første utkast. Det betyr at jeg nå straks skal sy en genser/kjole til og lage mønster og tutorial. 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Spør ikke hva som er galt med meg, i dag satt jeg foran symaskinen klokken 6 til morgen og sydde dagens antrekk før kidsa i huset sto opp – og jeg er et B-menneske! 

Det er riktig nok ikke denne kjolen, men en grå kjole/genser-kombinert til ammebruk som ble dagens kreative utfoldelse med gjøken som sang sin sommerhilsen i bakgrunnen. Er du nysgjerrig så har jeg delt noen bilder på snapstoryen min, legg til: stinetuss 

Lik kjole – annet stoff 
Husker du den blågrønne amme kjolen jeg viste fram? Dette er den samme kjolen, sydd i et annet stoff. Jeg synes det er veldig moro å se hvor ulike kjoler blir og føles bare ved å endre stoffet. 

Forelsket meg i stoffet
Da jeg så det stoffet her på Stoff&Stil, kikket jeg ikke en gang på prisen – det var så fantastisk vakkert at det ble meg hjem hele to meter, slik at jeg også får sydd noe til jentene av det. 
Det er et Crepe stoff, men det ligger dessverre ikke inne på  hjemmesiden til Stoff&Stil. 

Sytutorial kommer opp 
Det er faktisk to uker siden jeg sydde denne kjolen, men den har liksom ikke fått  vise seg helt fram her inne. Dette er en ammekjole, som så klart kan brukes utenom amming også. 
Jeg planla og komme opp med mønster og sytutorial kort tid etter kjolen var sydd, men mai og varmen har tatt innersvingen på meg. Så mange fridager, turer og ekstrem varme har i alle fall tatt knekken på mange arbeidstimer for min del. 

Gladnyheten er at den kommer med mønster og det gjør to modeller til også 😀 

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Fem års aldersforskjell fra de store barna til minsten – Hva i alle dager tenkte jeg på… 

… Jo, det skal jeg fortelle deg nå. Jeg har nettopp funnet ut at når man ønsker seg noe stort, så er det veldig enkelt å dra fram de positive sidene ved saken, det kan til og med virke som de litt mer negative sidene ved saken ikke en gang eksisterer. 

Jeg hadde jo skikkelig lyst på dette tredje barnet, for jeg fikk litt panikk ved tanken på å være ferdig med baby, smårolling og hele den pakka der. I tillegg følte jeg meg snytt for en graviditet, og det skulle jeg ikke ha noe av. Fem års alderforskjell – bare positivt. Da er jo jentene så store at de har blitt to meget selvstendige frøkner som både går på do og kler på seg selv. Fem års alderforskjell – perfekt! Da er de jo så store at de forstår, og de kan jo hjelpe til når mini kommer til verden. For ikke å glemme om enda noen år, og de to store kan sitte barnevakt for minsten. 

… Men så plutselig i dette fantastiske været slår noe ned i meg som et lynnedslag fra klar himmel! 

“Oh shitt!! Hva har vi GJORT!” 

Det aller beste med at barna våre har blitt fem år, er jo nettopp det at de fungerer som mennesker. De kan fortelle når noe er galt, de kler på seg, de springer på do, de spør etter og ordner seg et mellommåltid om sulten melder seg på. De tøyer kanskje strikken ved legging enda, men de sover natten igjennom, og i helgene lar de oss sove en time ekstra, fordi de selv synes det er topp å kunne leke litt om morgen. På dagtid forsvinner de to frøknene inn i en fantasiverden, der det ikke er plass til mamma og pappa. Det er ikke vemodig, tvert i mot, for jeg kan sitte like i nærheten og høre på mens leken mellom de to går og går. Jeg kan faktisk ligge å sole meg igjen, eller jeg hadde kunnet ligge å sole meg om det ikke hadde vært for kulemagen som gjør solen helt uhåndterlig, og liggestillingene mer ubehagelig enn om jeg hadde måtte ligge på spikermatter

Jeg valgte like godt å starte helt på scratch, når livet endelig begynte å bli skikkelig behagelig igjen.. 

/ Livet med femåringer – en måned igjen så er det “morna” til det  😆

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Jeg har presset meg inn i en hvit t-skjorte. Den er så stram at jeg hvert andre minutt må dra den ned for å skjule glippen som blir synlig på magen. På brystet står det “morning..”, på ryggen står det: “MY KIDS ARE THE REASON I WAKE UP EVERY MORNING. really freakin early. every. single. morning.” Teksten passer godt, t-skjorten gjør det ikke. 

Skjørtet jeg fant i skapet, et sort helt enkelt skjørt i stretch ser ikke bra ut på, men jeg fikk det på. 
På beina har jeg på meg sorte og hvite Nike-joggesko – jeg sitter inne i stua, og jeg svetter på føttene, akkurat som jeg svetter i mellom puppene som også har fått det alt for trangt i den siste BH’en jeg kjøpte, men skoene må være på for at føttene ikke skal oppnå trippel størrelse før lunsj. 

Jeg har traktet en halv kanne med kaffe, enda jeg vet at jeg bare kommer til å få i meg en halv kopp totalt igjennom hele dagen. Den smaker plutselig skikkelig dritt, men jeg tvinger i meg noen dråper fordi jeg tror på placeboeffekten. Derfor venter jeg nå på at øya skal sperre seg opp i fullt fokus, mens energien og entusiasmen skylder inn over meg.. 

I dag er det meldt 26 grader i skyggen, i morgen er det meldt 28 grader i skyggen – og jammen er det meldt dette været helt fram til 1.juni. 

“DET ER HELT FANTASTISK!” ville jeg sagt – om det ikke hadde vært for at jeg er høygravid, og allerede mamma til to. 

Pigmentflekkene i ansiktet tar helt fullstendig av til tross for sunblock, anklene hovner opp, svetten renner og jeg puster og peser som en strandet hval. 
Og når jeg prøver å kjøle meg ned med tre is på rad, da ler den vesla frøkna i magen, og starter opp en zumba-dans, der beina går som trommestikker, og rumpa slenger med i takta.
“Takk skal du ha vesla” sier jeg med sammenbitte tenner, mens jeg prøve å beskytte ribbeina mot de største sparka.

Ja visst er det koselig å gå gravid   

---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

En dag er tilbragt i en verdens hvor Pippi og Emil har stått i fokus her i Sverige. Solrike dager og sommertemperaturer gjør denne turen helt spektakulær. Jeg nyter hvert sekund; barna som springer rundt, alt det fine som er å se på, og de nye fregnene som popper fram på nesen min. 

Se på de koselige hyttene vi bor i <3  

 

 

Svangskapsuke: 34+5 – 40 dager til termin – jeg er offisielt høygravid 

Plutselig satt jeg her, i en hytte langt inn i en Svensk skog – 7 timer hjemmefra og offisielt høygravid. 

Min kjære og jeg hadde skuffet innsett at vi måtte bli hjemme denne helgen på grunn av det trøblete svangerskapet mitt. Turen til Astrid Lindgrens Verden er noe vi begge har gledet oss veldig til. Det er over 20 år siden jeg var her, og det er helt magisk å kunne ta med barna og vise de fram det vi vokste opp med. Både igjennom historiene og filmene, men nå også til selve plassen Emil og Ida, og Pippi, Annika og Tommy bor. 

Barna skulle uansett få reise, for vi er på tur med familien min, så de hadde nok ikke rukket å savne oss. 

“Friskemeldt” for tre uker siden
For nøyaktig 3 uker siden fikk jeg den beste beskjeden jeg har fått i hele dette svangerskapet. “Nå kommer alt til å gå bra!”. Morkaken som har vært hovedproblemet under dette svangerskapet hadde ikke lengre noen risikoer knyttet til seg, og livmorhalsen som begynte å forkorte seg hadde stabilisert seg. Siden det da bare var igjen to uker til jeg var kommet så langt i svangerskapet av de ikke lengre ville forsøkt å stoppe en prematur fødsel – var jeg “good to go!”

Lettest når alt egentlig er tyngst 
Dette svangerskapet har på mange måter vært helt surrealistisk – nesten så fjernt at jeg ikke helt begriper at jeg har gått i mellom alt dette. Det har vært et tøft svangerskap, men nå som magen virkelig begynner å få en god vekt, nå som føttene og henda har hovnet opp og jeg halter rundt i kjipp-kjappere, ja NÅ er graviditeten min på topp! Dagene flyyr og jeg nyter det. 

Fødebagen er med til Sverige 
Det var for tre uker siden at vi bestemte oss for at om formen fremdeles var fin den uken vi skulle reise til Sverige, så skulle vi bli med. Jeg har jo nå en følelse av at lille gull i magen kommer til å bli værende til over terminen etter at vi har vært så redd for å miste henne så alt for tidlig. Meeen, jeg turte allikvel ikke å reise uten å pakke med noen store truser, og noen bitte små klær, samt graviditetspapirene. 

I helgen venter Villa Villekulla og Lønneberget på oss, og jeg GLEDER meg til å nyte en helg med familien min <3 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –