My guilty pleasure

Reklame | MayBeauty

Tenk at jeg skulle bli enda mer kreativ som nybakt trebarnsmamma enn som tobarnsmamma! Hvem hadde vel trodd det?

– Når jeg ammer på den venstre puppen, da har jeg funnet ut at jeg har ca 7 minutter på meg, til å sende et par mailer med den høyre hånden.

– Håret mitt er alltid mye mer kreativt enn før, for nå lar jeg puten style dagens frisyre i løpet av natten.

– Jeg har funnet mange nye kreative måter på oppbevare sjokolade på, som for eksempel i stellebaggen til mini, der ingen andre enn meg er å snoker.

Men der jeg virkelig topper på kreative innspill, det er når jeg har spabehandlig mens jeg er mamma og samtidig jobber på med et kreativt påfunn.

Det er om å gjøre og rekke mest mulig på tiden det lille tiden mini sover på dagtid. Tiden som er min tid – min eneste tid, helt for meg selv. Er jeg heldig får jeg tre timer, mens andre ganger varer det bare i noen korte halvtimer – det gjelder å være effektiv.

Bøker tar jeg i lydform og ansiktsmasker og hårkurer sammenkobler jeg alltid med et kreativt prosjekt! Selv om jeg da ser gal ut, føler jeg meg uovervinnerlig etterpå!

Denne uken har jeg testet noen nye produkter. Du har helt sikkert sett denne sorte ansiktsmasken fra MayBeauty før? Det har jeg i alle fall, og jeg har alltid tenkt “dette ser for godt ut til å være sant!”

Nå har jeg endelig fått testet, og det er så vilt. Denne masken er det råeste jeg noen gang har prøvd!

Slik bruker man The Incredible face mask:

  1. Vask huden og rens den av for sminke.

  2. Påfør Face Mask med kosten, unngå bryn.

  3. La Masken tørke i ca 30-40 minutter.

  4. Dra så av masken og se hvor mye den får med seg av sorte prikker og døde hudceller. Jeg fikk av min i en stor del, litt Haloween følelse på den!

Samtidig som ansiktsmasken fikk virke, prøvde jeg ut hår masken som også er fra MayBeauty. Jeg ble så glad da jeg så at de hadde en hårmaske med moroccan olje i, for er det noe håret mitt velsigner og som jeg anbefaler til alle jeg kjenner så er det produkter med moroccan. Det gjør virkelig underverker for slitte hårtupper og blast hår.

The Incredible Face Mask skal tørke på huden i 30-45 minutter, og hårmasken skal virke ca 30 minutter, derfor er det perfekt å kombinere behandlingene for en hjemmespa, mens man for eksempel snekrer en bilderamme, eller legger beina høyt på sofaen? 🙂

Ansiktsmasken fjerner virkelig døde hudceller, hudormer og overflødig olje. Jeg ble så sjokkert over hvor mye ekkelt denne masken fjernet fra huden, og selv hvor ekkelt det er, så må jeg nesten bare vise for at du skal få se det selv.. ! Vilt eller hva?

Følelsen etterpå var helt magisk, jeg tror jeg kunne konkurrere med huden til mini på fire måneder, så myk og behagelig ble den.

Som et nytt menneske

Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg følte meg som ett nytt menneske etter denne behandlingen. Håret ble som silke, huden som en baby, fri fra urenheter og hudormer og jeg luktet himmelsk. Haha. Det er ikke så mye som skal til!

Vil dere også pleie ansiktet og håret? Jeg har fått lov til å dele 1 gratis Moroccan Miracle Hair Mask, verdt 199 kr, når du handler Face Mask eller et annet produkt fra MayBeauty. Moroccan Miracle Hair Mask er en dyp behandling som pleier håret, fjerner krusete og gir det glans. Håret blir babymykt. Hårmasken kommer med en hette, denne beholder varmen og hårmasken på plass.

Produktene fra MayBeauty er ikke testet på dyr og inneholder naturlige ingredienser, noe jeg synes er veldig godt å vite.

Bruk rabattkoden: Speiltvillingene, eller gå inn HER så ligger rabatten allerede inne

P.s. Rabattkoden varer bare i en begrenset periode, så vær rask og bestill The Incredible Face Mask  ♥


– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Fire måneder stor

“Jeg lurer på om det er noe galt med henne jeg” sa han da vi satt samlet rundt middagsbordet i går kveld. Det hogg til inni meg, alle alarmer gikk av på likt, og med en tone som piket litt for høyt svarte jeg forskrekket: “Noe galt med henne??” 
Jeg snudde den vesle dattera vår så jeg kunne se henne i øynene, og han fortsatte: “Ja, er det normalt at de skal være så blide hele tiden?”

Alarmsentralen i kroppen min valset at det var en falsk alarm, og hjerterytmen min sank tilbake til normalen. Allikevel ble spørsmålet hengende litt. Hva hvis det er noe galt med henne?  Så slo en tanke ned i meg, en ny vinkling som jeg aldri før har kjent på. Ordet “galt” ville uansett være et så forferdelig feil ord å bruke. Om et av våre barn var født annerledes enn alle andre, ut over de normale forskjellene det er fra menneske til menneske, så hadde jeg allikevel aldri tenkt at det var noe galt med dem? Hadde jeg? 

Det føles ikke alle fall ikke galt å ha en baby som er for glad. Forhåpentligvis er det ikke noe galt i å være en lykkelig baby, jeg spør meg oftere om det motsatte; hvorfor skulle hun ikke være glad. Hun har to søstre som ikke gjør annet enn å underholde henne når hun er våken, hun har en mamma og en pappa som nesten krangler om å ha henne på fanget, og når hun verken har problemer med å finne søvnen, ta puppen eller sliter med luft i magen, ja hva står da igjen å være lei seg for? Hun trenger ikke en gang å kjempe om oppmerksomheten, eller vente på tur slik som storesøstrene måtte lære seg fra den dagen de kom ut av magen. 

En dag skal hun forstå at verden rundt henne er grusom, men akkurat i dag, fire måneder stor, skal alt i hennes verdens kun være deilig, koselig og veldig morsomt! 

Grattis med ditt hele 1/3dels år på denne kloden lille venn <3 Du virkelig rocker den! 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

OliviaSuppe

Suppen er så lilla en suppe kan bli, og det helt uten fargetilsetninger! 

Hvis noen lurer på navnet så har vi tvillingjenter med fargekoder, der ei er lilla og ei er rosa, ikke bokstavelig talt, men helst på klærne. Det er bare så resten av verden skal se forskjell på de! 

Det var i helgen at de to på fem overnattet hos sin morfar. Pappa sendte meg bilder av at de laget OliviaSuppe, og på bildet viste de fram den mest lilla suppen, rettelse; den første lilla suppen jeg noen gang har sett. 

De to jentene var svær ivrig etter å fortelle, og jeg var like nysgjerrig på å høre. Selv trodde jeg det var en god dose konditorfarge, men det viste seg så kun være en eneste gulrot dyrket i morfars kjøkkenhage som gjorde denne suppen til det gøyeste jeg har sett på lenge. 

For i morfars hage vokser det mye spennende, blant annet gulrøtter i regnbuens farger. 

Suppen er en blomkålsuppe laget slik du liker den best, og hemmeligheten er bare en lilla gulrot i samme gryte. 
Et stykk helt nyydelig suppe, men en helt sinnsykt farge! Og ja, gulroten, eller skal vi kalle den lillaroten, smaker faktisk akkurat som en gulrot.  

Dette kaller jeg dagens anbefaling !

Wow, jeg er like fascinert enda!! 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 
 

Jeg vekker babyene mine!

Jeg turte nesten ikke å si det høyt, i så fall kun til de aller nærmeste.. 

Det var liksom ikke greit det, å vekke et spedbarn. Nei, det skulle man jo bare ikke gjøre, kunne kan tukle med hjernens tid til å utvikle seg? Nei, jeg husker ikke en gang hvorfor, og jeg vet ikke om det fremdeles er en uskreven regel. På samme tid kom jeg over det nå igjen. Denne setningen: En gyllen regel er at man aldri skal vekke en baby for å gi den mat

Du skal ikke vekke en sovende baby. Med mindre du har premature barn eller et barn som sover så mye at det ikke går nok opp i vekt. Babyen skal bestemme søvnen sin selv, men også når det er tid for mat, og mor, ja hun skal bare nikke med, for det nye lille medlemmet er husets nye sjef. Det kan fort hende at du hverken får lov til å dusje mer eller spise mat. 

Det var kanskje å dra den litt langt, men det er tross alt noe sant i at det lille medlemmet blir husets nye sjef. Trenger den kos, så blir det sånn, er den sulten så skulle den hatt mat helst i stad og vil den ikke sove, så vil den ikke det. Sånn er det bare. 

Det sprøe er hvor ofte jeg lot denne tanken fare over meg i form av at jeg gjorde noe galt. Det kunne være opp mot 8-10 ganger, hver eneste dag. For så ofte kunne det faktisk hende at jeg vekket en baby i løpet av dagen, og det i hele 6 måneder. 

Det var nemlig en ting som var viktigere for meg enn å la babyene få en selvregulert søvn- og matrytme, og det var å ha overskudd. Jeg vekket derfor alltid en baby om den andre babyen var sulten. Det var viktigere å få samkjørt tvillingene enn å la de få den søvnen de selv ønsket. 

Flask for oss, så har vi ikke opplevd at de har tatt noen skade av det, faktisk har jeg ikke tenkt over det på fem år. Ikke før nå, når nummer tre har kommet til verden, like praktfull og nydelig som sine storesøstre. 

Det var da det slo meg hvor mye unødvendig negativ energi jeg brukte. Bare fordi jeg trodde jeg gjorde noe galt hver gang jeg “rev” barna mine ut av søvnen.
Tross alt er det jo nettopp slik alle småsøsken vil oppleve det igjennom hele sitt første leveår. Det finnes ikke noe sov så lenge du vil, og spis når det passer for deg lille skatt!   Livet   må   gå   videre!

Hvor ofte har ikke den vesle frøkna vår sovnet fem minutter før vi må reise å levere og hente i barnehagen. Hvor ofte har ikke jeg dyttet inn puppen for å gi en liten påfyll for å slippe det under et foreldremøte, en aktivitetskveld for de store barna eller rett og slett fordi jeg selv har hatt lyst til å reise en tur ut.

Er man småsøsken, da må man bare henge på.
Man blir kanskje revet ut av søvnen litt oftere enn anbefalt, og man må kanskje finne seg i noen halve pupper på farten, men ekstra heldig er de allikevel, for de har tross alt søsken å se opp til i tillegg til sine foreldre. 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Fra rød til … #DIY

Så enkelt å skape et helt nytt uttrykk!! 

For en tid tilbake spurte søster om vi ville ha en sodastreamer da de hadde fått to. Sodastreameren ble tatt godt i mot, og fikk en hedersplass på kjøkkenet da den har vært godt i bruk. 

Den knallrøde sodastreameren var ikke helt for meg. Jeg er liksom litt mer kjedelig av meg, så jeg foretrekker bedre nyanser innen det sorte og hvite felt. Hah. Det tenkte jeg at jeg kunne gjøre noe med i går. 
Jeg kjøpte med meg en sprayboks med fargen matt sort på Montér. Tok sodastreameren ifra hverandre, teipet deler som ikke skulle lakkes, pusset lett over med et fint sandpapir for å få en bedre heft, og sprayet streameren to runder. 

Så god som ny, og perfekt for mitt blikk, som er litt for dårlig på farger. Spraymaling altså, det kan virkelig brukes på så mangt! 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

De sterkeste overlevde, livet kan være brutalt

 

Ønsker om en oppdateringer har kommet min vei, og vi har nettopp feiret bursdag

Kanindrømmen gikk i oppfyllelse for to jenter som nylig hadde fylt tre år. Hver sin lille vakre, en hvit og en brun. I lang tid hadde vi stått på utendørs, mannen kjørte med gravemaskin, satte opp gjerde og sådde gress. Jeg snekret, isolerte og bygde om et skur til et drømmehus for kaniner. Barna de hjalp til på sin måte, som muligens ikke var til så mye hjelp, men heller mye til selskap. 

De to håpefulle kaninene flyttet ut i kaninparadiset som vi mente vi hadde bygget. Så skjedde det som ikke skulle skje. Vi hadde en kanin på tjukka. Et kaninkull  ble født. Hele 7 hårløse små ynket seg og skalv der de lå slengt rundt om.

Dessverre var mor ung og derfor manglet hun morsinstinktet som skulle fått henne til å lage et varmt og trygt rede, og gi mat til sine små. 
I to døgn overvåket vi med videokamera for å se om hun matet babyene sine, da dette bare skjer i noen få minuttet bare to ganger i døgnet. Men hun viste dem ingen interesse over hodet, og vi ble nødt til å starte nødhjelp.

En uerfaren kaninmamma måtte holdes i ro slik at kaninbabyene kunne krype inn og die den dyrbare melken. I tillegg ble de matet med vikingmelk på små sprøyter. 


 
Dagene gikk, de små fikk stadig mer pels, og vokste i størrelse. Men hver dag de fikk var en seier, for kaninmagen er skjør og det er så alt for lite som skal til før det ikke går bra.

Den minste i flokken, halvparten av størrelsen til de andre, var den første som en morgen lå urørlig i sengen sin. Lille Hero, som vi hadde kjempet om livet til flere enn en gang. Livet sto ikke til å redde, og enda så liten han var, etterlot han seg et stort savn da han ikke lengre var. 

Brått mistet vi også tre til på relativt kort tid. Det var ingen sykdomsbilde før de over natten bare sovnet inn. Jeg var på nippet til å gå fra sans og samling, men forklaringen lå i at de ikke fikk i seg kaninmammaens myke avføring som kaninmor skal servere sine små når de når en viss alder. Denne avføringen må til for at kaninbabyene skal få i seg de bakteriene de trenger for at tarmfloraen skal bli korrekt. Kaninmagen er svært ømfintlig, og selv hvor hardt jeg prøvde på å være en god “kaninmor” så kan det aldri slå en ekte kaninmamma.  

Vår kaninfamilie gikk fra å være to, til plutselig å bli ni. Så ble de ti, ettersom jeg adopterte en kaninvenn til pappaen, Kløver, som var blitt igjen alene ute da kaninkullet ble født. Jeg, barna og Kløver ønsket Biffen hjertelig velkommer til oss, mannen min lo, ristet på hodet og lurte på om jeg var blitt fullstendig gal. – en kanin til liksom?!

De sterkeste overlevde, livet kan være brutalt. Vi fant 7 frosne kaninunger en kald høstmorgen, 4 fikk aldri oppleve å få gress under labbene, men tre gjorde det. 
30. september, altså for drøye to uker siden var det bursdag i kaningården. Tre små rakkefanter fylte hele to år! 

Da de tre kaninbabyene var blitt ett halvt år gamle, og vårens solstråler varmet opp det lille landet vårt, så flyttet de ut sammen med mammaen sin, til de to gutta som hadde bodd ute igjennom vinteren. 

I dag har vi en gjeng på seks lykkelige kaniner, Kløver og Miffi som var våre opprinnelige to, Biffen, vår adopterte venn fra dyrebeskyttelsen, og de tre kaninene som er født her, TjukkeMann, Bell og Petter Sprett. De er alle kastrert, ikke bare for at vi skal slippe flere uplanlagte kaninkull, men også fordi det er en forutsetning for å klare å få så mange kaniner til å bo sammen uten å sloss.

Lite slår en kaningjeng i balanse, knyttet sammen til en flokk.

Still meg gjerne spørsmål om alt du lurer på rundt kaniner og kaninhold  – så kan jeg lage et innlegg med alt dere trenger å få svar på

Ønsker en helhet i hele huset

Den som tror det er enkelt å bygge hus, eller la meg si: planlegge hvordan et hus skal se ut, den må tro om igjen.. 

Det sies at man må bygge tre hus før man blir fornøyd, passe teit når vi bare har denne ene sjansen! Derfor overlater jeg ikke noe til tilfeldighetene. 
Utallige mange timer er brukt på plantegningen som er sendt til arkitekt og snekker for prisvurdering. Da er det jo bare å kysse fingrene for at vi er innenfor budsjett, men jeg har mine store tvil på det! Hah. 

Nå som romfordelingen er gjort kan vi begynne å gå mer i dybden. Hvordan stil skal vi egentlig ha? Skal vi ha hvitt kjøkken, eller skal vi gå helt i andre enden og gå for et sort kjøkken. Og som om det er vanskelig nok å velge kjøkken og farger, så skal alt ned til minste lille detalj bestemmes. Hvem skulle vel tro at det fantes hundre forskjellige stikkontakter? 

I dag har jeg vært en tur på Montér og tatt med meg en god bunke med inspirasjonsmagasiner og produktmagasiner med meg hjem. Så har jeg satt meg ned og klippet ut farger, gulv og annet gull som jeg har limt på sorte ark for å lage fargepaletter og inspirasjonsplakater til rommene i huset.  

Jeg ønsker at vi får en slags helhet igjennom hele huset, og da synes jeg det er veldig gøy å kunne klippe og lime for å se hvordan farger og stiler passer sammen med hverandre. 
Noen andre som har gjort dette på en helt annen måte? 

Tips og triks mottas med takk 😀 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Jeg ville kalle henne Stine..

.. Mitt eget navn 

Pappas ører og mammas øyne? 

Til tider lurer jeg på om jeg har begynt med en ny hobby uten å merke det. Jeg kan falle helt i fra, midt i en samtale der det er barn og voksne til stedet. For personen som snakker, ser det ut til at jeg følger godt med, men det inni hodet så hører jeg kun min engen tanke: “Ja, den nesen der er helt den samme som datterens. Så stilig. Hmm, jo og den bevegelsen der! Oii.. Woow!” 

Jeg lar meg så til de grader imponere over likheter som dras fra foreldre til barna. Noe som egentlig er ganske sært, da det er en selvfølge at barna har likheter med sine foreldre. 

Da tvillingene ble født, var det ingen tvil. De har fått pappaens vakre karaktertrekk, det blonde håret, men de helt sorte øyevippene, de kraftige brynene og de grønne øyne. De har alle øyne som gløder, de har alle tre øyne jeg kan gå meg helt vill i tankemessig. 

Så ble Vilde født og alle lurer: hvem ligner hun på da? 

Det er mange som forteller meg at hun er tvillingenes trilling, så lik hun er på dem. Og ja, til en viss grad er hun lik. Hun er støpt i den samme formen og har likhetstrekk både utseendemessig og på innsiden. Men på det tidspunktet hun var rykende fersk og det enda var litt uvant å si “Hei Vilde” så var det nesten litt fremmed for meg, for denne jenta foran meg..  …het ikke hun egentlig Stine? 

Jeg hadde i hvert fall sett denne jenta før. Riktignok bare på bilder da hun var helt nyfødt, men senere har jeg sett den samme jenta hver gang jeg har sett inn i et hvilket som helst speil. Det var fremmed å si Vilde, jeg ville kalle henne Stine, mitt eget navn. Og da det første bildet ble sendt fra min mobil til min mamma og til min seks år eldre storesøster, så kom den samme beskjeden i retur. “Den jenta der har jeg sett før”

Hun har kanskje ørene etter sin pappa, men i øynene hennes kan jeg speile meg. 

 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Eksponering av barn..

Fra tid til annen blir jeg nødt til å svare på det unngåelige spørsmålet: hva mener du om å eksponere dine barn på sosiale medier?

Det er ikke slik at jeg lukker øynene for problemstillingen, tvert i mot. Det er ingen menneske som stiller det spørsmålet oftere enn meg selv. Hver dag spør jeg meg selv: Hva mener jeg? Ødelegger jeg barna mine? Eller gir jeg de verdens fineste oppvekst? Kommer de til å hate meg en dag? Kommer de til å forstå? Vil de kanskje elske det hele? 

Alle disse spørsmålene er spørsmål jeg daglig kan stille meg, men det er ikke før barna mine blir voksne at jeg kan få et godt svar. Derfor er jeg på dette tidspunktet nødt til å ta vurderinger ut i fra hva jeg mener er riktig, og stole på egen dømmekraft. 

Jeg vet ikke hvordan jeg med korthet skal klare å gi deg alle svarene på hvorfor, men det er uendelig mange faktorer som ligger til begrunnelse. 

Jeg har et ønske om å formidle. Det å skrive er en del av den jeg er. Jeg har en formidlingsevne, hvis ikke hadde jeg aldri sittet her på det femte året å skrevet. Det kunne like gjerne vært make up og mote som var min store lidenskap her i verden, men det er det ikke. Det jeg brenner for er familien min, ved siden av familien min brenner jeg for kreativitet. Derfor skriver jeg en familieblogg med en god dose kreativitet. 

