Jeg bare: “Slutt å tull da!! Bet du meg i puppen med vilje?” Og hun bare: “Hahahahah!”
Jeg husker det slo meg den gangen tvillingene var små, hvor tidlig disse rakkerne finner på sine lure små triks. Altså de blir utspekulerte lenge før de kan gå !
Som når mini legges for kvelden og jeg lister meg ut av soverommet så kommer det en spinkel liten barnegråt, men ikke den ekte, ikke den såre som forteller at hun er blitt forlatt, men en gråt som rett og slett er selvpåført, fordi hun tross alt vet at jeg snart kommer tilbake om hun gråter litt. I det jeg stikker hodet inn på soverommet igjen lyset det største gliset opp med bare to tenner i.
Det fungerer som rakkern, for selv om det er en juksegråt, så gjør hun det jo fordi hun vil ha meg tilbake.
Så er det den klassiske brødskiveleken. Så gøy som det må være å få meg til å plukke opp bitene som faller ned. For en ting er sikkert, det er ikke alltid bare uhell som skjer. I det jeg snur hodet vekk kaster hun bitene på gulvet, og smilet det vokser for hver gang jeg bøyer meg ned etter alle brødskivebitene.
Så var det vann. Vilde hun er aldri tørst om du tilbyr hun vann. Ikke søren om hun er. Men hun lurer meg jo, for melk det vil hun ha! Så tørst, oh ja!
I følge helsestasjonen spiser Vilde så mye mat på dagtid nå at hun ikke skal ha behov for å ammes på nettene. Hadde Vilde forstått akkurat det, og kunnet svare for seg, hadde hun ledd høyt og sagt noe som: “Åh, nei mamma, det vet da ikke de, jeg er faktisk på randen til å sulte hver eneste natt”.
Halvveis i søvne løfter jeg henne over til meg, legger henne til brystet, stryket henne over ryggen og så sovner jeg…
.. jeg hyler til: “AAAUuuuu!” halvveis i søvnet tror jeg en demon har bitt meg i puppen. Vilde kikker opp på meg med de største øynene før hun setter i et stor vrææl, hun prøvde jo bare å si: “NEXT mami! Denne puppen er tom!”
😂 herlig!
De kaster heldigvis ikke maten på gulvet fordi de er utspekulerte 😀 de kaster den på gulvet fordi de utforsker den objektive verdenen. Er objektet det samme når det er ut av synet? Bak noe? Nede på gulvet? Vil det komme tilbake igjen? Er objektet det samme når mamma plukker det opp? Grunnen til at de ofte ler er fordi de får bekreftet det de trodde ville skje. Altså at objektet er det samme og at mamma plukker det opp. Så dette er sund utforskning fra barnets side. Og veldig fint at du faktisk plukker opp det hun kaster, selv om det er et slit og kan føles som om man blir utnyttet 🙂
Du må se ironien ☺️ De sutrer heller ikke fordi de er utspekulerte, men fordi de vil ha nærhet ❤️🥰
Så har vi de evige kverulantene da 😂 tror de fleste forstår at det inlegget er ironisk skrevet 😛
👏🏼👏🏼 Godt å høre 😂
Fantastisk herlig skrevet! Kjenner meg (og mini) godt igjen der!😂👍🏻
👏🏻👏🏻🤩🥰