Litt tom på innsiden setter jeg meg ned. Et familiemedlem sovnet stille inn i nettenes timer. Vel passert 90 år, er det allikevel godt at han fikk slippe, det var ikke mye igjen av han nå. Jeg begynner å synge, noe jeg gjør veldig ofte når jeg er alene og den første strofen som faller til leppene mine er 

“When you try your best but you don’t succeed”
“When you get what you want but not what you need”

– Coldplay, fix you

Tankene spinner over til mine barn, og jeg minnes en tekst jeg leste i går på sengekanten om tvillingers rett til like mye tid med foreldrene som andre barn. Diskrimineringen over at barn nummer to kun får fem eller syv uker permisjonstid med sine foreldre, ettersom foreldrene velger 100- eller 80% permisjon. Tvillingdebatter som går om dagen handler om nettopp dette, at selv om du blir født tvilling skal du ha samme rettigheter som et barn født alene. 
Det var ikke før jeg begynte å lese om dette at jeg har tenkt på det som diskriminering, de får jo tross alt de resterende ukene med sine foreldre. Forskjellen er at de må dele sin mamma og dele sin pappa. 

For bare dager siden var vi en tur ute å handlet alle fire, tvillingene på to år, pappen og jeg. Jeg hjalp min førstefødte tvilling ut av bilen, og hun spurte: “mamma, bæje meg?” Jeg løftet henne opp til hoften min, la armene rundt henne. Vi kunne snakke sammen nå, vi kunne kysse nese og le. Min andrefødte tvilling ble hjulpet ut av bilen fra pappen sin, hun så på meg og sin tvillingsøster, strakte armene opp til pappen sin og spurte “pappa, bæje meg?”. Det ville ikke vært nødvendig å bære, de er raske tilbeins. Pappaen spurte derfor om jeg kunne sette ned datteren vår, for hvis en blir båret skal så klart den andre bli det også. Jeg svarte: 

“men jeg ønsker å bære henne”

Det høres kanskje rart ut, kanskje dumt ovenfor pappaen, men jeg trur jeg kan telle på mine bare fingre hvor mange ganger vi har vært på butikken alle fire samtidig. Denne dagen hadde jeg to ekstra armer med meg, pappen sine. For en gang skyld kunne jeg si ja til å bære mitt barn.. Det sier seg kanskje selv at det å skulle handle mens jeg bærer begge to er en helt umulig sak, jeg har bare to armer. Det er alltid to eller ingen, bærer jeg en er det urettferdig, veldig urettferdig for et lite barn på to år som må gå selv. 

Sent på kvelden i går våknet jentene, annen hver gang løp pappen og jeg opp trappene for å trøste og synge for våre barn. Jeg satte meg på en stol ved siden av sengen til min ene tvilling, hun var mest lei seg, og kun kastet armene rundt meg over sprinkeltsengen. Jeg koset, kysset og sang. “ma-ma, koos” hører jeg sårt fra mitt andre barn som ikke får noe oppmerksomhet i dette øyeblikk. “Ja, jenta mi, jeg kommer å koser meg deg nå”, og jeg flyttet meg til hennes seng. Jeg gir en like lang kos, mens gråtingen blir sterkere fra sengen jeg nettopp hadde forlatt. 

Dette var eksempler på hvorfor det stakk i meg da jeg begynte å synge: 

“When you try your best but you don’t succeed”
“When you get what you want but not what you need”

Det er slik det føles for meg som tvillingmamma. Jeg prøver mitt beste, men det føles ikke alltid som om jeg klarer å lykkes –  jeg mangler et fang, jeg mangler to armer. 
Og mine barn; de får det de vil ha, men ikke det de trenger – ALENETID, tid til å bli sett. 

Husk at dere er heldige, selv om det til tider er urettferdig å være tvilling! 

– Følg speiltvillingene på facebook – 

 

Det siste jeg gjorde før BT reiste på trening var å rydde stuen, fri for rot, fri for barneleker over hele gulvet. På butikken kjøpte jeg inn friske blomster, og jeg tente noen lys på stuebordet, mens regnet pisket mot rutene. Så satte jeg meg ned her jeg sitter nå med en nytraktet kaffekopp. I det sekund kjente jeg energinivået steg ti hakk. Stillhet! Kun lyden av regnet på utsiden. 

Wow, denne dagen har vært tøff.  

I det nitriste flomværet som har vært i dag, prøvde vi å finne på noe hyggelig sammen som familie, vi reiste på restaurant for å kose oss rundt halv fire og det var da trassen slo inn for fullt. Det å sitte pent og ha manerer ved matbordet ble lagt igjen på en hylle for de to toåringene ved siden av oss. Tvillinger har også en sterk tendens til å ape etter hverandre, så alle rampestreker kom i dobbel dose, og det samme med trassen. 

Den gode biffmiddagen husker jeg ikke så mye av, koselig var det i hvert fall ikke, og det hele endte med hjemreise før maten var spist opp og magene mette. 

Raseriutbruddet i bilen på vei hjem var ikke noe mer hyggelig, dere må da forstå at i det vi landet i bilsetene så angret de to trassige jentene på at de ikke ville spise maten sin og oppføre seg ved matbordet. 

Ei ble så sint at hun klarte å åle seg halvveis ut av beltet sitt, og vi ble nødt til å stoppe. Hun hadde ingen planer om å sitte i det dumme bilsetet, og BT løftet henne ut slik hun ville. Sekunder etter var hun forsynt av regnværet på utsiden av bilen og satte seg mutt tilbake i setet sitt. 

Så kom vi hjem og sutringen vedvarte. 

At noen dager er slik vet jeg er å regne med, vi har selv vært trass en gang eller 1000 i løpet av oppveksten. Jeg kan selv huske tilbake til tennårene hvor trassen kanskje var på det verste, hvor mamma ofret og oftet for at jeg skulle komme i humør. Milde himmel, nå vet jeg selv hvor tøft det er å ha barn i trass. 

Men hva gjør man, jo vårt aller beste, kanskje er det ikke alltid bra nok, men vi prøver! Så får vi håpe at morgendagen blir litt enklere. 

– Følg speiltvillingene på facebook –  

/Inneholder linker til kolleksjonen min/ 

Det er ikke mye som minner om sommer i Vestold i dag, heldigvis var vi ute i solen i går og fikk tatt noen nye bilder fra høstkolleksjonen min. Jeg har lyst til å vise frem to av buksedressene i dette innlegget, også kommer det flere godsaker i et nytt innlegg litt senere. 

Denne buksedressen har blitt stemt frem fra dere, og er en etterkommer av den tidligere modellen dere fremdeles finner til salgs hos VirreVapp (dog i noe utplukkede størrelser). Buksedressene er blant mine favorittantrekk til jentene, de må være tidenes mest behagelig plagg og ha på, og de er enkle å kle på og dresse opp etter ønsket anledning. Romsligheten gir barna fri bevegelse, glidelås i ryggen gjør den enkel å få av og på, og til de miste barna kommer den med trykk-knapper i mellom beina for å enkelgjøre bleiskift. 

Den gamle modellen ligger ute til kun 199 NOK i disse dager, så “løp” og kjøp om du vil gjøre et kupp. RABATTKODEN: STINE, gir også fraktrabatt på alt fra VirreVapp!

Buksedressen kommer også i en helt nydelig blåfarge, så den kommer det bilder av senere. 

Håper dere er like fornøyde med resultatet som jeg er, det er jo tross alt dere som har vært med på å lage denne modellen, med de fargene resultatet viser. Så bra jobba alle sammen 🙂 

 

– Følg Speiltvillingene på facebook – 

Trykk gjerne på likerknappen i bunn av innlegget om du synes det er spennende å følge med på kleskolleksjonene. 

Det er mandag, ferien er over for mange og hverdagen er tilbake. Selv har vi en uke igjen av ferien, og den skal nytes til det fulle. I dag har solen tittet frem, men i ettermiddag kom vinden som fjernet det lille snev av sommer som var å ta og føle på litt tidligere i dag. 

Gården vår ligger så åpent, at vi ofte sier som Ludvig i Flåklypa: “Nå blåser det nordavind fra alle kanter”, men det er ikke bare kjedelig med vind, for litt dragekjøring kan løfte humøret flere hakk. Spesielt i dag da BT lurte meg med at vinden ikke var så sterk. Vel, den var langt sterkere enn meg, noe BT ble nødt til å få på film.. 

Håper jeg kan løfte på noen smilebånd i kveld. God fornøyelse.. 

God mandag til dere 😀 

 

Klask meg i pannen! Nå går det skremmende fort til barnehagestart for de to små, det har hele tiden vært som en fjern fremtidig tanke, men nå er den virkelig rett rundt hjørnet. 

Jentene har fått plass i en barnehage som er så ny at de ikke har klart å få den ferdig enda. Først fikk vi beskjed om at barnehagen skulle stå ferdig i september med midlertidig barnehageplass i en annen barnehage. Jeg bestemte meg da for å beholde jentene hjemme slik at de kunne begynne rett i den rette barnehagen uten å måtte bytte barnehage med en gang de har rukket å falle til ro i den midlertidige. Nå er den nye datoen for ferdigstilt barnehage utsatt til 1.oktober… 

Det skal sies at jeg synes det er tøft å starte denne nye fasen i livet, jeg synes det er tøft å skulle la andre ta så mye ansvar for mine tuller. Jeg vet at de har veldig godt av det, og jeg vet at de er klare for en mer krevende og utfordrene hverdag, men mammahjertet knyter seg nå som barnehagen ikke vil stå ferdig før to måneder etter oppstart. 

Skal jeg vente? Skal de begynne i den midlertidige barnehagen? Jeg trenger de to månedene til skole og jobb, men jeg liker ikke at de skal starte på denne måten. Hvordan takler en toåring overgangen fra en barnehage til en annen? Kommer de til å bry seg om det i det hele tatt?

Alt jeg ønsker er en trygg og stabil hverdag for mine barn, og nå kverner det i hodet mitt. 

Hva mener dere som har barnehagebarn? 

GRATULERER MED DAGEN, EMILIE & FREDRIK 

Amor siktet, traff sitt mål
Brud og Brudgom, Deres skål!
Gid den pil som traff så hvasst,
alltid måtte sitte fast.

I hvert fall ti tårer måtte renne nedover mitt kinn, da du vakre, Emilie, gikk girkegulvet inn. Måtte dagen deres være bli helt fantastisk. Til lykke med dagen, og livet i ekteskap. 

God klem 

Noen av dere fikk kanskje med dere at jeg fikk høstkolleksjonen i posten i går. Det er desverre slik at ikke alt ble helt som vi hadde håpet. Guttemodellen uteblir antagelig, for stoffene vi hadde valgt var utgått, og reservene ga et helt feil inntrykk. Jumpsuiten er som tidligere min favoritt, og med høstens lille vri er de helt magiske. Fargene som ble stemt frem av dere er helt fantastisk lekre, og jeg kan nesten ikke vente med å få prøvd de på jentene for å se hvordan de er på. 

I dag var planen å få gjort det ene og det andre, men BT har ligget med omgangssyken, så jeg rømte huset med jentene så han skulle få slappe av og vi prøvde å unngå og bli smittet. 

Nå har jeg strøket plagg etter plagg og her er en liten smakebit for i morgen, hvor jeg får tatt bilder i et bedre lys enn jeg hadde nå i kveld. 

Noen som gleder seg til de kommer i butikk? Det er ikke så lenge til det nå!! 

I går var det tid for hjemreisen vår, trist å forlate den nydelige hytta, men samtidig er det godt å komme seg hjem. Nå er jeg helt nødt til å starte hverdagen igjen, for jeg har ti tusen ting jeg henger etter på nå etter ferien. Så jeg gleder meg til å få jobbet normalt og få rutinene inn i hverdagen. 

På vei hjem fra Geilo kjørte vi innom Bjørneparken i Flå. Jeg syntes egentlig det var litt skuffende bygd opp, men barna koste seg veldig. 

Geitene var nok dyra som fenget mest for jentene, siden vi kunne gå helt bort og kose med de. 

Buksene jentene har på seg er fra VirreVapp, den blomstrete HER og den lilla HER. Rabattkoden stine gir som alltid fri frakt på alt fra VirreVapp (adlink).

Vi var ikke hjemme før klokken var over sju på kvelden og da forsvant de siste timene på mat, butikkbesøk, en tur til hesten og hente hund. Jeg har fått høst kolleksjonen i posten nå, på snaphistorien (stinetuss) min kan dere få noen sniktitt. Jeg gleder med sååå til å vise dere med ordentlige bilder her på bloggen! 

Nå skal vi rømme huset for ikke å bli smittet av en syk pappa. 

Så vi snakkes vi igjen senere.

Jeg våknet av barnelatter i dag tidlig, ikke den velkjente latteren fra mine barn, men en guttelatter og en pikelatter til de vi er på fjellet med. Jeg lå å tenkte på hvor nydelig den lyden var før jeg turslet ut på badet og stelte meg. Klokken var 9 så det var på tide å stå opp. 

Jeg traktet kaffe til oss alle og ventet, ikke bare ventet jeg, jeg gledet meg til de første lydene fra barnerommet til jentene startet. Og kvart på ti begynte skravlingen fra rommet. 

Jeg løp opp trappen og inn døren, to smil så store som såå møtte meg og vi var alle klare for å starte dagen. 

Det er så mye man kan gjøre, mye man kan oppleve i livet. Alikevel føler jeg at den best opplevelsen skjer hver dag jeg ser mine barn lykkelige. De er hva som gir meg meningen med livet, det er de som vise hvor mye kjærlighet som finnes på jorden.

 Jeg elsker deg og deg! 

 

Selv om en uke i Tyrkia var helt fantastisk på alle områder, kan jeg ikke si annet enn at en ferie i en norsk tømmerhytte på Geilo er noe dårligere. Norsk natur, gress på taket og en hytte som får det til å gå frysninger nedover ryggen! MAGISK. 

Vi har vært så heldige å bli bedt med av et vennepar på denne nydeligheten av en hytte, og sammen med det venneparet har vi et felles vennepar. Så her er vi tre familier på tur med fire små lykkelige barn på to år med oss. Hyttelivet er kanskje litt annerledes enn hva jeg gjerne forbinder en hytte med, for her er standaren ti ganger bedre enn i egent hjem, og det kan ikke annet enn å nytes. 

Nå har vi “voksene” plasket oss i jacuzzien dere ser i enden av stien på bildet over, og roen har lagt seg på hele tomten. De andre har funnet køya og det eneste som er å høre er lyden av en klokke som tikker og tastene fra macen jeg har i fanget. Stillhet er kanskje noe av det beste jeg vet, det gir en indre ro etter en bråkete og veldig morsom dag. Som dere kanskje ser på tiden jeg poster dette innlegget, så er det på tide å krype under dynen for meg også. 

God natt, vakre vakre mennesker <3