Nå er jeg akkurat ferdig med å ta bilder til ulike blogginnlegg for helgen. Både søm og DIY er på listen. Onsdagens syinnlegg ble forskjøvet av bursdagen min. Jeg rakk heller ikke å hente meg inn igjen i går da jeg var i Oslo på møte og ikke hjemme før på kvelden. Det var et spennende og interessant møte hos nettavisen, i tillegg er det alltid koselig å møte de andre toppbloggerene til nettavisen/Side2.
Nå er det litt pakking som gjelder før BT og jeg reiser bort for helgen. BT skal på en del møter på hotellet vi skal bo på, mens jeg skal få lov til å være gjest. Hvilket betyr; jeg trenger ikke å bli hoppet på av to små klokken 7 om morgen, jeg kan være borte fra hotellrommet etter klokken 19 om kvelden. Jeg kan trene når jeg får lyst til det, og dusje så lenge jeg selv måtte ønske. Så selv om jeg kommer til å savne jentene aldri så mye, så kommer det nok til kjennes veldig befriende for en helg.
Det er så klart også en del opplegg som jeg skal være med på, så jeg har ikke planer om å bofeste med på rommet, men jeg ser virkelig frem til å sitte uforstyrret på et rom når BT er i møter, pensumbøker og mr mac skal være med. Det betyr at jeg ikke kan distraheres av matlaging, eller en klesvask som plutselig ble langt mer gøy å sette på, enn å lese de neste sidene i skoleboka.
Følelsen av rent og ryddig er ikke en hverdagsfølelse i dette hjem. Jeg klarer ikke å forstå de som til en hver tid har orden eller mangler hybelkaniner som gjemmer seg rundt om.
Bloggleser Yvonne sendte meg for en stund siden denne kommentaren:
– Vær så snill å si at du bare rydder og vasker et lite hjørne hver gang du skal ta bilder, for jeg får helt prestasjonsangst av å se hvor rent og ryddig du alltid har det 😉 Kjempefin hylle.
Så klart er det akkurat det jeg gjør, og jeg kan vel heller si at det er så ille at jeg faktisk må dokumentere med bilder de gangene skitt og smuss er borte, for omtrent én dag eller?!
Det er så klart bare fordi jeg har bursdag i morgen at husrengjøringen ble lagt til tirsdag! Nå venter kakebaksten !
Ha en fortsatt fin kveld, og gratulerer med dagen alle kvinner!
Jeg kan ikke ha vært gammel, men stor nok til å huske det. Mamma hadde tatt meg med på en liten gåtur, antagelig en av de turene “nå må du få deg litt luft, Stine”. Etter selv å ha blitt mamma, forstår jeg at det egentlig betyr “nå trenger jeg en avkobling for å være en god mor resten av dagen”.
Turen gikk rundt byggefeltet, og det var en nydelig vårdag. Vi snakket løst om alt og ingenting mens vi gikk oppover bakken med sola i ansiktet. Da vi bikket over bakketoppen så jeg to av de. Det var ikke vanskelig å se, til tross for de hundre meterne i mellom oss, at han ene var bråkemannen.
Jeg krympet meg litt sammen, og tok et bevisst steg nærmere mamma. Vi gikk rett i mot de, og jeg viste at vi måtte passere for å holde kursen mot hjem. Det var første gang jeg ville være så nære, og det var første gang jeg ville møte de uten barnehagegjerde i mellom oss. Alle historiene jeg hadde hørt hadde skremt meg, og det faktum at bråkemannen bråket, underskrev på en måte alle historiene.
De var lette å kjenne igjen, ikke bare fordi bråkemann bråket, men også fordi de gikk annerledes enn oss. Rundt femti meter foran oss stoppet de, og frykten i meg ble enda litt større.
“Trenger du litt hjelp?” spurte mamma med vennlig stemme og stoppet opp hos de to mennene. Bråkemann hylte til, det var noe i veien med buksa hans, men jeg krympet meg av bråket fremfor å lytte. Mamma bøyde seg frem og hjalp han med på få lukket buksesmekken før han takket med sin høyeste stemme, og sammen gikk de to mennene videre. Side om side, med en annerledes gange.
Jeg glemte å fortelle mamma det, men hendelsen forandret meg. Jeg så på det som heltemodig å gå bort til de skumle mennene og tilby de hjelp. Min mor viste godt at det ikke var noe skummelt med de to mennene, og at deres annerledeshet skyldtes ulike former for utviklingshemning. Bråkemannen kan ikke ha hørt særlig godt heller så høyt som han snakket, og det til tross for høreapparatet.
Jeg så hvor fint det var å hjelpe om det så bare var for en liten ting. Jeg så at det å bry seg ga et smil tilbake, og størst av alt, jeg kjente den gode følelsen i kroppen min, selv om jeg bare var en tilskuer til hjelpsomheten. Uansett var den lille opplevelsen ved å se min egen mamma gå foran som et godt forbilde betydningsfull, den sa ikke bare med ord at det er viktig å hjelpe andre, den viste betydningen av det.
I går: Jeg hadde akkurat rukket å løfte jentene (snart 3 år) ut av bilsetene på vei til barnehagen. Parkeringsplassen var dekt av et hardpakket snølag. Det kom en mann gående fra butikken, i det ene øyeblikket bar han en bærepose med varer, i det andre lå han så lang han var på bakken med varene strødd rundt seg. Jeg kastet fra meg vesken og løp de få skrittende bort til han mens jeg hørte hvordan det gikk. Han var for tung til å reise seg alene, så jeg hjalp han opp på beina før jeg plukket opp varene. Det hele var gjort på ett par minutter, men i det jeg snudde meg tilbake til jentene, så jeg mitt eget blikk gjennom deres øyne, den dagen mamma stoppet for å hjelpe de to som var litt annerledes.
“Mamma, mannen falt og du hjelpa han! Han falt, og slo seg mamma, du hjelpa!”
….
Da vi ankom parkeringsplassen igjen i dag, stoppet begge jentene opp og sa:
“I går mannen datt, og du hjelpa!”
Det viktigste vi som foreldre kan gjøre for våre barn er å vise dem medmenneskelighet, omsorg og hjelpsomhet. For når sant skal sies; barna gjør ikke som vi sier, de gjør som vi gjør!
Jeg kan ikke si det er stille, for riktignok kan jeg høre latteren bære igjennom gulv og tak. Allikevel er det ingen barn rundt meg, de henger ikke i buksene mine når jeg prøver å få ting gjort, og jeg får ikke lengre besøk når jeg sitter på do. Det var helt klart en tid der jeg lurte på om det ikke en gang var lov til å tisse uten å få besøk av to små, en hund og en dør på vidt gap. Ved riktig uheldige anledinger kom det kjentfolk på besøk. De kjente går inn uten å bake på, og siden doen vender mot utgangsdøren har jeg ønsket de velkommen med buksa på knærne. Jeg har også prøvd å lukke døren med lås og slå, det holdt barna på utsiden, men neimen om det var noe fred å få da de to små slo og skrek på andre siden.
Jeg hører de fire føttene løpe frem og tilbake over taket der jeg står, men oppvaskmaskin er tømt og mens jeg lager middag hører jeg på Snikende Frykt av Karin Slaughter på lydbok. Det er til og med mulig å følge med, for barnelatteren og de glade rop er ikke mer forstyrrende en bakgrunnslyden fra tørketrommelen som tromler i rommet ved siden av.
Det første mine barn sa de ytterklærne var av etter barnehagehenting var:
“Vivia!! Skal vi gå opp på rommet og leke?” “JAAA! Mamma, vi gå opp på rommet!”
For på rommet er det gøy, det er så gøy at de ikke lengre trenger en mamma til å aktivisere dem.
Heldigvis har de ikke flakset så langt, så når hodet blir tungt og kroppen blir sliten kommer de krypende og kjemper om mest og størst plass på mammas fang.
Det er meg en ære å fortelle alle nykommende tvillingmødre det motsatte av hva de ofte får høre:
– Akk så heldig du er som får gleden av å ha tvillinger i hus. Å være mamma kan være tøft, men helt fra de første timer kan du glede deg over roen de får fra hverandre og tryggheten som følger dem. Før du vet ordet av det er de blitt så store at de finner hverandre mer spennende en deg, de har tross alt bestandig besøk av sin bestevenn. Det er ikke tyngre å få tvillinger, i enkelte situasjoner så jo da er det det, men i det store bildet er det å ha tvillinger mye mer avlastende enn det er tungt!”
