Jeg sier det igjen, men BARNEFRI og FERIE bare vi to, mann og kone, HALLELUJA! Himmel hvor godt det var å sove en hel natt uten en eneste oppvåkning. Så da klokken var 07:30 lå vi i sengen og prøvde febrilsk på å sove litt til, fram til jeg som førstemann sa; “Nei, herregud, vi trenger jo ikke å ligge her på trass bare fordi vi har barnefri”. Vi lo begge to, og dro gardinene vekk fra vinduet for å slippe morgenlyset inn. Like etter var tilbake til restaurantområdet, hvor vi kvelden før hadde spist en helt fantastisk middag. La meg bare si, frokosten skuffet ikke den heller. Utsikten som kvelden før hadde vært helt mørk var nå fullstendig magisk, med morgensolen som glitret opp snøen og elven på utsiden. På bordet foran oss var alt man kunne tenke seg av godsaker, så til og med et lite glass champagne unnet vi oss til egg og bacon, vafler, frukt og alt annet vi klarte å trykke i oss. Rangá hotell kan jeg anbefale på det varmeste.
Like etter frokost, pakket vi koffertene, kledde godt på oss og takket farvel til et herlig opphold. Vi skulle fortsette videre østover og hadde tre severdighet på agendaen for dagen. Vi kjørte til en plass som heter Vik, der vi gikk en formiddagstur langs Den sorte stranden Reynisfjara. Stranden har flere imponerende lavasteinformasjoner og stranden består av slipte lava sandkorn, noe som gjør at stranden er helt sort. Utrolig stilig å se
Bølgene var store, og selv om solen skinte da vi kom fram, tok det ikke lange tiden før det blåste opp og snøballstore snøfnugg snødde sidelengs. Heldigvis starter uværet i det vi hadde hundre meter igjen til bilen.
Etter å ha vært i Vik, snudde vi og kjørte samme strekningen tilbake. Det regnet ganske kraftig, men vi stoppet allikevel opp og tok en nærmere titt på to av Islands flotteste fossefall, Seljalandsfoss og Skogarfoss. At det regnet ble ikke lengre veldig merkbart da vi gikk stien bak Seljalandsfoss. Fossefallet gjorde oss i alle fall ikke noe tørrere, men utrolig imponerende var det.
Turen skulle nå egentlig gå videre til Gullfoss, der vi skulle se på geysir, men vi la inn en god omvei, da vi har en kompis som har giftet seg med den nydeligste islandske kvinnen, og har bosatt seg like utenfor Reykjavik. Så da vi ble bedt på middag til de, kunne vi ikke la sjansen gå fra oss. Til tross for en god omvei, hadde vi allikevel en time til overs langs veien mot Tommy og Ragga, så ved hjel av Google Maps sjekket jeg ut alle mulige severdigheter langs veien, men BT kjørte. Vi håpet egentlig på å finne en varm kilde og plaske ut i. Etter kort tid med leting fant jeg akkurat hva jeg lette etter. En varm elv vi kunne bade i. Vi kjørte av og opp til den lille prikken på kartet som fortalte oss for severdigheten fant sted. Skuffelsen ble dessverre stor da vi kom fram og forsto at vi måtte gå en timestid bare for å komme oss til denne elven. Så mye tid hadde vi ikke, men en ting ble vi helt sikre på – dette stedet vi så tilfeldig hadde funnet på kartet, var nødt til å være en perle vi ikke kunne gå glipp av. Vi tvilte ikke et sekund, dagen etter skulle vi tidlig opp, for denne magiske plassen var nå ført inn over morgendagens planer.
At det var regntungt og grått den andre dagen av vår Islandstur bet ikke på oss, vi hadde en helt magisk dag. Og den ble bare toppet av glede, latter og god stemning da vi kom hjem til Tommy og Ragga hvor vi fikk servert nydelig mat og fikk hilse på de to gode guttene deres.
Til advarsel: i disse Island-innleggene kommer jeg ikke bare til å fortelle om hvor fantastisk turen har vært, men faktisk gni det inn, nesten til det kvalmende. Beklager på forhånd til dere som reiser på tur like sjeldent som oss, og vel bekomme til alle som har planer om å reise til Island i nær framtid.
Det er ingen tvil om at et hvert inntrykk blir forsterket når man reiser på feire helt uten barn. Man glemmer det nesten, at det finnes så mange lyder fra naturen og så mange følelser et solgløtt kan gi. For all del, det er gøy å reise på tur med barn, men fuglekvitter og en elv som renner har en tendens til å bli overdøvet av spente barn som har kjedet seg for lenge under reisen, og som gjerne blir akutt sultne eller må tisse akkurat i det solen sniker seg fram mellom skyene.
Klokken var ikke mer enn 08:15 da vi landet på Island fredag morgen. Vi skulle egentlig vært på plass allerede dagen før, men på grunn av kansellert fly måtte vi overnatte på flyplasshotell i stedet. Heldigvis kastet reisefirmaet, Island Protravel, som jeg hadde bestilt reisen igjennom seg på med det samme og fikk forskjøvet reisen vår med en dag, og flyttet om på alle hotellene slik at vi verken mistet tid eller opplevelser på turen.
Jeg hadde bestilt en helgepakke med leiebil. Vi skulle reise en bestemt bilrute med overnatting på tre ulike hoteller langs ruten, og med ulike severdigheter og utflukter for de forskjellige dagene.
Dag 1. Etter endelig å ha kommet til Island hentet vi ut leiebilen, og satte nesen østover, langs sørkysten fra flyplassen. Målet var Rangá hotell hvor vi skulle overnatte, men langs veien stoppet vi på Secret Lagoon for et bad. Jeg tror nesten ikke det er mulig å forklare følelsen av å tråkke ut i et lite vann som ligger ved siden av et snøkledd jorde, men holder en temperatur på over 37 grader.
Kald elv møter kokende geysir. Rundt det ikke så alt for store vannet er det snekret opp en fin liten platting, og flere steder koker 100 grader varmt vann opp fra bakken. På den ene siden var det til og med en liten geysir som med jevne mellomrom sprutet det kokene vannet litt over en meter over bakken. Det varme vannet renner ned i badevannet og gir det en helt perfekt badetemperatur.
Da fingrene var skrukkete og hodene kokt etter et langt varmt bad, fortsatte vi turen mot hotellet. Siden vi fremdeles hadde mye igjen av dagen kjørte vi noen beviste omveier for å se oss litt rundt. Det førte oss blant annet til dette fantastiske utsiktspunktet. Det utrolige var at det var meldt regn og helgrått igjennom hele dagen, men solen glitret i mellom vakre skyer i stedet.
I femtiden kom vi fram til hotellet Rangá, hvor vi skulle bo den natten. Hotellet er kjent for sin unike mulighet til å se nordlyset som faktisk lyser over Island hele 280 dager av året! Dette på grunn av sin landlige beliggenhet uten sjenanse av lys fra veier og andre bygninger. I tillegg er hotellet kjent for sin gode restaurant, som var et av høydepunktene våres for dagen. Vi bestilte bord til klokken åtte om kvelden, og brukte tiden fram til det på å slappe av i et boblebad med et glass vin.
Middagen sto til alle forventningen. Vi bestilte restaurantens anbefalte treretters med vinpakke til, og det hele smeltet i munnen! Dessverre skyet det til på himmelen, så det var ingen nordlys å se.
Og til tross for barnefri var ikke klokken mer enn ti om kvelden da vi krøp under dyna og sovet, så klart med nordlysvarslingen på. Tross alt hadde vi stått opp klokken 4 natten før.
Fortsettelse følger..
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Så bar det endelig av sted! Mannen og jeg, bare vi to. Herlighet for en fryd!
Med sommerfugler i magen, og kofferten på slep, med unormalt god tid, antagelig fordi det bare var oss to, satte vi oss på toget til Gardemoen.
To timer før flyavgang var vi alt på plass i en restaurant ferdig sjekket inn igjennom sikkerhetskontrollen. Ja, for slik er det når man reiser så sjeldent som vi. Da beregner man like god tid som den gangen tre personer skulle sjekke ett helt fly inn. Så mye enklere det er i dag når alt er blitt så digitalt 👴🏼👵🏼
Med barnefri og det hele bestilte mannen en øl og jeg en vin til maten. Vi skålet med hverandre, fniste litt og sa: «det er vel innafor det klokken 11:07?» Ferien var i gang, og snart skulle vi ligge og plaske i «Den blå lagune» som et nyforelsket kjærestepar 😂
Flyavgangen kom, og flyavgangen gikk. Klokken ble 13:30, en halv time etter at flyet skulle kjørt. Jeg kjente at kroppen ble en grad for varm. En halvtime frastjålet fra plasketiden i Den blå lagune. Nei, flyet kunne sikkert kjøre tiden inn.
