Stine Skoli

Det ser harmonisk ut, og det er det også.. .. i de øyeblikkene de begge sover. 

I neste sekund spretter den lille firbeinte som en makrell på land, øynene lyser ramp og i munnen sitter en smokk, akkurat slik en smokk sitter i en barnemunn. Forskjellen er at Vilde har en tannløs gom, mens Alba har ett bitt som en pirajakjeft.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Nooo! Det var den tiende smokken så langt! 

Den lille rakkeren trenger ikke stort mer enn 60 sekunder alenetid for å rive en dorull i fillebiter, og glemmer du å lufte henne når hun våkner fra en lur, kan du banne på at du like etter setter foten i en gull dam på gulvet.

Det å ha baby og valp i hus er absolutt travelt. 

Verst av alt er valpemunnen. For på samme måte som den tobeinte babyen, skal alt  inn i munnen. Forskjellen er igjen at den ene er tannløs, den andre ikke. At en valp skal forstå forskjellen på babyleker og valpeleker er ikke akkurat noe jeg kan forlange når selv ikke mannen klarer det. Ja, jeg har funnet babyen  med en av Albas nedsiklede bamser som sovekos, men når sant skal sies, så er Vilde sine bamser like nedsiklede de.

Vi er ikke redd for hundebakterier, så en leke som tygges på av valpen verken vaskes eller kokes før den er tilbake i babyens hender. Det er tennene vi igjen må passe på. To sokkekledde tottelitter som husker fram og tilbake i en vippestol – du aner ikke hvor fristende det er å fange de for en rampevalp.
De to barna på fem år liker heller ikke når et dusin sylskarpe valpetenner sitter i leggen, så biting er vi ganske strenge på.

Heldigvis har vi vår private hundenanny. Vår 8 år gamle veldresserte rottweiler. Det er hun som er det største offeret for valpetenner, men også hun som på best måte kan trene opp valpen til å forstå hva som er et lekebitt og når bittet er for hardt. Det skal også nevnes at hun er helt uvurdelig i oppdragelsen ellers også.  Den lille valpen må luftes i ett kjør for at hun skal lære seg å bli husren, og ikke rent sjeldent sender vi rottisen ut for å lufte valpen, om vi selv står med hende fulle, noe vi ofte gjør med enda en baby i hus.

Valp og baby under samme tak, eller ikke?
Fordelen med å få valp mens man er hjemme med baby, er all tiden man kan investere i valpen. De første månedene av en valps liv er avgjørende for hvordan den vil oppføre seg senere. Jo mer man sosialiserer og trener valpen helt i fra starten, jo mindre frustrasjon og problemer vil du møte på senere.

Over 200 raser å velge i mellom. Det skal også nevnes at de ulike rasene gir ulike fordeler og ulike ulemper. En liten rase som min tibetanske spaniel brukte ca 3 måneder på spise opp en tyggestang, mens staffen vår bruker fem minutter. Valpetenner på en liten rase er ikke i nærheten av like ødeleggende som valpetenner på en rase med et kraftig kjeveparti.

Det viktigste om man velger å skaffe seg hund er å tenke nøye igjennom hvilke rase som passer til ditt liv. Ikke velg den som er kul eller søt, velg den som passer til dine forventninger.
Vi valgte Staffordshire bull terrier fordi rasen er ekstremt glad i barn og mennesker, fordi vi elsker balansen mellom det store energinivået deres, og deres evnen til å være verdens største sofagriser. Vi valgte staff fordi de ikke har et jaktinstinkt, og fordi det er en rase som sjeldent bjeffer. Vi valgte staff fordi vi ønsket en mellomstor rase med et voksent sinn. Vi valgte staff fordi vi har erfaring med rasen, og fordi vi vet vi kan håndtere at de er en håndfull. Vi valgte valp samtidig som baby fordi vi har en åtte år gammel hund fra før som gjør “oppdragelsen” av en ny hund enklere. Vi valgte valp nå fordi vi har muligheten, og bor på en måte som gjør at vi bare kan åpne døren for å lufte hundene.

Det viktigste av alt er at er å ha tid, og masse kjærlighet, så vil en hund berike livet ditt mer enn du noen gang kunne forestille deg.

Hvordan ville du reagert dersom noen sa til deg: du venter tvillinger? Du tror kanskje du har et svar, men egentlig aner du ikke hvordan du ville reagert. Akkurat som at du ikke aner hvordan du ville reagert dersom du var første ute til en ulykke, eller dersom mannen din gikk ned på kne i dette sekund. Det er ikke før etterpå at du faktisk vet hvordan du ville reagert.

På denne dagen for 6 år siden, fikk jeg den største nyheten i mitt liv. Vil du gjette hva den var? Det var et retorisk spørsmål. Vi fikk vite at vi ventet tvillinger, og hele illusjonen om den lille gutten jeg hadde sett for meg snuble med ustødige bein i gårdsplassen vår raste fullstendig. Det var verken gutt, eller én, det var jente, og to av dem.

Sjokk og forferdelse 
Jeg var halvgått i svangerskapet, og vi var til vår første ultralydundersøkelse. Det jeg så på skjermen foran meg lignet definitivt ikke på noen baby jeg hadde sett tidligere.  Alt som var å se var to sirkler og en masse grums. Mannen min så like spørrende ut som meg selv da jordmor spurte: “Ser dere hva jeg ser?”. Noe vi definitivt ikke gjorde.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Det kunne både se ut som og høres ut som jordmor nettopp hadde skrapet seg fram til en gevinst på et flaxlodd da hu jublet: “Det er jammen meg to her!”
Jeg svarte på hennes entusiasme med å umiddelbart begynne å gråte. Den rasjonelle delen av hjernen min presset så fram et smil og en kvalt latter i mellom alle tårene og hikstene. Jeg skulle jo være glad ikke sant. Tross alt finnes det kvinner som ikke kan bli gravid.

Alt som skjedde inni meg var det bare jeg som så. Jeg så meg selv springe ut av rommet, løpe til jeg fant et sted der ingen kunne se meg. Der falt jeg sammen og gråt slik barn gråter, uten skam, uten frykt for at noen kunne høre meg. Det var ikke slik det skulle gå, og alt jeg ville var å komme meg vekk, og sørge over nyheten.

I dag er det deilig å vite at reaksjonen og den umiddelbare frykten som fylte hver fiber av kroppen min ikke betydde noe annet enn at kroppen fikk sjokk i det sekundet alle mine forestillinger og  forventing om det framtidige barnet ble revet i stykker.

For hvis du i morgen, eller til neste år får beskjed om at du venter tvillinger og kjenner på en stor fortvilelse, så har jeg noen trøstende ord: Livet med tvillinger har vært en reise mer spennende enn noe annet jeg har vært med på, det å få oppleve tvillinger så nært har vært det mest lærerike og interessante i mitt liv, og er det en gave et barn kan få som overgår alt annet så er det å være født med en tvilling ved sin side.

Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

Slik gikk det til da jeg fikk omgangsyken mens jeg fullammet mini. 

To uker før jul invaderte et av de vederstyggelige og hjerteløse virusene som forårsaker omgangsyke hjemmet vårt. Førstemann ut i ilden, var meg. Jeg visste jeg kom til å overleve tragedien, men på ett tidspunkt trudde jeg selv at jeg kanskje hadde det bitte litt verre enn fangene i fangeleir under andre verdenskrig.

Da jeg begynte å kaste opp og det gikk opp for meg at det var omgangssyken jeg hadde brygget på, og ikke bare ett tilfelle av “nå nærmer det seg leggetid for barna – sliten syndromet”, så startet jeg umiddelbart å google varianter av: Omgangsyken og amme baby

Det som overrasket meg var hvor lite informasjon jeg klarte å finne. Det skal nevnes at jeg kanskje ikke var den beste på research i mellom slagene med hode ned i spybøtta, men jeg fant altså ingenting annet enn forum som tok opp tema. WTF! Står ikke alt på internettet?? 

Jeg vurderte å ringe eyr (lege på mobilen), men jeg var i så elendig forfatning at jeg ikke orket i det jeg tok fram mobilen for å bestille time. Klokken var godt passert leggetid for de to største, og med en stor kraftanstrengelse hadde jeg fått de på badet for tannpuss og fått de i seng, men jeg orket ikke å gå opp trappen for å be de legge seg da jeg hørte at de i stedet for å sove, lekte der ovenpå. Mannen var på julebord med guttegjengen, og jeg ønsket så inderlig at han skulle få være der, men halv ti om kvelden krøyp jeg til korset og sendte en melding om at tre av tre barn var våkne mens kona lå med hode i spybøtta. Han kom som den reddende prinsen han er.

Den vesle babyen vår, som var rett under 6 måneder, ble sulten, og jeg fant at at jeg fikk la det stå til. Magefølelsen sa at amming var best. Smitten ville uansett være rundt i hele huset i løpet av kort tid, så å holde henne utenfor smittefare ville være nærmest umulig. Nei, amming fikk være det beste alternative, i følge mine beregninger ville det gi henne best beskyttelse uansett igjennom antistoffene i melken.

Noen timer etter det hele startet, meldte alle signaler om at kroppen trengte væske og mye av det. Jeg drakk, gjorde et forsøk på små slurker ofte, men vesken i munnen var som heroin i åra, jeg lot grådigheten ta over og slukte glasset på sekunder. Ikke før det traff bunnen av magesekken var det på vei opp igjen som et eksploderende vulkanutbrudd.

Jeg stilte meg spørsmålet, er det egentlig mulig å produsere melk til babyen når man blir fullstendig dehydrert selv? 

Svaret fikk jeg ganske snart. Det var heldigvis natt og til tross for at jeg sov minimalt, sov det lille vakre barnet som om alt var normalt. Tidlig morgen kom omsider og mini var sulten. Det var ikke mye mat og hente.

Hun hadde i en uke fått smake på litt grøt, så dette ble første løsning. Ekstra mating med grøt, langt mer en hun noen gang hadde fått i sitt liv. Jeg ammet så ofte jeg kunne, og for hver gang ble hun mer og mer fornærmet over hvor lenge hun måtte jobbe for melken hun ikke en gang ble mett av. Da kvelden kom var hun så sulten og frustrert at det ikke nyttet å amme. Jeg pumpet ut det jeg hadde – 40 stusselige ml totalt. Hun slukte det i seg, og mannen måtte ut etter morsmelkserstatning. En hel flaske gikk ned på styrten som om hun ikke hadde fått mat på en uke.

Og slik gikk det til at Vilde begynte med fast føde i rekordfart. Heldigvis tålte hun den store omveltningen godt. Ikke ble hun syk heller enda resten av huset ble det i tur og orden.
De inntørkede rosinpuppene kom tilbake til normalen etter ca en uke, med hyppigere amming og ekstra pumping om natten.

Så konklusjonen av egen erfaring av omgangsyke og amming ble denne: amming kan i beste fall beskytte babyen helt mot smitte, så igjen grunn til å stoppe det, men ha nå litt erstatning på lur i tilfelle omgangsyken tar seg en tur.

Bryllup i 2017, baby I 2018 og hus i 2019! 
– For noen år det har vært og for et år vi har i vente

20.desember skrev vi under på byggekontrakten med Mesterhus. La oss bare kalle det tidenes (dyreste) julegave.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Jeg kan nesten ikke vente med å komme i gang. Vi har det siste året planlagt det nye huset i uendelig mange timer, og i april settes spaden i jorden i følge tidsplanen. Da skal grunnmuren på plass slik at snekkeren kan sette i gang på forsommeren.

Vi skal gjøre alt innvendig (som vi har lov til å gjøre) i huset selv, noe som til tider føles helt overveldede, men samtidig ekstremt spennende, og jeg kan nesten ikke vente med å ta dere med på reisen. Som dere vet elsker jeg å spikre, snekre, sage, lime, sparkle, klippe, tegne, sy..    .. ja alt innen kreativitetens verden, med unntak av strikking – det går for smått.  Sammen med min handy mann skal vi nok få det til!

Snakk om tidenes Do It Yourself prosjekt!

Og som i alle mine andre DIY prosjekter, skal jeg ta dere med på dette også. Mitt mål er å inspirere andre til å tørre å prøve og gjøre ting selv. For tørr man å prøve er det mye gøy man kan gjøre, og til en rimeligere penge enn om man setter inn håndverkere til all jobben

Fra rottehus til drømmehus

Vi flytter ikke langt, ikke lengre enn et par meter. Det nye huset skal bygges i hagen her på gården hvor vi bor, før det gamle huset skal rives ned. Men selv om det ikke er langt, vil det føles som om vi flytter til en ny verden. For et liv med varme i gulvet, et liv der rottene ikke kryper på kjøkkenet, og et liv med mer enn et toalett i huset, det kommer til å bli en helt ny verden for oss.

Vi holder ut, men er det noen som kommer til å sette pris på et nytt hus, så tror jeg det må være oss.

Jeg er nominert som semifinalist “Årets influencer: livsstil” og “Folkets favoritt” i Vixen Influencer Awards 2018! 
Stem på meg her om du synes jeg fortjener å bli blant finalistene 
Muligheten til å stemme avsluttes i morgen, 3.januar 🙂

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Reklame | Askeladden Navnelapper

Første dag i helt nytt år –  jeg får vel starte med å ønske et riktig godt nytt år ! 

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Jeg synes alltid denne dagen er litt trist, nå er hele den magiske juletiden og nyttårsfeiringen over, men sammenligner jeg denne dagen med samme dag i fjor så er denne dagen så rik og så betydningsfull. Tenk at vi trodde jeg hadde en spontanabort for ett år siden, men så i dag så ligger det lille mirakelet smørblid sammen med meg. Ikke bare det, livet vårt har blitt beriket med enda et familiemedlem,  den nå 10 uker gamle valpen vår Alba.

Enda så magisk julen er, er det alltid godt å starte med “blanke ark” 1. januar, og siden hverdagen sniker seg brått innpå oss igjen har jeg startet litt forberedelser. I dag er det merking av alt det nye som de to barnehagebarna har fått i julen.  Jeg bestilte nye Askeladden Navnelapper like før jul, og de skal komme godt med nå.

Alle som har barnehagebarn, og helt sikkert også skolebarn vet at navnelapper er en nødvendighet. I alle fall er det ikke rent sjeldent mine barn suser bort det ene og det andre, for ikke å snakke om hvor mange som har like votter, lue osv.

Tvillingene på fem år fikk designe sine lapper selv og dette var så utrolig stas. De brukte lang tid, for det er virkelig et stort utvalg å velge i  blant Askeladden Navnelapper.  Alt i fra egenkomponerte varianter med farger og figurer til fargerike temapakker fra Disney, Marvel, Peppa Gris, Hello Kitty, Mummi og Elias.

Jeg bestilte også minilapper, som jeg aldri har sett før. Dette er en nyhet fra 2018, og som navnet tilsier er lappene ekstra små slik at de kan festes på alt i fra hårspenner til blyanter og andre duppeditter.  Jeg bestilte til og med minilapper til Vilde, for på barseltreffene vi har ukentlig, så svever det alltid mange like leker fra baby til baby, så jeg har savnet merking selv på hennes ting.

– Visste du forresten at navnelapper skal festes på vaskeanvisningen eller de innsydde merkelapper i tøyet? Da sitter de aller best, vask etter vask..

Til slutt vil jeg bare si: husk å merke alt det nye fra julen før det går i glemmeboken og du mangler en litt for dyr vott (ja, for steike så dyre de er😅) og innimellom forberedelsene  til ett nytt år er det bare å nyte siste rest før hverdagen braker løs! Det gjør i alle fall vi  🐶🖤

Klikk her for å bestille Askeladden Merkelapper 

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Tårene sitter løst. Året 2018 ga oss Vilde. Det hadde vi aldri trodd for ett år siden.

Som de fleste gravide senket jeg skuldrene og jublet den dagen jeg hadde passert den 12 svangerskapsuken. Sannsynligheten for at en abort forkommer etter den uken faller til bare et par prosent. Vi hadde vært på tidlig ultralyd i den 11. svangerskapsuken og alt så bra ut med det lille barnet som sprellet rundt inne i mørket.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Tre uker senere i svangerskapuke 15/16. startet vårt mareritt, dagen var nyttårsaften for ett år siden

Utdrag fra teksten jeg skrev for ett år siden:
På formiddagen kom kynnerne, sammentrekningene i magen – mange og ubehagelige. Jeg løp til toalettet i det jeg kjente noe strømme ned mellom beina mine. Frisk blod, og mye av det. Jeg husker bare jeg klynket “nei, nei, nei”.

Selv om jeg innerst inne forsto alvoret i de kraftige blødningene, var det allikvel så rivende vondt å høre gynekologen si: 

  “Jeg må bare være ærlig med deg, men det du gjennomgår nå er en spontanabort. Det er lov å være lei seg”

Det var slik marerittet startet

De følgende timene etter denne beskjeden var elendige. Jeg var oppløst i en tåreflom, samtidig som frykten kom over meg,  jeg ventet på at det 14 cm lange fosteret skulle komme ut sammen med blodet og var livredd. Jeg gråt til det ikke var tårer igjen, kun et hovent ansikt.

Det var ingenting sykehuset kunne gjøre fra eller til, så jeg ble hjemme med mannen min ved min siden.
Syv timer senere ville gynekolog allikevel ha meg inn ettersom fosteret ikke var kommet ut til tross for de store blødningene.

Ord kan ikke beskrive den følelsen som rommet meg i det jeg så det lille hjerte banke sterkt og rytmisk på ultralydskjermen foran meg da gynekologen skulle bekrefte dødt foster.

Jeg hadde bare ett ønske da rakkene skøy opp kl: 00:00, 01.01.2018:

– La dette gå bra!

Jeg fikk ønsket mitt oppfylt, og takknemligheten for at vi fikk oppleve å få Vilde i 2018 kunne ikke vært større. Jenta som bringer lykke til hele familien, jenta som kan få det tristeste menneske til å smile, jenta som fortryller en hver dårlig dag til en god en. Vår lille solstråle!

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

   “Tenk hvor mange foreldre som er dritings nå”, sa mannen min i det vi kjørte inn i mørket.

Jeg satt ved siden av, fremdeles stapp mett etter det ekstra ribbestykket jeg egentlig ikke hadde plass til, og all risgrøten og julekakene jeg hadde klart å fylle på med etter julemiddagen.

“Ja, det er ille!” svarte jeg med en mismodig stemme og kikket baki der de tre jentene satt fastspent i bilstolene. Hun minste sov. Hun andre  blunket som i sakte film, øyenlokkene ble hengene igjen i lukket tilstand litt for lenge før de sløvt åpnet seg halvveis opp. Det var like før hun sovnet. Hun tredje hadde blikket vendt opp på stjernene ut av bilruten.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

“Åh, mamma, se der er ønskestjernen!” sa hun og pekte opp på den kraftigste stjernen av dem alle med et drømmende blikk og et håp i stemmen som bare et barn kan ha. Et barn som tror på mirakler, et barn som ikke vet hva frykt og usikkerhet er.

Klokken var elleve om kvelden, og vi var på vei hjem etter å ha feiret julaften med familien, stappmette og fornøyde med bilen full av gaver som vi alle sammen gledet oss til vi kunne se nærmere på 1. juledag.

Jeg kan enda gripe fatt  i, og kjenne på den mirakuløse følelsen jeg hadde i meg som barn da det var jul. Nærmere ren lykke var det vanskelig å komme. Det var som om det  lå magi i luften rundt oss, som om hele huset var fylt av den, og fortrollet selv det mest banale til det ekstraordinære.

