Kaniner på snøføre

Shitt pomfritt! I går våknet vi opp til dette synet. 60 centimeter nysnø hadde falt i løpet av natten og lagt seg opppå de 30 centimeterne med snø vi hadde fra før av. Et nokså sjeldent syn er det når snøen rekker nesten en meter over bakken her i Vestfold. Heldigvis hadde jeg lukket kaninene inne i de to lukkede delene kvelden før etter å ha sett på værmeldingen. Om ikke hadde de jo bare kunnet spankulere over gjerdet, slik det er nå. Haha. 

Litt kontraster fra sommeren er det helt klart! 

Kaninhold på vintertid 

Jeg tenkte faktisk å fortelle litt om kaninhold på vinterstid i dette innlegget, ettersom det er mange som stilte en rekke spørsmål i går etter jeg delte den oversnødde kaningården på Snap. 

Kaniner trives aller best i temperaturer mellom 15 og 21 grader. I et naturlig habitat, bor kaninene først og fremst i varmere strøk enn her i Norge, og de bor i tunneler som de har gravd under bakken. Om sommeren bruker de tunellene til å kjøle seg ned på varme dager, og om vinteren holder de en mer stabil temperatur i tunnelene, noe som gjør at de ikke utsettes for temperaturer som er for lave.

Sommerene i Norge er derfor veldig godt egnet for kaniner som bor utendørs, mens vinterne er rett og slett for kalde.
Da jeg hadde kanin som barn, så var det ikke så mye kunnskap rundt kaninhold. De aller fleste hadde kaniner i et lite kjøpt kaninbur utendørs. De hadde verken varme eller tilgang til å løpe og hoppe slik kaniner bør og skal gjøre. En liten trøst til de to kaninene jeg hadde, var at om vinteren så satte vi alltid kaninhuset i garasjen som var innebygd i huset, og holdt derfor alltid temperaturer på plussiden. 

I dag er det heldigvis enkelt å skaffe seg riktig og nødvendig informasjon før man anskaffer seg kaniner. Jeg skal innrømme at jeg har lært vanvittig mye nytt om kaninhold fra den gangen jeg hadde kaniner som barn, og fra jeg skaffet meg kaniner igjen for snart 2 år siden og til nå. 

Kaniner kan nemlig fint bo ute i Norge selv på vinterstid, men det innebærer at kaninen har et isolert hus med varme den kan søke ly og varme seg i. Kaninene er veldig glad i å hoppe ute også når det er snø, men med mine seks kaniner, ser jeg at de også er mye inne på vintertid. Er det litt sur vind, eller mye nedbør så dytter de kun hodet ut av luken og snur i døren. 

Kanskje er det flere nå som tenker at kaninene deres overlevde fint å stå ute om vinteren? Vel, de overlevde nok, men de hadde det ikke fint. Kaniner som må stå på en liten plass i kulden vil fryse, og mest sannsynlig få beinskjørhet og sterke smerter. Dessverre er kaniner et veldig stille dyr langt ned i næringskjeden, noe som fører til at de ikke viser smerte og frykt på samme måte som for eksempel en hund gjør. 

Normalt sett hopper kaninene våre rundt i hele kaninhagen, men på grunn av de store mengdene med snø som har kommet, er kaninene kun i de to lukkede delene. Huset er isoler fra gulv til tak, og har varmelamper som varmekilder. De har en liten luke i vinduet på huset, med stoffremser som henger i tykke strimler på innsiden som hindrer for mye kulde å slippe inn, samtidig som kaninene kan hoppe ut og bade litt i snøen. 

Vil du vite mer om kaninhold om vinteren kan du lese om det her: Kaninboka.no 


– Følg meg på Facebook – 

En haug med pels og kaninører

I går tenkte jeg noen rare tanker om meg selv da jeg listet meg i en stor omvei rundt hagen, og ned på veien, slik at jeg kom opp igjen på bakesiden av kaningården. Det halp ikke stort da jeg så det sto en politibil noen hundre meter unna. Om de som satt inni så meg, må de ha lurt på hva jeg snek meg rundt etter med sakte slow motion bevegelser for ikke å lage en lyd i singelen mens jeg lusket meg inn i oppkjørselen.  

Litt tidligere hadde jeg vært å plassert kamera inni kanininnhegningen, for jeg hadde så lyst til å få noen bilder når gjengen på seks strekker ut beina og hviler øyelokka. Grunnen til at jeg måtte liste meg innpå dem med selvutløseren i hånda er fordi de spretter opp og hopper vilt rundt så fort de ser jeg. De vet at jeg betyr mat, og da hoppes det i glede når jeg kommer for nært. 

Tenk at kaniner ikke er flokkdyr da, de ser ut som en ganske bra flokk i mine øyne <3 Kose mose!

Man får jo lyst til å legg hode oppå dem og ta en hvil selv! 
 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Kaninparadiset med ny accessorize

I går tilbragte vi hele dagen ute i hagen, med en stor tomt går man aldri tom for hagesyssel, men spør du meg er det liten som slår nettopp det. Min favoritthage her hjemme er så klar kaningården. Så i går fikk jeg renset og raket inne hos de 6 små, før jeg fant ut at jeg fikk pimpe opp enda litt til. Min mamma sa alltid at jeg var mer opptatt av å ha det ryddig, rent og pent hos dyra mine, enn jeg var på mitt eget jenterom. Og jeg tror det ligger noe i det enda. For BT ryddet huset, mens jeg bar stein og stubber for å dekorere hagen til kaninene. 

Bell med sine fascinerende fargerike øyne, blå i midten og brun på sidene.

En ny stubbe til heimen. 

Enda en ny stubbe i heimen. 

 

Kaningalskap

Hei dere! Mitt navn er Petter Sprett, jeg må bare vaske meg litt, og så er jeg klar for å fortelle dere om meg. 
Jeg skulle visst bare vært en “flekk på gresset”, men her er jeg da, minste i flokken, men allikevel stor nok. Jeg fikk en litt dårlig start på livet, men det har jeg helt glemt, for det er ikke lett å huske på det som var ille når jeg nå hopper rundt med grønt gress under føttene hver dag. Jeg bor sammen med 5 andre kaniner, pappa, mamma, en søster, en bror og den store hvite, som heter Biffen, han hadde ikke en god start på livet han heller, så matmor hentet han hos noen som henter kaniner som ikke har det godt. 
Det jeg liker best er banan, grønt gress og å kose med vennene mine, så derfor er det bare det jeg gjør, innimellom tar jeg et krumsprang, og det er gøy – særlig om de andre blir med. 
Jepp, så det var meg da, Petter Sprett i egen kanin! 

Den gale kaninmammaen er tilbake på bloggen! Haha. Det er så mange som ler av meg, og det er egentlig helt greit. Skal man ha dyr, så skal man gå 100 % inn for det også. Å stue noen kaniner i et lite bur er liksom ikke aktuelt, da får man heller la det være. 

I dag er en begivenhet, for endelig kan de 6 kaninene gå sammen i samme innhegning, faktisk har de gjort det i ett døgn nå.
For de som ikke kjenner til kaninrasen så godt så er det slik at kaniner ikke er flokkdyr, men kolonidyr. Det betyr at kaniner ofte bor på et stort område, hvor de er sosiale med hverandre, men har sin egen hule å trekke tilbake til. De er veldig territorielle ovenfor sin plass, så det er ikke bare å sette to kaniner sammen og tro at de finner hverandre ved første øyeblikk. Det er kjent at to kaniner ikke går sammen i det hele tatt, da de kun sloss, og kaniner er noen store slosskjempere om man ikke vet hvordan man skal få de “båndet” (til å bli venner). 

Den største feilen mange kanineiere gjør er å bare ha en kanin, for de er svært sosiale og alle trenger vel en venn. Den andre feilen som oftest forekommer er at kaninen bor i et lite kaninbur som man fremdeles får kjøpt her og der. En kanin er skapt for å løpe, hoppe og grave – ikke for å stivne i et lite bur, slik som vi trodde var helt innafor bare for 10-15 år siden – Ja, jeg har selv vært der. Mange har også kaninene sine som innedyr, og da går de fritt i deler eller hele huset/leiligheten. 

Så det er egentlig bare en ting jeg vil si til alle dere som vurderer å få kaniner: gjør dere kloke på kaninboka.no og gi kaninene et hjem som er verdt å leve. 


 


– Speiltvillingene på Facebook  –
 

Avrevet kaninpels i hele kaninhagen

For et mareritt å våkne opp til! Da klokken var 07:15 og jeg omsider klarte å krype meg ut av sengen etter 15 minutter med slumring, startet jeg som alltid dagen med å ta en titt ut av soveromsvinduet for å se til kaninene. I de tidlige morgentimene, ved mindre det regner kraftig, så kan jeg omtrent hver dag se de to små hoppe rundt i hagen. I dag var synet som møtte meg alt annet enn hyggelig. 

Biffen og Kløver sto midt ute på plassen i krigsposisjon omringet av pelsdotter, ved første lille bevegelse fløy de på hverandre og rev ut nye dotter med pels.

Det var bare å slenge på seg den grusomme rosa morgenkåpen, springe ned trappa, hoppe opp i gummistøvlene og løpe ut for å skille slosskampen. Det var pels over alt! Hele hagen, inni den lukkede utedelen og inne i varmehuset. 

En etter en fikk jeg hentet de med meg inn, og tok en grundig helsesjekk på de begge. Takk og lov så var det ikke større skader enn pelsmangel, for en slik slosskamp kan fort resultere i ganske grusomme sår og skader.

Biffen har vært hos oss i 5 mnd nå, og de to guttene har vært gode venner i like mange. Så at en slik slosskamp oppstår kom veldig uventet på. Antagelig så har Biffen som kom inn sist funnet ut at det var på tide å bytte sjefsplass med Kløver som tydelig har vært på rangtoppen fra vi hentet Biffen fra dyrebeskyttelsen. 

Når en slik slosskamp oppstår, så må man rett og slett gå tilbake til start og “bånde” kaninene på nytt. Så før klokken var 9 i dag tidlig var jeg ute på kjøretur med guttene stuet sammen i et reisebur. En litt skremmende biltur gjør at kaniner søker trygget hos hverandre, og hjelper til med å bygge opp vennskapet raskere. Etter bilturen plasserte jeg de sammen på “nøytralt område”, en plass de ikke har tilhørlighet til. Det gjør at kaninene ikke trenger å krangle om sin plass, og forholder seg derfor roligere ovenfor hverandre. Et nytt sted gjør også at de søker i større grad trygghet hos hverandre. 

Når jeg nå ser de to guttene side om side som om ingen ting var skjedd, er det nesten uvirkelig at de kunne sloss så kraftig i dag tidlig. Nå må jeg bare la de to roe seg helt ned og bli to gode venner igjen, før de på ny får komme ut i hagen og forhåpentligvis forblir de vennene de vært i 5 måneder. 

Tross en slik kanintragedie, så må jeg le – av meg selv. Jeg blir jo så oppskaket at jeg snur verden på hode hver gang det skjer noe med de dyra våre. Så nå har vi plutselig en hund, to katter og SEKS kaniner inne i huset. Jeg priser meg lykkelig over at den mannen som fanget meg med lasso for 6 år siden, fremdeles godtar at jeg bruker huset vårt til dyrehotell og verksted om hverandre, og at han fremdeles bærer humor over det hele, og spøker med at det snart er på tide å begynne å samle på ukeblader og aviser – i stabler. Haha.
Jeg tenkter ofte på pappa i slike settinger, og ser for meg panikken i ansiktet hans om han var nødt til å dele hus med meg i dag, nå som jeg er huset sjef og ikke han – det var akvariefisk jeg fikk ha som husdyr da jeg var barn. 😉 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Hopp og sprett

Nå måtte jeg bla meg tilbake i arkivet for å se hva siste kaninoppdatering var. Det har vært flere som har etterspurt hvordan det går med gjengen vår, og av de vi har igjen så går det veldig bra. Dessverre så mistet vi i alt fire kaninunger, to av kaninungene har jeg skrevet om tidligere, men vi mistet også to til etter det. Det var rett å slett så ufattelig vondt, at jeg nesten ikke visste hva jeg skulle gjøre til slutt, men jeg prøver å tenke at det er et under at vi har tre friske og raske kaninunger etter det uheldige kaninkullet på 7.

Vi mistet de to siste kaninungen i den fasen av oppveksten hvor kaninene skal få tarmbakterier igjennom morens avføring, men med en kaninmamma som ikke har hatt morsinstinker, så gikk ikke alt på skinner der heller. Kaninmager er svært sensitive, og magetrøbbel hos kaniner er en veldig vanlig årsak til kanindød. Det var ufattelig vondt, for i de to siste tilfellene så var kaninene friske og raske da jeg så til de før jeg la meg, og døde morgen etter. Med andre ord, ingen forvarsel, og ekstremt akutt. 

Bell, Tjukkemann og Petter Sprett er de tre kaninbabyene vi har igjen, og de vokser og gror for hver dag som går. I dag var det tid for kastringen av guttaboys. Det at vi ikke skal ha flere kaninbarn er ikke den eneste grunnen til at vi kastrerer. Det er nemlig veldig viktig med kastringen om man ønsker å ha kaninene til å gå sammen. Ved å kastrere fjerner man den seksuelle atferden som gjør at kaninene markerer, er urenslige, og sloss med hverandre. Kastrerte kaniner er derfor mye roligere, og for hunnene fjerner man også muligheten for kreft i livmoren som er veldig vanlig blant kaniner. 

Planen er at vi bare skal ha utekaniner, men enn så lenge har vi to voksne gutter som bor ute, og kaninmor med sine tre kaninbarn som bor inne. Haha! Det er jeg som kommer til å slite med å flytte gjengen ut, for nå har vi fire utrolig koselige huskaniner som hopper rundt i hele huset, blant barna, kattene og hunden. De er så søte at jeg blir helt tullete. Når jeg går inn på kjøkkenet så hopper de etter for å se om jeg åpner kjøleskapet og finner fram et lite salatblad. 

Jentene passet på at guttene hadde det bra før avreisen til veterinærklinikken i dag tidlig. 


– Speiltvillingene på Facebook –  

 

Kanin med body

Jeg er jo ivrig bak symaskina, så hvorfor ikke sy litt klær til kaninene?.. (hah) Neida, jeg er glad i dyr, og nettopp derfor gjør jeg det jeg kan for å gi dyra våre en tilværelse så naturlig og god som mulig. Derav skal de små firbeinte takknemlig få slippe å gå med klær på, i hvert fall med unntak av den ene uken i livet for hunnkaninene. 

Miffi “the mom” ble i romjulen kastert. Og neste på kastreringslisten er guttebarna hennes. Vi er litt mer presise denne gangen, for jeg er helt sikker på at vi har nok kaniner for en stund. 

Hun har derfor på en body for ikke å irritere såret etter operasjonen. Det til Miffi’s store ergelse. Om to dager skal hun endelig få slippe fri fra tvangstrøya, men inntil da får vi gi henne litt ekstra særbehandling. 

– Stakkar lille, var min tanke, mens mine barn sa med den mykeste stemmen – Åhh, så søøøt hun er!!, da de fikk se henne med klær på. Haha. Joja, jeg kan jo være litt enig. 


– Speiltvillingene på Facebook – 
 

 

Kaninrommet

Jeg må le litt av meg selv, men tenker som så at det er godt jeg har selvinnsikt. Disse dyra mine lider jo ikke akkurat noen nød, for når det kommer til omsorg så stiller de omtrent like høyt som mine egne barn. 

Heldigvis for oss hadde vi et ekstra rom som vi bare brukte som en bod da kaninungene entret verden. Det var ikke annet å gjøre enn å få ryddet hele rommet, og installert det til et kaninrom i stedet. 

Her har de plass til å hoppe rundt, gjemme seg og stå i høyder. Langs veggen med viduet har jeg satt opp en gipsplate, fordi det er del ledninger langs veggen, også ruteren til internett som jeg gjerne vil ha i orden. Det er tre bokser med flis/pellets som kaninene bruker som do, og en høyhekk er et must, etter som de tisser ned høy som ligger på bakken. 

Det er nok mange som tenker: KANINER INNE! Hun må jo være gal. Og litt pes er det så lenge ungene er små, for de blir ikke stuerene før de er litt eldre. Men faktisk så er det en stor trend å ha kaniner som frittgående dyr inne, på lik linje med katt og hund. Kaniner skal jo ikke stå innesperret i et lite bur. Å ha kaniner løse i hjemmet byr ikke på de største utfordringer, for kaniner er nemlig veldig renslige, selv utekaninen vår Kløver som har 60 kvm uteområdet går bare på do i ett eneste hjørne. 
Kaninmor bruker så klart bare “toalettene”, mens de små trenger noen uker til på seg før de kun går på do der de skal. Så fort kaninene er stuerene er det veldig lettvint med kaniner inne. Da tømmes og fylles kun doen når det er behov. 

Det er ikke alle som kan skryte på seg å ha et kaninrom i huset, men det kan vi ! Og spør jeg jentene hadde de takket ja til å flytte inn der. 

Hurra for kaninbabyene som er 6 uker gamle i dag! 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Takk for alt Lille Hero

I dag slapp jeg ut en skrik da jeg åpnet døren til kaninrommet. Lille Hero lå utstrakt på gulvet – livløs. 4 uker og 3 dager fikk vi oppleve sammen med den spesielle kaninenungen vår. Det var så ufattelig trist å finne han slik at jeg med det samme ramset opp alle mulige feil jeg kunne hatt gjort, men jeg må nok bare forstå at Lille Hero levde på lånt tid allerede. Han holdt på å dø tre ganger etter han ble født, den fjerde gangen rakk jeg ikke fram i tidet. Jeg var siste gang å så til gjengen og lot alle sammen die av mor klokken 01:00 i natt. Da hoppet han rundt, diet og drakk vann – altså var det ingenting som skulle tilsi at han skulle gå bort fra oss denne natten. 

Men 4 ukers alder er samtidig en utfordrene alder for kaninunger, det er nå magen skal tilvennes ny mat, de spiser kraftfor og tygger høy, alle tarmbakteriene må de få fra mor og hennes avføring, og får de ikke riktig tarmflora kan det gå riktig så galt. For Lille Hero som antagelig alltid har hatt problemer med å ta til seg næring, ble dette en for stor påkjenning, og i natt sa den lille kroppen stopp. 

Han var ikke større enn en tredjedel av sine søken, han var underutviklet og hadde ikke fått all pelsen sin som de andre. Men han var vår alles favoritt, så denne morgen ble vi møtt med en forferdelig trist opplevese. 

“Men vi vil jo ha en Liten Hero!” sa jentene trist da de fikk klappe den livløse kroppen en siste gang. 

Nå vet jeg ikke om hjertet mitt orker å miste flere kaninunger, vi startet med 7 søte små og har nå bare 5 igjen. Dødsfallene på de to kaninungen har skjedd så brått at det er skummelt, ingen forvarsler før det er for sent.. 

Dette gjør vondt, men vi får se framover og kose oss med de fem kaninbarna som lever, og jeg må nok innse at vi er heldige til tross for at vi har mistet to. For slik som gjengen vår ble født til verden, så ville ingen hatt overlevd om det ikke var for iherdisk overvåkning, mating og stell fra oss.

Tjukke Mann


Trampe


Bell


Bruno


Petter Sprett 


– Speiltvillingene på Facebook –