Jeg fortsetter å dele av babyretter jeg lager til mini i hus, da det blir så godt tatt i mot.
I dag skal jeg dele litt fiskeretter som jeg har laget i det siste, og en dessert som er så god at jeg har for vane å spise opp det som skulle blitt til overs, og lagret i frysen.

Dampkoker 

Jeg vil si noen ord om bruk av dampkoker, fordi det er det verktøyet jeg har som virkelig har gjort babymatlagingen til en lek.
Da tvillingene var små fikk jeg en dampkoker av merket Philips Avent – du kan se et gammelt innlegg om den her. Den hjalp meg med matlagingen den gangen, og nå har jeg arvet en maken etter søster, da jeg solgte min for mange år siden. Maten både dampes og blendes i samme maskin, derfor er det så utrolig lettvint.
Den nye Philips Avent Dampkokeren koster nærmere 2000,- så det er en litt kostbar investering, men den er virkelig verdt hver krone. Hva med å sjekke finn.no? Kanskje du kan finne en til halv pris? Den jeg har er på 3 ungen og fungerer like bra.

Skrell en stor avokado og to poteter. Skjær opp laksefileten, avokadoen og potetene i terninger og damp alt enten med en dampaskin, eller i en kjele med sil og vann under. Damp til potene er myke. Miks sammen med en blender, og smakstilsett litt sitron og kruspersille om du ønsker. Fordel i 3-4 former og frys ned det du ikke skal bruke med det samme. Avokadoen holder seg grønn og fin ved frysing.

Skrell gulrøttene og kutt de opp i biter. Skjær opp laksen i terninger, og damp fisken med gulrøttene. Mens fisk og gulrøtter dampes koker du opp makaroni etter anvisning på pakken. Hell av vannet på makaronien når den er klar, og hell den over sammen med fisken og gulrøttene. Tilsett kokosmelk og eventuelt kruspersille og blend sammen stavmikser. Fordel i 3-4 former og frys ned det du ikke skal bruke med det samme.

Skrell og kutt opp potet, kålrot, gulrøtter og pastinakk. skjært også opp torsken i terninger og ha alt sammen mens du damper møre grønnsakene. Blend sammen med en stavmikser. Fordel i 3-4 former og frys ned det du ikke skal bruke med det samme.

Jeg lager denne som en is – oh loooord!!! Det er såå godt!
Et lite tips er å gå til frysedisken på butikken. Der finner du nedfrossen alt mulig, avokado, bær, smoothieblandinger osv. Her har jeg altså kjøpt en blanding fra Eldorado med Ananas, papaya og mango. Jeg blander så frukten fra fryst tilstand sammen med kokosmelken, og nyter den direkte. Dette eeelsker de to på 5 år også, også lar jeg den være litt varmere til mini på 8 måneder.
Denne planingen blir ganske tynn i smeltet tilstand, så ønsker du en tykkere konsistens kan du blande inn en banan. Hvis ikke er den helt nydelig oppå babygrøten, det synes i allefall mini og jeg 😀

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Jeg teller ned!! Om to (!) måneder nå er vi kanskje i gang med å grave til grunnmuren på vårt nye hjem!!

I dag har jeg tegnet en del inne i huset, og at dette er utkast 47 på det framtidige kjøkkenet vårt er nok ikke en spøk, men å tegne drømmehuset krever sin tid. Plutselig kommer man på noe nytt, og like plutselig oppdager man at den gode ideen ikke var særlig god. Vi har lyst på sort kjøkken, i alle fall mørkt, men så er det jo greit å se hvordan det ville sett ut lyst. Løsningen har jeg endret på til det utallige, og ja, så kommer alles meninger oppå det hele. “Du burde ha det!”, “Du burde gjøre sånn!”. Det er så mye som skal tas hensyn til, og så mye man skal tenke på.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Vi har fremdeles ikke bestemt oss for kjøkken, men planløsningen har falt på plass, og det er utrolig deilig. Det forundrer meg ikke at det kommer til å bli enda flere endringer, men jeg har kommet ditt at jeg er veldig fornøyd med løsningen på kjøkkenet.

Så per nå, ser det nye kjøkkenet vårt ut som dette

Er det ikke bare lekkert?

Slik lager jeg mitt drømmekjøkken

Da jeg startet med å tegnet huset vårt for noe som begynner å bli en stund siden nå, visste jeg ikke om det fantes tegneprogram for privatbruk. Jeg gjorde derfor noen søk på nett og forsto at www.roomsketcher.com var veien å gå, i alle fall virket det som om dette var det mest brukte programmet.
Jeg lastet ned Roomsketcher Home Designer til dataen og satte i gang. Som med det meste som er nytt, tok det litt til å komme godt i gang, men jeg vil allikevel påstå at det er et enkelt program å bruke.

Gratis, VIP, Pro
Det jeg liker elsker med Roomsketcher er at du klarer deg veldig fint med gratisprogrammet. Det var der jeg tegnet hele huset, en tegning som vi sendte til arkitekt for å vise fram hvordan vi ønsket plantegningen. Hun la inn mine tegninger i sitt tegneprogram og gjorde hun noen små endringer. Eks: hun la til et vindu på grunn av lysprosenten som må inn i et rom, flyttet litt på et par vegger på grunn av bæring – slike viktige endringer som er en arkitekts oppgave å løse.

Etter hvert oppgraderte jeg til VIP som koster $49 for ett år, dette fordi jeg ønsker å kunne få 3D tegninger og printbare plantegninger, og for å få muligheten til å endre på farger på interiøret.

TIPS: bruk tid på å møblere!! 

Det er rart hvordan alt plutselig ser ut til å endre seg når du får inn interiøret. Kanskje ble det litt for trangt et sted, og for åpent ett annet?

Når man lager en planløsning for et helt hus er det naturlig at man setter inn en sofaen der du tenker den skal være, og senga der det er plass til den, men jeg anbefaler virkelig å innrede så detaljert som du får det til. En sofa er ikke bare en sofa, kanskje er den du puttet inn mye mindre eller mye større enn den du har fra før av? Det er først når du virkelig setter seg ned å innreder huset at det dukker opp nye utfordringer. Har du møbler fra før er det greit å sikre seg at de passer inn i det nye huset, og tenk lampeplasseringer. Dette har du ikke sjans til om du ikke allerede har kontroll på hvor lampa må stå i forholdt til resten av møblene.

Det å leke med farger er også helt genialt. Da kan du danne deg en klart bilde av det ferdige resultatet av ditt nye hjem.

Så uansett om du bare skal pusse opp eller bygge nytt, så anbefaler jeg på det varmeste å bruke Roomsketcher i prosessen. Jeg har i alle fall blir utrolig mye klokere på veien. En ting er å se det for seg i hodet, noe annet er det å se det i 3D som dette 😀

Det høres nesten ut som jeg er betalt for å skrive dette, men det er jeg altså ikke ! Haha.

Vil du se mer fra  husprosessen, legger jeg ut alle relaterte blogginnlegg under kategorien: Villa Ommedal

Med luft under vingene.. – Fire ord som godt beskriver mine siste timer. Herlighet for et lite eventyr det har vært.

Onsdag kveld fløy jeg til Stockholm for en jobb med Schwarzkopf. På flyplassen ble jeg tatt i mot med et skilt med mitt navn skrevet på, jeg fulgte etter drosjesjåføren og han kjørte meg til hotellet. Vel framme falt jeg egentlig bare om i seng, og så en film før jeg sovnet. Jeg skulle opp kl 6 dagen etter.

Opp kom jeg meg, til tross for mitt trøtte morgenansikt, men allerede en gang mellom 7 og 8 satt jeg i en sminkestol med en kopp kaffe og en utrolig dyktig og stilig stylist som freshet meg opp. Ja, jeg følte meg som en stjerne der jeg satt og ble dullet med. En annen like stilig stylist som den første plukket ut de guleste kuleste klærne jeg har sett. Klær jeg aldri hadde plukket ut selv, men som samtidig var så gøy å få ha på for en dag. Så var det filming, hårfarging og enda mer filming.

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

Det var rett og slett den gøyeste dagen jeg har hatt på aldri så lenge, jeg møtte så mange nye spennende mennesker, og jeg gleder meg så utrolig mye til å se resultatet av gårsdagens bilder og video!! :O

Allerede torsdag kveld var det tilbake til flystasjonen for hjemreise, med selskap av Sara Parikka, en nydelig finsk skuespiller og influencer. Vi hadde så mye til felles at enda så god tid vi hadde kom flyet alt for fort.

Jeg regelrett svevde på vei inn til flyet, men nå ville skjebnen ha meg ned på jorda igjen (Ok, det var en rar metafor, ettersom vi var på vei opp i luften), men det var nok på tide og komme tilbake til hektene, og ut av dette stjernelivet jeg hadde levd for en dag.

Jeg havnet innerst med to litt for fulle mennesker ved min side, de var ikke dritings, men akkurat så dedugget at stemmene var for høye og armbevegelsene for store. Det var ikke bare en gang jeg måtte se opp for albuer i farta. Med 4 % strøm på mobilen ba jeg til høyere makter om at det skulle holde hele flyturen hjem slik at podkast på Bose-headsettet kunne blokkere ut medpassasjerene ved min side. Med headsettet på var det bare lukten av alkohol jeg måtte holde ut… ..helt fram til de dro opp en potetgullpose, som de i første omgang fikk fullstendig latterkrampe av fordi den hadde blåst seg opp av trykkendringer oppe i luften, og da de stakk hull på herligheten forsto jeg at denne potetgullposen besto av hvitløk og urter – potetgull jeg forøvrig liker, men vet du hva det lukter om du ikke spiser det selv?!?…

Til Gardemoen kom jeg uansett, og nå hadde jeg landet, både bokstavelig talk og mentalt. Jeg tok ingen flere sjanser og satte meg på stillevogna på toget, plugget mobilen til lading, og dro på meg headsettet igjen. Foran meg satte det seg en mann som duftet halleluja, og langs hele hjemturen ble jeg sittende å skrolle meg igjennom to år av @celestebarber sin Instagram. Jeg hadde en kamp med meg selv i halvannen time, ettersom jeg hadde en fullstendig stille latterkrampe av denne fantastiske komikerens instagramprofil. Jeg lo så jeg gråt, jeg ristet i setet, men jeg satt på stillevogna så jeg laget ikke en lyd, kanskje med unntak at et par ganger da det faktisk er ikke er mulig å ikke sprute ut i latter av denne dama, spesielt ikke når man er overtrøtt og lykkelig for at det ikke lengre lukter fyll og illeluktende potetgull, men nydelig herremann fra et sete foran.

Det kilte i magen da jeg omsider kjørte opp i gårdsplassen hjemme. Himmel hvor fantastisk det var å komme hjem. Jeg ga blanke i at den lille babyen min på 8 måneder sov søtt i sengen sin. Jeg løftet henne opp og la henne tett inntil meg. Jeg ble liggende å stirre inn i det vakre sovende ansiktet som lyste opp fra gatelyktene som skinte igjennom soveromsvinduet til øyelokkene ble for tunge.

Jeg falt, falt, falt, inn i drømmeverden, min drømmeverden denne gangen, men et smil om munnen.

// Borte bra, men hjemme best! 

Magen gjør kollbøtte, om bare noen korte timer sitter jeg på toget til flyplassen. Antagelig med et hav av mennesker, allikevel mutters alene. Bare meg i mitt eget selskap, uten en eneste unge på slep!!

Jeg har skrevet en liste til mannen, den er nøye utfylt med klokkeslett på måltider, og om det er melk, grøt, eller middag som skal serveres til babyen (på 8 mnd) i hus. Jeg slang også på “levere Ox2 (Otilie og Olivia på 5 år) i barnehagen” og “hente Ox2 fra barnehagen”, i tilfelle han skulle glemme hvor mange unger han har?!?

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Jeg spurte allerede i forrige uke om hva de skulle ha som middagsplaner mens jeg er bortreist, sånn at jeg fikk handlet inn i god tid. Det er jo viktig å passe på at de ikke sulter ved brødboksen mens jeg er avgårde, ikke sant?

Jeg passet på å kjøpe inn 4 pakker med bleier, og 4 pakker med grøt, i tillegg til morsmelkerstatning, og fryseboksen har jeg fylt opp med hjemmelaget mat til minstejenta. Ja, for det er jo greit å være sikker på at det ikke blir tomt for noe mens jeg er avgårde. Eller hva??

Du tenkte kanskje nå at jeg har en mann som er både distre og evneveik. Han er ingen av delene, faktisk vet han både hvor butikken er, hvor mange unger han har og at barna trenger både mat og klær. Jeg tror også han til og med er rimelig drillet i minstejenta sine rutiner, enda det er jeg som er hjemme med henne på dagtid. Tross alt er det jo to dager med helg hver uke, hvor han faktisk er hjemme og får med seg ett og annet.

Men å gi fra seg kontrollen fullt og helt, det er sannelig ikke bare enkelt.  Så da hjelper det godt på å vite at jeg i alle fall har litt kontroll ved å lage lister og ved at maten er handlet inn..

Jeg skal tross alt ut å fly, helt til Stockholm,  og jeg blir borte i  hele 33 timer !!! 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Det var en gang den lille jenta mi sov hele natten. Hun var vakker som en engel og sov like hardt som en stein.

Hun var av det slaget hvor jeg som mamma måtte late som om hun innimellom var litt slitsom, i frykt for å bli angrepet eller i alle fall blikket stygt av andre mødre med synlige blålilla poser under øynene.
Hun sov seg regelrett igjennom sitt første halve år. Ikke eldre enn en måned gammel var hun da hun startet å sove fra siste amming klokken 23 til 7-8 om morgen, helt uten oppvåkning.  Ekkelt? Jeg vet 😁

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

Det var så klart litt for godt til å være sant..

Den dagen første skje med grøt gikk inn i det lille gapet på den da seks måneder gamle solskinnsbolla snudde det. Plutselig trengte den lille mat hver eneste natt, to ganger til og med i mellom 00:00 – og 07:00.

I dag feirer vi 8 måneder, og nattammingen når stadig nye høyder. Hahah. Jeg trudde det skulle være omvendt, at den dagen barna begynner med fast føde så sover de også bedre om nettene og er lengre mette. Slik fungerer det visst ikke her, så mens en etter en i barselgruppen ser freshere og freshere ut i takt med at barna har begynt å sove, går jeg i motsatt retning og har opparbeidet med noe som kan se mistenkelig ut som gedigne blåveiser rundt begge øya.

Men et stort og litt sjelvet HIPP HIPP HURRA har jeg ropt i dag til min bitte lille baby som brått har blitt ÅTTE måneder i dag!

Det har vært en helg utenom det vanlige. På fredagen slapp jeg min store nyhet om at jeg kommer med sybok til høsten, og i går fylte mannen min 30 år. Det har virkelig gått i ett kjør, og det har ikke vært før i dag at jeg har fått tid til å sette meg ned med en kaffekopp mens de to store var i barnehagen og hun minste sov daglur. Først da fikk jeg lest alle tilbakemeldinger på boknyheten, og det hele endte i snørr og tårer.

Jeg vet ikke om jeg bare er ekstra frynsete i dag, eller hva det er, men å lese tilbakemeldinger som er så enestående positive gjorde noe med meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er en takknemlighet som er så stor at tårene triller.

Annonsørinnhold

Spiselige julekalendere: Dette er årets favoritter for voksne og barn

Det å vite at det jeg gjør er til glede for andre, det er en så sterk drivkraft. Tusen hjertelig takk!

Nå skal jeg sette meg ned å sy guttemodellene, og jeg kan nesten ikke vente, for er det noe jeg gjør for lite av så er det nettopp å sy guttesøm!

Jeg skjelver på hendene og jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal plassere ordene på denne hvite bakgrunnen. Det føles så stort det jeg nå skal si, så det gjør det litt vanskelig å finne de rette ordene.

Januar har vært en spesielt hektisk måned for meg. Jeg har 50 prosent permisjon som jeg prioriterer sammen med den dyrbare datteren min, og de resterende 50 prosentene fordeler jeg på arbeidsoppgavene mine. Så grunnen til at jeg har publisert litt ferre blogginnlegg de siste ukene er rett og slett fordi:

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

JEG SKRIVER BOK!! 

Oh, shitt. Der fikk jeg ropt det ut!

Jeg er virkelig stolt, men mest av alt utrolig takknemlig. For denne boken jeg nå er i ferd med å lage, den hadde jeg ikke hatt mulighet til å skrive om det ikke var for at jeg har verdens mest fantastiske lesergruppe som så mange ganger har utfordret meg til å hoppe i det og lage:

EN SYBOK!! og Vilde viser fram en smakebit på jentemodellene

Nå er det en virkelighet, og jeg er så glad for at jeg har fått denne muligheten. Konseptet jeg har til syboken egner seg bare i bokform, og det er et konsept jeg er utrolig stolt over fordi jeg selv mener det er helt genialt.

Syboka er ment til deg som skal sy til en gutt eller jente mellom 0 og 6 år, og jeg kan love at med min detaljerte veiledning, er dette en sybok rettet til nybegynneren, men som også den erfarne kommer til å nyte godt av.

Laseringen er til høsten, så frem til da trenger jeg alle de heiarop jeg kan få, for dette er ikke bare gøy, men også ganske skummelt! :O

Sleng igjen en tommel opp da (om dette var en positiv nyhet for deg, vel og merke) ! 😀

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Dette bildet er for noen galskap, for meg er det kjærlighet 

Med en åpen snapchatkonto der jeg deler øyeblikk fra hverdagen med flere titalls tusen seere hver dag, er jeg innforstått med at ikke alle deler mine synspunkter og oppfatninger.

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker

I helgen ble jeg konfrontert med at det å la valp og baby omgås hverandre er galskap. Vi holdt en lengre samtale, der jeg fortalte og forklarte, men fikk vel egentlig bare beskjed om at:

“Det er dine barn, og hvis du kan leve med skadene om hunden angriper, så er det jo ditt valg” 

Denne samtalen ble en inspirasjon for meg til å skrive, til å fortelle om barn og hund. Jeg har nemlig full forståelse for at mange er skeptiske. Jeg har også veldig mange som stiller meg spørsmål rundt hvordan man skal introdusere hundene sine den dagen de får en baby i hus.

Jeg lar valpen og den fullvoksne rottweileren legge seg på lekematten sammen med babyen vår, men det er viktig for meg å poengtere at det alltid er under oppsyn.
Uansett hvilket dyr det gjelder så skal et møte mellom barn og dyr være under kontrollerte omgivelser, nettopp for at man skal unngå at de skader hverandre. Det er ikke aggresjon jeg frykter fra hundene mine, men jeg ønsker ikke at barnet mitt skal stikke fingrene inn i øynene på hundene våre eller rive de ørene, og jeg vil ikke at rottweileren skal få tråkket på babyen vår med sine 35 kg fordi noen banker på døren og hun farer opp uten å se seg for, jeg vil heller ikke at valpen skal ta tak i de sprellende føttene til babyen med sine sylskarpe valpetenner, enda det for valpen bare er en hyggelig lek.

Første møte mellom baby og hund

Vår tredje datter var nøyaktig ett døgn gammel da hun hadde sitt første møte med rottweileren vår. Vi var kommet hjem fra sykehuset, og siden hundene våre er et familiemedlem var det ingenting som var mer naturlig enn at hun fikk komme bort og snuse på det nye familiemedlemmet med det samme vi kom hjem.

Da datteren vår var blitt 6 måneder gammel, flyttet den 12 uker gamle valpen, en Staffordshire Bull Terrier, inn til oss. To babyer, som begge trenger mye kjærlighet, stell og søvn – ikke så rent ulike i grunn

Hund og barn side om side – Hvorfor? 

grunnen til at jeg lar baby og valp ligge inntil hverandre, er ikke fordi det er søtt (ok, så er det søtt også), men det er fordi det er den viktigste sosialiseringen jeg gir ovenfor valpen. Vi er en familie med tre barn i hus, derfor er det helt essensielt at hunden ikke bare blir trygg på barn, men også oppriktig glad i barn. Valpen skal tåle å blir tatt på, og håndtert av barnehender, og den eneste måten å få valpen trygg i denne situasjonen er å la den være sosial sammen med barna. Dette må skje under kontrollerte omgivelser slik at det er trygt ovenfor barnet, men også for hunden, slik at den ikke får en negativ opplevelse rundt barn.

Et annen viktig poeng i å la hund møte med baby, er at de da har opparbeidet seg et sterkt sosialt bånd den dagen barnet har blitt halvannet år, en alder som er en langt mer truende ovenfor hunden, enn en babyen som ligger å spreller på gulvet. Ved å gjøre hund og barn trygg i hverandres selskap minsker også den slitsomme interessen de har for hverandre, som igjen skaper et hjem der barn og hund kan omgås i harmoni. La meg ta et eksempel: våre to største jenter som er oppvokst med en voksen rottweiler i hus er glad i henne, men de har aldri vært spesielt opptatt av henne, for hva er egentlig veldig spennende med noe du har sett hver dag hele ditt liv? Ja, de kan sette seg ned og kose henne, de kan ta med en ball og leke med henne, men jevnt over er rottweileren bare en del av livet, hun bare er der.

Jeg øker altså ikke risikoen for at noe negativt skal skje ved å la barn og hund være sammen, jeg reduserer den, og legger opp til at barna våre får vokse opp med fantastiske relasjoner til dyr som virkelig er mennesket beste venn. 

Jeg skulle dele med dere en stor nyhet i helgen, men med 39 i feber og vondt i hver muskel av kroppen utsatte jeg til i dag. Nå har jeg satt meg foran dataen og må bare innse at når svetten pipler fram på pannen etter anstrengelsen av å komme meg fra sofaen til kontorpulten i andre enda av et nokså lite hus, tror jeg at jeg heiser dette skilte og melder om en sykedag til!

Siden jeg har fått inntrykk av at halve Norge ligger rett ut med influensa eller omgangssyken nå, så ønsker en god bedring til alle som en

Annonsørinnhold

Spar opptil 70 prosent på kjente merker