Dagens barn har for mange leker

Ferien er over for denne gang, vi har knapt rukket å være hjemme, og det har vært for å pakke ut, og pakke til neste tur. Da jeg i dag lå å slumret til vekkeklokka og ikke enda var helt våken så drømte jeg at barna dro i barnehagen, og at jeg omsider fikk tatt en slikkelig rydde- og vaskesjau i hele huset. Så hørte jeg en bil brumme opp i oppkjørselen og jeg spratt opp fra sengen, tredde meg inn i morgenkåpa, og småløp ned trappen. 

Rydde- og vaskedag kan jeg bare utsette. For i dag er jeg hjemme med fire barn, litt for lite dorull, og et hastekjøpt brød fra bensinstasjonen i går kveld. 

Det bryr de fire små seg lite om, for de har et hav av leker de kan boltre seg i, og de vet hvordan de skal få utnyttet alle sine leker. Det er jo så enkelt som å strø de alle sammen utover gulvet. Så når jeg spør om de klarer å leke når det ikke er noe gulv å leke på, så kikker de bare rart på meg. 

Det var en tid da barna hadde 2 leker, kanskje en teddybjørn så hard som stein, men en pels så stiv som en oppvaskbørste, og en leke laget av tre, så varig at de ofte står i hjem fremdeles. Så jeg innser at dangens barn har for mange leker, men så trøster jeg meg med at blandt de mange lekene, er det et hav av hjemmesydde dukkeklær og arvet barbieleker fra da jeg selv var liten. 

Jeg er av den oppfatning, at jeg liker bedre når lekene er strødd rundt på et gulv, mens fantasien løper løpsk, enn at huset er strøken, og i sofaen sitter barna blant puffede puter med et nettbrett i hvert fang. 

Rydde kan vi alltids gjøre i morgen, eller dagen etter der! 

Velkommen til hverdagen igjen.. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

2 døgn uten dekning

På mandag bråbestemte vi oss for å slenge kanoen på biltaket og krutte av gårde med fiskestenger, telt og myggspray i bagasjen. 
Da vi kom fram til vannet, kjente jeg på hva pappa har gitt meg i oppveksten. Etter at mamma fikk en ryggopperasjon da jeg bare var en liten jente, har hun sjeldent kunne være med på overnattinger i telt, men det hindret ikke pappa i å ta med søster og meg på fisketurer. 

Minnene fra alenetiden med pappa og søster på kanoturer er sterke, så selv om det nå sikkert er 15 år siden sist, så husker jeg fremdeles hvordan man knyter fiskeknuter, trer på mark og sløyer fisk. Og det er jo litt kult når det er jeg som må lære opp mannen. 

Da vi padlet over vannet, på vei til den faste plassen vi alltid har teltet på, skjønte jeg at den beste gaven jeg har fått av mine foreldre, må være at søster og jeg har arvet kanoen vi har lagt utallige timer med padling i. Som mamma selv, ble jeg plutselig så ufattelig takknemlig for at pappa er akkurat min pappa, og at han har vist oss hva naturen kan gi, slik at jeg igjen kan vise mine barn gleden av å være et sted der en telefonsamtale ikke kommer igjennom, så man er nødt til å bare være. 

Bjørn Tore, som aldri har vært på teltturer som dette i sin oppvekst, synes også livet her ute er helt magisk. Totalt øde fra folk, og kun med lyden av fossefall og kubjeller fra kuer som beiter i det fjerne. 


Klare for tur! 


Fremme! 

 Nattaklem


Olivia venter på napp 

 Utforsker vannliljene

 Otilie fin første fisk, en liten abbor

 Solkos

 Team perfekt! 


Olivia til første fisk, en liten ørret


Tegnetid i mellom fisketurer


Verdens fineste hund med på tur


Solnedgang natt 2 

 Blåbærpikene


Fersk fisk til lunsj! 

 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Spontantur med kanoen på slep

At vi skulle på kanotur i år, det var vi ikke i tvil om, men det så ut til at vi ble nødt til å ta det en helg etter ferien, da den siste ferieuken melder regn. 
Da vi i dag så at det hadde lettet opp en del, og regnet var utsatt, ble det til at vi kastet oss rundt som to gale foreldre! VI STIKKER I DAG! 

For hva frister vel ikke mer enn å reise tilbake til dette!! 

Vannet jeg har utallige barnedomsminner i fra, sjenert fra folk og dekning. 
I fjor hadde vi bare en overnatting der, og allikvel var det sommerens beste ferie. Bare oss fire + hunden og total stillhet – helt magisk. 

Nyt sommeren dere! Brått er den slutt! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Puppekatastrofen


I dag vet jeg ikke riktig om jeg kan si: “borte bra, hjemme best”, vi er kommet hjem igjen etter 6 dager på hytta i Sverige, vi hadde masse gode venner på besøk hele uken, og været var fortryllende. Internett derimot er ikke den sterkeste der, så etter å ha brukt typ halvannen time på å få ut et kort innlegg, ga jeg opp. Jeg har snart vært en sosial medie”slave” i 4 år, så noen dagers pause føles godt, selv om jeg får litt abstinenser av det. Sånn sett er det godt å være hjemme igjen, og i dag har jeg lyst til å starte dagens innlegg med å dele ett humoristisk innlegg jeg publiserte for 2 år siden. 


Pupp er pupp 

Jeg leste en gang at brystene til kvinner slutter å vokse ved fylte 20 år. Dette var en faktasetning jeg holdt fast ved helt til den 9. mars 2011. Jeg våknet opp den morgen, tittet ned på puppene og sa til dem: “Jepp, jenter, da var løpet kjørt. Litt skuffet må jeg få lov å være!”

Det ble liksom aldri noe ut av puppene mine, og jeg kan vel bare være glad for at mannen min har små hender. Det gjør de i hvert fall nesten til en håndfull, men bare nesten..


– Jeg prøvde å være optimist, men jeg trur løpet er kjørt jenter, eller vent nå litt… – 

 

Et år etter, i en alder av 21 ble jeg gravid, på samme tid var min beste venninne gravid med termin fire måneder før meg. Hun byttet ut BH-størrelse for BH-størrelse jo lengre ut i svangerskapet hun kom og jeg gledet meg til å gjøre det samme. 

Det var bare det at.. det skjedde liksom ikke med meg.. 

Så kom dagen da puppene endelig skulle få vise hva de var lagt for. Ammetiden! Jeg ga alt, dette skulle jeg få til, om det så måtte koste meg halve døgnet i pumping og amming. Det gjorde det også, men jeg klarte det. Seks måneder med dobbeltamming.. 


– Dokumenteres det ikke, har det ikke skjedd! Her skal det fanden meg dokumenteres – 

I hele seks måneder, kunne jeg våkne opp med to fjell på brystet. Lekre var de, men steike så vonde! “IKKE RØRE!” fikk min mann streng beskjed om, det var i fare for egen smerte og hans ve og vel, det er jo ikke så kult å få en melkesprut i fleisen.

En annen venninne av meg ga meg et nytt håp da hun fortalte om sin søster som hadde fått store pupper etter noen runder med amming, selv etter at ammingen var over forble puppene velproposjonerte og store.

Men så var det som om noen stakk nål i ballongene, og jeg kunne høre lyden av luft som forsvant.. Fsssshhjj!!! 


– Hva skjedde med disse brød’a? – 

Takk skal dere ha, jenter. Dere sugde ut det lille av hva som kunne kalles pupp fra mora deres. Nå er de til og med mindre enn utgangspunktet den dagen jeg fylte tjue… 

Det beste var kanskje den dagen pappaen min kom en varm sommerdag jeg var ute i bikinioverdel og han sa: “jøsses, jeg synes ikke det er noe pupper igjen på deg jeg!” 
– Åh, takk for opplysningen, det var jeg virkelig ikke klar over 😉 

/ tapt løp – pupp får være pupp, liten eller stor! Bedre enn melkespreng uansett. 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Sminkevideo on fleek

Det går litt i rykk og napp på denne frua om dagen, litt soling her, og litt bading der, litt sosial omgang her og litt reising der – da sier det seg jo selv at det blir vanskelig å rekke over på alle punkter. 

Men da er det jo fint, helt strålende og nydelig at barna våkner under 6 timer etter at du selv la deg, en god tid før de 9 andre i huset. For da må man jo opp da, samtidig som solen, og da får man jo anleding til å gjøre litt annet enn å sole seg og bade, skravle og reise. 

Jeg har litt lettere for å oppdatere livet på snapchat (stinetuss) i disse feriestuder, så dere som følger meg der, vet at vi dro på hytta i går. Nå er vi tre familier på hytta i Svergie, og har vi har mange store planer for turen – dra på standra og bli der til brunfargen synes, og svetten renner. 

Men jeg må en liten tur tilbake til overskriften, SMINKEVIDEO ! SÅ GØY! Herlighet, dere er nok kanskje litt ekstra snille med meg siden dette var min første “sminkevideo”. For en respons, jeg er helt overveldet. 

Så denne ballen må vi jo spinne videre på, og siden sminkefilmen ble til på utfordring fra dere, så må jeg jo kanskje fortsette med det, og derfor skal jeg spørre – hva skal den neste filmen handle om? 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Min sminkerutine (film)

Den siste tiden har jeg altså blitt utfordret av så mange på å lage en film om mine sminkerutiner. Det er å gå over min komfortsone, men samtidig vil jeg gjerne bli flinkere på video, mer av typen tutorial på ting å lage, enn på mitt eget ansikt, men redigering av film blir jo det samme. Så jeg tok utfordringen! 
 
video:Min sminkerutine

Produktene jeg brukte er:

Primer – Mary Kay 
Concealer – IsaDora Color Correcting Concealer (annonselenke)
Foudation – L’ORÉAL paris infallible 235 miel/honey
Mørk foundation – Mary Kay
Higligter -IsaDora Color Correcting Concealer (annonselenke)
Øyebrynspen – H&M
Øyeskygge – Mary Kay 
Eyliner – IsaDora  (annonselenke)
Maskara – Maybelline new york (annonselenke)
lip gloss – perfector Clarins (annonselenke)
Leppestift – nyx


Kom gjerne med en tilbakemelding på filmen, og lik siden min på Facebook om du vil – for da blir jeg glad! 

Kvalitetstid med et barn

Mini stalljente med stil! 

I dag var det Otilies tur til å bli med pappa på jobb, og Olivias tur til å henge med bare meg. Otilie fortalte stolt som en hane på tirsdag, da hun hadde fått en dag med mammaen sin, at hun hadde vært å ridd på hest! Olivia falt om i tårer, for det ville jo hun også. Så selv om vi klarte å få kvalitetstid med hvert barn denne uka, ble vi pent nødt til å kjøre dagen i dag som en reprise fra tirsdag. 

Helt greit for min del, jeg har jo hatt hest i 10 år og holdt på med hest enda lenger, så et ekstra stallbesøk plager meg ikke stort, la meg heller si at jeg koser meg like mye som barna. 

Ponnien Festus var klar for en ny tur, med et nytt barn ryggen, og for en glede det er å ta med små stalljenter når de smiler fra øre til øre igjennom hele besøket. 

Alle barn burde hatt en Festus! 

Vi snakker her om verdens mest tålmodige ponni, som tralter av gårde på svake signaler, og lytter til sin rytter som enda ikke kan så fryktelig mye. 

Og dette smilet, sier alt! 

Olivia var så fornøyd, at etter ridningen, syntes hun Festus fortjente en liten munnfull med grønt gress. 

 


– Speiltvillingene på Facebook –

Takk og farvel

HÅRET FORSVANT! 

I går sendte jeg en impulsiv melding til frisøren min, Marthe Beate på Klippotequet L i Tønsberg, og jeg skrev: Hallo 🙂 Har du tatt sommerferie? Nå har jeg plutselig fått et innfall, og det er at jeg vil bli kvitt halve håret! Hjelpes! Skal jeg? 

Hun skjønte nok at her måtte hun fikse time raskt, så jeg ikke rakk å skifte mening. Så da fikk jeg time allerede i dag, og håret, ja det får jeg håpe noen andre kan få bruk for i stedet for meg. 

Fy flaate pannekake (det er slik vi småbarnsmødre liker å banne), jeg skal fortelle dere at jeg kjente det “rumla litt i mageregionen”. Hår er bare hår, det gror jo ut igjen – ja særlig, om 5 år ja.! Det er liksom for sent å angre når saksa har gått i gjennom håret. 

Jeg prøvde å tenke på alt annet da jeg kjørte inn til byen i dag, men jeg hadde bestemt meg..

Så slik gikk det til – trykk play og se filmen 

video:Takk og farvel

NEEEEI!! – var det en del som “ropte” til meg igjennom snapchat hvor de første bilder ble delt av håret som lot til å falle for saksa. 

Jeg elsket håret mitt, det var fordømt lekkert – de   gangene   jeg   orket   å   fikse   det.. Nå som sommeren er her, og det svettes mye, samt bades mye og det att på til er varmt, så skal jeg si dere at å ha en hestemanke til forbi navelen er et sant mareritt. Det er like varmt som å ha en pels rundt skuldrene, og det tar meg 1 time å dusje og få det tørt igjen. Så lekkert, ja, praktisk, nei. 

Men at det satt langt inne, det er det ingen tvil om. Jeg har jo hatt dette håret i mange år nå, det har på en måte blitt en del av den jeg er. Ok, det var kanskje å dra den litt langt, men jeg er liksom “Stine med det sykt lange og tykke håret”.  

Not anymore! 

I dag tidlig – i dag ettermiddag! Jeg digger det. Føler meg lett som en fjær! 

Nye hårprodukter måtte jeg også ha! Nå blir det volum og moro, framfor oljer og pleiende 😀 

Så til slutt vil jeg bare si TUUUUSEN TAKK til alle dere som har sendt meg de fineste tilbakemeldinger på snapchat (stinetuss) i dag <3 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Gruset av snuppa på 4 år

Alenetid med bare ett barn – for en nytelse! Ikke fordi livet er hardt med to barn, men en nytelse fordi alenetid ikke er et privilegium for tvillinger som til og med måtte dele plass i mammas mage. Otilie og jeg har vært i stallen i dag, og siden jeg kunne gi min hele og fulle oppmerksomhet bare til henne, fikk hun også den muligheten at hun kunne ri så lenge hun selv ønsket det. 

Da vi kom hjem igjen, var det enda noen timer før pappaen og søstra kom til å komme hjem fra jobb, så Otilie fikk bestemme hva mer vi skulle gjøre – bare henne og jeg. Hun hoppet bokstavelig talt bort til brettspillet som allerede lå på bordet fra i går. “Kan vi spille det nye spillet igjen?”

Spillet er egentlig ikke nytt, for jentene fikk det til bursdagen sin i april, men de fikk masse annet også, så da alle gaver ble ryddet, havnet spillet sammen med de andre spillene og glemt litt bort. Jeg tok med spillet på Danmarkstur, men heller ikke der rakk vi å få åpnet det, så det var først i får at vi endelig fikk somlet oss til å se på det nye spillet. 

Så sinnsykt morsomt! Vi spilte to runder i går, jentene og jeg mens pappaen var på jobb. Så ble det to runder bare Otilie og jeg i dag, og så måtte vi til med enda en ny runde i kveld før leggetid hele gjengen. 

Jeg kan rett og slett ikke gjøre annet enn å tipse alle dere som har barn mellom 4 og 7 år, om dette spillet. Det er et kunnskapspill for den nevnte alderen, med masse gode spørsmål som virkelig for de små hodene til å tenke og gruble, og for en mestringsfølelse de får – og jeg får som mamma! Haha. Jeg blir jo råimponert og hvor mye de kan og husker: “Denne er litt vanskelig, hvilke farger er det i det norske flagget?” og de bare:” RØDT, HVITT OG BLÅTT!” Haha. Det er jo råmorsomt. 

Dette spille blir helt klart med på hyttetur til neste uke! Jentene digger det. 

Spillet heter “Se hva jeg kan” og jeg fant det på ark.no her (annonselenke) 

 


– Speiltvillingene på Facebook –