En time gikk og jeg ble i stadig dårligere humør. Nå rakk vi kanskje ikke en gang å komme inn til bestilt tid i Den blå lagune.
Så kom første beskjed:
«Ny beskjed blir gitt om en time, klokken 15:30, teknisk feil på flyet»
Jeg sved av 2000,- på nye sko, et håp om at litt shopping i alle fall kunne gi meg litt ro.
Så kom den endelige beskjed: «flyet er kansellert»
– enste badingen i går, ble et fantasibad på ett hotellgulv –
Umiddelbart etter lå det en beskjed i mailen: ny flytid klokken 06:00 neste dag.
Underveis i min frykt for å gå glipp av alt, og med alt mener jeg så klart Den blå Lagune. Så hadde jeg sendt mail til reisebyrået, IslandProtravel, som jeg hadde bestilt turen igjennom og reglerrett ropHJELP!
Her hadde vi satt fire familier i sving for å passe våre tre barn og ni dyr, endelig skulle vi reise på tur.. og så får vi et kansellert fly.
Bare minutter etter min første mail til reisebyrået lå svaret i mailboksen min. Først kom de med beroligende ord, men så når vi skjønte at flyet ikke kom til å gå føltes det som om de satte himmel og jord i bevegelse bare for oss.
Så fortvilet jeg var da jeg så meg selv vinke farvel til opplevelsen av å plaske i Den blå lagune. Alle andre tider gjennom hele helgen var allerede fullbooket.
Reisebyrået må ha jobbet på spreng, for etter noen samtaler fram og tilbake hadde det fortvilte ansiktet mitt sprekt opp i verdens mest takknemlige smil.
I løpet av en times tid hadde de rebooket våre tre hotellovernattinger, leie av bil og flybilletter.
Selv ringte jeg til Den blå lagune for å melde at vi ikke kom, og på mirakuløst vis, da det jo var helt full, fikk vi innpass til den ekstra dagen vi plutselig hadde fått.
Så takk, Island Protravel! Jeg har aldri opplevd lignende service noen sted. Hadde Sigridur og Harpa som jeg mailet og ringte med vært til stedet hadde jeg kysset de begge to.
De kunne jo strengt talt ikke noe for at flyet vårt ble kansellert, så det at de i løpet av en time hadde reddet hele vår drømmetur, det er nesten ikke til å tro.
Neida, dette er ikke noe betalt reklameskryt, men ren og skjær takknemlighet over den umiddelbare hjelpen vi fikk.
– en ekstra kveld på hotell –
Nå er det 24 timer siden vi kjørte hjemmefra, men endelig er vi på plass, langs Islands landeveier! 👏🏻😍
Mannen har fylt 30 år, så nå sitter vi på toget til Gardemoen, klarer for å fly til Island, bare han og meg. Akkurat som før i tida? Eh, eller altså som den ene gangen vi rakk å dra på tur bare jeg og han, for snart 7 år siden. Ja, like før jeg ble preggis og vi havnet i småbarnstilværelsen!
Folk maser og maser om hvor viktig det er med turer i lag, bare som et par. Jeg skal være helt enig jeg, ideen den er jo bare heelt knall!
Det skjer nok opptil flere ganger i uken at jeg dagdrømmer meg bort til et sted bare med mannen, god mat og en helt himmelsk vin. Jeg drømmer kanskje enda oftere om å bare ta en liten tur vekk, bare for en hel natt med søvn eller for å rømme unna klesvasken for en helg.
Så når folk maser og maser om hvor viktig det er med disse utfluktene, da må jeg bare le. For alle som maser de har enten ikke barn, eller for lengst glemt det kaoset det var!
Jeg ler av det sinnsyke logistikksystemet vi har fått i havn for at mannen og jeg etter 7 år endelig skal få dratt på en kjærestetur. To barn til barnehagen, en baby til sin farmor. Så skal babyen hentes av min søster, som så skal hente resten av våre barn i barnehage og på skole. Det er til sammen fem barn, og da ble det et problem med bil. Vogna til lille ble levert til søster i går, og heldigvis har vi en syvseter av en bil, så da blir det plass til alle barn bare hun får ta vår bil. Så er det styret med å reise fra en baby. Melk, og grøt, og hjemmelaget mat fryst ned i porsjoner. Lange lister over døgnrytme. Og så kommer lørdag og hele gjengen skal til min mamma. Bagger og unger i skjønn harmoni (eller ikke alltid så god harmoni).
Som om det ikke var nok med dette, har vi 9 dyr! To hunder som trenger barnepass, en katt som trenger mat, og 6 kaniner som noen må se til.
FIRE familier er i sving, fordi mannen og jeg skal på helgetur! Og bare det å pakke til en gjeng på fem, og gjøre klart for 9 dyr, det er ikke gjort på en kveld!
Så er det bare å glede seg til å komme hjem når alt skal hentes og pakkes ut!
Så at vi nå skal nyte hvert et minutt av denne turen, det kan jeg garantere deg. For kjennes jeg oss rett så går det nok noen år før vi er klare for neste tur! 🥵🤪😂
Jeg husker det slo meg den gangen tvillingene var små, hvor tidlig disse rakkerne finner på sine lure små triks. Altså de blir utspekulerte lenge før de kan gå ! Som når mini legges for kvelden og jeg lister meg ut av soverommet så kommer det en spinkel liten barnegråt, men ikke den ekte, ikke den såre som forteller at hun er blitt forlatt, men en gråt som rett og slett er selvpåført, fordi hun tross alt vet at jeg snart kommer tilbake om hun gråter litt. I det jeg stikker hodet inn på soverommet igjen lyset det største gliset opp med bare to tenner i.
Det fungerer som rakkern, for selv om det er en juksegråt, så gjør hun det jo fordi hun vil ha meg tilbake.
Så er det den klassiske brødskiveleken. Så gøy som det må være å få meg til å plukke opp bitene som faller ned. For en ting er sikkert, det er ikke alltid bare uhell som skjer. I det jeg snur hodet vekk kaster hun bitene på gulvet, og smilet det vokser for hver gang jeg bøyer meg ned etter alle brødskivebitene.
Så var det vann. Vilde hun er aldri tørst om du tilbyr hun vann. Ikke søren om hun er. Men hun lurer meg jo, for melk det vil hun ha! Så tørst, oh ja!
I følge helsestasjonen spiser Vilde så mye mat på dagtid nå at hun ikke skal ha behov for å ammes på nettene. Hadde Vilde forstått akkurat det, og kunnet svare for seg, hadde hun ledd høyt og sagt noe som: “Åh, nei mamma, det vet da ikke de, jeg er faktisk på randen til å sulte hver eneste natt”.
Halvveis i søvne løfter jeg henne over til meg, legger henne til brystet, stryket henne over ryggen og så sovner jeg…
.. jeg hyler til: “AAAUuuuu!” halvveis i søvnet tror jeg en demon har bitt meg i puppen. Vilde kikker opp på meg med de største øynene før hun setter i et stor vrææl, hun prøvde jo bare å si: “NEXT mami! Denne puppen er tom!”
Dag ut og dag inn har jeg skrevet på denne bloggen i 5 og ett halvt år. Mange av dere kjenner meg veldig godt og derfor glemmer jeg ofte at nye leserne kommer og går. Så for at nye følgere skal få komme litt under huden på meg, skal jeg blir flinkere til å svare på litt spørsmål.
Tusen takk for et stort engasjement da jeg spurte om hva dere lurte på.
På en gammel gård i Vestfold fylke bor det en mann og en kone på 30 og 28 år. Sammen har de tre døtre, to jenter på snart 6 år og ei jente på snart 9 måneder. En rottweiler (8 år), en staffordshire bull terrier (5 mnd), en katt (snart 7 år) og seks kaniner små – Det er oss
Hvordan ser en typisk hverdag hos dere ut?
Her starter normalt sett dagen klokken 7 om morgen, da har alt mannen dratt på jobb. Siden vi har en baby i hus stresser vi ikke om morgen, derfor spiser vi frokost her hjemme og somler oss i gang før alle er klare og jeg leverer de to eldste i barnehagen til klokken halv 10. Lille Vilde tar seg da alltid en dupp i bilen på vei til barnehagen og sover gjerne en halvtime-time i bilstolen sin. Når Vilde våkner er det leketid på gulvet, med leker, bikkjer og baby i et deilig kaos. Etter kanskje halvannen time med lek og et grøtmåltid er hun klar for langluren sin. Da legger jeg hun ute i vogna si, og der sovner hun gjerne en tretimers lur. Når Vilde sover er det jobbetid for meg. Så da setter jeg meg på dataen med en halv kanne kaffe og jobber i vei. Når Vilde våkner fra sin lage lur, ammer jeg før vi henter storesøstrene i barnehagen en gang mellom halv fire og fire. Vel hjemme er det tid for middag, mannen kommer hjem, og vi har kvalitetstid sammen hele gjengen. Vi bruker sjeldent å skru på tv, så vi finner gjerne på noe annet sprell, om det er å tegne, bygge lego eller bare leke. Klokken 19 er alle barna i seng. Aldri har jeg hatt ro til å se på tv selv, så kveldene brukes til mye rart, jobb, planlegging av hus, sying, rydding og andre ting.
