“Tenk hvor mange foreldre som er dritings nå”, sa mannen min i det vi kjørte inn i mørket.

Jeg satt ved siden av, fremdeles stapp mett etter det ekstra ribbestykket jeg egentlig ikke hadde plass til, og all risgrøten og julekakene jeg hadde klart å fylle på med etter julemiddagen.

“Ja, det er ille!” svarte jeg med en mismodig stemme og kikket baki der de tre jentene satt fastspent i bilstolene. Hun minste sov. Hun andre  blunket som i sakte film, øyenlokkene ble hengene igjen i lukket tilstand litt for lenge før de sløvt åpnet seg halvveis opp. Det var like før hun sovnet. Hun tredje hadde blikket vendt opp på stjernene ut av bilruten.

“Åh, mamma, se der er ønskestjernen!” sa hun og pekte opp på den kraftigste stjernen av dem alle med et drømmende blikk og et håp i stemmen som bare et barn kan ha. Et barn som tror på mirakler, et barn som ikke vet hva frykt og usikkerhet er.

Klokken var elleve om kvelden, og vi var på vei hjem etter å ha feiret julaften med familien, stappmette og fornøyde med bilen full av gaver som vi alle sammen gledet oss til vi kunne se nærmere på 1. juledag.

Jeg kan enda gripe fatt  i, og kjenne på den mirakuløse følelsen jeg hadde i meg som barn da det var jul. Nærmere ren lykke var det vanskelig å komme. Det var som om det  lå magi i luften rundt oss, som om hele huset var fylt av den, og fortrollet selv det mest banale til det ekstraordinære.

Jeg gledet meg til lille julaften, for da skulle treet pyntes. Da jeg våknet på julaften visste jeg at det ventet en julestrømpe på dørklinken. Det kilte i magen i det jeg sprang ned trappen for å sette på barneTV. Jeg elsket lukten av te som spredte seg i huset da pappa laget frokost, og fra da av ble dagen bare bedre og bedre for hver time som gikk.

Jeg viste det ikke da, men i dag har jeg forstått at det verken var julenissen eller julaften som bragte magien med seg. Det var mine foreldre som skapte den. Magien ble til fordi de ga oss en jul vi kunne glede oss til, en jul som ene og alene besto av kjærlighet, trygghet og spenning.

I dag er jeg så takknemlig for det mamma og pappa ga meg, det har gitt meg  grunnlaget for å kunne skape den samme magien til mine egne barn.

Mitt høyeste ønske til jul er at de skal føle seg elsket og trygge hver dag igjennom hele året, og spesielt i høytider der sårbarheten er enda større for de barna som må oppleve noe annet.

I morgen er det nyttårsaften! En dag alle barn fortjener å glede seg til, uten en enste bekymring i verden. Det er vår oppgave å gi de muligheten

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –