Ferien er over for denne gang, vi har knapt rukket å være hjemme, og det har vært for å pakke ut, og pakke til neste tur. Da jeg i dag lå å slumret til vekkeklokka og ikke enda var helt våken så drømte jeg at barna dro i barnehagen, og at jeg omsider fikk tatt en slikkelig rydde- og vaskesjau i hele huset. Så hørte jeg en bil brumme opp i oppkjørselen og jeg spratt opp fra sengen, tredde meg inn i morgenkåpa, og småløp ned trappen.
Rydde- og vaskedag kan jeg bare utsette. For i dag er jeg hjemme med fire barn, litt for lite dorull, og et hastekjøpt brød fra bensinstasjonen i går kveld.
Det bryr de fire små seg lite om, for de har et hav av leker de kan boltre seg i, og de vet hvordan de skal få utnyttet alle sine leker. Det er jo så enkelt som å strø de alle sammen utover gulvet. Så når jeg spør om de klarer å leke når det ikke er noe gulv å leke på, så kikker de bare rart på meg.
Det var en tid da barna hadde 2 leker, kanskje en teddybjørn så hard som stein, men en pels så stiv som en oppvaskbørste, og en leke laget av tre, så varig at de ofte står i hjem fremdeles. Så jeg innser at dangens barn har for mange leker, men så trøster jeg meg med at blandt de mange lekene, er det et hav av hjemmesydde dukkeklær og arvet barbieleker fra da jeg selv var liten.
Jeg er av den oppfatning, at jeg liker bedre når lekene er strødd rundt på et gulv, mens fantasien løper løpsk, enn at huset er strøken, og i sofaen sitter barna blant puffede puter med et nettbrett i hvert fang.
Rydde kan vi alltids gjøre i morgen, eller dagen etter der!
Velkommen til hverdagen igjen..