Hvordan møttes du og mannen?
Vi er oppvokst på et lite sted, så med bare to års alderforskjell har vi nok i alle år visst hvem hverandre har vært. Vi har vært på mange festligheter sammen i ungdomsårene, og alltid hatt en veldig god kjemi. Da jeg var 20 år klarte han å få meg til å innse at vi kunne ha noe mer enn bare ett vennskap, og vi ble kjærester
Hva tenker dere om aldersforskjellen mellom barna deres?
Det er 5 års aldersforskjell mellom tvillingene og minstejenta. Akkurat i dag elsker jeg det. Jeg hadde ikke hatt overskudd til nummer tre om de to største var mye mindre, i dag er det sånn at tvillingene er mer til hjelp enn til bry. De har virkelig fått seg en levende dukke, og de er utrolig flinke med lillesøsteren sin. Allikevel tror jeg at Vilde kan føle seg litt liten og alene når hun vokser opp, slik jeg selv gjorde med en 6 år eldre søster.
Hva diskuterte dere og tenkte dere på før dere bestemte dere for å få tre barn?
Det var uten tvil jeg som pushet på barn nummer tre. Mannen var godt fornøyd med de to vi hadde og tenkte nok mer på alt som kunne gå galt. Mitt hovedargument var nok at jeg ønsket så sterkt å få oppleve det hele en gang til. For med tvillinger så blir man jo “tatt i fra” opplevelsen av en graviditet, en fødsel, en permisjon og alt det som kommer etter det. Heldigvis ble han med, og det er det beste valget vi har tatt
Flere barn i framtiden?
Gjerne, men nei. Jeg elsker å være mamma, og jeg synes det er trist at dette er min siste gang. Men jeg har hatt to risikosvangerskap som har satt sine spor, i tillegg skal vi følge opp de tre jentene vi har både tidsmessig og økonomisk, og da er tre barn nok for oss.
Så over til spørsmålene om meg
hva er din utdannelse?
Min høyeste fullførte utdannelse er Videregående. I tillegg har gått tre år på studiet: veteropat – naturmedinsk behanding på dyr Jeg har også ett årsstudium i journalistikk
Hva jobber du med?
Jeg er selvstedning næringstrivende, eller som det heter på trendspråket: Jeg er en influencer
kan du leve av bloggen?
Ja, i snitt på mine år som influencer har jeg en årslønn som ligger rundt gjennomsnittslønnen i Norge.
Hvordan gjør du det med permisjon?
Jeg har gradert uttak, 50/50 permisjon og jobb. Det gjør at jeg har mulighet til å jobbe litt, ved siden av den viktigste jobben jeg gjør om dagen, nemlig å være med babyen min.
Hvilket yrket tror du at du hadde passet til dersom du ikke kunne være blogger på fulltid?
Det er vanskelig å si ettersom jeg virkelig har funnet drømmejobben min. Hadde jeg ikke kunne være en blogger, hadde jeg kanskje brukt tiden min på å skrive og bruke mine kreative sier allikevel. Kanskje jeg hadde jobbet mer med søm, klær og kleskolleksjoner eller skrevet en roman? Det er lov å drømme si.
Hva syntes mannen din i utgangspunktet om bloggingen?
Verken han eller jeg forsto omfanget av det jeg hoppet ut den gangen for 5 og ett halvt år siden. Jeg ville bare dele noen sytips og hadde aldri i livet drømt om at jeg i løpet av veldig kort tid ble en av Norges mest leste bloggere. Jeg har alltid hatt hans støtte i ryggen, men det var en periode det var en påkjenning for forholdet. Fra å bare være meg, ble jeg gjenkjent på gata, store aviser kunne ringe for intervju og plutselig var jeg på TV. Jeg ble ekstremt oppslukt av lesertall og jobbet virkelig døgnet rundt. I dag sitter han selv på en stilling som gjør at han jobber tidvis veldig mye og derfor heier han på meg, og er takknemlig for at jeg har en så fleksibel jobb som gjør det mulig at hverdagen vår går opp.
Nå har dette innlegget blitt så langt, at jeg fant ut at jeg må dele det opp i to. I neste spørsmålinnlegg skal jeg svare på spørsmålene om tvillinger, dyr, søm og hus!
Lørdag var min dag, jeg hadde bursdag og fylte 28 år. På mange måte skremmer det meg litt, for når kusinen min som fyller 17 i år er på besøk, og samtalen går om gutter og skole, så tror jeg at jeg også var akkurat der. På videregående skole, med helt andre bekymringer enn de jeg har i dag. Men på den andre siden er livet mitt nå så fantastisk bra, og som mannen min ofte minner meg på: “Hva mer skal du rekke før du fyller tretti år!?”
Jeg føler ikke jeg mangler noe som helst. Jeg har en mann jeg elsker, tre barn jeg forguder, et hjem med historie og dyr som gjør hverdagen glad. Jeg feiret dagen med å fylle opp huset med kremen av kvinner jeg kjenner. Latter forlenger livet og jeg er evig takknemlig over å ha så mange bra, inspirerende, sterke, morsomme og støttene venninner i mitt liv. Rikdom er alt det som gjør deg glad, og det å ha så mange gode mennesker rundt meg er uten tvil den største rikdommen jeg har.
Bursdagshelgen er en av mine favoritthelger hvert år. Jeg koser meg så mye med å stelle i stand til selskap, og det å kunne samle alle de venninne jeg er så glad i, er bare magi! Jeg har også arvet gleden av å lage mat av mine foreldre, så hvert år er det nye retter på bordet og i år serverte jeg en aspargesforrett, en middag av svinefilet, og verdens beste kake til dessert
Velkommen til oss igjennom de siste 8 år, vi har forbedret et gammelt hjem, men spart der vi kan!
Der sitter hun, på plattingen, slik hun har gjort i alle disse år, den trosfaste nydelige rottisen vår. Åtte år har nemlig gått siden jeg kjørte opp i denne gårdsplassen for aller første gang, da Bjørn Tore skulle vise meg sin gård. Tyra var bare ett halvt år.
Det vekker mange minner når jeg ser tilbake i tid, for det kan føles som i går, men så mye har skjedd siden den tid. I dag ler vi høyt, og sier “Har du sett, se hvordan det så ut!”. Men den gangen da var alt dette helt vanvittig stort. Vi var ikke eldre enn 20 og 22 år da alt dette var vårt. Den gangen samlet folk seg hos oss, for ingen andre hadde bedre plass. I dag er det omvendt, og vi som har minst plass.
I 2014 malte vi huset og bygde oss en platting. Vi trengte litt boltreplass til de to små miraklene vi hadde satt til verden, og se der på plattingen, så mange timer hun har hvilt, den gode snille rottisen vår.
Året etter var utestuen på plass!
Nå vil jeg vise deg inn i huset, så velkommen inn vår yttergangsdør
Det er dog lenge siden den så slik ut, for da vi fikset opp fasaden, pusset vi døren og malte den opp. I tillegg fikk vi hjelp av våre gode glassmestervenn til å skifte ut de gule glassene med blanke. Det var en forandring så utrolig stor, for ikke bare ble det en vakker dør, men nå ble det endelig slutt på det gule lyset som skyggela en nokså mørk gang på innsiden.
I det du åpner gangen er det dette du ser, rettelse; så. Da vi flyttet hit, var gangen grønn med trapp og dører i furustil. Jeg liker og tenke at en gang var det inn.
Gangen ble tidlig malt, og fikk nye trappetrinn. I trappen så la jeg faktisk et gulv-teppebelegg. Jeg kjøpte et laminatgulv en gang på salg, da det gamle gulvbelegget var fullstending utslitt, og med noen rimelige grep ble det nokså pent.
Når du har kommet inn, kan du følge gangen til venstre og der vil du finne tre rom på rekke og rad, før du ender opp på kjøkkenet vårt. Det første rommet er vårt gjesterom. Bildet under er ikke tatt helt i fra start. For da vi flyttet inn var det en blomstrete tapet.
Rommet er svært lite, men stort nok for en gjest. Sofamodulen er faktisk en sovesofa fra IKEA som kan pakkes ut. Gulvet er malt og på den grå veggen har jeg brukt kalkmaling, noe som jeg synes ble skikkelig kult.
Rom nummer to i gangen er vårt bitte lille bad. Det er ikke mer enn 6 kvadratmeter stort, og det fungerer altså som vårt eneste bad og vaskerom og stellerom i ett.
Da jeg gikk gravid med tvillingene gjorde vi noen grep også her. Tapeten ble byttet ut. Vi kjøpte et nytt dusjkabinett da det gamle var i stykker. Med to barn i vente var det veldig praktisk å kjøpe en dusj med badekar. Dette har kanskje vært vårt beste kjøp, for det har vært så mye i bruk! Servant og speil byttet vi også ut slik at vi fikk bedre skapplass. Gulvet malte vi med det jeg tror var bengalack. Det skal nevnes at det ikke er like pent i dag, men allikevel langt bedre enn det var
På det tredje rommet finner du hula mi. Dette er svingermor sitt pikerom. For ja gården kjøpe min mann på odel, den hoppet riktig nok over en generasjon så han kjøpte den 19 år gammel av sine besteforeldre. Nå stusser du kanskje litt siden jeg tidligere sa han var 22 år da han flyttet hitt. Helt korrekt var det like før han fylt 22 år, men han hadde leid ut gården mens han var student. Bildet under er heller ikke fra vår første tid, da vi flyttet inn var rommet helt gult.
Vegg til vegg teppe hadde levd sitt liv, men under det gjemte deg seg et teppe enda mer grufullt enn det første. Så da jeg oppdaget at det fantes et nydelig tregulv under der jublet jeg høyt. Med tre stjernes gulvmaling ble det helt gull! Syrommet er flittig i bruk om dagen, da jeg syr opp plaggene til syboken jeg skal lansere til høsten!
Så var det kjøkkenet og enda mer brunt!
Kjøkkenet tok vi steg for steg. Det første vi gjorde var å legge ny tapet, og legge plater på veggen over benkeplatene. En tid etter det malte jeg kjøkkeninnredningen hvit. Jeg bestilte også nye håndtak fra ebay og jeg må si det ble et veldig stort løft. På den tredje runden la jeg folie på benkeplater og malte gulvet grått.
Til slutt nede i første etasje finner du stuen vår. Dessverre har jeg ikke tatt et førbilde fra den delen av stuen hvor sofaen står
Men spisestuen den tok jeg et bilde av da jeg flyttet inn og nå skal jeg fortelle noe gøy. Da jeg flyttet inn tok det ikke så lange tiden før et malingspann var kjøpt, og på bildet under kan dere se noen planter. Disse plantene er det jeg som har kjøpt. Til venstre i bildet står det en plante, vi kaller den “kjærlighetsplanta vår”, for scroller du opp til bildet fra syrommet, ett bilde som ble tatt i år, så kan du finne igjen den samme planten. I løpet av disse åtte årene har den endret litt form. Den var nok egentlig vakrere før, men jeg får meg ikke til å kaste den ut, for den har blitt et symbol på kjærligheten vår.
Helt i fra BT og så jeg flyttet inn på gården har planen vært å bygge ett nytt hus. Allikevel visste vi at det ville gå flere år med sparing og nedbetaling av lån. Noen mener nok vi burde spart hver kroner, men vi valgte å pusse opp. Vi valgte allikevel billige løsninger, men enkelte ting var nødt til å gjøres for at vi i disse årene skulle trives. Gulvet i stuen måtte fornyes, men vegger og tak har vi bare malt. Legger du merke til detaljer har du kanskje allerede sett at en av de ytterst få tingene vi har bevart er stuebordet som sto her fra før. Men da det er alt for lite ligger det nå en stor plate på. I et par – tre år lette jeg etter stoler som kunne passe til. Stolene er kjøpt brukt, og etter å ha vokset de i en lysere tone og byttet trekk passer de veldig godt inn. Skjenken i stuen var en furuskjenk jeg fant i låven. Jeg malte den hvit, byttet ut knottene, dro av det gamle furulokket og festet noen gamle oppbevarte planker på toppen. Speilet kjøpte jeg på Ikea, jeg fjernet rammen og laget min egen, igjen med gamle plank i fra låven.
Så kan vi ta turen opp i andre etasje. Her finnes det bare tre rom: en gang og to soverom. Det første du møter er gangen vår
Den pusset jeg opp en gang mannen var på guttetur som en liten overraskelse da tvillingene var små. Jeg husker jeg hadde sett på et oppussingsprogram at de la gulv på veggen, og jeg ble så inspirert. Glasset i dører skiftet jeg ut med noe så enkelt som en kryssfinerplante jeg hadde laget bildeprint på.
Inn døren med bilder er vårt lille soverom. Et rom som jeg ikke har tatt førbilde av. Her inne har mannen lagt plater på veggene, jeg har malt tak og sammen har vi pusset ned det gamle slitte gulvet. Gulvet beiset vi i en lys tone før vi lakket det på nytt.
Så er det det siste rommet i hus. Soverommet til tvillingene. Da vi flyttet inn så veggene ut slik, en katt har visstnok brukt veggene som et klorestativ.
Så ganske tidlig fikk vi plater på veggen, og i vel tre år var det vårt soverom. Dette rommet er så stort at vi hadde plass til to sprinkeltsenger da vi fikk våre to små piker.
Gulvet var så slitt at du risikerte å få flis i foten, så da vi gjorde om rommet til et barnerom slipte vi det ned og lakket det lyst.
Vårt nyeste prosjekt er den store røde låven vår.
Sist sommer byttet vi ut råtne planer, fikset opp porter, vindu og vindskier. Siden gikk det med 250 liter med maling, så takk gode gud for all den hjelpen vi fikk fra venner og familie som gladelig stilte opp med maleklærna på.
Men reisen den er på langt nær slutt. I dag har vi hatt befaring fra kommunen da vi har søkt om riving. Det gamle huset vårt har sine røtter så langt tilbake som tidlig 1800-tallet. Så gamle hus blir automatisk fredet, men huset her er totalrenovert så grundig at det er omtrent ingenting som er igjen fra husets tid. Nå vi kysser fingre for at søknaden blir innvilget slik at vi kan sprette sjampanjeflasken i påsken, for da skal mannen planere ut til vårt nye hus!
8 utrolig spennende år har gått, og så vanvittig mye har skjedd på den tid. Men en ting som enda er helt likt, er den fantastiske utsikten vår, som rottisen fremdeles sitter å kikker på.
Takket være en herlig respons ble jeg opplyst om en skrivefeil i overskrift, som rett og slett ble for latterfull til at den kan rettes på!! Hahahahhaa.. For ja, det skulle stått strå!! 😂🤣🤣
Flere enn meg som har lagt merke til alle interiørprofilene som har dekorert hjemmene sine med disse lange flotte stråene? Altså de har jeg også hatt lyst på! Koste hva koste ville, for jeg har hørt de er dyre. Jeg har lett og jeg har lett, men i en hver blomsterbutikk jeg har spurt i har de alle som en vært utsolgt! At jeg har lett siden i høst, det er ikke en overdrivelse.
Jeg liker så godt plantene som dekorerer uten å visne og bli stygge, så noen strå ville passet meg bra. Sammen med de inntørkede eucalyptus kvistene mine ville det jo bare bli helt perfekt. Eller hva?
Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg snakker om disse stråene som jeg ikke fant, når bildene i innlegget viser nettopp strå og eucalyptus i en skjønn forening. Vel det er ikke akkurat de stråene jeg har lett etter i månedsvis, men plutselig da jeg var på tur med jentene mine snublet jeg over en hel hau av strå. Altså hva naturen har å by på. Jeg plukket rett og slett med meg noen hjem, og gratis ble de også!
Nå har de alt stått siden midten av februar, og de pryder virkelig stuen hver dag.
Så det var dagens tips fra meg til deg. Se deg rundt om du kjører fordi en strand, kanskje du også finner noen nydelige strå ved sjøen!
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
På boka jeg skriver, ja tenkt, jeg skriver en bok, det føles så stort!
Mye skal skje, og det på kort tid, til høsten skal jeg lanser min aller første bok. Det blir så klart en sybok fra meg. Dere vil kjenne igjen stilen med mine detaljerte steg for steg. Å sy skal være for alle, i alle fall alle som har lyst til å prøve.
Jeg har tenkt ut et konsept som jeg gleder meg til å vise, et konsept som faktisk krever en hel bok for å deles. Boken skriver jeg til deg som vil sy, enten du er erfaren eller helt ny. Mønstrene vokser i takt med barnet fra barnet er nyfødt til det er skoleklar.
Det kommer til å bli så mye spenning i vente! Og så klart blir det søm til guttene og, og noe som begge kjønn kan dele på.
Vilde viser et kjønnsnøytralt sett, en bukse og genser som passer like fint til henne som til han.
– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
