La oss bare glemme dagen, la oss bare ligge her. Helt inntil, aller helst i halsgropen. Jeg kan høre hjertet ditt slå med raske og rytmiske bevegelser. Kjenne pusten som myke kyss mot haken. Valpelukten får meg til å glemme pliktene, nei vent, jeg har jo valp, så glem pliktene.
Hun er bare så liten som dette i noe som kan virke som brøkdelen av et sekund. På de fire ukene hun har bodd med oss, har hun blitt dobbelt så stor. Så la oss bare glemme tid og sted, bare akkurat nå i denne valpestund. I alle fall la meg bare utsette mine plikter, bare litt til, bare så lenge denne myke varme klumpen sover. At gulvet under meg er både hardt og kaldt, påvirker meg ikke, jeg later i alle fall som jeg ikke bryr meg.
Kanskje våkner hun om bare en liten stund, og i det sekund tar idyller slutt. Den lille rakkeren finner de utroligste ting, hun trenger ikke mer enn et øyeblikk for å spise over en gummiring. Men akkurat nå sover hun, og mitt hjertet er på randen til å briste, for at en så liten hund kan bety så mye, det kan du ikke ane, ikke du som ikke selv har hatt hund.
Jeg ler så mye av det lille lykketrollet mitt, hver gang noe nytt er på vei inn i munnen gir hun meg det lureste blikket. Noen ganger gapes det høyt, andre ganger vifter hun så mye med armene at skje og mat spruter, men aller best er det de gangene hun sitter med munnen full av mat som en hamser som lagrer maten til senere, og så nyses det …
Jeg har ingen doktorgrad å slå i bordet med under min anbefaling, så akkurat denne anbefalingen kommer kun fra et mammahjerte. Godt nok noen ganger det også, tenker jeg. I alle fall er hjemmelaget mat rimeligere og sunnere, samtidig er jeg er sikker på at du gir de beste forutsetninger for å få barn mindre kresne ved å lage babymat selv, og så er det moro da! Skikkelig moro – bare legg merke til de fantastiske fargene.
Den vanskeligste oppgaven med å lage babymat er kanskje å komme opp med hva man kan lage, og en stor variasjon er jo nettopp nøkkelen til å lære barn å like et stort utvalg matvarer. Nettopp derfor tenkte jeg at jeg kunne dele noen av rettene jeg lager til mini, så kanskje du kan plukke opp en og annen rett som gjør at du ikke må tenke ut alle rettene selv, eller kanskje du får et ekstra innslag på menyen?
En skikkelig deilig grønnsakspuré.
Blomkål, pastinakk, potet kuttes i terninger og dampes sammen med basilikum til grønnsakene er møre. Bruk en stavmikser til du får en myk puré, og tilsett enten en ss olje, eller en ss smør. (Det er anbefalt at barn under 10 måneder ikke skal ha meieriprodukter).
Fordel i fire beholdere, og sett i fryseren.
Hvorfor urter i babymaten? Jeg har to gode grunner til å tilsette urter i babymaten.
1. Jeg ønsker at mini skal spise mat som er tilnærmet lik smakene av vår mat. vi er glad i å bruke mye smakstilsetninger av urter, hvitløk og krydder til maten vår, så da bruker jeg også dette i maten til mini.
2. Urtemedisin har i mange tusen år vært en del av medisinens historie, ikke uten grunn. Akkurat som at druer i et stort antall har en lakserende effekt, altså du blir løs i magen, har ulike urter sine effekter.
La meg ta basilikum. Urten skal i følge urtemedisinen ha helsefremmende effekter ved fordøyelsesproblemer som for eksempel forstoppelse, luft i magen, og mageknip. I tillegg skal basilikum ha en positiv effekt mot influensa, sår hals og hoste, og en masse annet. Altså den perfekte ingrediens i en middagsporsjon til mini.
En søt og frisk Søtmos
Alle ingrediensene kuttes i terninger og dampes mørt. Bruk en stavmikser til du får en myk puré Tilsett gjerne timian om du har.
Timian som urt: skal være styrkende for immunsystemet, og virke hemmende på uvelkomne bakterier, virus og sopp 🌱
Fordel i fire beholdere, og sett i fryseren.
Frisk og fargerik skogsbærblanding
Ha banan og en kopp skogsbær i en bolle og blend det sammen til en frisk smoothie. Tips: jeg kjøper poser med fryste bær, helt genialt for å få et godt utvalg utenfor sesong
Er du redd for litt rusk i bærene, kan du koke opp bærene først, la bærblandingen kjøle ned for så å blende sammen med banan. Fordel i fire beholdere, og sett i fryseren.
Mangodrøm Storfavoritten til alle i huset!
1 banan og 1 kopp frossen mango (kjøpt frossen, eller frys selv) blendes til en fantastisk sorbet. NYT med det samme som en sunn is, eller varm den litt opp til minsten som en nydelig smoothie.
Dette er favoritten til mini, og de to på snart 6 år tar gjerne en porsjon selv når den er iskald og god.
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Jeg kjenner det knyter seg i magen, nå skjer det, helt på ekte. Vi skal faktisk bygge hus! Og dette er huset vårt!
Med det tempoet jeg kjører i livet mitt, med jobb ved siden av tre kids, en haug med dyr, et nytt stort prosjekt, og ja husbygging hvorpå vi faktisk skal gjøre alt innvendig selv, så tenker kanksje flere av dere at jeg er et “ja-menneske”, en “optimist”.. ..vel sannheten er at jeg er rake motsetningen.
Så mens optimistene gleder seg, klapper litt i hendene for hver måned man nærmer seg oppstart, får jeg vondt i magen. Ikke sommerfugler nei, men vondt som den samme følelsen man får om man har glemt noe viktig, eller gjort det dritt på en eksamen.
“Jeg tror ikke, før jeg får se det” – er vel kanskje mitt mantra. Så sikker er jeg på at et eller annet kommer i veien, at jeg ikke tørr å håpe før jeg ser det. Livredd for at kommunen ikke godkjenner byggesøknadene, akkurat som at jeg gikk hele veien til baken og sa at vi ikke kom til å få lån.
Tre måneder til oppstart I april skjer det. De første elementene skal plaserers, så skal grunnmuren støpes, selve fundamentet til vårt nye hjem. Vel vi får nå se på det da… Neida.. Joda.. Neida.. 😅
Men helt på ekte, følelen av å bli skuffet over noe jeg har gledet meg til gjør så forferdlig vondt. Det er så mye deiligere å bli positivt overasket om ting går som det skal – men så er det kanskje det som gjør meg til en pesimist?
Jeg klarer ikke å tro på at huset jeg har brukt så mange timer på å tegne faktisk skal bli et hus jeg kan gå og stå i. Jeg klarer ikke å tro at jeg en dag skal pakke ut siste rest fra dette huset og aldri mer være bekymret for at rotter og mus spiser opp tingene våre. Jeg klarer bare ikke å tro på at drømmehjemmet vårt er like rundt hjørnet!!
Oppstart på det nye huset skjer i april. Huset har vi tegnet selv i Roomsketcher. Vi har tatt utgangspunkt i mange ferdighus fra flere husleveandrører, for å få den perfekte løsningen for oss. Tegningene våre har vi sendt videre til arkitekt som har tegnet inn huset vårt i sitt arkitetprogram. Der har det blitt noen små profesjonelle endringer som et ektra vindu, litt forskyning av noen vegger for å få optimalisert huset. Videre lager arkitekten arbeidstegninger til håndtverkerne.
Vi har gitt Mesterhus æren av å sette opp huset for oss. De skal sette opp skallet, så skal mannen min og jeg bygge opp husets innside.
“Vi har aldri bygd et hus før, så derfor klarer vi det sikkert”. Utrolig nok er jeg veldig opptimistisk der jeg selv har kontrollen, det er når noe er ute av min kontroll jeg ikke tørr å håpe på godt vær. Som når de i banken skal avgjøre om vi kan få lån, eller når kommunen skal si noe om hvorvidt vi kan bygge eller ei.
ps: Legg merke til at “Villa Ommedal” har blitt lagt til i kategorioversikten. Der legger alle innlegg fra husbyggingen seg om du trenger å finne tilbake til innleggene senere.😃
Kaffen var så varm at jeg måtte slurpe for ikke å brenne meg. I det sekundet den brune vesken fylte munnen min lukket jeg automatisk øynene. Jeg svelget, og slapp med det samme ut et “åååh!” av ren nytelse. Det var en så gammelmannslyd, at jeg fniste så kraftig i mitt eget selskap at noe av kaffen sprutet ut igjen, enda gammelmannslyder ikke burde kommet særlig overraskelse på meg som gjerne sitter en lørdagskveld med nybakte winerbrød bak symaskina 👵🏼
Det var bare det at, i det sekundet kaffen traff gapet mitt var det som om selve lykken slo ned i meg. Jeg opplevde rett og slett et stikk av lykke, en følelse som ikke var forsøplet av en eneste bekymring i denne verden..
.. og sånn har det altså blitt, når lykkefølelsen inntreffer, skjer det altså på de mest banale stunder
Så etter en natt med migrene, og våkne barn, etterfulgt av en dag med tre av tre barn hjemme, hvorav et av tre barn har vært slått ut av feber, så skulle det ikke mer til enn å trakte en kanne kaffe klokken halv 8 om kvelden (altså ca 12 timer for sent), for så å helle den brunsvarte væsken i meg mens den fremdeles var brennende varm fordi tre av tre unger var lagt for kvelden 👵🏼 #momlife
“Ja, der er du Vilde, vårt mirakel fra fjoråret. For liten til å forstå at ditt selskap ikke bare har gitt oss latter og glede, men også ektefølt takknemlighet. Året 2018 var ikke bare året vi ble beriket med nok en datter, året 2018 var året du kom, og uten vilje har du hentet fram det beste i oss alle. Hvordan du har klart det aner jeg ikke, på samme måte som jeg ikke klarer å forstå at du hver dag smiler fra du våkner til du legger deg.”
Jeg var igjennom et stort følelsesregister, da jeg satt i romjulen og laget fotoboken for året som nå var over. Et år så proppfullt av minner, sorgfulle minner, lykkelige minner og alle de midt i mellom. Selv det mest sorgfulle minnet av å miste min kjære bestefar blir med tiden til et slags vakkert minne. Tårene trillet i det jeg plasserte inn et bilde av han med det varme smilet, men samtidig kunne jeg høre lyden av stemmen hans og kjenne lukten av han i nesen, så selv om han er borte føltes han allikevel så nær med bildet foran meg.
I helgen var jeg hos mamma, og bladde meg igjennom alle albumene fra min egen barndom. Følelser jeg ikke har kjent på mange år rullet igjennom meg. Jeg lo da jeg mintes følelsen av å ha sand inni ører og rumpesprekk etter å ha aket på sanddynene på Fuerteventura den gangen jeg var 11 år. Minner, og følelser jeg ikke hadde klart å hente fram om det ikke var for de mange bildene satt inn i album av mamma.
Den lille jenta vår er for ung til å kunne huske denne tiden når hun blir stor, og nettopp derfor vil jeg gjøre den levende for henne.
Det er så lett å tenke; jeg må få satt bildene mine i et album! Men så blir det med tanken, og jeg har dårlig samvittighet for noen år med bilder enda. Jeg har prøvd å sikre meg med kopier av bilder på en ekstern hardisk og noe ligger i en sky på nettet, men skjer det at jeg mister en av delene vet jeg ikke riktig hva jeg skal gjøre.
Bildene gjør minnene levende, så derfor gjør de seg desidert best i en bildebok framfor i en eller annen sky der ute.
Jeg tar gjerne selvkritikk på at stuen min han blitt overlesset med barnesmil, men jeg beklager det ikke. De fantastiske bildene har jeg blåst opp og bestilt på aluminiumsplater. Bildene er helt fantastiske, så fine at jeg hver dag står å beundrer det nydelige synet.
Jeg sender en stor takk til fotoknudsen, for at dere gjør det så enkelt å framkalle bildeminnene, og for at de gir meg muligheten til å gi leserne mine en god rabattkode som virkelig kan komme godt med.
Tips: Når jeg bestiller fotobøker, bestiller jeg de i størrelse liggende L (bestselger) og med Layflat-innbinding. Grunnen til Layflat-innbindingen var i første omgang at det er finest, men av erfaring viser det seg også at de tåler mye mer. Arkene er mye kraftigere så med andre ord tåler de at barnehender blar i bøkene om igjen og om igjen uten at jeg trenger å være redd for at de går i stykker.
Jeg legger ved min Instagram Story hvor jeg viser litt mer av boka og hvor enkelt bilderedigeringsprogrammer fungerer! Det er bare å spørre om det er noe annet dere lurer på !
Det florerer #10yearchallenge bilder på sosiale medier om dagen. De har alle sammen blit utelukkende vakrere og sprekere enn for ti år siden. Jeg hiver meg på trenden! Kropslig har rumpa blitt flatere og mageskinnet langt slappere, men fy fader; den dansen for ti år siden har utviklet seg! Lite viste jeg at han fyren på bildet skulle vise seg å bli mannen i mitt liv, og sammen har vi beriket livet med tre fantastiske døtre. Til helvete med slapt mageskin, jeg har aldri følt meg lykkeligere 👊🏼
Er det ikke på VIXEN at alle er dresset opp i kjente moteklær? Kvelden alle influencere ser ut som millioner! Oh man!! Jeg som ikke har fulgt med på motebildet siden den dagen jeg ble mamma. Jeg som ikke en gang har kjøpt nye klær siden den samme dagen. La meg tenke. Ja, jo, stemmer, det er snart seks år siden det ja.
Angsten har for lengst meldt seg, meg på VIXEN! Haha. Denne bondekjærringa her liksom.. Ventet til i dag med å bestille både billett og hotell, og det skjer til torsdag, førstkommende altså. Skal, skal ikke, skal, skal ikke! 😰😅
Men jeg hadde jo det lekreste stoff jeg kunne lage meg kjole av. Ja, det var en god idé. Hjemmesydd kjole er vel nesten hakke gøyere enn en kjøpt designerkjole? Jo, det fikk bli noen timer bak symaskinen.
Tenkte jeg bare kunne sy en casual, løs og ledig kjole, i det gøyeste stoffet jeg har sett på lenge. Så det gjorde jeg.
Konklusjonen av det stilige kjolen min er denne: Jeg tror den passer best med tøfler til, som en pyjamas der ingen kan se meg.
Eller som mannen min sa: “Også du som ikke vil ha glitter på juletreet? Nå ser du jo jammen meg ut som et juletre selv”
Takk skal du ha mannen, jeg er i alle fall glad du er ærlig, hilsen kjærringa som skal på VIXEN uten et antrekk og ha på.
Tusen takk til alle som stemte meg fram til semifinalistplass i to av VIXENs kategorier, jeg er ikke videre som finalist, men storfornøyd lell 😍
PS: tips til hva søren jeg skal gjøre med antrekket tas i mot med et stort takk ! Haha
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
I det jeg kuttet opp de første grønnsakene, kom jeg på hvor gøy jeg syntes det var med babymat da tvillingene var små for ganske nøyaktig fem år siden.
Startet fast føde ved seks måneder Denne gangen holdt jeg igjen, jeg gledet meg ikke til den vesle jenta skulle begynne med grøt, frukt og grønnsaker, slik jeg gjorde som førstegangsmor da alt nytt var spennende. Alt er annerledes nå, det er siste gang, derfor holder jeg igjen på hvert sekund jeg kan.
Da Vilde var seks måneder gammel ble det allikevel en slags pangstart på måltidene. Jeg fikk omgangsyken og mistet melken. Etter en uke var den kommet tilbake til normalen, men i løpet av disse dagene bestemte jeg meg for å starte med fast føde siden jeg ikke hadde nok mat til henne.
Avstand fra barnemat på glass De som har fulgt meg siden tvillingene var små vet at jeg har tatt avstand fra barnemat på glass. Jeg mener absolutt ikke noen er noe dårligere om de velger å gi babymat på glass til sine barn, jeg synes bare det er fullstendig meningsløst da jeg mener du lager mer jobb for deg selv i det lange løp.
Alle babyer er nødt til å lære seg å like all mat. Om det er en søt pærepuré, eller om det er ertestuing. Enkelte smaker tar vi raskere enn andre fordi vi er utstyrt slik fra naturens side. Det er nemlig ikke slik at vi er født til å like alt, men når vi gjentatte ganger smaker en smak og kjenner på en konsistent, så vil vi lære å like det vi spiser.
