Navnskifte, endelig! 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

For 7 år siden startet en reise jeg var helt uforberedt på. Jeg var 22 år, og seks måneder tidligere hadde jeg født to ganske små tvillingjenter. To jenter som hadde blitt likere og likere for hver dag som hadde gått siden de så dagens lys.

Den samme sommeren hadde jeg sydd mitt aller første barneplagg, og ett plagg ble fort til mange. I den spede begynnelsen av en verden med Instagram delte jeg mine ferske syferdigheter med de som ønsker å følge meg der.

Interessen vokste, og etterspørselen om å dele mer av det jeg hadde lært innen sømmens verden ble større. “Kan du ikke starte en blogg?”

For meg var Blogg et helt ukjent begrep. Jeg leste ikke blogger, og hadde aldri trodd at jeg likte å skrive. Allikevel satt jeg der, og opprettet en blogg. Jeg hadde nemlig et par ting på hjertet, mer enn bare å dele det jeg hadde lært innenfor søm.

Det hadde seg nemlig slik at jeg var forferdelig lei av alle som skulle synes synd på meg. Synd på meg som hadde fått “to barn i slengen”, for det måtte da være helt forferdelig slitsomt.

speiltvillingene.blogg.no ble til. En plattform der jeg kunne dele om livet med tvillinger, en plattform der jeg kunne dele mine kreative ideer.

Jeg hadde aldri trodd at den dagen tvillingene var to år gamle, og permisjonstiden og kontantstøtten var over, så var bloggen blitt en fulltidsjobb jeg kunne leve av.

Det ene førte med seg det andre, og nå sitter jeg her; i gang med å skrive min andre sybok etter suksessen med den første.

Interessen for å skape ting selv har vært stor fra min side, og etterspørselen der ute har vært enda større. De små Do It Youself prosjektene mine har utviklet seg fra å lage dorullnisser til at jeg og mannen nå bygger hele innsiden av vårt nye hjem, til tross for at ingen av oss har noen erfaring på området.

Jeg har år etter år bevist for meg selv at ingenting er umulig, og det er dere der ute som har gitt meg troen på at det går.

I dag er jeg mer enn hun som fikk speiltvillinger, jeg er hele meg.

En god blanding av de som har formet meg:

– mamma som lærte meg å sy og som mener innsiden skal være like lekker som utsiden, ei dame som har øye for detaljer, farger og sammensetninger

– pappa, mattenerden, som til stadighet har skrudd ting i fra hverandre bare for å se hvordan det er satt sammen, en mann som var like god til å vaske klær som å pusse opp badet.

– farfar Skoli, han må også med, for jo, jeg føler hans nærhet hver dag, enda han ble borte i det jeg gikk inn i tenårene. Snekkeren som var en petimeter uten sidestykke.

I dag skiftet bloggen navn fra speiltvillingene til stineskoli.blogg.no

Du vil antagelig ikke merke det grann forskjell, men Stine Skoli representerer hele meg