Jeg gledet meg til lille julaften, for da skulle treet pyntes. Da jeg våknet på julaften visste jeg at det ventet en julestrømpe på dørklinken. Det kilte i magen i det jeg sprang ned trappen for å sette på barneTV. Jeg elsket lukten av te som spredte seg i huset da pappa laget frokost, og fra da av ble dagen bare bedre og bedre for hver time som gikk.

Jeg viste det ikke da, men i dag har jeg forstått at det verken var julenissen eller julaften som bragte magien med seg. Det var mine foreldre som skapte den. Magien ble til fordi de ga oss en jul vi kunne glede oss til, en jul som ene og alene besto av kjærlighet, trygghet og spenning.

I dag er jeg så takknemlig for det mamma og pappa ga meg, det har gitt meg  grunnlaget for å kunne skape den samme magien til mine egne barn.

Mitt høyeste ønske til jul er at de skal føle seg elsket og trygge hver dag igjennom hele året, og spesielt i høytider der sårbarheten er enda større for de barna som må oppleve noe annet.

I morgen er det nyttårsaften! En dag alle barn fortjener å glede seg til, uten en enste bekymring i verden. Det er vår oppgave å gi de muligheten

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Lukten av død rotte forplanter seg raskt og på kort tid fylte den mismodige og grusomme stanken hele huset den 23. desember like før leggetid. 

Jeg hadde startet tidlig i år, ikke tidlig for den allmenne gehop, men tidlig til meg å være. Tidlig i desember var brorparten av gavene klare til julaften. Huset begynte å få sin koselige desemberlook. Alt så ut til at vi skulle gå en stressfri og rolig jul i møte, og det til tross for at vi har tre barn under seks år. Selv snøen la seg som et hvitt teppe om landskapet rundt oss

.. Så startet julestria 

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

I takt med de kalde gradene ute, og snøen som dalte ble ulltøyet dratt fram fra klesskapene. Jeg skulle til å tre en genser over hodet,  i det fingrene mine forsvant tvers i gjennom ullstoffet samtidig som det trillet ut småsingel av genseren. Det var ikke singel, men muselort, og genseren var ikke slitt, men fullstendig musespist. Ikke bare den genseren, men resten av ulltøyet til samtlige i huset.

På ønskelisten til jul rablet jeg ned: ulltøy til store og små
To dager etter jeg hadde sendt ønskelisten til mamma, sendte jeg kontrabeskjed under et aldri så lite sammenbrudd

“stryk alle ønsker på ønskelisten! Vi trenger mat og fryseskap til jul + tusen duftlys”

Jeg hadde lyst til å slå og sparke i dører, vegger gulv og tak. I stedet ringte jeg mannen min som var på jobb.

“Hallo” svarte han i det han tok telefonen, alt han fikk tilbake var et surklete snufs og et stort hikst “Er det noe galt?” sa han etter en liten stund.

Jeg blunket vekk et par tårer, snufset en gang til og gjorde et forsøk på å si noe

“Jeg … bare .. orker .. ikke mer .. av .. det dumme huset .. her!”

En liten lettelsens latter slapp ut av han, før han tok på seg alvorsmaska igjen for å møte den opprømte kona si.

“Åh, hva er det nå da?” sa han

“Det er bare det at begeret var så fullt fra før av” stotret jeg fram. Tårene sildret, men på samme tid lo jeg i mellom de store hikstene, for selv jeg kunne forstå at verdens undergang på langt nær var nådd, til tross for at det måtte høres slik ut i telefonen.
“Jeg er så lei av at kloakklukten slår opp i huset. Jeg spyr snart av musene og rottene som kryr rundt tærne våre. Jeg orker ikke mer lukten av døde rotter på kjøkkenet.. Og jeg fryyser så mye. Jeg er så lei av å fryse. Så lei av å måtte skru av varmeovnen for at vaskemaskinen skal fungere. Med drit i det.. Det var ikke derfor jeg ringte! FRYSEBOKSEN HAR RØKET!! Og jeg ooooorker det ikke!”