Teorien er altså enkel: lærer du barnet å spise rene grønnsaker og andre ferske råvarer med en gang, slipper du å lære barnet til å like dette på et senere tidspunkt når barnet kanskje også har blitt mindre mottagelig for å prøve ut nye smaker. Det å gi babymat på glass blir da å gjøre seg selv en bjørnetjeneste om du tenker at det er mindre jobb. Spør du meg er det beste å lære barnet til å spise den maten dere selv spiser med en gang. I tillegg er det rimeligere og lage mat selv, sunnere og mer miljøvennlig.
Starter i det små, med fargerike smaksprøver Jeg har troen på at den beste måten å få barn til å like et bredt utvalg av smaker er å la de smake på mye forskjellig, gjerne i rene former først, før man etter hvert setter råvarer sammen. Altså vil jeg at Vilde først skal lære seg til å like smaken på for eks eple, eller på gulrot, og når hun gjør det, slår jeg de to sammen til en kjempe frisk og god puré.
For å gjøre denne smaksprøvetiden enkel, er mitt beste tips å fryse ned pureene i en isbitbeholder. Isbitene legger jeg så over i bokser, og da kan jeg plukke ut enkeltsmaker, eller sette smaker sammen etter eget ønske.
Lager alltid opp en stor porsjon Når jeg lager opp mat til mini, lager jeg alltid en stor porsjon som jeg porsjonerer ut i flere beger som jeg fryser ned. På den måten har jeg alltid middagsglassene klare når jeg trenger de. Disse begrene er fra Philips Avent, og er helt fantastiske
Hvis noen lurer på smakene i de forskjellige begrene så er det:
Grønn – avokado og banan (blendet sammen rå og fryst ned)
Oransje – søtpotet, gulrot og litt fersk basilikum (dampet og blendet)
Brun – eple, pære og sviske (dampet og blendet)
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Dette var kanskje den mest travle uken jeg skulle ha på lenge, men så stoppes verden opp slik verden bare stopper opp for alle foreldre som får syke barn. Det som var så veldig viktig, kan plutselig vente litt allikevel.
Jeg kjente usikkerheten gnage i meg. Det var alt blitt kveld, og ingen legekontor var åpne. Jeg bestilte en legetime på mobilen. Den slappe jenta i armene mine kikket med skeptiske og slappe øyne på legen som viste seg på telefonen. Han likte heller ikke helt sykdomsforløpet, og derfor var vi på vei til legevakta ti minutter senere.
Etter at de ulike prøvene var tatt, ble vi sittende å vente på svar og videre undersøkelse på venterommet. Vi kom da det nesten var folketomt i rommet, men en etter en kom det inn menneske etter menneske, alle med nedslåtte og dystre blikk. Jeg var ikke lengre den eneste med barn i rommet. I løpet av den lille timen var det kommet tre små barn til.
Legen hadde fortalt at det var uvanlig mange syke barn nå, og venterommet bekreftet det.
Minuttene gikk, de riktig nok sneglet seg av gårde, slik de alltid gjør på et legekontor. Øynene mine hvilte på det febersyke ansiktet til jenta mi. Jeg kjente det prikket i øynene, en blanding av triste og rørte følelser var årsaken bak. Den lille jenta som bare ville reise hjem, men som så tappert ventet tålmodig. Den lille jenta så tøff og flink til å ta blodprøvene jeg så gjerne skulle tatt for henne. Jeg kjente på den vonde følelsen av hjelpeløshet fordi jeg ikke bare kunne ta bort det som gjorde hennes så vondt, men også den gode følelsen av å kjenne hvor mye hun trenger mammaen sin, hennes trygghet i å være inntil og nær meg.
Jeg løftet blikket, så på de andre foreldrene rundt meg som satt med sine barn i armene. Jeg kjente hvor frynsete jeg ble. Jeg fikk klump i halsen, hårene på armene reiste seg og det prikket på ny i øynene. Jeg blunket tårene tilbake. Jeg var ikke trist, bare rørt. Det jeg så foran meg var så vakkert, så ekte og så nært. Det var så tydelig å se hvordan de syke barna hadde skrellet av alle lagene vi alle voksne beskytter oss bak. Alt som var igjen var mødre og fedre som hadde lagt i fra seg tanker og følelser for alt annet, enn barnet foran dem.
