Det er ikke til å legge skjul på at hormonene bruser om dagen. Noen skulle kanskje tro at det verste var over tre og en halv måned etter at mini ble født. Tro om igjen.
Denne helgen tok jeg meg fri fra pliktene mine. Vi tok med oss en nydelig familie på fem til hytta i Sverige, for jeg kom til å tenkte på en ting: Jeg er jo søkkrik, så det skal jeg utnytte!
Det er viktig for meg at du ikke forveksler min rikdom med penger akkurat nå. Riktignok har vi et millionbeløp på konto, men som de fleste andre står millionbeløpet med et minustall foran, så det gjør oss ikke akkurat søkkrike på den norske kronen.
Det lille nurket som henger i bæreselen på bilde under har liksom gjort noe med oss alle. Vi går rundt som noen tussete troll hele gjengen, med lyse stemmer og de merkeligste grimaser. Det er som om vår største oppgave her i livet er å få dette lille vesenet til å smile til en her tid.
Mannen som en gang måtte kjempe om å få meg på kroken, plundrer til tider med å få meg litt på avstand. Jeg liker å holde han fast mens jeg trykker nesen inn i halsgropen hans, og jeg vet han er “the one and only”, for aldri om jeg kan få nok av den lukten han skiller ut. Det er som det rene kjærlighetsdop, og jeg er totalt hekta.
Så har du de to på fem år, jeg skal ikke lyve, de kan virkelig være usmakelig til tider, men når de underholder lillesøstra si med skuespill, sangkonsert og danseshow time etter time, ja da gråter jeg av lykke.
Så uansett hvor klisjeaktig det høres ut, så kan ikke rikdom måles i penger. I alle fall føler jeg meg søkkrik med flere penger på minussiden enn på plussiden. For så heldig er jeg at familie og venner gjør meg til den lykkeligste utgaven av meg selv!
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Bilen er ferdig pakket, og jeg er klar. Klar for å ta helgen fri. Vi reiser til hytta i Sverige, med planen for dyreparken, Nordens Ark i morgen. Denne sommeren fikk vi ikke tatt den tradisjonelle ferieuken på feriestedet grunnet varmen og en brønn som var skrapa tom.
Vi er så glad i denne plassen, og dyreparken som ligger en times tid unna. Ingenting slår den opplevelsen vi fikk for halvannet år siden da vi fikk være med inn og mate den gigantiske tigerhannen og de helt nydelige røde pandaene.
Det store gliset titter innom, før vi skal farte videre på lunsj. Tross alt er jeg i 50 % mammapermisjon, så jeg må huske å stoppe tiden litt og stikke av fra forpliktelsene og bare være tilstedet for dette lille mirakelet
I går fikk jeg hele kvelden for meg selv, og da tilbragte jeg det så klart på det nye syrommet mitt. Mini var ikke lengre unna enn at hun sov i stuen sammen med pappaen sin, men det betyr like mye at mine hender var helt fri.
Jeg har tegnet ferdig mønster på fleecegenserne som kommer med syoppskrift så snart jeg er ferdig med å redigere film. Etter jeg var ferdig med det, koste jeg meg med å redesigne mitt gamle tightsmønster. Det gamle tightsmønsteret er helt enkelt, så på denne nye modellen ville jeg prøve å lage en stilig detalj over knærne. Aldri før har det tatt meg så lang tid å tenke ut et mønster og sy en så liten bukse. I mål kom jeg, men det spør som jeg noen gang får laget en oppskrift på denne. Jeg får prøve den ut et par ganger til, så får jeg se 🙂
Uansett er det veldig morsomt å høre hva dere synes?
Jeg har lært det utroligste, nemlig hvordan å skape magi i barneøyne.. Hemmeligheten er alt for enkel; sku av tv og pakk tursekken, legg gjerne noen smakfulle overraskelser oppi. Du trenger ikke en gang å dra langt. Pass på at du selv og barna er riktig kledd, og så er det bare å nyte – for kikker du nøye etter svømmer det små fisk i vannet, maur kryper langs stien og løvet daler fra trærne i et nydelig fargespekter.
Hvis du tørr å hente fram fantasien din vil du oppdage at barna dine også kan se hvordan steiner blir til en borg, hvordan en stubbe blir til en hest og hvordan et vann tryller seg til å bli magisk med alle verdens hemmeligheter inni seg.
Hver sommer begynner jeg å grue meg til høsten, den kaldere tiden er jeg aldri helt klar for, men i det høsten treffer meg elsker jeg den. Jeg tror ikke jeg vet om noe som er koseligere enn å være ute i naturen når høstfargene sprer seg, når frosten legger seg over oransjekledde blader. Det er så vakkert, og det er aldri kaldt så lenge man kler seg godt nok.
Sist uke kom de splitter nye ECCO Snow Mountain skoene jeg hadde bestilt til jentene. Som navnet tilsier er dette vintersko, men jentene var klare i sin tale da vi skulle ut på tur. De nye skoene skulle på selv om snøen ikke legger seg på lenge enda.
Dette er tredje året på rad at jeg sverger til ECCO sko for ungene. Hadde det ikke vært for at de vokser ut av høst og vinterskoene fra år til år kunne jeg brukt de første ECCOskoene til jenten enda. De har en kvalitet som slår alt. De har farger som er varige, og stoff som tåler det de skal tåle: nemlig barn i lek – hver eneste dag, fra knirkende frostdager, til slapsete sørpedager.
Er skoen god, så fungerer de nemlig like godt på våte høstdager, som på kalde vinterdager, og derfor var det så klart helt greit at jentene valgte de nye skoene til tur.
Dette er en sko som er 100 % vanntett, en sko sko sitter fantastisk godt på foten, en sko som er lett i vekt for et liten barnefot og en sko som tåler hering. Er det en ting utenom fargene som mine jentene digget så er det Boa – smart lukkesystem. Så utrolig enkelt å få støvelen av og på, og så er det jo akkurat sånn pappa har på sine sko – og da blir det kult da!
Min yngste datter er tre måneder gammel og hun fullammes. Det hele startet med forferdige såre bryster, etterfulgt av en smertefull periode med trøske (sopp). Det var dager jeg bet tenna sammen og knep igjen øynene i det jeg la henne til. Jeg tenkte; hvorfor i alle dager gjør jeg dette? Det virket faktisk helt utenkelig at amming noen gang skulle bli smertefritt, men etter at trøsket var blitt behandlet og brystene herdet så gikk ammingen fra å være noe jeg gruet meg til, til å bli hva det skal være; behagelig.
Jeg husker min mann en dag spurte meg: “Er det ikke litt kjedelig?” Han nikket i retning baby, og jeg forsto at han mente ammingen. På en måte kunne jeg forstå at han lurte, for enkelte ganger sitter jeg bare i sofaen og stirrer ut i tomme luften mens babyen suger til seg livets næring. Det virker jo kjempe teit. Jeg tenkte litt over svaret mitt før jeg sa: “Vet du, det er kun ved en anledning at et menneske frigjør mer oksytocin enn ved sex. Det er det kun kvinner som kan oppnå og det skjer under amming. Så tror du jeg synes det er kjedelig?”. Det var ikke uventet at han sperret opp øynene, “Det handler om tilknytningen, ikke klimakset” måtte jeg forte meg å legge til.
For jo mer jeg leser, og jo mer jeg erfarer rundt det å skapet et barn, jo mer målløs blir jeg. Hver minste lille ting som skjer i prosessen er så til de grader perfeksjonert. Vi er skapt slik at det pumpes ut kjærlighetshormoner når barnet ammes, slik at vi instinktivt skal like det, og fortsette å gjøre det. Ingen kvinne hadde vel fortsatt å amme når det føles som om det kommer små knivblader ut av brystet, om det ikke var for at hodene våre er så innstilt på at dette er rett.
Så over til denne melken. Denne uken har jeg to ganger måtte hente hjem barn fra barnehagen på grunn av sykdom. Det har knapt vært stemmer igjen på de to femåringene våre, og tørrhosten skar i trommehinnene. Først hun ene, så hun andre. Det at søsken smitter hverandre er ingen nyhet, jeg vil påstå at det er mer som en selvfølge. Allikevel har jeg latt de to sterkt forkjøla storesøstrene dulle, klemme og kysse på lillesøster på tre måneder. Du tenker kanskje at det er uforsvarlig av meg?
Det sprøe er jo at siden hun fullammes så tåler hun det. For i melken finnes det et stoff som babyen ikke tar opp og fordøyer. I stedet fester dette stoffet seg langs tarmens vegger og gjør det nærmest umulig for bakterier å trenge igjennom. Det er helt utrolig, på kanten til magisk vil jeg tørre å påstå.
Så over til dette ammepresset. Nå tenker du sikkert at jeg ikke har rett til å uttale meg om dette, tross alt fullammes mitt barn nå som det mest naturlige og enkleste i mitt liv. Men jeg har to barn til. Tvillinger født to måneder før termin. Jeg måtte pumpe for å få i gang melkeproduksjonen da jeg hadde barn som ble matet med sonde. Etter tre uker på sykehus med øving flere ganger om dagen fikk vi til slutt til ammingen med bare et lite hjelpemiddel; skjold. Det var en stor seier!
Siden jeg bare var 22 år, fikk jeg en ekstra motivasjon om å få det til. Jeg skulle ikke være noe dårligere fordi jeg var ung. (#ammepress) De neste månedene ammet jeg hver andre time (på grunn av premature barn), jeg hadde på vekkeklokke om natten, og i tillegg til dette pumpet jeg meg 5 ganger i døgnet. Det var et evig jag etter å klare og produsere nok melk til to, med et forbaska dårlig utgangspunkt.
Tre månder gamle kom første nederlag. Jeg måtte gi tilskudd av morsmelkserstatning i tillegg til ammingen. Enda jeg ammet 10-12 ganger i døgnet, og pumpet meg 5, så klarte ikke kroppen min å produsere nok melk til to babyer. Seks måneder gamle (korrigert til 4 måneder regnet etter terminen) var de da jeg bestemte meg for at nok var nok.
Den dagen jeg bestemte meg for å avslutte ammingen føles ikke som et nederlag, men som er seier. Jeg har sagt så mange ganger at jeg aldri hadde gjort det samme om igjen, men sannheten er at jeg antagelig hadde gjort det. For jeg tror at alle (med unntak) ønsker å få til amming.
Med det i bakhodet er det trist at kvinner skal måtte føle på ammepresset fra folk rundt seg. For jeg tror at sannheten er denne:
Ammingen er et instinkt, vi er skapt for å ønske å få det til, ikke fordi helsesøster sier det, men på grunn av de kjemiske prosessene som faktisk skjer i kroppen vår mens vi ammer. Morsmelken vet vi er den rene magiske kuren, skreddersydd til akkurat vårt barn. Melken er klar til en hver tid, med riktig temperatur og uten forberedelser. Så kan vi velge mellom amming og erstatning så velger vi å amme. Gir man derfor opp, er det gjerne en god grunn til det.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
På onsdag hadde jeg for første gang legetime via Eyr, altså legetime på mobilen.
Jeg tenkte jeg ble nødt til å skrive litt om det, for det er jo ganske nytt dette her, og jeg kan vel ikke være alene om å tenke at det er litt fremmed å ha legetime over en videosamtale?
På den andre siden skulle jeg vært hos legen min for alt for lenge siden nå. Faktisk har jeg skullet hatt en legetime helt siden minstejenta ble født, og i dag er hun godt passert 3 måneder. Jeg rekker ikke halvparten av hva jeg planlegger hver uke jeg, så et legebesøk har havnet i bunn på prioriteringslisten enda jeg daglig har tenk at jeg må få til den legetimen.
Med baby kommer bekymringene på rad og rekke Jeg var nødt til å forhøre meg om de medisinene jeg har er trygge å ta siden jeg ammer, eventuelt om det var noe annet jeg kan ta i stedet og resept på det. Altså ingenting veldig akutt, men allikevel har det jo vært slik at jeg ikke har turt å ta medisiner nå på grunn av amming, og rett og slett “valgt” å bli sykere fordi jeg ikke har fått kommet meg til legen.
Med fullt opp er det ikke lett å planlegge, så ved et stille øyeblikk onsdag kveld mens pappaen i hus var på turn med de to store barna, og mini sov en kveldslur bestilte jeg time igjennom Eyr.. Nå skjønner jeg ikke hva jeg har surret med i så mange uker og måneder.
Jeg bestilte legetime og fikk hjelp til alt jeg trengte der jeg satt i egen stue. Det er nesten så jeg føler meg dum som bare ikke har gjort dette før.
Så mange ganger man egentlig ikke trenger å fysisk reise til legekontoret, når man trenger hjelp av en lege om det enten er fordi man lurer på hva man bør gjøre, eller om man trenger å fornye en resept. Det er så utrolig mye spart tid, og så utrolig mye enklere å gjøre det igjennom Eyr.
Eyr er et norsk selskap som har dyktige allmennleger med klinisk erfaring og norsk autorisasjon
Eyr har åpent alle dager hele året, fra 08:00 – 22:00 alle hverdager, og fra 10:00 – 22:00 i helger og helligdager !
En legetime koster 350,- og det er sannelig ikke langt unna hva jeg betaler hos fastlegen, og jeg slipper tross alt kjøreturen. En annen ting verdt å sjekke er hvilke forsikringsavtaler du har og om Eyr har et samarbeid med de. For uten at du vet det har du kanskje krav på legetime gratis. Hvor mange har ikke forsikring hos Gjensidige, Storebrand, DNB med flere? Du kan enkelt finne det ut her
Jeg vet med meg selv at jeg hadde utsatt legetimen enda flere uker om det ikke var for at jeg faktisk kom på at Eyr finnes. Så det er vel grunnen til at jeg ønsker å skive dette innlegget. Jeg anbefaler virkelig på det varmeste å teste det ut neste gang du trenger lege.
Jeg var sikker på at jeg skulle passere ubemerket igjennom denne gangen, bare skli igjennom ammetåken med klar sikt og skarp hjerne. Men nå må jeg bare innse det! Jeg står midt i tåka med en hjerne som smelter ut av nesen på meg..
Mini har rukket å passere tre måneder, og la meg tørre å påstå at det har gått smertefritt. Ikke bare har vi sluppet unna kolikk og nattevåk, men selv jeg har vært rimelig on track. Altså har jeg husket å handle inn til middager og fått til barnehagelevering og henting og alt en alt for travel trebarnsmamma skal rekke over (kanskje med unntak av husvask, den skal jeg ikke påta meg noen ære for de siste tre månedene).
Jeg har til og med rukket å tenke over denne ammetåka, ledd over hvor mye merkelig jeg gjorde da jeg sist hadde babyer for fem år siden, og skrytt over hvor godt jeg har klart meg til sammenligning denne gangen.
En uke før dåpen til mini klarte jeg å glemme hele greine og avtalte jentekveld dagen før dåp. Jeg kom heldigvis på denne dåpen dagen etter og måtte avlyse jentekvelden.
I går skulle jeg hente meg et iskaldt glass med cola zero fra kjøleskapet, for cola zero er min guilty pleasure. Det var for øvrig mitt andre glass denne kvelden, for jeg tok med meg det tomme glasset fra arbeidspulten til kjøkkenet. Tok ut colaen, gikk tilbake til stuen med colaen i hånden, skulle til å sjenke meg et glass, men innså at glasset var borte. Gikk tilbake til kjøkkenet for å finne glasset, glasset sto i kjøleskapet og kjøleskapsdøren hadde jeg gått i fra på vid gap.
På onsdag fikk jentene fri fra barnehagen, og vi reiste med baby og hund ut på en fantastisk skogstur. Det gikk helt utmerket bra, helt til vi kom hjem. Mannen i hus kom hjem fra arbeid et kvarter etter vi selv var kommet hjem. Han tok den kjente hilserunden på alle dame sine; mini på tre måneder, de to litt større på fem år og meg. Så sa han “Men hvor er Tyra?” Siste damen i flokken manglet. I det jeg innså at jeg hadde glemt min kjære firbeinte følgesvenn i bilen så innså jeg at hjernen, den er på vei ut med forkjølelsessnørret.
I dag kjørte jeg de to store til barnehagen, vi var så sent ute at jeg ba de droppe tannpussen. Fredag er turdag, tenkte jeg. Klokken var allerede 09:30 og vi var fremdeles hjemme. Vi raste av gårde, parkerte bilen på skjeve, og småløp opp til barnehagen i håp om at de ikke allerede hadde rukket å gå på tur. Ute tuslet mange små barn og jeg sa ut i luften “I alle dager, du var da alt for dårlig kledd til å være ute!”. Selv hadde jeg dratt på meg gubbens store boblejakke for gradene viste ikke mer enn ett sekstall. Så oppdaget jeg det, pedagogen med jakken over armen, og så mannen med det store kamera på stativ foran seg.
!BARNEHAGEFOTOGRAFERING!
Jeg kikket bort på jentene mine, som hoppet og spratt fornøyde mot porten. Nevnte jeg at vi ikke rakk tannpussen? Jeg vil bare poengtere det at tannpussen her i hus er langt mer prioritert enn hårfrisyren, så da skjønner du sikkert at den også fikk leve sitt eget liv denne morgen. Etter utseende å dømme var det ikke vanskelig å se at de hadde lagt seg med et litt halvfuktig hår i går kveld.
Jeg kikket tilbake på alle de små barna på innsiden av gjerdet. Alle sammen var kledd opp som små voksene, guttene i rutete skjorter og jentene i nydelige hjemmestrikkede kjoler. Blikket mitt flakket tilbake til mine egne barn, akkurat denne morgen hadde de kledd på seg selv, og vi vet vel alle hvordan det ser ut. I så fall om du skulle lure så har jeg tatt bilde ved en tidligere anledning
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Du kan jo spørre om jeg er den rette til å gi tips, når sannheten bak dåpskaken jeg laget i helgen var tre kaker som gikk rett i søpla (det kan du lese om her). Men dere må virkelig ha troen på meg allikevel, for det har haglet inn spørsmål om kaka, pynten og fødselsbildet. Og hvis jeg kan bidra med mine tips, så er det veldig stas!
Det fine med å lage kaker trukket med marsipan er at man kan gjemme den kaken man liker best selv under marsipanen. Er det den klassiske bløtekaken, eller en fyldig sjokoladekake som er din favoritt?
Denne gangen valgte jeg å lage en sjokoladekake, høy og fin (når jeg bare stekte den nok). Oppskriften er Annas Sjokoladekake. Jeg skar kaken opp i tre lag, med denne sjokoladesmørkremen i mellom lagene og rundt hele kaken før jeg la på marsipanlokket.
Pynten: All pynten på denne kaken er marsipan. Marsipanen jeg bruker er ODENSE Ekstra Hvit Marsipan, som jeg får kjøpt på Spar-butikken. Det trenger ikke være mer fancy enn det! Denne marsipanen er veldig fin å bruke og siden den er kritt hvit kan du farge den akkurat som du ønsker.
Så til blomstene, som skal forestille nelliker. Her kommer en liten steg for steg på hvordan de lages: Jeg har kjøpt en formpakke med mange sirkler i ulik størrelser. Slike pakker kan kjøpes til en dyr penge på bakebutikker, eller til en billig penge på ebay, alt etter ditt ønske og hvor raskt du trenger varene. Men i alle fall, når du har sirkelformer i ulike størrelser så er det bare å kjevle ut marsipan og trykke ut sirkler.
Finn noe i kjøkkenskuffen som har en rund ende (jeg kant en maiskolbeholder), og rull lett langs kantene på alle sirklene med marsipan. Da rugler kantene seg til nydelige rynker.
Så legges marsipansirklene oppi hverandre fra størst til minst. Med litt vann i mellom lagene fester de seg til hverandre
Det er så mye enklere enn det ser ut til.
Det finners virkelig ikke grenser for hva du kan gjøre med marsipan, og mitt beste tips er å ta 15-20 minutter på Youtube for å få inspirasjon og tips.
Det har kommet inn like mange spørsmål om fødselsbildet vi laget til dåpen. Siden jeg tidligere har delt hvordan fødselsbildene lages, legger jeg ved linken til det tidligere innlegget med steg for steg bildet går i fra å være en planke til det ferdige resultatet av et fødselsbilde 1:1 i størrelse.
Det raser bare forbi.. Tiden altså.. Snart er den over.. Tiden ja.. Alt jeg har ønsket siden dere ble født, alt jeg fremdeles ønsker er tid med dere. Om under ett år er det over. Ikke bokstavelig talt, takk gud for det. Det er bare det at til neste høst starter dere i første klasse. Da er det helt slutt på de spontane fridagene, de dagene vi våkner og bare bestemmer at: denne dagen er vår dag.
Helt siden den dagen dere ble født har jeg elsket hverdagene med dere. Det var derfor jeg valgte å ha dere hjemme til dere var nesten to og et halvt år. Det er derfor jeg elsker jobben min hvor jeg har mulighet til å jobbe om kvelden for å tilbringe tilfeldige dager med dere.
For oss er denne tiden så unik. Dager vi bare bestemmer oss for å være sammen, er dager dere husker bedre enn noen andre. Det er dager som setter seg på minnet deres, og det er nesten skremmende hvor enkelt det kan være å lage verdifulle minner. En liten tur ut med kakao på termosen, og naturen lager historiene helt gratis.
Grip dagen! I morgen får du den aldri tilbake. Kun du bestemmer hvor innholdsrik den skal være!
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
For to helger siden la jeg for første gang merke til det. Jeg ble stående å glane på håndleddet til en kvinne like ved siden av meg, jeg til og med la hodet på skakke for å se sikkelig. Når jeg tenker over det må det ha sett rimelig teit ut, men jeg hadde fått øye på et armbånd jeg likte umiddelbart, og jeg skimtet en gravering, og det var dette jeg måtte finne ut av der jeg sto med hodet på skakken.
Gravert i armbåndet sto det DANIEL WELLINGTON. Det var en innertier, for dette armbåndet måtte jeg bare ha og nå visste jeg hvor jeg skulle finne det!
Dere som har fulgt meg en stund vet det at Daniel Wellington har blitt min lille besettelse. Jeg elsker klokkene deres, og har derfor alt for mange av dem. Eller i mitt hodet mangler jeg fremdeles et par i samlingen. Hah! Men det beste jeg vet med denne samlingen min, er at jeg hver dag plukker ut den som passer best til antrekket.
Jeg blir jo eksepsjonelt glad når Daniel Wellington kommer med nyheter, og dette armbåndet traff meg virkelig. Jeg elsker de smale armbåndene som de har hatt en stund, og føler virkelig det gjør det lille ekstra når man setter de nydelige klokkene sammen med armbåndene.
Classic Armbåndet finnes i rosé gull med hvitt og i sølv med hvitt. Perfekt som armbånd alene, eller sammen med en av Daniel Wellington klokkene.