“Fader! Flytter du fra meg nå da eller?” spurte han, det første ordet alvorlig, men så la han om tonen og jeg kunne høre det lille smilet i munnviken hans.

“Ja, jeg tror kanskje det!” snufset jeg tilbake. Jeg forsto at han var i full gang med å slukke branner ved å flytte fokuset mitt fra det negative til det positive, hans ekspertisefelt, og hovedgrunnen til at jeg ikke bare elsker denne mannen, men er helt avhengig av å ha han i livet mitt.

“Ok, men du flytter vel ikke så langt? Bare til moren din? Og du flytter tilbake  igjen når vi får opp det nye huset? ”

Den kvelden tømte vi mismodig fryseboksen og lukket øynene for all den gode maten som gikk rett i matavfallet. Jeg måtte felle enda en liten tåre for den hellige morsmelken som gikk i vasken, men så var det bare å glede seg over julen igjen.

Med nytt mot..   helt til..

Mannen var på julebord med guttegjengen, og i det jeg skulle legge de to jentene på fem år. Kjente jeg hvordan det begynte å boble i magen.

“Å himmel! Kom dere ut av badet. Jeg må på doo!” Skrek jeg til twinsa som sto med tannbørsten i henda. Svetten begynte å sildre nedover pannen og i løpet av en halvtime var middag, lunsj og frokost for lengst ute av kroppen.

Svettingen var byttet ut med skjelving og hakking av tenner og klokken 21:30 fant jeg ut at mannen måtte komme hjem og ta over skuta da tre av tre unger var våkne og jeg selv hang over spybøtta.

Vi hadde omgangssyken i hus, og det var bare å stålsette seg. For er det en gang det ikke lønner seg å være en stor familie, og attpåtil en storfamilie i ett lite hus med kun ett toalett, så er det når omgangssyken bryter løs.

Da jeg nærmet meg det andre døgnet med oppkast, følte jeg meg som en krøpling, og jeg sa faktisk til meg seg: Nå tror jeg at jeg har det litte grann verre enn de som var i fangeleir under andre verdenskrig.. Puppene var som inntørkede rosiner, noe som høres merkelig ut, men med en baby som fullammes er inntørkede rosinpupper ikke å anbafale.

Mannen måtte ut etter morsmelkerstatning, for babyen sultet og presis 48 timer senere startet en ny runde. Glem maraton og triatlon! Prøv heller en runde med omgansyken etterfulgt av tvillinger som blir syke i tvillingstil (samtidig) i det du selv nettopp har fått hodet opp av spybøtta. Den eneste som slapp unna var Vilde på 6 måneder.

Grønne i trynet så vi på hverandre og sa:

“Jaja, da har vi gjort unna detta før julferien!”

En uke etter første runde med oppkast var vi tilbake til hektene alle mann, og julen nærmet seg med stormskritt. Julefreden var fullstendig forsvunnet, og julestresset hadde tatt overhånd. En ukes sykdom var ikke medberegnet i tidsplanen fram mot jul.

Men jul blir det uansett. Så da kvelden den 23. desember kom, satte vi oss ned i sofaen som to potetsekker og lo oss igjennom “grevinnen og hovmesteren” i kjent stil.

Lukten av død rotte forplanter seg raskt og på kort tid fylte den mismodige og grusomme stanken hele huset like før leggetid.

Side om side, mannen min og jeg, snuste vi oss igjennom kjøkkenet, kjøkkenskap etter kjøkkenskap lille julaften. Helt til vi til slutt lokaliserte den forpestede lukt og fant det døde krypet.

Så klasket vi hendene sammen i et “high five”, noe jeg tror folk sjelden gjør når de finner rotter på kjøkkenet.

Men nå visste vi at julen bare kunne komme. For hva mer kunne vel gå galt nå?

Og jul ble det! En helt fantastisk en!

I dag kommer årets siste kreative innlegg i Den Kreative Julekalenderen 2018. Takk for all engasjement, og takk for alle bilder dere har delt i løpet av denne månedene av tingene dere har laget etter inspirasjon her i fra! Jeg gleder meg allerede til neste år og nye kreative julegleder.

I dag skal jeg vise hvordan du kan sy noen veldig fine og praktiske sitteunderlag. Det er enda ikke for sent å smelle sammen noen slike før jul!

Annonsørinnhold

Høstsalg: Stort utvalg av høstklær og sko på salg

Sitteunderlagene er sydd i ull, med platevatt inni for ekstra isolasjon og komfort. Hempene som holder sitteunderlaget sammen er sydd i skai. Du kan så klart bruke helt andre stoffer, men ull er jo desidert det varmeste.

Så la meg vise hvor enkelt det hele er: 

→ Klipp ut to rektangler i ull, og et lag platevatt i størrelse: 45cm x 40cm.

→ Klipp i tillegg ut en remse av skai med målene:
10 cm x 27cm

→ Legg skairemsen dobbelt med retten inn og sy langs den åpne langsiden og den ene kortsiden

TIPS: klipp av hjørnene mot sømmen for å få penere hjørner når du vrenger stoffremsen

→ Vreng remsen, press ut hjørnene, og press remsen flat.

→ Sy en rettsøm langs et par millimeter fra kantene

→ Legg lagene i denne rekkefølgen oppå hverandre:
ull + ull + platevatt

→ Legg skai remsen inn i mellom de to ullstoffene midt på den ene kortsiden. Tre den inn skli at klippekanten på skairemsen ligger kant i kant med klippekanten på stoffene

OBS: er det en rettside på ull stoffet må du legge ulldelene med rette mot rette

→ Sy en rettsøm langs kanten som binder de tre lagene + skairemsen sammen. La det stå åpent 10-15 cm langs sømkanten et sted slik at du kan vrenge de tre lagene ut igjennom hullet.

→ Vreng sitteundelaget ut igjennom åpningen i sidesømmen

→ Sy en rettsøm ca en halv cm fra kanten hele veien rundt

→  Merk opp noen streker med et kritt over sitterunderlaget. Enten tre linjer på skrå slik jeg har gjort, eller du kan lage firkanter om du ønsker det.

→ Sy så rettsømmer langs de oppmerkede linjene slik at alle lagene i sitteunderlaget holder seg på plass år etter år

→ Til slutt ruller du sammen sitterunderlaget og fester trykknapper på skairemsen slik at du kan kneppe den sammen rundt sitteunderlaget

Så gjenstår det bare å overraske en venn 😀

Det er rart hvordan denne jenta som ble født sist uke, allerede har rukket å bli et halvt år! 😲 Men det har uten tvil vært mitt livs beste halvår.

Kjære lille mirakeljenta vår 🖤

Dagene med deg er helt klart travle, men du bringer så mye positiv energi hver eneste dag at ingen dager er verken kjedelige eller slitsomme . Hele du er som tusen solstråler. Så blid og fornøyd at jeg nesten ikke tror det er sant. Du våkner hver morgen med det største smilet jeg har sett, og når du legger deg om kvelden hører vi deg synge til kosen din før du gnir den mot øynene og sovner.

Det beste du vet er å sove eller se på dine tvillingsøstre som kan underholde deg til det kjedsommelige, men ikke for deg. Øynene dine glitrer like herlig på den tiende runden med “bæ bæ, lille lam”.  Du tar inn verden foran deg ved å lytte og se, og din tålmodighet er større enn størst.

Den lille valpen ved navn Alba har flyttet inn i livene våre, og det er noe helt spesielt å kunne introdusere deg for denne firebente vennen vår, tanken på at dere skal få vokse opp sammen er fantastisk. I dag er dere slettes ikke så ulike heller. Etter en time med lek og moro sovner dere som synkroniserte “tvillinger”, når dere trenger kos og nærhet klynker dere begge to, og om natten vekker dere meg på tur og orden.

Ditt lille vesen minner oss daglig på det vakreste som finnes i denne verden, nemlig den uendelige kjærligheten som eksisterer i oss alle. På en fortryllende måte har du flettet kjærlighetsbåndene mellom oss andre i huset enda tettere sammen

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –