Min hjemmesydde brudekjole og de fire andre kjolene

Kred: Bildene er tatt av den fantastisk flinke fotografen Ada Marlene Vrolijk

Det hele startet med en syk idé: Hva med å sy min egen brudekjole? 

Jeg hadde aldri gjort noe som en gang kunne minne om et slikt prosjekt, men i det denne tanken var sådd, begynte den å spire, og til slutt var det ikke et alternativ for meg å kjøpe en ferdigsydd kjole, jeg ville lage den selv. For hvor utrolig gøy ville det ikke være!?

Og før jeg selv skjønte hva jeg drev med hadde jeg kjøpt mangfoldig meter med stoff, sateng, silke, blonder og tyll. Jeg hadde ikke bare kjøpt stoff til en kjole, jeg hadde kjøpt stoff til fem kjoler. Heldigvis var to av de ganske små

De fem kjolene jeg endte med å sy til mitt eget bryllup: Brudekjole, 2 x brudepike kjole, 2 x forlover kjole. 

Det er en prestasjon jeg er stolt over, og jeg hadde gjort det igjen, for fy søren så gøy. Jeg er også takknemlig for at mine to nydelige forlovere ga meg tilliten til å sy kjoler til de.

Foto: bildet er tatt i bryllupet av den utrolige dyktige fotografen: Elisabeth Figenschou Jølstad

 

Oppskrift på brudekjolen 

Selv nå tre år etter bryllupet får jeg stadig mail om jeg kan fortelle hvordan jeg sydde brudekjolen min. Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde en oppskrift å dele, men sannheten er at jeg prøvde meg fram, spratt opp og prøvde igjen. Slikt er det vanskelig å lage oppskrift ut av, men jeg skal allikevel fortelle litt om hvordan kjolen ble til, det burde i alle fall være en god veileder om du selv tenker å sy en kjole.

1. finn et mønster som kan være utgangspunkt 

Det var her jeg startet. Jeg lette på nett og i butikker etter ulike ferdigmønster på festkjoler. For meg var det viktigst å finne en overdel som lignet det jeg var ute etter. Skjørte hadde jeg allerede en plan på, det skulle være et helvolangskjørt, altså et skjørt som er helt rundtklipt, eller ovalt, siden jeg har ekstra lengde bak. Det betyr at om jeg legger skjørtet utover eller snurrer fort, kan skjørtet stå rett ut som en sirkel.

Jeg fant et kjolemønster jeg likte, og så satte jeg i gang med å sy prøver av et rimelig stoff. Jeg tror jeg sydd og korrigerte 5 utgaver av overdelen til kjolen før jeg var 100 % fornøyd og klipte ut stoffdelene i brudekjolestoffet.

2. finn riktig stoff til kjolen 

Kjolen min består av 5 ulike stoff. Vi reiste inn til Oslo, der vi fant de sinnsykt lekre stoffene på  Rainbow og Saab Tekstil. I tillegg handlet vi sateng og for på Stoff&Stil.

Skjørtet i kjolen består av:

1. lag er et  et sydd underskjørt, laget av forstoff kjøpt på stoff & stil, som jeg har sydd tre remser med rynket tyll på, slik at det blir et litt fluffy tyllskjørt som løfter ut kjolen litt.

2. lag er et forstoff kjøpt på stoff & stil som er første lag i skjørtet. Dette er en glatt stoff som har til hensikt å beskytte de neste lagene i skjørte, ettersom kjolen sleper i bakken bak

3. lag er et satengstoff, som jeg vil si er hovedstoffet i kjolen.

4-5-6. lag er tyll som er klipt i samme form som skjørtet.

7. lag er siste og ytterste laget med tyll, men på denne har jeg festet en gigantisk blondekant og eks antall blonder til skjørtet for hånd.

