For en reeeeise!! For ganske nøyaktig ett år siden ble syboka mi lansert! Jeg var skjelven og nervøs, for enda jeg syntes at boka ble enda bedre enn jeg drømte om da jeg startet å skrive, tegne og sy, så var jeg veldig nervøs for hvordan den ville bli mottatt av folket der ute. Sykonseptet jeg har laget, har jeg ikke sett i noen andre bøker, og jeg følte at resultatet kunne slå begge veier.
Etter 17 dager var første opplaget utsolgt, og ett nytt opplag ble trykket. Boka havnet på topp ti over mest solgte norske bøker. Og tilbakemeldingene begynte å strømme på. Jeg vet ikke hvor mange gledstårer det har blitt, men det er mange. Jeg hadde virkelig ikke turt å drømme om at boka ville bli tatt så godt i mot som den ble.
Før sommeren ble andre opplaget også helt utsolgt, men siden etterspørselen fremdeles var så stor ble det bestemt at boka skulle trykkes i enda ett opplag. Nå er den endelig tilbake på lager, og jeg er så takknemlig, så stolt, og så glad.
Denne uken bestemte jeg meg for å sy litt nytt til minstejenta, i fleecestoff. Rett og slett i mangel på nok varme klær til barnehagedagene. Jeg må si at det er utrolig deilig å da kunne bla opp i boka mi og sy akkurat det jeg har lyst til. Det er jo det som er med boka, den gir alle muligheter, om det er å sy en penkjole eller turklær. Jeg gikk for noe midt i mellom, et fleecesett med det lille ekstra.
Benk til spisestuen – praktisk og plassbesparende!
I helgen ble jeg ferdig med å lage to benker til spisestuen vår. Planen om å ha en plassbygd benk har vært tilstede i svært lang tid. Årsaken er flere. Ved å sette en benk inn mot vinduet skjermes ingenting av utsikten, noe stoler gjør, det skaper derfor et mer åpent inntrykk. Selv har vi tre barn, og ber vi noen venner på besøk kan vi fort være 8-10 barn. Derfor er en benk spesielt praktisk fordi det da er plass til mange flere barn rundt bordet. Oppbevaring får man heller aldri nok av, og det å kunne gjemme unna brettspill og duker, men samtidig ha det lett tilgjengelig synes jeg er genialt.
Sittekomforten på en benk er så klart ikke like god som på en stol med god ryggstøtte, men dette er virkelig ikke noe barn bryr seg om. Hvis vi har voksne til bords ved spiseplassen er det ikke verre enn å slenge inn noen puter i vinduskarmen, og vips er benken svært så behagelig. OBS: Puter bør ikke stå inntil vinduet ved direkte sollys, da varmen som oppstår, og vekten av en kropp lent mot kan føre til at glasset sprekker.
To benker, med stor oppbevaring.
For å enkelt ha muligheten til å flytte om på benkene, har jeg laget to separate benker, i stedet for en lang, de står inntil hverandre, og framstår allikevel som en. Jeg ønsket at benken skulle gå fra vegg til vegg, med en lengde på 4,6 meter. Da har jeg mulighet til å ha sittepute midt på foran bordet som er 240 cm langt, og i tillegg ha pynt på hver side.
Det har vært stor forspørsel etter oppskriften. Så her kommer den! Målene må du gjerne endre på etter det som passer hos deg. Det er lurt å tenke at benken skal ha normal sittehøyde/dypde. Dette kan du enkelt finne ut ved å måle på stolene du har til bordet.
DU TRENGER:
MDF plater som er 2 cm tykke. Platene er ca 120 x 240 cm lange. Du får kjøpt de på ulike byggvare kjeder. OBS: Det er TUNGE! Vær to for å bære.
verktøy: Målestokk. Sirkelsag, med skinne om du har. Stikksag. Drill. Skruer ca 4 cm lange. Borr: ett som er litt større enn skruehodet, ett som er 2,5 mm til å forborre skurehull. Et som et ca 2,5 cm stort til å lagge hull i lokket, her kan du også bruke et mindre, og sage ut håndtak med stikksagen. Dykkertpistol, om du har, du kan eventuelt bruke skruer.
MÅLENE:
Under har jeg laget en nøyaktig beskrivelse av målene jeg har brukt på hver benk. Lengden på benken må du tilpasse etter eget ønske.
Lokket på benken er laget med en lengde på 110 cm. Ønsker du samme størrelse på åpningen, kan du bruke de samme målene på “støtte” delene som beskrevet på tegningen under. Dette gjelder også dersom du ønsker å midtstille lokket på benken.
Tegningen viser alle delene du må kappe ut.
1) start med de lange sidestykkende. Finn fram drill og et borr som er litt større en hodet til skruene du skal bruke. MDF platene er så harde, at for å unngå at materialet sprekker, eller at du ikke får skruen godt nok ned i platen, borrer du en liten fordypning der skruene skal festes. Du skal kun borre så langt at hele skuren kommer på innsiden av platen, så de ikke blir stikkende på utsiden. Jeg har markert med kryss der jeg lager fordypninger til skruene. Du borrer på framsiden av platen, ikke på siden hvor jeg har tegnet meg selv smilende fornøyd 😉
2) Finn fram en av de små sideplatene, og plasser den inntil den lange på enden. Kanten på den lille platen skal ikke være synlig, det vil si at den lange platen skal ligge på utsiden. Sett på et lite borr (ca 2,5 mm) og forborr igjennom de to platene der du har laget fordypninger til skuene. Skru så inn skruene som fester de to platene sammen.
3) Finn fram en til sideplate, fest den på samme måte
4) Finn fram den andre lange sideplaten og fest den, helt likt.
5) Merk opp lokket på platen. Tegn opp streken 5 cm inn fra kanten, og lag den 110 cm lang om du bruker mitt mål Platen sages ut etter streken, og skal være selve lokket på benken. Det er derfor viktig at du lager hjørnene buet slik at du kan sage hele platen ut i en bevegelse. Start med å lage et spor med sirkelsagen, sag så ut resten med en stikksag.
6) Plasser topplaten på benken, og fest den med en dykkerpistol (eventuelt med skuer om du ikke har en dykkertpistol). Opplever du at benken er litt ute av form, er det bare å dunke og dra den slik at den retter seg opp og passer perfekt til topplaten.
7) snu hele benken på hodet. Skru fast støtte delene i rekkefølgen fra 1 til 7 på tegningen under:
støtte (a) plasseres flatt mot topplokkets underside slik at omtrent halvparten stikker på utsiden av hullet. Planken festes ved å forborre hull, og skru den fast med skruer til platen under.
støtte (b) plasseres flatt mot topplokkets underside, helt inntil kanten. Fest på samme måte som 1.
støtte (b) plasseres flatt mot topplokkets underside, helt inntil kanten. Fest på samme måte som 1.
Tre ned den siste lille sideplaten slik at den står likt som de to på hver side. Denne festes fra hver side av benken, gjerne med en dykkertpistol dersom du har.
støtte (b) plasseres flatt mot topplokkets underside, helt inntil kanten. Fest på samme måte som 1.
støtte (b) plasseres flatt mot topplokkets underside, helt inntil kanten. Fest på samme måte som 1.
støtte (a) plasseres flatt mot topplokkets underside slik at omtrent halvparten stikker på utsiden av hullet. Planken festes ved å forborre hull, og skru den fast med skruer til platen under.
8) Snu benken. Legg lokket på, og lag håndtak for å løfte den av. Jeg har gjort det så enkelt at jeg har borret fire hull i platen.
9) Til slutt gjenstår sparkling, pussing og maling. Sparkl over med en hurtigtørkende sparkel, over synlige skrue og spikerhull, samt skjøter om du ønsker å få en sømløs benk. Puss hele benken med en pussemaskin. Malt først et lag med kvist- og sperregrunning. Mal så over med ønsket maling.
Neste prosjekt blir å sy en fin sittepute til benken. Jeg håper du blir med på det også !
Hun trasker stolt opp den bratte bakken, stegene er bestemte, nesten trampene. Under armen holder hun hardt rundt en bitte liten bok, Vilde sin bok. I det hun forsvinner inn porten i barnehagen løfter hun boken til værs, hun snur seg rask, smiler, roper “Hadet!” så forsvinner hun mot en av de ansatte i barnehagen. Hun er klar for å starte nok en dag på et fang med den lille boken, boken med bilder av alle hun er glad i.
To uker etter barnehagestart kom reaksjonen, minste jenta på 2 år skjønte for alvor at hun hadde begynt i barnehagen. Det er lite som gjør så vondt som å forlate sitt hylskrikende barn i armene til noen andre. Jeg holdt masken akkurat så lenge at jeg rakk å komme ut av porten før tårene rant over hos meg også, dag etter dag. Jeg fikk mange tips om å lage en liten bildebok hun kunne ha med, og det har virkelig vært den store redningen. Altså, virkelig!
Jeg gjorde det veldig enkelt, ved å lage hele den bitte lille boken fra mobilen, via appen til fotoknudsen. Tidspunktet kunne ikke passet bedre, da jeg uansett holdt på å lage en fotobok fra sommerferien. Den lille ekstra boken tok meg ca 15 minutter å lage.
Fotobøker er for meg den viktigste investeringen av tid og kroner jeg gjør hvert år. Før hver jul lager jeg en fotobok som oppsummerer året. Jeg lager en bok etter sommerferien for å få med alle de koseligste sommerferieminnene, og jeg lager gjerne en bok om det har skjedd noe annet spesielt. Som barnas første år. Eller reise. Bryllupet. osv.
Årboka bruker jeg laang tid på, ved å sette inn bilder og tekst manuelt i det nedlastbare fotobokprogrammet til fotoknudsen. Fordi disse bøkene er så betydningsfulle for meg. Andre bøker lager jeg på kort tid, ved hjelp av smart-assistenten som lager fotobæker automatisk på et par minutter. Da velger jeg bare format og oppsett, og huker av alle bildene jeg ønsker å få med. Det er veldig lettvint og bildene får virkelig skinne år etter år.
Jeg var faktisk i tvil på om det ville hjelpe på barnehageleveringen ved å lage denne boka, men det var verdt forsøket. Resultatet er at fotoboka har snudd helt om på den vonde starten av dagen. Vi har gått fra at jeg måtte bære henne fra bilen mens hun klamret seg fast til meg, til at hun nå går selv, stolt som en hane, opp til barnehagen. I boken finner hun bilder av besteforeldre, dyrene, og oss hun bor med.
Det har tatt sin tid, men nå står det der i all sin prakt. Kjøkkenet er omsider ferdig, i alle fall så godt som.
Stadig får jeg spørsmål om kjøkkenet, så jeg tenkte å bruke dette innlegget til å besvare dem alle, og fortelle om hvordan vi har bygd opp vårt kjøkken.
Valget vårt falt på IKEA sitt Kungsbacka kjøkken. Jeg har tegnet det selv, først i Roomsketcher, videre har jeg tegnet det i IKEA sitt kjøkkenplanlegger program. Benkeplaten har vi bestilt fra Schmidt kjøkken i Tønsberg, og benkeplaten heter Nelson.
Jeg er spesielt opptatt av linjer, og brukte mye tid på å få kjøkkenet til å “gå opp”. Hele høyskapveggen har derfor fronter som er dører, til tross for at det er skuffer på innsiden. Benkeskapene uten overskap består kun av rene skuffer. Ved å tenke nøye igjennom dette, skaper man en harmoni og unngår en slangs ubalanse man kan få om man blander små og store skuffer, samt dører på samme rekke. Jeg har dessuten valgt å kun ha to store skuffer som er synlig fra utsiden, og heller lagt opp flere små skuffer inni skuffen. På den måten får jeg utnyttet plassen maksimalt samtidig som det blir en rolig utside.
Veggen med høyskap består av tre benkeskap satt oppå hverandre. Dette har jeg gjort utelukkende for å bryte opp det sorte med en stripe av benkeplate. Kjøleskap og frys befinner seg helt til høyre på veggen, dette er høyskap og derfor er det ikke benkeplate i mellom. Får å få linjene til å treffe har jeg bygd opp kjøleskap og frys like mye som benkeplaten bygger.
Skjult rom til kjøkkenmaskiner Dette rommet her er noe av det jeg liker aller best ved kjøkkenet, et sted til å sette kjøkkenmaskiner som opptar mye plass på benken. Her kan dørene stå åpne eller lukket etter eget ønske.
På bildet under ser du eksempel på en bestikkskuff inni skuffen. Bestikkholderne er fra IKEA. Disse er opprinnelig av et mye gulere treverk, jeg har derfor pusset og vokset de med “Osmo Decorvoks i fargen: leire” slik at de harmonerer med fargen på benkeplaten og gulvet vårt.
Skilleveggen har vi tapetsert med Mica tapet, dette er en tapet med steiner festet til.
Bak skilleveggen ut mot stuen har jeg plassert inn lave vitrineskap, disse er også fra IKEA. Dørene har sotet glass, og vi har lys inni.
Hensikten med skilleveggen er rett og slett for å kunne gjemme unna litt rot som ofte blir på et kjøkken. På baksiden av skilleveggen har vi derfor plassert vask, søppel og oppvaskmaskin
Kjøkkenkranen/ armaturet er av merke KWC fra Engebretsen. Armaturet har en skjult slange til å dra ut for å enklere vaske hele kummen.
Kjøkkenøya
Der matlagingen skjer. Øya vår er 2,3 x 1,2 meter stor. På øya har vi stekeovn, og kombi stekeovn og micro – begge fra IKEA. I tillegg har vi BORA Pure steketopp med integrert ventilator. Vi har lagt rør til vifta ned og ut av yttervegg. Man kan også bruke kullfilter for å slippe å montere rør ut, hvis man ettermonterer en BORA steketopp.
Lampene over øya heter Flos s1 Potter og planter er fra Plantasjen Plissegardiner er fra Princess
Skuff i skuff under steketoppen til krydder
Vi har også en ekstra fin stikkontakt midt på øya som står i stil til steketoppen. Denne er kjøpt igjennom elektrikeren vår.
Det er bare å stille spørsmål dersom du skulle ha noe mer du lurer på om kjøkkenet vårt 🙂
Klokken var passert leggetid for jentene, men jeg hadde lovet de en ting. De skulle få være lengre våkne, for de skulle få være med å se solen gå ned fra åsen bak oss. Jeg hadde sagt det høyt, så det var for sent å trekke det tilbake, men da kvelden nærmet seg, kjente jeg på stresset over å faktisk komme meg avgårde. Det hele føltes så slitsomt ut. For sannheten er at jeg er sliten om dagen, men jeg benekter det, for i det jeg innrømmer hvor sliten jeg faktisk er, kommer jeg nok ikke til å holde ut siste del av husbyggeprosjektet.
Jeg kjente jeg var sur, sur for at ungene somlet da vi skulle avgårde, sur for at jeg i det hele tatt hadde sagt at vi skulle dra på tur, etter at de egentlig skulle vært i seng.
Vi startet på stien innover, skogen åpnet seg, og det var da jeg fysisk kunne kjenne at alle spenninger i kroppen forsvant. Hodet føltes klarere og jeg kjente på en ro. Ungene klatret oppover åsen, og plutselig var jeg ikke irritert mer, men oppriktig interessert i alt de fortalte.
Tenkt at jeg hadde glemt at alt dette finnes rett bak meg hele tiden!? Alt det krever er å sette av litt tid. Tid jeg tror jeg ikke har. Tid som til slutt viser seg å fjerne anspenthet og gi energi tilbake.
Denne kvelden var en av de beste, jeg er så takknemlig!
For 7 år siden startet en reise jeg var helt uforberedt på. Jeg var 22 år, og seks måneder tidligere hadde jeg født to ganske små tvillingjenter. To jenter som hadde blitt likere og likere for hver dag som hadde gått siden de så dagens lys.
Den samme sommeren hadde jeg sydd mitt aller første barneplagg, og ett plagg ble fort til mange. I den spede begynnelsen av en verden med Instagram delte jeg mine ferske syferdigheter med de som ønsker å følge meg der.
Interessen vokste, og etterspørselen om å dele mer av det jeg hadde lært innen sømmens verden ble større. “Kan du ikke starte en blogg?”
For meg var Blogg et helt ukjent begrep. Jeg leste ikke blogger, og hadde aldri trodd at jeg likte å skrive. Allikevel satt jeg der, og opprettet en blogg. Jeg hadde nemlig et par ting på hjertet, mer enn bare å dele det jeg hadde lært innenfor søm.
Det hadde seg nemlig slik at jeg var forferdelig lei av alle som skulle synes synd på meg. Synd på meg som hadde fått “to barn i slengen”, for det måtte da være helt forferdelig slitsomt.
speiltvillingene.blogg.no ble til. En plattform der jeg kunne dele om livet med tvillinger, en plattform der jeg kunne dele mine kreative ideer.
Jeg hadde aldri trodd at den dagen tvillingene var to år gamle, og permisjonstiden og kontantstøtten var over, så var bloggen blitt en fulltidsjobb jeg kunne leve av.
Det ene førte med seg det andre, og nå sitter jeg her; i gang med å skrive min andre sybok etter suksessen med den første.
Interessen for å skape ting selv har vært stor fra min side, og etterspørselen der ute har vært enda større. De små Do It Youself prosjektene mine har utviklet seg fra å lage dorullnisser til at jeg og mannen nå bygger hele innsiden av vårt nye hjem, til tross for at ingen av oss har noen erfaring på området.
Jeg har år etter år bevist for meg selv at ingenting er umulig, og det er dere der ute som har gitt meg troen på at det går.
I dag er jeg mer enn hun som fikk speiltvillinger, jeg er hele meg.
En god blanding av de som har formet meg:
– mamma som lærte meg å sy og som mener innsiden skal være like lekker som utsiden, ei dame som har øye for detaljer, farger og sammensetninger
– pappa, mattenerden, som til stadighet har skrudd ting i fra hverandre bare for å se hvordan det er satt sammen, en mann som var like god til å vaske klær som å pusse opp badet.
– farfar Skoli, han må også med, for jo, jeg føler hans nærhet hver dag, enda han ble borte i det jeg gikk inn i tenårene. Snekkeren som var en petimeter uten sidestykke.
I dag skiftet bloggen navn fra speiltvillingene til stineskoli.blogg.no
Du vil antagelig ikke merke det grann forskjell, men Stine Skoli representerer hele meg
Det kommer øyeblikk der jeg blir fylt opp av den reneste lykke. Et slikt øyeblikk opplevde jeg da Princess spurte om jeg ville stille ut en høststue for dem. Lykkefølelsen kommer fordi det hele føltes så personlig. I over to år jobbet jeg i en klesbutikk som delte vegg med Princess, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg rettet på et håndkle eller kjøpte med en ny pute hjem. Så var det det faktum at Princess spurte akkurat meg, en tillitserklæring jeg setter forferdelig høyt. Og til sist: det å få ta en pause fra å bygge hus, for å style hus, jeg kan ikke få sagt hvor glad det gjør meg. I det øyeblikk er det som om jeg forstår hvor sliten jeg er av denne reisen med å bygge et helt hjem, og samtidig ser jeg at enden faktisk er så nær.
Det er ingenting jeg gleder meg mer til enn å kunne nyte hver eneste dag i denne stuen, og det nærmer seg veldig til den dagen. Heldigvis gjorde vi oss så og si ferdige med 1. etasjen før 2. etasjen, noe som gjør at vi kan tjuvstarte å nyte hjemmet vårt. Det hører sjeldenheten til at jeg tar meg tid til å se en film, men når jeg gjør det i dette rommet, så er det et ord som fyller meg: ro
Som du sikkert alt har forstått er alt av pyntegjenstader i stuen min fra Princess, de har nettopp fått inn høstens nyheter i butikk, og det er utrolig mye lekkert i år! Jeg elsker at de har et så stort utvalg i forskjellige tekstiler og former i sortimentet sitt. Det gir alt annet enn et kjedelig uttrykk og fargene som hører høsten til gjør det så lunt og rolig.
Alt av det beste: vevet stoff, velur, skinn og ull i perfekt harmoni..
Innvielse av spisebordet
Lin og velur sammen ! Den som kom på det var et geni. Jeg elsker kontrasten mellom mykt og blankt, mot vevet og struktur. På spisebordet har jeg dekket med en linduk og en velur løper. Det har foresten også kommet inn mange ulike bordbrikker hos Princess, og linservietter er i full fart på vei inn igjen. Tross alt er stoffservietter mye mer bærekraftig og et rimeligere alternativ over tid.
Døden, et fjernt begrep. Noe utydelig, noe som er langt der framme i tid. Døden, et ord jeg unngår. Så skjer det, som plutselig får begrepet døden til å være et altoppslukende mørke som det er umulig å rømme unna.
Det er ett år siden i dag. Ett år siden telefonen fra sykehuset kom. Vi måtte kjøre rett ditt, pappa hadde fått et illebefinnende, det var svært alvorlig.
“Han vil antagelig ikke overleve til dere kommer fram”
Et hyl..
Inni meg fryser alt til is. Benektelsen setter i gang med det samme, dette skjer ikke oss. Det er umulig. Ikke pappa, det er feil.. Det kan ikke være.. Pappa. Veien til sykehuset har aldri vært lengre. Søster banner over en treg sjåfør, knokene hennes er hvite om rattet. Hjernen min klarer bare å fokusere på en ting: hvor i helvete skal vi parkere den fordømte bilen! Det er bare en idiotisk tanke, for å slippe å tenke på noe annet.
Vi kommer fram. Pappa lever!
De neste timene er en følelsesmessig berg- og dalbane. Situasjonen er svært kritisk, beskjedene fra legene er dystre, i det fjerne høres lyden av helikopteret, jeg orker ikke tenke, sitter bare å venter på det neste som skal skje. Hvorfor tar det så lang tid å få han inn i det fordømte helikopteret!? Så lettelsen i det helikopteret letter på vei til nytt sykehus og operasjon. Vær sterk for oss. Hold ut pappa!
Søster og jeg kjører etter, i det telefonen ringer skvetter vi til! Frykten for at sykehuset skal ringe er så stor av det gjør fysisk vondt. Det er ikke sykehuset! Takk og lov! Ingen ny beskjed – er en god beskjed.
Pappa når operasjonsbordet. Det var ikke et infarkt, det var ikke en hjerneblødning. Det er aorta, hovedpulsåren fra hjertet, som sprakk. Det sammen som farfar døde av..
Jeg befinner meg i en tilstand der jeg ikke lar det utenkelige slippe inn. Det går bra! Det må gå bra nå. Hva er vitsen med å ha kommet så langt om det ikke skal gå bra!
Operasjonen er vellykket. Pappa lever!
Hele den natten, sitter vi på et pårørende rom, og våker over pappaen vår. Sakte men sikkert forsvinner adrenalinet som har holdt kroppen oppe det siste halve døgnet. Jeg begynner å fryse, ser på hendene mine som skjelver, tårene flommer. Jeg vet ikke om pappa vil overleve, jeg vet at det er alvorlig. Svært alvorlig.
I to døgn er det som om tårene som renner er endeløse. Håpet og troen som var så sterk, begynner å tvile. Jeg sier det ikke høyt, det gjør ingen av oss, men vi vet alle at tankene blir mørkere og mørkere.
Jeg sitter inne hos han, holder den slappe hånden mens jeg ønsker for alt i verden å kjenne en liten bevegelse. Han er helt rolig. Alt for rolig. Jeg lukker øynene og ser han for meg; han danser, midt på gata, med et stort hvitt glis. Han ler fordi han ser jeg blir flau når han danser der, helt uten skam, helt uten musikk, den lager han selv. Det er slik jeg ser pappa når jeg lukker øynene. Han synger, han plystrer, han ler, han danser, han rister på klokka, han dytter på brillene.
Jeg blir stående å stirre i elven uten for Rikshospitalet. Jeg begynner å miste håpet! Jeg skal signere min første bok, men pappa får aldri se den. Vilde er ett år, hun kommer ikke til å huske sin morfar. Vi har så vidt begynt å bygge hus, nå får han aldri oppleve å se det ferdig. Han har vært den fineste pappaen. Han fikk oppleve å bli morfar til alle våre barn. Han rakk å føre meg til alters.
Så faller den siste tåren på lenge. Det er ikke flere tårer igjen. Jeg stenger av for alle følelser. Alle. Jeg skjønner at det er kroppens egen forsvarsmekanisme. Tårene hjelper ikke meg, tårene hjelper ikke pappa. Så jeg skrur det av. Jeg holder hånd, jeg forteller at han må våkne, for det er akkurat det han ikke gjør. Han våkner ikke når han skal, han puster ikke selv, og de nye bildene viser at den akutte hendelsen førte til blokkeringen av blodtilførsler opp til hjernen. Han har skader på begge hjernehalvdelene.
Pappa lever, men vi vet ikke hvem han vil være om han våkner.
Legene sier noe som blir det siste lille glimt av håp jeg tviholder fast ved:
“Vi behandler ikke for en hver pris, vi må vite at det finnes et håp for et verdig liv”
Legene fortsetter behandlingen, det betyr håp.
Pappa våkner – etter 6 dager i koma.
Han er fullstendig lam..
Gleden over at han har våknet skiftes sakte men sikker over til usikkerhet og trishet. Han bare ligger der. Vi vet ikke om han hører oss. Vi vet ikke om han forstår.
Pusten hans går ikke forbi stemmebåndet, fordi han ligger på trakeostomi, derfor er han helt stum. Men så skjer det som for meg blir vendepunktet i sorgen. Jeg vet ikke om han hører alt jeg sier, men når jeg spør om han kan åpne øynene høyt for meg, så gjør han det. Han mimer noe, men det er vanskelig å tolke. Så begynner han å synge slik bare en stum mann kan. Han lager tikkelyder med tungen, og ut kommer melodien av låta “popcorn”.
Da renner tårene, for jeg vet at det er akkurat min pappa som ligger der.
Ett år har gått. Et langt arr på brystet, og en stokk i hånden, du den beste pappaen og morfaren vi kan få. Vi er de heldige
Var det en ting vi måtte sette fagfolk på, så var det å liste huset! – Det er nærmest umulig å få til pent selv. Vi trossen den beskjeden, gjorde det selv, og sparte flere tusen.
Det er på høy tid å skrive om listene og listingen i huset vårt!
Det er ikke før du bygger hus, at du forstår hvor vanvittig mange valg som skal tas, og lenge før vi i det hele tatt kunne konsentrere oss om jobben med å liste et helt hus, måtte vi bestemme oss for listverk. Skulle vi gå for listefritt, eller lister? Hvordan skulle eventuelt listene se ut? Store, små, slette eller struktur?
Etter mye grubling landet vi på å ha lister, og helst ekstra store lister for å få fram det litt mer historiske og klassiske i og med at vi bygger et gårdshus.
Jeg spurte snekker-onkelen min om råd, ettersom han har bygg et fantastisk gårdshus på familiegården, med vanvittig store lister. Han tipset oss om å sjekke ut lister hos Deco Systems, og det er uten tvil det absolutt beste tipset vi har fått under hele husbyggeprosjektet.
Kort oppsummert er Deco Systems lister det mest geniale jeg har vært borti!
Listene er ikke laget av treverk, men av et materiale som heter polystyren. Polystyren kan komprimeres i ulik fasthet som gjør at man kan få svært lette lister å montere opp i taket, og svært kompakte og slitesterke karm- og gulvlister. Alle listene festes på samme måte: kun med et lim som følger med listene. Det er litt morsomt at vi tenker at listverk er nødt til å være av treverk. Dette er helt unik for oss her i Norden, i resten av Europa er trelister nærmest ikke-eksisterende, og listverk som Deco Systems listverk er ledene.
Hvis du ønsker å lese deg opp på listene, finner du all informasjon på hjemmesiden til Deco Systems HER.
Her er min lille oppsummering på hva vi elsker med listene:
de er svært enkle å montere (også om det er visse skjevheter i huset)
sluttresultat er rimeligere om du sammenligner mot treverk, mdf og gipslister ut i fra en høy standard uten synlig spikerhull og etterarbeidet som følger
trenger ikke tilpasse listene for krympprosent slik som med trelister, da listene er laget av dødt materiale som unngår sprekkdannelser i skjøter
tåler vann, og kan monteres på baderom uten at det blir fuktskader over tid
vedlikeholdsfrie
gjennomfarget, så ved skade på listen, vil fargen allikevel være den samme på innsiden og gjøre skaden lite synlig
Lett å skjøte, og få pene skjøter
utseendemessig ferdig montert helt likt som trelist, like slitesterke som trelister
Det å velge Deco Systems lister er det beste valget vi har gjort i hele huset. Listing var noe vi gruet oss til da vi hørte alle fortelle hvor vanskelig det er, men listing har faktisk blitt noe av det beste vi gjør. Det er en lek å montere opp Deco listene, og så fort de er på plass, så er premien at rommet også er ferdig. Det er den beste følelsen. Det at vi heller ikke trengte å betale en snekker for å montere opp listene har spart oss for veldig mye penger!
Alle besøkende uten unntak har lagt merke til listene våre i det de kommer inn døren, og samtlige har blitt imponert. Det er veldig gøy!
Jeg anbefaler dere å sjekke ut utvalget hos Deco Systems. De har ikke bare lister i alle mulig former og størrelser, de har også listefrie løsninger, dekor, rosetter, søyler og en hel masse genialt.
Jeg har gått ti runder rundt i huset nå. Satt meg ned, og reist meg opp igjen like mange ganger. Jeg er helt alene, og det tar tid å la det hele synke inn. Det er første gang jeg er helt alene på to år og to måneder. Eller, det er en overdrivelse, for barna har tre sett besteforeldre som gladelig passer dem. Det er bare det at når vi har barnepass er det ofte for en grunn, og grunnen er at vi har planer selv.
Nå er grunnen til at jeg er helt alene at hverdagen er i gang, tvillingene er på skolen, og minstejenta i barnehagen.. Dette skal bli normalen, jeg skal få tilbake timene hvor jeg kan jobbe helt uavbrutt.
Som jeg har lengtet etter det, men så urolig jeg føler meg.
Kanskje var det fordi jeg i dag tilslutt måtte forlate barnehagen mens minstejenta gråt og ropte etter meg.. Jeg hadde glemt hvor smertefullt det er med barnehagebarn..
Jeg hørte gråten avtok allerede i det jeg forsvant bak en hekk, og ikke mer en 5 minutter gikk før jeg fikk en telefon med en glad jente i bakgrunnen. Allikevel fosset tårene, for det eneste som føles riktig er å gå tilbake, plukke henne opp og bære henne på hofta resten av dagen, for så å gi det et nytt forsøk i morgen.
Men nå sitter jeg her, og tvinner tommeltotter mens hodet spinner. Det er en tid for alt, og er tiden inne for å sette fullt fokus på jobb igjen. Ny sybok skal lages, og jeg har mange spennende prosjekter å dele med dere i tiden framover.
Det er faktisk på tide å få hode litt ut av babybobla!
