Da var det endelig, den lille piken har fått sitt navn!
Lille Vilde ble båret fram i kirken denne søndagen. Kjolen hun bærer er konfirmasjonskjolen etter hennes ene tippoldemor. Kjolen sydde hun om til dåpskjole da hun selv fikk barn, så alle hennes barn, som blant annet er min bestemor og Vildes ene oldemor ble døpt i denne kjolen, og siden har alle barnebarn, oldebarn og nå tippoldebarn blitt døpt i kjolen. Det er veldig fint å tenke på. En kjole så vakker, som vi alle sammen er døpt i. 97 år har kjolen blitt, antall barn som er døpt i denne kjolen er jeg ikke sikker på, men at det er over hundre tror jeg ikke er langt unna, for grenene når langt når familier gror.
Etter kirken møttes familien til mat og kaker hos mine svigerforeldre. Og med verdens beste samarbeid ble denne dagen bare koselig og ikke et stort mas. Mann og svigerfar ordnet med bord og stoler på torsdag, svigermor gjorde huset skinnene rent, sammen dekket svigermor og jeg bordene på fredag. Maten var det mamma og hennes mann som laget, pluss litt selvfisket nydelig laks fra pappa, og kakene ble laget at svigermor, mamma og meg.
Hah. Det som skulle vært en to etasjes kake, ble i stedet en gigakake, og det er helt greit, men jeg kunne kanskje spart litt på pynten som i teorien skulle vært plassert over to kaker i høyden. Jaja, gøy var det, og det var nok derfor jeg lot meg rive litt med da jeg satte i gang med den morsomme pyntejobben, etter alt for mange timer hvor jeg prøvde å steke kake. Tre kaker gikk faktisk i søpla, så det var et øyeblikk jeg så litt mørkt på hele kaka.
Jeg kom heldigvis i mål, og jeg gleder meg til denne kaken, for med tre mislykkede forsøk ble det mange smaksprøver. Kaken jeg har bakt er Annas Sjokoladekake. Den er utrolig god, og helt perfekt å lage høye og fine kaker av (om man ikke feiler som jeg gjorde). Jeg tenkte nemlig at jeg kunne steke to kaker samtidig, men det trenger du altså ikke å gjøre. Før kakene ble gjennomstekt klappet de sammen. En kake til klarte jeg å ta ut før den var ferdig til tross for at den hadde stått en god stund lengre enn den skulle. Så lag gjerne denne helt nydelige kaken, men pass på at den er gjennomstekt før du tar den ut, og ikke stek to samtidig 😛
I et nydelig samarbeid med mannen, fikk vi også fødselsbildet ferdig. Jeg elsker disse bildene som viser babyene i korrekt størrelse fra de ble født.
Det er 7 dager siden, ganske nøyaktig sist søndag, at ei venninne foreslo en jentekveld en av de kommende dagene. Hva med lørdag kveld? spurte hun. Den andre venninnen min svarte det at ja lørdag passet fint. Jeg gløttet innom kalenderen min selv, ingen ting på tapetet! “JEG ER MED!”
Dagen etter kom jeg brått på en liten ting jeg hadde glemt dagen i forkant. Det var bare å krype til korset og innrømme mitt #mom-of-the-year-moment, så jeg skrev:
“Altså, er det greit å skylde på ammetåka, når du klarer å glemme at ungen din faktisk skal døpes til søndag? HAHAHA! Jeg må nok avlyst mitt oppmøte på jentekveld lørdag, jeg har nok ett og annet å holde fingrene i”
Jeg har alltid vært et “i-siste-liten” mennesket, og det rare med slike “i-siste-liten” mennesker, er at det er umulig å gjør noe med det. Tro meg, jeg har brukt 27 år på å motbevise hvem jeg egentlig er, men feiler hver eneste gang. Så i stedet for å bruke hele denne uken til å komme i mål til barnedåp, så startet jeg på fredag med litt for høy puls. Hele lørdagen var satt av til å bake kake. FIRE kaker bakte jeg – TRE gikk i søpla! For i går var det nemlig den dagen.
Og mens kake nummer tre gikk adundass og tiden rart i fra meg, kom jeg til å tenke på: Hmmm, hva med gave til det lille dåpsbarnet. Hun må jo ha et dåpsminnet fra mamma’n og pappa’n sin også.
Der har du meg, i siste liten finner jeg alltid på noe lurt. I går ble den lille lure ideen å få mannen til å kjøpe planker, for jeg hadde bestemt hva dåpsbarnet skulle få: Nemlig et fødselsbilde av planker, beis, spiker og trå.
I dag har vinden virkelig fått det til å ule i veggene, men gradestokken har vært på hele 16 grader i skyggesiden, så kaldt var det ikke da vi tok turen ut i naturen med 3 andre mammaer og 3 andre babyer.
Barseltreff på plasser som dette er og forblir magisk.
Jeg vet hvor enkelt det er å bare bli innendørs når man har baby, men om man bare orker å passere den dørstokken.. .. fy søren å det er verdt det!
Vilde har fått det vakreste strikkesettet som moren til en av mine fantastiske venninner har strikket. Strikkede gaver er faktisk det jeg setter aller mest pris av alle gaver jeg kan få. Jeg vet ikke om noe som er vakrere eller bedre enn hjemmestrikk, og jeg blir så sykt rørt over at noen legger ned så mye tid og kjærlighet i et plagg, for meg er det så verdifullt.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
I dag er hun tre måneder gammel I tre måneder har jeg kunnet kysse den lille pannen og klemme de runde kinnene. Når de klarblå øynene treffer mine, er det som om alle hårene på kroppen reiser seg, samtidig spres det en varme ut i takt med hjerteslagene. Uten at jeg tenker over det sprekker ansiktet mitt opp i et smil, og det er ikke et hvilket som helst smil, for et smil smittet fra en baby kjennes som den reneste lykkerus, ikke forkludret av noe annet.
I tre måneder har jeg kunnet holde dette lille barnet i armene mine, og for hver dag har jeg sett henne vokse, bli sterkere og klokere. Jeg fatter ikke hennes glede, men jeg smittes av den hver dag, hver time, hvert minutt. Helt i fra den dagen hun begynte å smile har hun ikke gjort annet. Og jeg vet ikke hvor mange mennesker hun allerede har spredd sin glede til, for alle som vil si “hei” får et smil tilbake som varmer sterke enn selve solen.
Fikk vi nok motgang igjennom det tøffe svangerskapet? For jeg forstår ikke hva vi har gjort for å fortjene en engel som Vilde. Tiden etter svangerskapet har vært så vakker at jeg knapt finner ord. Hver dag skyggelegger hun med sin lykkerus, og hver natt sover hun som en liten engel, ja faktisk helt fram til morgen.
Jeg gleder meg over hvert minutt hun er våken og nyter hver minutt hun så fredelig sover like i nærheten av meg. Tre måneder har gått og kjærligheten jeg har til henne er enorm, men kjærligheten vi har til henne som en familie slår alt. For ingenting er vakrere enn når storesøstrene så stolt passer på sin lille skatt, og ingenting rører et forelsket mammahjerte mer enn å se en pappa omfavne sitt barn av ren kjærlighet.
Om vi blir tullete? Ja, helt forferdelig også. Tre måneder med lykkerus..
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Hvor mange timer jeg har brukt på å tegne det nye huset den siste tiden tørr jeg ikke tenke på, men jeg må bare få takke for alle tips og erfaringer dere har delt med meg den siste tiden. Det å tegne “det perfekte hus” er virkelig ikke bare enkelt.
Landet på en tegning Etter utallige timer, utallige løsninger har vi landet på en løsning vi virkelig fikk følelsen av at “huset gikk opp”, på samme måte som når en kabal går opp. Alle brikkene falt liksom på plass. Jeg sier ikke at dette er den endelige tegningen, for stadig har den endret seg, men at det blir noe i denne gaten det er helt sikkert.
Farger og møbler inni huset er kun en illusjon, og kommer til å bli veldig annerledes i virkeligheten
Jeg tenkte jeg skulle forklare litt rundt løsningene så langt. Noen har vi vært helt sikre på i lang tid, mens andre løsninger har kommet med gode erfaringer og delinger fra dere.
1. etasje
Vaskerom: Vi har valgt et stort vaskerom med inngang fra ute. Vi bor på gård, og det er mange som stadig blir litt møkkete, to og firbeinte. Vi har også valgt å plassere do og dusj på vaskerommet. Doen kan enkelt brukes av barn som er ute og leker, og ved å plassere en dusj vil vaskerommet også kunne fungere som et bad nummer to.
Toalett: Siden ingen i dette huset har støv på hjernen så må vi også bygge hus deretter. Vi har derfor valgt et enkelt toalett med kun vask og do. Dette gjør at det blir mye enklere å holde toalettet ryddig sammenlignet med et bad hvor det ofte samler seg klær og rot.
Stue og kjøkken: Jeg har drømt om en åpen stue-kjøkkenløsning, og her har dere delt mange erfaringer med meg. Jeg vet at vi ikke kommer til å klare å holde huset ryddig til en hver tid selv om vi får ett nytt hus – tross alt endrer det ikke hvem vi er. Med en åpen løsning vil et rote kjøkken skape en rotete stue også, siden alt blir synlig.. Derfor har jeg satt opp en lettvegg som skjermer av kjøkkenet noe. Langs denne veggen har jeg plassert vask og oppvaskmaskin, på den måten kan vi sette vekk rotet vi ikke rekker å rydde, gjemt fra spisestuen og stuen.
Kjøkkenøyen er plassert slik at når vi lager mat så har vi utsikten rett ut i hagen, i tillegg til at vi får kontakt med spisestuen.
Ekstra rom for oppbevaring og hobby: I tillegg til det har vi en bod lett tilknyttet gangen, og et syrom / kontorrom med tilknyttning til stue. Dette rommet er også så stort at det kan gjøres om til soverom, om vi en dag skulle bli kleine til beins.
2. etasje
soverom: Alle soverommene er plassert i samme etasje, mens ungene er små synes jeg det er veldig trygt og godt. Alle ungene har fått hvert sitt soverom med like antall kvadratmeter. Soverommet til mann og meg er litt større for å få litt luft rundt dobbeltsengen.
Tvstue: Jeg har et ønske om at mine barn og vennene deres skal samles i stuen oppe i stedet for på rommene deres. Derfor har jeg faktisk tegnet soverommene mindre enn de opprinnelig var, slik at det blir hyggeligere der enn på soverommene. Det er så mye mer sosialt enn om alle barna skal ha tv og sofa på eget rom.
Hovedbad: Badet i andre etasje blir et romslig bad. Det er nok mulig at vi egentlig burde hatt to bad oppe med fire jenter i hus, men det er mye rimeligere å heller bygge badet stort nok til oss alle, så får heller jentene ha sminkehjørne på rommet sitt når den tid kommer.
Garderoberom: Det er to garderoberom i andre etasje, og disse to rommene vet jeg allerede nå at jeg kommer til å elske. Garderoberommet til badet kommer til å bli fullstappet av håndklær, undertøy til alle mann alle og ja, det vi får plass til etter det. Garderoberommet som henger sammen med soverrommet vårt kommer til å fungere både som en bod, men også som et walk in closet 🙂
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Det er så lett og overse slike små detaljer i livet. Kanskje flyr du rundt deg selv for å sette på en oppvaskmaskin, for så å få de møkkete klærne inn i vaskemaskinen, dette mens maten koker på komfyren. Det evige jaget etter å rekke alt man skal rekke. For det er nettopp det det er. Et jag. Så du legger ikke merke til det.
Jeg er konstant på leten etter øyeblikk som kanskje ikke du ser, du ser det ikke før jeg skildrer øyeblikket igjennom mine ord. For det er det jeg er best på, nemlig å skildre hverdagsøyeblikkene, for selv om de kan virke hverdagslige, så er det alltid noe helt unikt for et hvert øyeblikk. Så skriver du: “Wow! Så vakkert du skriver” og jeg kan svare deg “Jeg skriver vakkert fordi jeg tar meg tid til å se etter magi, og det er lett og skrive vakkert når øyeblikket jeg fant var enda vakrere.”
Jeg kunne kikket raskt bort på sofaen og sett “baby sover, katt chiller, alt er ok”, men i stedet ser jeg det som får meg til å måtte stoppe opp. Jeg ser det som får tankene til å spinne. Jeg ser et lite barn som sover, hun er helt bekymringsløs fordi alt hun har opplevd et ren kjærlighet og trygghet. Jeg ser en katt som ligger ved fotenden til barnet. Jeg vet at kattens plassering ikke er tilfeldig og det er det som gjør det hele så rørende.
Nærhet er det samme som kjærlighet, og det er stort sett alt vi trenger… Så enkelt, allikevel helt uforståelig for så alt for mange, både mennesker og dyr…
/Stopp litt opp og se etter det gode i livet!
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
I går satte jeg med ned på det deilige syrommet mitt. Med musikk på ørene og Vilde trygt plassert på sofaen med pappaen, lå alt til rette for at syinspirasjonen skulle komme for fullt. Det er høst og det er fleece! Jeg elsker å kunne lage nyttig og deilige klær som jentene kan bruke i barnehagen og hjemme. Nå er tiden inne for litt varmere klær, og da er fleece et helt fantastisk stoff. Fleece er super billig å kjøpe, enkelt å sy i og kjempe behagelig for barna.
Jeg prøvde å tenke ut et måte jeg kunne få en fleecegenser til å bli litt annerledes enn alle andre fleecegensere, og etter litt tenking og tegning kom jeg fram til at genseren skulle ha knappeåpninger på hver side av fronten. Knappestykkene har tre gode funksjoner:
Det var gått 15 minutter siden han sa han skulle være hjemme. Han skulle pile tilbake til jobben så fort han hadde fått i seg litt middag. Denne dagen hadde han egentlig ikke tid til den middagen, det var derfor klokkeslettet var så presist. Han ville hjemom, og mat måtte han ha, så om jeg kunne ha middagen klar kl 16:00 da kunne han rekke et kvarter hjemom alle jentene sine.
Jeg tok fram mobilen og så det ubesvarte anropet lagt igjen for fem minutter siden.
17 minutter over fire nå. Jeg ringte tilbake. Ingen svar. Jeg ringte igjen. Ingen svar. Han svarer alltid!
I det fjerne hørte jeg sirener, de kom nærmere og nærmere. En indre uro bredte seg ut i hele meg.. I løpet av de neste to sekundene så jeg livet foran meg, med tre unger, en alt for stor gård og ingen mann.. Hva hvis han ringte meg som det siste han gjorde, også tok jeg den ikke.. Hva hvis jeg aldri hører stemmen hans igjen.. Skjerp deg, Stine, det er en naturlig forklaring.. 19 minutter passert..
Sirenene hadde passert, det var to brannbiler. Jeg søkte opp den lokale nettavisa på mobilen med et hamrende hjerte. Med det samme nettsiden søkte seg inn skiftet bildet fra de siste nyheter til det vakre velkjente smilet til mannen min, foreviget i et bilde tatt for 7 år siden – “Kjæresten ringer”. …
Etter at jeg fikk barn, så har dette blitt livet mitt. Utenfor virker jeg som en rolig og uredd kvinne, inni meg skjelver jeg til en hver tid. Livredd for å miste mannen min, og enda verre, livredd for at noe skal skje med barna. I hodet mitt krisemaksimeres en hver situasjon. Jeg kan ta meg selv i å kjefte på en lastebilsjåfør jeg møter langs veien. ENDA han kjører pent og pyntelig, allikevel kjeftes det inni mitt hodet. For hvis han hadde sovnet og kjørt på oss, ja det orker jeg bare ikke..
Jeg kan hetta av å la femåringene gå alene til vår nærmeste nabo 150 meter unna. I vinter sa jeg det var greit så lenge de gikk over jordet og ikke veien. Det var 1 meter med snø på jordet.. Den alternative veien var ikke en trafikkert motorvei, men et brøytet gangfelt på utsiden av en vei med 40-sone.. Nevnte jeg at jeg krisemaksimerer? Hva hvis det kjørte en kidnapper forbi?
Det å ha baby igjen gjør virkelig ikke saken enklere. Hver eneste gang jeg kjører ut av gårdsplassen så får jeg et lite stikk av panikk: hvor er ungen, glemte jeg ungen!? Hun har ikke ved et eneste tilfelle vært glemt, men hver gang slår den tanken ned i meg, og hver gang sitter det lille vidundere godt fastspent i bilstolen bak meg, med luen trekt godt nedover ørene.
Så hver gang du ser meg titte rolig og smilende bort på babyen min som ligger og sover, om det er i vognen, nestet, krybben eller sengen sin, så skal du vite det at inni meg skriker en liten stemme: “Herregud! PUSTER HUN??”
Men i alle dager! Hva skjedde her? Og hvorfor har jeg ikke bare gjort dette før??!?!
Det ene soverommet i huset, har i de syv årene våre sammen fungert som et gjesterom. En 120 cm bred seng opptok halve rommet. I tillegg har vi hatt tørketrommel på dette rommet i mangelen på vaskerom. Det eneste problemet med et gjesterom, er at det er et rom som blir brukt noen få ganger i året. For uten om de gangene, er det utrolig lett å stable rot inn på et slikt rom som ikke daglig er i bruk. Med en tørketrommel der inne i tillegg ble det dessuten fryktelig enkelt å legge stabler av tørre klær over på sengen uten at de kom noen vei før klesskapene omtrent var tomme.
Vi kalte derfor ikke rommet for et gjesterom, men for roterommet! Jeg laget et nytt og mye mer praktisk gjesterom for ett år siden med tanken på at roterommet en dag skulle fungere som noe litt mer praktisk enn et roterom.
Steg en var å rydde rommet. Steg to var å fjerne to lag med gulvtepper, for gjemt under dem fant jeg det nydelige tregulvet fra gammelt av. Steg tre var to strøk med gulvmaling og ta’da FERDIG!
Jeg fant et gigantisk skrivebord på finn.no bare noen km i fra oss, og det kostet meg en 200-lapp. Gulvmalingen var det dyreste, maling og rull kom på 700,- og resten hadde jeg fra før av, litt her og litt der.
Jeg gleder meg ekstremt til å komme i gang med syingen igjen. Høsten er en perfekt årstid for deilige stoffer og regntunge innedager.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
