Det ble sent i dag, men nå er jeg endelig ferdig med å lage en god oversikt over oppskrifter på barneklær. Det har lenge irritert meg at man må bla opp og ned i det uendelige for å finne det en leter etter i syoppskriftene, så det var på høy tid å få ryddet opp.
Jeg tenker å gjøre det samme for “sy til voksen” og “sy til huset”, slik at det blir lett å finne det du leter etter. Jeg vet at mange setter stor pris på syinnleggene, så da håper jeg disse timene på “bakrommet” er nyttige for dere.
I kategorifeltet er det nå en ny kategori med navnet “Sy Barneklær” ! Sjekk den ut da vel, og gi meg en gjerne en tilbakemelding.
“Hva er det greiest å starte med, når jeg er helt ny bak symaskinen?” Er det mange som spør meg om. Siden du nå vet det du trenger om symaskin og utstyr, tenkte jeg å gi et forslag til ulike plagg du kan sy.
Jeg har valgt meg ut noen av mine favoritter, som både er enkle å sy, men som også er plagg som kommer til å bli godt brukt. Å ta for seg et avansert bursdagsantrekk kan vi helle komme tilbake til senere.
Rekkefølgen på plaggene under er ikke tilfeldige, jeg trur denne rekkefølgen vil gi deg et godt grunnlag innen syferdigheter med stigende vanskelighetsgrad. Du kan så klart gå for noe helt annet, og flere mønster ligger ute under kategorien SYOPPSKRIFTER. (Noe som minner meg på at der må det virkelig ryddes opp slik at det blir en mer oversiktelig side)!
Det er over tretti år siden nå, men jeg vil fortelle en historie om mine foreldre. Kanskje er det noen som vil kjenne igjen historien. Mamma var 23 år og pappa 25 år da de påtok seg en jobb tøffere enn noen annet.
De ble begge direktører, der ansvar og behov sto sterkt i sentrum blant deres arbeidsoppgaver. Jobbene deres var ikke som en 8-16 timers jobb, dette ansvaret kostet dem 168 timer i uka, lettere sagt 24 timer i døgnet. Brukeren de jobbet for krevde at de var tilgjengelig uansett tid på døgnet, de fleste timer oppreist eller i bøyd stilling. Det sto også et høyt krav til utholdenhet og daglige prøvelser.
I den normale 8-16 timers arbeidsdagen har alle krav på en halvtimes lunsjpause, det var ikke gjeldene i denne jobben. Ingen pauser fra rollen var lovlig, men mine foreldre kunne spise sammen med brukeren da det lot seg gjøre. Søvn måtte også forgå på samme tid som brukeren, men kun som hvilende nattevakt, klar til å sprette tilbake i arbeid så fort det ble behov for dem – opptil flere ganger om natten.
De måtte ha kunnskaper innen medisin, finans, kunst og pedagogisk ledelse for å kunne tilfredstille sine roller, og vise konstant sosial oppmerksomhet til sin bruker.
Arbeidsmiljøet var kotisk, og livet de hadde levd måtte settes på vent. De hadde ikke lov til å ta seg ferie, faktisk var det et enda større behov og krav for økt arbeidsmengde i ferier og på helligdager. Hver dag stiltes det krav til en positiv innstilling, til tross for mangel på søvn og pauser.
Denne jobben burde kanskje gjort dem søkkrike med tanke på krav og arbeidsmengde, men lønnen var lik null. Jobben kunne lettere sammenlignes med veldedighet, for de ga bort enorme pengesummer i stillingen som direktører.
Allikevel var det noe ved arbeidet som gjorde det verdt svettedåper og lite penger i banken. Den meningsfylte kontakten de fikk, og følelsen de fikk av å virkelig hjelpe sin bruker var uovervinnerlig.
Som et familiekonsern tok min søster og jeg over direktørrollene for noen år siden, men fremdeles veileder våre foreldre oss og lærer oss alt vi trenger å vite. De trøster oss når vi synes jobben er for tøff, og stiller opp når det trengs.
For 30 år siden påtok mine foreldre seg verdens tøffeste jobb, brukeren begynte etter ett år å kalle de, Mamma og Pappa!
For 25 år siden (om presis 8 dager), doblet de anvaret og enda et år senere var det min tur til å se opp på de viktigste menneskene i livet mitt og si: “Mamma”.. “Pappa”
– Inspirasjon til teksten er fra filmen “World’s Toughest Job“, som er laget i forbindelse med morsdagen.
Da var det tid for å dele ukesmenyen vår igjen. I dag var det hardt å komme i gang, helgen var så fantastisk, så da jeg la meg sliten i går kveld glemte jeg å sette på vekkerklokken. Jeg våknet klokken 8 av to prinsesser som var i full lek på rommet sitt, og jeg hadde egentlig lyst til å fortsette helgen litt til. Jeg fikk på en måte gjøre det også da min beste venninne og så godt som søster kom på besøk med kakerester til lunsj. Det er det fine med å ha fleksible dager, men det betyr også at det blir en sen jobbekveld.
Ved å innføre ukesmenyer har matgleden kommet tilbake for fullt. Nå er det slik at jeg gleder meg til å lage mat, for så å vente i spenning på de nye smakene. Jeg har fått innført så mange nye retter på menyen og det har ikke gått en dag uten at jeg har måtte stoppe opp og uttrykke gleden mat kan gi. Jeg mener også det er viktig for barna våre at de blir introdusert for ulike og spennende retter, nye ingredienser og nye konsistenser hele tiden. Ikke bare blir maten variert og næringsrik, det viser seg også i at barna rynker mindre på nesen og smaker på det nye med nysgjerrighet og åpent sinn. Så langt er det oliven og fetaost som kommer i retur. Fisk, kjøtt og grønnsakene forsvinner lenge før potetene og det er nettopp slik jeg ønsker at barna mine skal fortsette matgleden sin resten av livet.
Nå sitter jeg med store røde roser i kinnene etter en utedag sammen med familien. Sliker dager er uten tvil de beste dagene i året, og det at vi fant frem skøytene etter mangfoldige år var ikke annet enn hysterisk morsomt.
Bilder er de minnene vi kan ta vare på i all tid, de minnene som ikke er klusset til med tiden eller forandret etter hva vi i etterkant har opplevd og sett. Bare ved hjelp av bilder kan jeg minnes hvor små jentene har vært, og hvordan de så ut i detalj den gang de var babyer. For når de utvikler seg hver dag klarer vi ikke så lett å se forandringene, men bildene lyver ikke.
Samtidig er det så mye vi kan gjøre med bilder, vi trenger ikke bare å ta bilder på en opplevelse for å huske turen, utflukten eller hendelsen. Ved å ta oppsatte bilder uten bakgrunnsstøy, kan vi lage bilder med historie, bilder som er mer som kunst enn bare et bilde. Et bilde som kan forevige de små, men viktigste øyeblikkene i livet.
Bilde tatt over er oppsatt, jeg har ikke tilfeldigvis dratt frem kamera og tatt et blinkskudd. Jeg har spurt om å få ta noen bilder av jentene, mens de sitter foran murveggen på rommet deres. Jeg har på forhånd tatt bort en tavle som egentlig sto der, for å fjerne forstyrrede elementer i bildet. Det at de holder hender er noe de valgte på egenhånd, men jeg spurte om de kunne se om de så noen fluer i taket. Det at de kikket etter fluer var i øyeblikket en morsom lek, men det blikket kan også gi en historie. Og selv om en historien er oppsatt, kan den allikevel være sann.
Enkel redigering:
Når jeg tar meg tid til å redigere bildene mine, så gjør jeg det ofte i Picmonkey. Picmonkey er delvis gratis, det vil si at du kan gjøre veldig mye uten å ha en konto der, men enda litt mer om du har betalingskonto.
Jeg anbefaler alle å sette av litt tid til å få noen gode bilder av barna, av hunden eller hva det måtte være. Finn en bakgrunn uten støy, og pass på at plassen er godt belyset av dagslyset ute, uten at det treffer inn sterke skygger fra solen. Så er det bare å knipse i vei, mange bilder, slik at du i etterkant kan leke med det beste bilde og vri det i uendelige fargekombinasjoner til du omsider blir sittende å se på bilde med kjærlighet.
Så enkelt kan et bilde gå fra fluerleting til å få en så langt mye dypere mening om livet.
Jeg lette etter en fin blomstervase i starten av denne uken. Jeg innså at det ikke var mangel på vaser, men at de vasene jeg hadde ikke fristet å ta ut av skapet. Formen på den ene ble jeg allikevel forelsket i, men det grønne skjæret i glasset har gjort at den har stått i skapet i en evighet.
Jeg tenkte først, nå kaster jeg denne, men så så jeg den for meg i hvitt og sølv og da var det ikke annet å gjøre enn å spraylakkere den.
Det er så enkelt å fornye noe gammel som ikke lengre blir brukt, og jeg er helt sikker på at du har en vase, noen stearinlysholdere eller noe annet som plutselig kunne fått et nytt, moderne utseende med litt colorspray!
Dette ble i hvert fall mitt resultat, og jeg elsker det!
Ups! Jeg fikk ikke lagt meg i går. Klokken var vel godt passer 22:00 da jeg satte meg foran symaskinene. Stoffdelene var allerede ferdig klipt, så da var det vanskelig å motstå fristelsen for å sy ferdig plaggene.
Det passet godt med nye antrekk til i dag, for nå skal vi snart på oldemor og oldefar besøk før vi i tillegg svinger innom på et mormor og besteLars besøk også. Dette nydelige blå-blomster stoffet falt jeg pladask for i butikken, og siden heller ikke dette fantes i andre fargekombinasjoner gikk jeg for lik kjole med mørkeblått- og natur- tilbehør som tar opp fargene i kjolen. På den måten blir antrekket forskjellig til tross for at de egentlig er helt like.
Tightsene har fått en ekstra detalj med noe så enkelt som noen knapper nederst ved ankelene.
I dag sto Olivia i bare trusa ved siden av meg mens hun ventet på at genserkjolen henne også skulle bli ferdig. Jeg rakk å sy to tights og en genserkjole i går før jeg la meg, og startet derfor med genserkjole nr to etter en deilig frokost i dag. Siden jentene var hjemme kunne jeg ikke få sydd fort nok i følge Olivia som syntes sin søster hadde fått så fine klær på seg.
Det er vel ikke noe som kan glede et syhjerte mer enn når barnet står tålmodig som få og venter på at antrekket skal bli ferdig.
Jeg slet med å finne fine stoffer i hver sin farge denne gangen, så jeg endte opp med et stripete jersey i to farger slik at jeg kunne ta igjen fargene på tights og detaljer på kjolen. Det er helt nødvending at jentene har detaljer som skiller de i fra hverandre, både for voksene og barn når de er i barnehagen. Alle vet at Otilie er rosa og Olivia lilla, eller at Otilie er den lysete og Olivia den mørkeste i klesveien.
Da jentene krøyp opp i sengen vår litt før 7 i dag tidlig spurte jeg om de ville ha en hjemmedag eller en barnehagedag. De krøp enda tettere inn til meg og sa med trøtte stemmer: “hjemme sammen med deg, mamma”
Så godt det er med slike rolige dager, nå sitter de to ved siden av meg på gulvet å spiller lotto sammen, jeg er fremdeles iført pyjamas og kaffen er rykende varm.