Stegene for å sy brudekjolen kan du se i dette innlegget 

 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Bryllup – Festen med magiske øyeblikk

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Fighenschou Jølstad

Da kokken var 16:30 ankom vi bryllupslokalet etter å ha vært avgårde å tatt noen forloverbilder sammen med fotografen. Der ventet alle gjestene på oss, og vi ble tatt i mot med et glass sprudlende. Søsteren min hadde fått i oppgave om å sette opp kameraet mitt, og ta bilder av alle gjestene. Jeg fikk sneket meg en liten tur bak kamera selv, en kjent posisjon. Bildet av søster med hennes forlovede, forteller bare lykken som var i luften den dagen. 

Otilie og Olivia var sammen med oss fram til klokken ar 18, da vi satte oss til bords. 
To energibomber fylt til randen av glede og kjærlighet. På en dag som dette så kjenner man på takknemligheten over alle som er i livene våre med forsterket styrke, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for de to barna vi er så herlige å ha fått sammen 

Dette blinkskuddet av mine forlovere som ser på at pappa og jeg danser ute på plenen er også bare helt nydelig <3 Ikke bare fordi bildet i seg selv er vakkert, men for oss som var der, så bringes følelsene og stemningen tilbake til minnet. 

Middagen var rene treningsøkten, det ble trampet og klirret i ett kjør, og BT og jeg var over og under bordet for å kysse flere ganger jeg kan huske. 

Det var til sammen 11 som holdt tale og en sang som ble holdt under middagen, i tillegg til toastmasterens ord. Og hver tale var så fordømt bra, at tårer rant, og lattekulene fylte rommet. Bjørn Tore som kanskje hadde gruet seg mest til å holde tale, gjorde hver og en av oss helt målløse. Talen hans må ha vært den beste talen som har blitt utført i et bryllup, og det var egentlig det alle gjestene snakket om resten av kvelden. Han hadde fått med de viktige detaljene fra hele vår tid sammen, i tillegg hadde han en så humoristisk vri på talen, at vi fant ut at han like gjerne kunne legge opp karrieren, og starte i show bransjen. 

Jeg som ikke gruer meg til å snakke foran folk, fikk presentasjonsangst så det holdt, etter talen til Bjørn Tore. Men jeg kom meg igjennom jeg også selv om tårene mine satt relativt løst. 

I det man skulle tro at det ikke var mulig at talene kunne fortsette med den høye standaren de hadde, var det mine forloveres tur. La meg bare si at de nailet nok en fantastisk tale da de etter å ha sagt sine ord begynte å synge av full hals en sang de hadde diktet til oss med melodien fra Løvenes Konge. 

Denne dagen var som en drøm, fra vi sto opp klokken 7 om morgen den lørdagen, til vi la oss kl 7 om morgen på søndagen. Ja, for klokken rakk faktisk å bli halv 7 da taxien kom å hentet oss. Det var 24 timer med latter, glede og tårer. Helt nydelig mat, masse god drikke. Og vi danset, alle sammen danset til kjolene var støvete i bunn og mennenes skjorter falt ut av buksekanten. 

Det var magi over hele den store dagen i vårt liv.


– Speiltvillingene på Facebook – 

Bryllup – En liten fotoshoot etter vielsen

Les resten av bryllupsinnleggene HER

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Vi er kommet ditt i historien at vi har blitt mann og kone! 
Etter vielsen ble vi kjørt av sted i en eldgammel chervolet, med fotograf og forlovere på slep. 

Og det er kanskje i dette innlegget jeg vil si noen ord om de to fantastiske venninne som står ved min side. Da det ble bestemt at vi skulle gifte oss, så var det aldri et spørsmål fra min side om hvem jeg skulle velge. Jeg har to venninner som jeg har et like nært vennskap til i dag, som jeg hadde på barneskolen, faktisk helt tilbake til de første krabbetak med hun ene. 

Flere har spurt meg om hvorfor jeg hadde to forlovere, og det var rett og slett fordi jeg hadde to venninner det ikke var mulig å velge i mellom. Selv har de fortalt meg at de syntes det var veldig gøy og veldig deilig å være to, for det er jo faktisk en god del jobb å være forlovere. 

Det er jo de som må arrangere utdrikkningslag, hvilket ikke er bare bare. Så skal de være brudens hjelpere, og jeg tror ikke jeg hadde fikset det hele uten den hjelpen jeg har fått. Vi har vært sammen i mange timer, under planleggingen, under laging av invitasjoner og stempling av servietter. Og da det virkelig nærmet seg, stilte de opp med rigging av lokalet, musikk, og blomster. Det virker nesten umulig uten dem, men det beste av alt er all tiden man får sammen. 
Så må jeg jo ikke glemme at forloverne også holder tale i bryllupet, og det er jo heller ikke bare bare. 
Stine og Kaja hadde en uforglemmelig tale, som helt plutselig ble til den herligste sang som de selv hadde diktet. Det var rett og slett jubel da de avsluttet. 

Det er to helt fantastiske mennesker jeg har ved min side, og slik skal det alltid være <3 


– Speiltvillingene på Facebook – 

Bryllup – Kirkeklokker og tårer

Alle bildene  er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Vi er kommet ditt hen i historien fra vår dag, at kirken var neste på programmet. 

Les også: Bryllup 1 – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale
Les også: Bryllup 2 – første møte
Les også: Bryllup 3 – Kjærlighet og detaljer 

 

I dette innlegget har jeg lagt ved en låt, spill den gjerne av mens du leser og følt musikken jeg gikk til opp midtgangen sammen med pappa.


   Pappa hentet meg etter fotograferingen, og skjelvende satt vi en stund i bilen og ventet til vi kunne gå inn i kirken som de siste to.
Pappa rettet på skjørtet i kjolen. Hendene mine skalv. På andre siden av døren var alle de menneskene jeg er så glad i. I enden av kirken, var mannen jeg skulle gifte meg med. 
   Otilie og Olivia svirret rundt oss, helt klart opprømte. De hadde gledet seg til denne dagen. De hadde gledet seg til det øyeblikket der de skulle gå opp kirkegulvet, og helt opp til der pappa sto. 

  Kirkeklokkene ringte. Suget i magen min slo til. Dørene åpnet seg. Otilie og Oliva tok noen bestemte skritt innover, så oppdaget de at et hundre mennesker sto å kikket på dem. Med et stoppet de opp, kikket overrasket på hverandre, og sprang de få skrittene tilbake til mamma og morfar. Mamma, jentenes mormor, kom med en hjelpende hånd og leide de igjennom folkehavet av tårevåte øyne som kikket på dem. 

Med armen trygt i pappas, lot jeg han lede meg framover. Jo nærmere den indre familien jeg kom, jo mindre så jeg. Tårene truet i øynene, og takknemligheten ble stor da jeg så min lille niese helt der fremme. Jeg klarte å samle meg et lite sekund, der jeg smilte til Sola mi.

Da jeg flyttet blikket opp på mannen som ventet på meg, så jeg ikke lengre noe som helst. Tårene rant over, og jeg stolte på at pappa fikk meg trygt fram. 

Jeg kunne ikke vært mer takknemlig for at barna våre var med, for at presten syntes det var koselig om de var sammen med oss. Øyeblikket kunne ikke vært vakrere der de siste toner av “The river flows in you” fylte kirken.  

Vielesen var så vakker, sangene rørte oss innvendig, og kjærligheten lå som en aura over oss alle. 

– Herr og Fru Ommedal –


– Speiltvillingene på Facebook – 


 

Bryllup – kjærlighet og detaljer

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Med så mange vakre detajler, kan jeg umulig la de utebli.

Les også: Bryllup 1 – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale
Les også: Bryllup 2 – første møte

Været

    Fossen bak oss bruste så høyt at den overdøvet fotografens rop. Da vi pyntet lokalene dagen før, var fossen bare en hvisling i bakgrunnen, på bryllupsdagen hadde den rent over demningen, og forsikringselskaper rundt om måtte spy ut mange kroner den helgen. Eieren og driver bak Mølla vi hadde selskapet vårt på, hadde vært på Mølla til klokken 5 om morgningen natt til lørdag på grunn av uværet, og vannet som fortsatte å stige opp og inn i selskapets første etasje. 

    Hva jeg tenkte på var at det regnværet like gjerne kunne kommet dagen etter, på vår dag. Det gjorde det ikke, jeg hadde bestilt lett overskyet før kirken slik at vi kunne ta bilder utendørs uten de harde skyggene og mysingen solen skaper, senere på dagen ønsket jeg meg sol, men ikke mer en 20 grader. For kjolen jeg bar, veide 3,5 kg. 7 lag skjørt var nok til å få svetten til å piple om det ble stort varmere enn det.
    At det var mulig å bestille en værmelding så presis, trodde jeg ikke var mulig, men som magi var det akkurat det vi fikk. Lett skydekke fram til kl 15:00, før skyene forsvant og lot solen titte fram, mens gradestokken viste 20 grader. 

Bildene Elisabeth tok ble helt fantastiske, og jeg vil dele noen detaljer med dere. 


Detaljene

   Kvelden før hadde min søster stått i regnværet og plukket markblomster langs veikantene som ble satt i gamle melkespann fra gården der mamma vokste opp. De fikk litt medfart av nedbøren, men i mine øyne var de bare et fantastisk skue. 
   Brudebuketten og knapphullsblomstene var det min flinke forlover Stine som laget. Så selv om hun egentlig var livredd for å lage dette til oss, så var jeg aldri i tvil på at de ikke kom til å bli noe annet enn akkurat hva jeg drømte om. 

Håret mitt så ut som et stykke kunst, laget av Karoline Eri, og med noen enkle blomster dandert rundt om, satte det krona på verket. 

Så det at disse trærne midt i elven på bilde under, normalt sett står på land, og at det var mange fortvilte mennesker rundt oss den dagen på grunn av flommen, betydde ikke det mer for oss enn ordene min søster forsikret meg om på telefonen klokken 09:00 den morgen – Elven er … spektakulær i dag! 


… Fortsettelse følger

– Lik min facebookside Speiltvillingene, og følg lettere med på neste oppdatering – 

Bryllup – Første møte

– Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Det mest vanlige er kanskje at mannen får se sin kvinne i hvit kjole første gang når kirkedørene åpner seg, det hevdes også at det bringer ulykke om mannen ser bruden før vielsen. Allikevel valgte vi å se hverandre før vielsen. Vi valgte en sen vielse, og derfor ønsket vi å ta bilder før kirken.  

Så her fortsetter historien:

Les også: Bryllup – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale 


I dress og flosshatt sto min mann og ventet på meg langs den overflommende elvebredden etter nattes uvær. Et lett skydekke lå over oss, perfekt for fotograferingen og gradestokken viste 19 grader. Min svigerfar hentet forloverne mine og meg hos frisøren, og begge forsto vi at vi ikke kunne holde øyekontakten særlig lenge, om vi skulle klare å holde tårene tilbake. 

Otilie og Olivia ventet sammen med sin pappa, til jeg kom kjørende og de løp for å ta meg i mot. 

Et magisk øyeblikk 

Med ryggen til og øynene mot den spektakulære fossen, ventet han på at jeg skulle komme opp til han. Til han skulle få se meg. Til han skulle få se resultatet av alle timene jeg hadde vært borte for å sy brudekjole. Helt til det øyeblikket der jeg rørte ved skulderen hans og ble belønnet med et ekte kyss

Otilie og Olivia hadde den natten sovet over hos mamma og mann, sammen med min kusine og hennes venninne som skulle passe de senere på bryllupsdagen. Søsteren min flettet håret deres, og kjolene jeg hadde sydd til dem skiftet de til på stedet før jeg kom. De var som to engler som danser rundt med lag på lag med tyll, og vakre blonder i kremhvit nyanse. 

og i øyeblikk som dette, så vet man med sikkerhet, at man er lykkelig.

Et utdrag fra talen min: 

       I løpet av 6 års samboerskap har vi pusset opp et helt hus, både utvendig og innvendig, i tillegg har vi fått barn, to i slengen til og med. Er ikke det to av livets store prøvelser som samboere? For hvis det er det, så står vi sterkt, siden resultatet av det er et hjem, vårt hjem, og en familie.

Da jentene våre hadde fått være med på noen bilder, reiste de videre og tok en liten pause hos min søster før kirkeklokkene ringte. Bjørn Tore og jeg ble igjen for å forevige oss to til sammen, i fotografier. 

– L Y K K E –

Det var godt å se mannen i mitt liv før kirken, og alle tårene som fulgte der.. 


Fortsettelse følger..

– Lik min Facebookside, og få med deg når neste innlegg kommer – 

Bryllupet – frisørbesøk og sjokkerende telefonsamtale

Alle bildene er tatt av fotograf: Elisabeth Figenschou Jølstad

Historien om dagen i mitt liv, skal jeg nå fortelle dere. Den ene dagen krever flere innlegg enn et, så jeg har valgt å dele historien opp.

Det første først, frisørbesøket – og slik starter historien om vår dag. 

Mine forlovere, Stine og Kaja, og jeg våknet kl 07:00 på hotellrommet i Tønsberg. Jeg hadde utrolig nok sovet som en stein den natten, upåvirket av det voldsomme tordenværet på utsiden, og et nattelige dobesøk fra nabosengen. 

Vi spiste en bedre frokost på hotelle, og flere ganger knøt jeg hendene om magen og hvinte til. Det store suget av forventing og spenning – dagen er virkelig her

Klokken halv 9 var vi på plass hos frisørene på Klippotequet L, i Farmanstredet. Der sto Karoline og Gunn klare og tok oss i mot. 

Noe må gå galt

En halv time senere, ringer søsteren min meg, og jeg sa: “Ånei, nå er det noe som er galt, Line skal ikke ringe meg klokken 9 om morgen?!” Jeg svarte med et litt spørrende: “Hallo?” 

Stemmen hennes røpet at det var mer enn en gratulasjon hun skulle komme med, samtidig var stemmen myk som silke for ikke å stresse meg. 

“Hei Tuss! Har du fått meg deg tordenværet i natt?”, spurte hun, og jeg svarte: “Nei, egentlig ikke, vi hørte det skrallet litt i veggene da vi la oss.” svarte jeg. “Ja, det er jo bra da, så du har sovet godt?, “Utrolig nok som en stein!” sa jeg og nippet til kaffen. “Så bra! … Nå må du ikke bli bekymret Stine, dette kommer til å gå helt fint, og dagen din kommer til å bli helt perfekt, men jeg har noe jeg må si.” Sa hun, og jeg kjente det knøt seg i magen, samtidig som hånden skalv litt. “Det har kommet vanvittig mengder med regn i natt. Så elven er … den er spektakulær i dag!” sa hun, “Oi, du tuller? Er den helt brun nå da eller?” spurte jeg. “Ja, den er veldig spektakulær. Jeg fikk en snap om at det var flom på Svinevoll (et par kilometer unna selskapslokalet), så jeg spolet avgårde for å se hvordan det var på Mølla. Det er flom, Stine, så første etasje står under vann. Men Stine, dette kommer til å gå såå bra. Vi får ikke brukt toalettene, men dere har leid inn to ekstra doer, så vi kommer til å klare oss fint med det.” “Oh, SHITT!!” svarte jeg. “Det kommer til å gå fint Tuss, det er tørt der som utemøblene står, men elva renner over demningen og er litt av et skue i dag.” sa hun med den silkemyke stemmen. “Shiitt! Jaja, kanskje det var underbevisstheten min som sa at vi måtte ha to ekstra doer ute? haha! Jaja, været får vi ikke gjort noe med!” svarte jeg. “Nei, men i dag er det SOL! Og alt annet er under kontroll, blomstene ute har fått litt medfart av regnet, men det får bare være!” 

I byen var det ikke merkbart at regnet hadde vært så kraftig, verre var det for alle bøndene på landet, der de nysatte potetene hadde fløtet opp av jorden og rent videre nedover bekker som var dannet. Veier hadde rent ut, og elva som slynger seg igjennom kommunen vår var gigantisk.

Med et glass champagne i hånden, mine to beste venninner sittende på hver side av meg, og en fantastisk flink frisør bak meg, kunne jeg allikevel ikke gjøre annet enn å føle at alt var helt perfekt.  

Gunn fikset håret på Kaja og Stine. To helt nydelige oppsatser!

Karoline fikk eneansvar for håret mitt, noe jeg var helt trygg på. Vi hadde et samarbeid når det kom til sminken, jeg ønsket å tegne bryn og eyeliner selv, ettersom det er så karakteristiske trekk som jeg følte måtte være slik jeg alltid tegner det. Resten av sminken sto hun for. 

Et smil som varmer mer enn selve solen! 

Kunst av fletter i Stine sitt hår. 

Når man kjenner seg selv godt, og går for vannfast øyesminke! 

Øredobbene på, nesten ferdig.

Sterke følelser på forloveren min Kaja også <3 

For godt hold! Litt ekstra spray helt til slutt. 

Et ord: Vakker <3

<3

Så var det å få på kjolen, med god hjelp til å holde og dra igjen glidelåsen. 

Jeg tror bildet sier sitt – 10 tusen sommerfugler, og passe stolt av å bære min hjemmelagde kjole på kroppen. 

– En stor takk til Elisabeth, for fantastiske bilder som bringer oss tilbake til dagen <3 


… Fortsettelse følger

– Lik Facebooksiden min, og få varsel for neste innlegg – 

Tips til bryllupsgaver

Det er høysesong for bryllup i disse sommerlige måneder, og selv om det er mange som gifter seg, så er det enda flere som skal være gjester. Et naturlig spørsmål, etter kanskje “hvordan kjole skal jeg ha på meg?”, er da hva man skal kjøpe i gave til brudeparet og hvor mye penger skal man bruke på en gave? 

I dag er det 2 uker siden min mann og jeg giftet oss, så vi har vært mye innom tema den siste tiden. Det morsomme er at jeg ikke var klar over, eller forventet å få så mye gaver som vi fikk. Jeg måtte få en venninne på besøk for å få laget en gaveliste, ettersom jeg syntes det var litt ekkelt å gjøre. Jeg satt litt med den følelsen av at jeg da ba folk om å handle ting til oss. Gavebordet jeg hadde planlagt lo mamma av, og hun ba meg gjøre bordet tre ganger større – og stapp fullt ble det.

Her kommer jeg med noen tips etter vår erfaring fra vårt eget bryllup: 

Pris:
En liten tommelfingerregel som mange handler etter, er at gaven til brudeparet skal være omtrent den sammen som det det vil koste å være gjest. Spør du meg er det i overkant mye, ettersom det normalt koster 1200-1400 per kuvert. Men én kurvertpris delt på et par, eller en familie er kanskje et fint utgangspunkt. Det vil jo si at om man er bedt i et stivt og kostbart bryllup så bør gaven matche festen, mens et låvebryllup som er rimligere, så kan gaven også koste litt mindre. 

Bryllup i utlandet: Jeg vet ikke hva som er normal praksis ettersom vi hadde låvebryllup “rett nedi gata”, men jeg synes at om man skal være gjest i et bryllup i utlandet, og betale for reise og hotellovernattinger selv, så bør det være gave nok at man kommer som gjest. Slike bryllup vil koste gjestene langt mer enn en normal bryllupsgave ville gjort. 

Gavelister: 
Selv om jeg nevnte over at jeg syntes det var litt ekkelt å sette opp gavelister selv, så vet jeg jo at det egentlig er til fordel for gjestene. Det blir lettere for gjestene å plukke ut gaver, og brudeparet får noe de faktisk trenger eller ønsker seg. Det fine med gavelister som er laget hos for eksempel “Til bords” og “glassmagasinet” osv, er at brudeparet da fyller ut antall enheter de ønsker seg av for eksempel tallerkner eller glass, og når gjestene handler, så forvinner enhetene i takt med hva som blir kjøpt. Det er en fin måte å unngå å få alt for mange ting av det ene eller det andre, slik at det blir mindre å bytte for brudeparet senere. 

Personlig touch: 
Jeg tror at alle brudepar setter stor pris på det lille eksta som egentlig ikke trenger å koste stort. Min mann sa i alle fall da vi leste igjennom alle kortene at han satte stor pris på de som skrev noen personlige ord til oss i kortet. En gave med en personlig touch blir fort lagt merke til og beundret. Her er to av de gavene som utmerket seg på gavebordet:

Kortet som fikk tårene til å trille fra venneparet vårt. Dette kortet sto på gavebordet da vi ankom lokalet etter litt fotografering. Venneparet vårt tok bilde av oss med jentene på armen på kirketrappa, og på veien fra kirken og til festlokalet dro de og skrev ut bildet som de limte inn i kortet. Det ble uten tvil kåret til “beste kort” og alle var like imponert over det fantastiske kortet som det vi selv var. 

Den ene forloveren min spurte om jeg hadde noen blonder til overs fra da jeg satt og sydde brudekjolen. Jeg trudde det skulle være en lur greie til utdrikningslaget, men glemte det bort igjen før jeg så disse to nydelige flaskene blant alle gavene. En herlig idé for å pimpe opp et par flasker. 

Penger eller gavekort:
Vi hadde ikke verdens lengste gaveliste, ettersom vi har arvet bryllupsserviset etter mine skilte foreldre, og vi har spart på glass i Eva Solo serien allerede i flere år. Derfor ønsket vi oss penger utover de gavene vi satte opp på listen – penger øremerket bryllupstur og hus. Det er mange som synes det er litt kjedelig å gi penger, men det finnes mange måter å gjøre gaven spennende på allikvel. 

Her har konen til den ene kollegaen til Bjørn Tore laget en helt magisk boks! Inni hadde alle kollegaene spleiset på et gavekort. 
 

Les mer om bryllupet vårt her

– På facbook siden til bloggen, får du med deg alle nye oppdateringer – 

Sydde brudekjole selv


Foto: Elisabeth Figenschou Jølstad

Jeg venter fremdeles på bildene fra bryllupet, og flere bilder av brudekjolen, men nå klarer jeg rett og slett ikke å vente mer.  Jeg har bestemt meg for å lage to innlegg om brudekjolen under dens mange timer med søm. Her kommer altså det første – bildene bak kjolen som jeg ikke har vist før. 

Jeg tok aldri tiden på hvor mange timer jeg brukte totalt på kjolen, men at det ligger ett par hundre timer bak den, det tviler jeg ikke på. Jeg tenkte med meg selv at kjolen min skulle være ganske enkel, men at jeg måtte ha litt blonder på. Jeg visste ikke da at det jeg hadde forran meg var i alle fall 60 timer med blondejobb, som antagelig ble enda mer enn 60 timer. 

Eventyrkjolen startet så klart med å handle inn stoffer. Vi kjøpte blonder og tyll på Rainbow i Oslo, og understoffer på Stoff&Stil, da jeg endte opp meg et kraftig migreneanfall under første handletur. 
Da blondene var kjøpt inn, var det bare å begynne og klippe ut blonder, for jeg hadde så klart bestemt meg for å dandere blondene selv, og ikke ha de symetrisk slik som det ferdigkjøpte stoffet er. Derfor klipte jeg ut alle blondene. 

Neste steg var å lage bryststykket på kjolen, jeg endte opp med å sy 5 bryststykker med forskjellige korrigeringer, før jeg ble fornøyd med snittet og resultatet. Men da jeg omsider var fornøyd kunne moroa starte. Jeg monterte spiler i overdelen, og en bh-hempe i ryggen. Brudekjolen min er tung, 3,5 kg veier den faktisk, så et godt feste i livet var viktig. 
Vi klippet til tyll, som skulle passe over bryststykket og opp til halsen, og da kunne jeg sy alle delene til bryststykket sammen. Inntil kroppen er det et lag for, så kommer hovedstoffet, og et lag tyll utenpå der, før blondene, som kom på til slutt. Tyllen over brystene er festet i mellom for og hovedstoff. 

Skjørtene til kjolen er klippet i helvolang, med litt slep bak. Helvolang betyr at skjørtet er klippet helt rundt, så når jeg svingte meg i kjolen som var det 8 meter med kant som snurret rundt kroppen min – en helt sinnsyk følelse. I skjørtet er det 6 lag med stoff. Innerst et fastsydd underskjørt med masse rynker av tyll. Lag 2 er et forstoff, lag 3 hovedstoff, lag 4, 5 og 6 er tyll. På det ytterste laget med tyll har jeg festet en kilo med blonder. 

Det er mange timer jeg har tilbrakt med nål, tråd og blonder i hendene. Alle blondene som jeg klipte ut, måtte jeg sy fast for hånd, og en blondene som tok 20 minutter og klippe ut, tok 1 time å sy på igjen. 

Her kommer det 4 bilder under prøving. 1. bilde prøver vi til skjørtet, ettersom vevingen i skjørtet gjør at det siger ned noen plasser, så må det prøves, og klippes på ny. Bilde 2 og 3 viser kjolen, da jeg var kommet så langt at jeg hadde sydd fast tyllstykkene over bryststykket, og skjørtet var ferdig klipt. Det siste bilde i denne bildeserien under viser kjolen min etter at mamma hadde nålet på meg alle blondene.

Her sys underskjørtet med tyll på tyll i rynker, og jeg var godt i gang med å sy alle blondene på overstykket fast.

Det var en sinnsyk jobb, og jeg må innrømme at jeg var mer enn bare småkvalm av blonder etter hvert, men for hver time jeg satt, så kom jeg lengre, og da er det verdt hvert stikk i fingeren når du begynner å se enden i tunnelen og ser at resultatet blir…. som i drømmen

.. Fortsettelse følger i et senere innlegg 

– Følg Facebook siden til denne bloggen for å få med deg fortsettelsen – 

De fantastiske rammebildene

Husker dere innlegget mitt – DIY wedding frame ? Et innlegg der jeg laget en stor ramme, men den hensikt at jeg skulle ha den med til bryllupsfesten, slik at vi kunne få tatt bilder av alle gjestene våre. Jeg satte søsteren min på oppgaven, så hun satte opp stativ og kamera og tok ansvar for at alle kom en tur innom i rammen.

Min fantastiske søster og meg

Bildene betyr mer enn ord kan beskrive. Vi har bilder av den fantastiske familien og vennene våre, lekre som aldri før i sin finpynt. Så i kveld har jeg lyst til å dele et lite knippe av bildene med dere, som et tips til alle som skal gifte seg: ha en plan for hvordan dere kan få tatt bilder av alle gjestene. Denne rammer er et godt eksempel på hvordan. 

Vår nærmeste familie, søsken, foreldre og besteforeldre 

Et knippe fantastiske venner 

Mine fire favorittjenter i hele verden. Mine to uslåelige vakre forlovere, og mine gledesspredene barn 

Også jeg som trodde jeg var forbi tårene, nå gråter jeg litt igjen av disse fantastiske bildene som jeg skal se om igjen og om igjen på så lenge jeg lever. 


– Speiltvillingene på Facebook –