Det var en av de dagene da alt gikk på skinner, en av de dagene jeg knapt merket at barna var til stedet, fordi leken dem i mellom var så god. Det var en fredag, og jeg svingte meg rundt på kjøkkenet mens jeg lo og lyttet til podkast da jeg tilberedte middagen. Det var en av de dagene jeg i øyeblikket kunne tenkte: gud så fantastisk det er å være mamma, og ikke en av de dagene jeg må ventene til barna har sovnet om kvelden før jeg kan tenke: gud så fantastisk det er å være mamma. 😉
Da de kom innom meg under matlagingen og med eget ønske dekket på bordet, bestemte jeg meg for å love de en liten godbit etter middagen. Jeg hadde tross alt kjøpt inn sjokolade og potetgull til meg selv den helgedagen, selv om barna alltid må vente til lørdagen før de får noe … Det de ikke vet har de ikke vondt av vel?!
Så gode og hjelpsomme barn kunne fortjene litt ekstra! Det var bare det at da middagen var fortæret, måtte jeg fly min vei. Vi glemte helt av den lille godbiten jeg hadde lovet, og siden jeg ikke fortalt det til faren var det jo ikke slik at han husket det heller.
Da det brått var tid for tannpuss kom jentene på hva jeg hadde lovet.
– Hadde du lova jentene noe godt i dag? spurte BT meg da jeg kom hjem senere på kvelden.
– Åja! Det glemte jeg helt bort, de var så snille og hjelpsomme at jeg sa de skulle få lov til å få en liten godbit til dessert. Du vet, vi har jo de to pakkene med Gomp fruktpastiller som vi har glemt bort de siste lørdagene. Fikk de noe av deg da eller? Sa jeg, og kjente på den dårlige samvittigheten som stakk meg litt i magen.
– Nei, de fikk ikke noe, for de kom på det da jeg sto med tannbørstene i henda. Jeg sa at de kunne spare det til i morgen, noe de syntes var en genial ide, svarte han.
– Åh, jøss, så bra, smilte jeg tilbake til han.
– De ville ha sukkererter forresten, sa han og begynte å små le.
– Sukkererter? spurte jeg.
– Ja, du hadde lovet dem noe godt, så jeg spurte hva godt de hadde lyst på. Sukkererter.
– lørdagsgodte sitt det –
Og når det gjelder de Gomp fruktpastillene, så smakte jeg først bare på en liten pastill den ene kvelden, så kanskje en til, eller tre til.. Jeg gikk vel litt ut av tellingen og til slutt kastet jeg to tomme fruktpastillbokser fra godteskapet. Og samvittigheten smalt i panna på meg, tenk at jeg stjal mine barns godteri.. Ikke at de visste at fruktpastillene noen gang lå i vår godtehylle..
Kanskje ikke få dårlig samvittighet for at ungene spiser frukt og grønt, mens godteriet blir glemt?!