For å kunne skrive ektefølte innlegg som får deg til å smile eller kanskje felle en tåre, så er jeg nødt til å bruke hendelser og følelser fra eget liv. Det betyr at jeg deler historier fra livet til mine barn. For noen er dette helt galt, for meg er det viktig. 

Vi har aldri snakket mer om hvor viktig det er med åpenhet og ærlighet, som det vi gjør nå i 2018. Hvis jeg ser litt tilbake i tid så skjønner jeg at åpenhet, det å tørre å tale i det offentlige rom, det har vært helt avgjørende og revolusjonerende de siste tiårene. Vi skal faktisk ikke lengre tilbake enn til bestemor på 80 for å forstå at mensen er noe man på død og liv ikke snakket om!  

Ingen turte tidligere å snakke høyt om psykiske lidelser som tvang og angst, du ble sett på som sinnsyk. Helt fram til mange nok mennesker står opp og tørr å snakke om det. I det denne ærligheten finner sted er det som en hel hær reiser seg fra de døde. Det ikke på grunn av åpenhet at flere får angst, tvert i mot. Det er på grunn av åpenhet av flere tørr å si det høyt for å få hjelp til å få det bedre. 

Hvis det finnes et gigantisk tema som virkelig inneholder alt i fra skambelagte hendelser til usikkerhet og glede – så er det foreldrerollen. 

Hvordan blir det da om ingen tørr å skrive om hvor helvetes slitsomt det til tider kan være? Men også setter ord på hva som faktisk gjør foreldreskap til noe av det vakreste på denne jord? Dette er jo noe vi trenger å høre. Vi trenger å lese om tips til hvordan å få barnet til å sove om kvelden, like mye som vi trenger å høre at ingenting fungerer, fordi barn er helt umulig å forstå. 

Jeg velger å være ærlig, jeg velger å dele, fordi jeg selv ønsker andres ærlighet. Først når vi tørr å dele, fjerner vi usikkerhet og skam. Først når vi tørr å dele, finner vi inspirasjon og mot. 

Tar du denne begrunnelser og legger til, fleksibel arbeidstid, korte barnehagedager, ekstremt mye mer tid med familien, en mindre stressfull hverdag, inntekt og masse overskudd så har du en del av mine begrunnelser til hvorfor jeg hver dag setter meg ned og skriver ett nytt innlegg som får deg som medforelder til å kjenne deg igjen i hverdagøyeblikk på godt og vondt. 

Jeg er sikker på at valget jeg har tatt gir mine barn langt mer enn hva jeg frarøver dem, hvis ikke hadde jeg aldri kunne stå for det jeg gjør. 


 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 
 

Sytutorial fleecegenser med variabel hals

Reklame | Egensalg - mønster

Hvordan er det mulig at jeg hvert år glemmer hvor fantastisk vakker høsten er! Ikke bare skifter landskapet farger, men det er også noe helt magisk med kveldene som blir mørke, stearinlysene som tennes igjen og kreativiteten som får tid til å utnyttes på grunn av mørke og regnfulle høstdager.

Fleece er og forblir blant mine favorittstoffer. Det er virkelig stoffet som har alt; det er mykt, det er varmt uten å klø, det en takknemlig å jobbe med og det er et super rimelig stoff.

Dette fleecesettet har jeg sydd i en tynn fleece fra Stoff & Stil. Kantene på armer og i bunn av genseren er ribb/jersey. Trykknapper er kjøpt på eBay

MØNSTER: 
Mønsteret på Fleecegenser med variabel hals går fra størrelse 86 – 128 (1 – 8 år).

Når du har kjøpt et mønster fra meg, vil jeg sende mønsteret til din mailadresse (Husk å sjekke søppelpost om mønsteret ikke dukker opp i løpet av et par dager). Skriv ut mønsteret i full størrelse med A4 ark. Teip mønsterarkene sammen uten overlapping.

Mønster til Fleecegenser med variabel hals  str 86 – 128:

SNURR FILM FOR SYTUTORIAL

Se alle syoppskriftene HER