Uansett hvor trist det kan være å se en forelder holde rundt sitt syke barn, så finnes det på samme tid ingenting som er vakrere enn å se hvordan vi beskytter det mest dyrebare vi har. For enda så forskjellig vi alle sammen er, så har vi alle sammen en ting til felles, og det er den overveldende kjærligheten vi har til barna våre som vises i sin sanne form i det øyeblikket vi prøver å beskytte de mot alt som er vondt og alt som er skummelt i denne verden.
Sent på kveld kunne vi reise hjem med tryggheten om at det ikke var noe alvorlig. Takk og lov for det helsevesenet vi har i Norge.
Frokosten i sofaen, eller samlet rundt bordet? Spiller det egentlig noen rolle?
Synnøve Finden har spurt om jeg vil fortelle om våre frokostrutiner. Det gjør jeg gjerne, og siden julen ikke har sluppet helt taket i meg enda må jeg fortelle at det beste med julen var alle morgningene med den magiske stemningen, alle de levende lysene, og de lange og gode frokostene før juleselskapene.
En av de tingene jeg er takknemlig for fra min oppvekst er den tilnærmingen jeg har fått til mat igjennom mine foreldre. Jeg har både en mamma og en pappa som elsker å lage mat og er svært flinke til det. I vårt hus var det også en del “matregler”, som jeg faktisk synes er så viktige at jeg har tatt de med meg videre til mine egne barn:
Vi samles rundt bordet ved matsituasjoner Denne reglen sto sterk i hjemme vårt. Hver lørdag og søndag var det frokost med brødvarer, massevis av pålegg, juice og alltid te. I ukedagene gjaldt den samme reglen, men siden mamma dro tidlig på jobb, og søsteren min er 6 år eldre og gikk på videregående mens jeg enda hadde flere år igjen på barneskolen husker jeg best alle frokostene pappa og jeg hadde før skole og jobb. Middager hadde sammen regel – alltid sammen rundt matbordet med tid til hverandre
Vi har testet frokost i sofaen med tegnefilm mange ganger også vi, og hver eneste gang ender vi opp med å rope høylytt, for å få barna ut av transe: “NÅ MÅ DERE SPISE!”. Tanken er god med det funker virkelig ikke.
Sunne matvaner Foreldrene mine var opptatt av å gi oss en sunn tilnærming til mat. For eksempel var det kun i helger det var lov å spise sjokoladepålegg, og selv da måtte vi spise en skive med noe annet først. Foreldrene mine har også alltid vært flinke til å legge fram et godt utvalg av både pålegg og grønt på en delikat måte, og det er ingen tvil om at vi spiser med øynene.
Enkel bordskikk Dette er også en ting jeg har videreført fra mine foreldre. Det går ut på litt forskjellige småting, men viktigst er regelen om at leker, mobiler og andre forstyrrende elementer ikke er lov å ha med til matbordet, og at vi alle sammen sitter til alle er ferdige med å spise (unntaket er i selskap, der barna må vente til alle barna er ferdige før de alle sammen kan springe i fra og leke).
Du spiser med øynene, det gjør barna også, derfor smaker denne brødskiven mye bedre enn den som ikke har nese og øyne. Har du forresten smakt skrella mozzarella? Det er en hit i dette huset, og så fine å ta med i matpakka da de er pakket en og en.
Gode og enkle vaner i hverdagen Julefrokostene er ikke som hverdagsfrokostene, med figurbrødskiver og ekstra stas. I hverdagen gjør vi det veldig enkelt, men uten at det går på bekostning av en sunn og innbydende frokost. I kjøleskapet har jeg et brett med alt av pålegg på, slik at jeg bare kan løfte det ut, og tilby et bugnede utvalg som barna kan forsyne seg av. Vi har alltid juice til frokost, og vi har blitt veldig glad i RÅ juicene i eple og appelsin, og når vi skal kose oss ekstra handler vi alltid inn de populære RÅ smoothies på småflasker på Rema1000.
