Beige og hvit

Reklame | Ellos

I dag har jeg ny rabattkode inne hos Ellos! Det har i tillegg kommet masse vårnyheter, så jeg har allerede benyttet meg av koden.

Rabattkoden er: 435401 og gir 33% rabatt på dyreste vare, eller 5% ekstra rabatt på allerede nedsatte varer.

Rabattkoden fikk jeg stor glede av på de nye skoene mine! 

Jeg har i lang tid ønsket meg sorte støvletter som ser akkurat ut som de jeg til slutt fikk bestilt hos Ellos. De har vært utsolgt, men kommet inn igjen. Jeg har vært i flere skobutikker og prøvd tilsvarende sko, men som verken satt godt eller var like fine. Disse er som støpt til mine føtter, og behagelige fra første stund!

Den nye kåpen min… Hvordan skal jeg si dette: Den er PERFEKT!
Kåpen har den perfekte farge, den perfekte lenge, det perfekte stoff og den perfekte passfasongen – Jeg digger den

Når jeg handler noe nytt til skapet, så prøver jeg alltid å tenke antrekk, og ikke bare plagg. Det kan godt være at jeg kjøper en genser som jeg vet passer til en bukse jeg har hjemme, men ved å tenke antrekk og ikke bare et plagg alene, synes jeg det er veldig mye enklere å finne klær jeg blir fornøyd med og som jeg faktisk får brukt.

Da jeg så denne buksen, måtte jeg legge den i handlekurv. Jeg var litt spent på hvordan den ville være på, og jeg ble så positivt overrasket over hvor myk og god stretch det var i den. Buksa er som å gå i tights!

For å fullføre hele antrekket la jeg også denne nydelige blusen i handlekurven.

Rabattkoden er: 435401 og gir 33% rabatt på dyreste vare, eller 5% ekstra rabatt på allerede nedsatte varer.

Hyttetur helt alene

I går pakket jeg pickup’en, full av verktøy og en bag med koseklær!
Denne dagen hadde jeg gledet meg skamfullt mye til… Meg HELT ALENE PÅ HYTTA!

Det er jo helt merkelig følelse og kunne glede seg så mye til tid alene, når jeg på den andre siden lengter så mye etter et mer sosialt liv. Ofte tenker jeg på alle som er alene, og hvor heldig jeg er som er omringet av fire mennesker i hjemme til en hver tid. Eller, vent la meg gjøre en liten rettelse der. Mannen jobber et sted mellom en 150-200% stilling, så han blir jeg jo ikke lei av, så lite han er hjemme. Men ungene de føler jeg at jeg har rundt meg til alle døgnets tider, og det er på godt og vondt det.

De store er på skole, men jeg har ikke rukket å innta lunsjen før det braker i yttergangsdøren, og inn ramler to 7 åringer som har en krangel om hvem som skal lukke døren bak seg. Klokken er 13:00, og i det sekundet de kommer inn dører går jeg fra å være selvstendig næringsdrivende med alt for mange prosjekter, til min andre heltidsjobb: fredsmegler og tjener i ett. Som det svake mennesket jeg er for disse små tassene mine, så er det ikke så rent sjeldent jeg kjører for å hente de på skolen. De har da busskort, men akk.. De blir kjørt til alle døgnet tider, og det er vel bare slik det er når man velger å bo på gård litt utenfor der alt skjer! 

Klokken 15:00 kjører jeg til barnehagen for å hente minstejenta. Er jeg der 15:20 har jeg verdens dårligste samvittighet, fordi jeg føler hun har vært der alt for lenge. En helt patetisk tanke, som ikke har rot i noen virkelighet da hun ikke aner om klokken er 14:00 eller 17:00 på døgnet, og at på til koser seg glugg i barnehagen.

Det er alltid mye enklere å dra på butikken alene, men om klokken er 15:10 i det jeg parkerer bilen utenfor butikk og barnehage som er nabohus, så plukker jeg opp jenta mi først, bare fordi jeg tenker at hun savner meg noe veldig, eller er det omvendt kanskje.

Så er det hjem, og lage middag. Jeg roper at de to store må komme å gjøre lekser, og minstejenta sitter oppå kjøkkenbenken og rører i kjelene sammen med meg.

Leksetid byr på krangel, for det er klart, jeg har to jenter med de eksakt samme leksene, og hvis ei sier svarer høyt før hun andre har tenkt ut sitt, ja da er 3. verdenskrig i gang.

Heldigvis er jeg en god fredsmegler, neida. Jeg roper høylytt og er ikke pedagogisk i det hele tatt 10 minutter før middagen. Jeg er egentlig aldri pedagogisk når det kommer til sutrende barn, det er noe av det mest irriterende jeg kan tenke meg.

Det er jo helt utrolig hvor mye en mamma skal få av kjeft i løpet av en dag. Jeg kan få kjeft for at jeg sier ja til at ungene kunne få sjokoladepålegg på brødskiva, fordi det ikke er nok sjokoladepålegg til at de kan få to skiver hver. Jeg kan få kjeft for at vottene jeg har funnet fram er feil. Jeg får kjeft for at jeg lager middag, fordi det ikke er riktig middag. Kjeft kjeft kjeft..

I NEED A BREAK!

En helg uten å høre MAAAMMA! Hver kvarter.. Ordet mamma mener jeg også er på godt og vondt. Det kan være det fineste jeg hører i det ene øyeblikket og et skjellsord i det neste, det kommer helt an på tonefallet. Er det ikke utrolig?

Jeg gjør alt for de ungene, for dem er alt jeg gjør en selvfølge.

Så da min ene datter spurte om jeg ikke syntes det var litt kjedelig å skulle være en hel helg alene på hytta, sukket jeg og svarte: “Nei, det synes jeg ikke…. ”

 

Åpen stue-kjøkken løsning

Jeg kjenner at jeg befinner meg i “flytte inn” fasen, om det i det hele tatt kan kalles en fase.

Stadig kjøper jeg noe nytt som får plass i hjemmet og fyller opp de mange tomme flatene. Vi har flyttet fra 90 kvadrat til 250 kvadrat – og det er vilt hvor mye mer som trengs for å få det hjemmekoselig.

Jeg tenkte spesielt over dette i går da jeg kjøpte et helt tre til å ha i stuen bare for å fylle opp litt plass, mens jeg i det gamle huset ikke hadde plass halvparten av pynten.

Rommet jeg befinner meg mest i, og som jeg føler er mest “ferdig” innredet er stue/kjøkkken delen av huset. Vi mangler fremdeles lokk over ventilene i taket, men det er vel også det eneste som er uferdig her.

Peisen fyres det i konstant, og jeg elsker å lage mat på vårt nye kjøkken og samles rundt spisebordet i sentrum av rommet.

Her har dere en bildeoppdatering på hvordan vi har fått det.

Alle innlegg fra husprosessen finner du HER 

Smykket i huset – trappa vår

Det første som lyser i mot deg i det du åpner yttergangsdøren vår, er smykket i huset – Trappen vår!

Fra byggetrapp til drømmetrapp

Da snekkerne reiste andre etasje ble jeg så ivrig etter å begynne og bygge hus at jeg omtrent ristet. Jeg var derfor veldig tidlig ute med å spørre snekkerne om jeg kunne bygge arbeidstrappa. Bare se det for deg: bloggeren, barbeint og i ført kjole, spør snekkerne pent om hun vær så snill kan bygge arbeidstrappa. Eller altså, jeg fikk mannen min til å spørre snekkerne om det var greit at jeg byde trappa. Det ble en så morsom greie at trappa ble et eget samtaleemne de neste månedene. Jeg fikk foresten tillatelse til å bygge trappa, og dagen etter var den på plass.

Under ser du bilder av veien fra start til slutt på prosjekt trapp

Egendesignet trapp – ingen har maken ! 

Da jeg første begynte å se meg rundt etter trapper, hadde jeg ingen drøm om en spesiell trapp. Jeg så bare for meg en “trapp”, det eneste ekstra jeg ville ha med var skap under. Vi ble sendt til en trappeforhandler igjennom Mesterhus som har satt opp huset for oss. Vi møtte en nedlatende middelaldrene mann, som åpenbart ikke var interessert i å selge oss noe som helst, og da vi fikk pris på den kjipeste, og kjedeligste trappa han hadde med kun et skap under som ekstra tilbehør til 100 000NOK ristet jeg bare på hodet.

Jeg startet å lete etter trapper selv. Og jeg startet der jeg vet å starte: på Pinterest. Brått hadde jeg fått øynene opp for at en trapp ikke bare er en trapp, og fantasien begynte å gro inni meg. Før jeg selv ante, visste jeg akkurat hvordan trappen min skulle se ut, problemet var bare at jeg ikke hadde sett noen trapper som var som min fantasitrapp.

Spør MANGE! 

Er det en ting jeg har lært igjennom husbyggingen, etter å har trekt ut all jobb fra etter stenderverket var oppe og hyret inn mennesker selv, så er det å forhøre seg med mange om pris, og sjekke opp anmeldelser firmaer har fått.

Jeg vet ikke hvor mange trappefirmaer jeg sendte mail til, men det var mange. Valget endte til slutt opp hos Trappekompaniet. Grunnen: En veldig imøtekommende selger som svarte raskt, og som så løsninger på alle mine forslag. I tillegg til gode omtaler fra tidligere kunder.

I “trappe-repertoaret” deres hadde de en trapp som var et perfekt utgangspunkt til min drømmetrapp, og jeg spurte rett og slett om det var mulig å gjøre noen endringer på den. Jeg sendte inn en skisse jeg hadde tegnet. Skissen ble videresendt til arkitektene hos Trappekompaniet, og vipps hadde jeg en perfekt 3D tegning av min litt ubrukelige skisse.

“Skapet” ville jeg lage selv, på grunn av pris. De to nederste trinnene ville jeg at skulle fortsette videre rundt trappen, og så ønsket jeg å gjøre trinnene bredere slik at trinnene nede ville flukte med trinnene oppe.

Trappen er i heltre eik, og jeg ville at den skulle være beiset i en farge som passet til gulvet vårt. Selgeren vår dro til Montér og sammenlignet beisprøvene mot gulvet vårt og sendte meg bilde av fargen han mente passet best.

I utgangspunktet valgte vi et klassisk rekkverk med trespiler, og til sammenligning med den kjedelige trappen til 100 000NOK satt jeg nå klar til å bestille drømmetrappa til bare 15 000NOK mer. I siste liten angret jeg meg og gjorde om rekkverket til glass, noe som fordyret trappen litt, og vi endte med å betale litt over 140 000NOK for trappen levert og ferdig montert.

Trappen ble montert på to dager. Jeg tok dette bildet før rekkverket kom på plass, men jeg tenkte å vise hvordan trappen så ut før jeg laget skapet under.

Bøttekottet under trappa..

.. laget jeg av mdf plater som var 2,5 cm tykke. Jeg kan fortelle at det var litt banning for å få tegnet trinnene slik at sideplaten ville passe perfekt. Jeg brukte en stor papplate som mal til å tegne av og prøve ut platens form, før jeg tegnet malen over på mdf platen og skar ut. Noen timer pussing, sparkning og enda litt mer banning senere ble altså dette resultatet av mitt hjemmelagde bøttekott.

Skapdørene kjøpte jeg på IKEA, og monterte opp.

På innsiden har vi plass til støvsugere og oppbevaring! Helt perfekt!

Fra andre etasje..

.. ser tappen vår slik ut. Den er LEKKER!

Detaljbilder

Jeg er helt forelsket i glassrekkverket som er felt ned i trinnene.

Mitt beste tips til alle husbyggere: Gi aldri opp å drømme, og bruk god tid på å planlegge!


Du kan se alle mine innlegg fra husbyggingen HER 

Vi har flyttet inn!

Den ubeskrivelige første natten i nytt hus

Fremmed men kjent, på samme tid – Var følelsen jeg våknet opp med den morgen. Jeg kjente på kroppen at jeg hadde sovet godt, slik jeg bare gjør i min egen seng, allikevel var det som å våkne opp på et hotell.

Overgangen

Musene flyttet inn i det gamle huset, samtidig som vi flyttet oss ut i det nye. Jeg løftet en stor sekk med julepynt og ut hoppet det tre mus som hadde lagd seg bolig der inne. Mannen min dro ut en skuff i øyehøyde og skrek høyt da en mus hoppet opp på skulderen hans før den sprang avsted like redd som mannen som hylte. Du vil ikke tro hvor ille det ble da musene skjønte hvor lite vi befant oss i det gamle huset. Jeg orker ikke tenke på hvor mange som må ha pilt over beina våre mens vi sov.

For det er vel ikke mange av dere som har et musehull som dette bak hodeputa? 😉

En ny tilværelse 

Lukten av døde mus er byttet ut med duftpinner. Lyden av gnaging i veggene er byttet ut med avslappende musikk som sprer seg igjennom huset via innbygde høyttalere. 5 grader varme gulv er byttet ut med 24 grader varme gulv. 6 kvadratmeter bad og vaskerom i ett er byttet ut med 33 kvadratmeter bad og vaskerom fordelt på tre rom. 220 cm takhøyde er byttet ut med 270 cm takhøyde. Et hjem på 90 kvadratmeter er byttet ut med et hjem på 250 kvadratmeter.

Ikke en ting er sammenlignbart, og jeg elsker at jeg får oppleve begge deler.

Det gamle huset var vårt hjem i nesten 10 år. Vi har tusentalls av minner, og selv da vi ser tilbake på da vannet frøys hver vinter og jeg gikk rundt som en sporhund på jakter etter døde mus, så ler vi av de minnene, de er med andre ord morsomme minner, gode minner.
Ungene har ikke hatt noe annet hjem, og kunne ikke skjønne hvorfor vi i alle dager trengte ett nytt når vi hadde det så fint og koselig. De la selvsagt ikke merke til at vi fyret opp ett helt IKEA nett hver dag, til tross for at vi hadde varmepumpe og hele 6 varmeovner på i vårt lille hus. Hvilket barn har vel noensinne lagt merke til et trekkfullt hjem?

Jeg er glad for å ha bodd i ett gammelt hus, glad for de minnene vi har fått der, og historiene vi kan fortelle til våre barn. Jeg er glad for å ha opplevd all den frustrasjonen og jobben som førte med det gamle, fordi det gir oss muligheten til å verdsette noe nytt i en veldig stor grad. Jeg er glad for alt vi lærte av enkel oppussing i et slitent hus, som førte til at vi bestemte oss for å bygge hele innsiden av vårt nye hjem selv.

Alt man skal lære, alt man kan få til dersom ønsket er stort nok – beviset på det ser vi i dag. Vi vet hva som gjemmer seg bak hver krik og krok av dette huset, vi vet hvor mange timers arbeid som ligger bak den lykken vi i dag opplever med å få bo slik vi i dag bor. For en ting er sikkert, ingenting kommer gratis.

Jeg gleder meg til å vise fram vår perle! Og til enda flere prosjekter i tidens løp!

Alle innlegg bra husprosessen finner du HER 


 

Mine tanker går til..

I natt fikk den to år gamle datteren vår, ligge i sengen vår. Hun holdt den varme lille hånden sin rundt nakken min, de små fingrene kilte meg mens øynene var tunge. Tårnene mine rant nedover kinnet og traff puten med et stille dunk. En tomhet, en sorg.  Jeg lukket øynene og så foran meg en annen to år gammel datter i ruinene av et skred, et avsluttet liv til en hel familie, til så mange familier.

 

En ny start – Mandag 4. januar 2021. 

 

Vi skjønte det jo, tiden med pandemi ville ikke være over i det vi la oss på nyttårsaften. Allikevel bar lyden av “2021” med seg lovnader om en bedre tid, en ny start. Kanskje hadde vi innerst inne håpet at viruset skulle forsvinne like raskt som det kom. En ny start var i løpet av sekunder byttet ut med en ny sosial avstengning da pressekonferansen fant sted i går ettermiddag.

 

I løpet av året 2020 har den verden vi kjente blitt fremmed for oss, og det har skjedd så raskt at det er skremmende.

 

Det er ufattelig å forstå hvordan det usannsynlige kan ramme et menneske og få livet snudd opp ned – året 2020 har rammet mange, forferdelig mange.

 

I dag går alle mine tanker til alle som starter 2021 i sorg, frykt og ensomhet.

 

“Når verden snurrer, så snurrer vi med”

– Henrik Ibsen 1867