Jeg har en lei tendens til å hope opp med alt for mange oppgaver i livet. Skole, skape, skrive, sy, skrive, sy og skrive litt mer. I helgen måtte jeg rett og slett sette av tid til husvask og familie, men selv om huset er rent, er det noen timer jeg mangler til andre ting. Jeg var så glad for at jentene våknet kvart over 7 i dag, for hadde de ikke gjort det hadde jeg sovet forbi alle vekkeklokkene.
Jeg jobber med den store oppryddingen på bloggen, slik at det blir enkelt og oversiktelig å finne frem til både syoppskrifter og annet, men det koster tid, så dere får smøre dere med tålmodighet.
Jeg har så vanvittig mange planer på gang, og det at det ikke er tid nok kveler meg snart. Til helgen skal jeg på årsmøte med BT, og jeg er så klar for å bli værende på hotellet å ta igjen tre ukers studietid, mens BT sitter i møter. -_- Haha!
7. mars allerede!? Da har vist denne jenta bursdag om to dager!!!
Det utrolig praktiske plagget body som unngår mageglipp og holder bleia på plass er plutselig blitt det minst praktiske plagget i jentenes skap. Jentene har sluttet med bleia hjemme, og bruker “truse-bleie” (up-and-go) når de er ute eller i barnehagen. En bleie jeg tidligere syntes var utrolig tungvindt da alle klær på underkroppen måtte av for å få på bleie. Nå brukes den som en truse, og de kan komme hjem fra barnehagen med den samme bleia fordi de har husket å gå på do hele dagen.
Dogåing og body er ikke en god kombinasjon, så nå byttes alle bodyer ut med gensere, og alt av underdeler må være enkelt å få av i en fei. Derfor har jeg hatt en stor produksjon av tightser til jentene. Alle klærne jentene har skal være behagelig, og tøyelig, slik at de kan turne i alle retninger og vinkler.
Det er tid for ukens DIY- innlegg, og som dere ser her så er det et simpelt, billig, men morsomt prosjekt denne dagen.
Jentene har et soverom på 20 kvadratmeter, de har altså god plass til lek om moro, men samtidig er det veldig lite veggplass på rommet deres. Fem meter av veggen er skap, på den andre 5 meters veggen er det skråtak som minimerer veggplassen. Kortsiden av rommet inneholder dør, vindu og brannmur. Dette gjør at rommet er vanskelig å møblere for god utnyttelse, og jeg følet at rommet har alt for mye gulv i forholdt til plass jeg kan plassere møbler, ved mindre jeg velger å sette alt midt i rommet for ikke å blokkere for skap, vindu, dør, og annet.
Nettopp dette ga meg en idé om å lage et paradis på gulvet. Paradiset er ikke i veien for noe, samtidig som det gir en følelse av at gulve er ment til noe mer enn bare et gulv.
Jeg hadde jentene hjemme i går, da vi var snødd inne, og etter å ha tatt en rydde og rengjøringsrunde i andre etasje, dekorerte vi gulvet meg tape. De fikk tape der de selv ville tape som ble en lek der tapen var plaster til dyr og bamser, mens jeg målte opp og laget det gode gamle spillet “paradis”. Flere enn meg som har utallige timer bak paradishopping i friminuttene på barneskolen?
PARADIS:
Jeg har brukt en tape som heter “isolasjonstape” og er kjøpt på europris. Jeg tuller ikke når jeg sier at vi bruker denne type tape til alt i dette huset. Og siden alle skuffer og skap antagelig inneholder en slik taperull, var jeg helt klar på hvordan tape jeg skulle bruke. Denne tapen har god holdbarhet, det er faktisk ikke lenge siden min mor ødla speilen sin på bilen og fikk låne litt isolasjonstape for å holde den på plass til reparasjon. I tillegg sitter den godt og enkel å jobbe med.
I tillegg brukte jeg en målestokk og en tapetkviv (kan byttes ut med saks).
Så er det egentlig bare å tape der tapes kan. Jeg har ruter på 25 x 25 cm.
Jeg kan jo si at dette lille prosjektet var en suksess!
For å sette en liten krone på verket, og for å få inn litt læring i form av tall på rommet, klippet jeg ut sirkler av papir med en mønstersakt, og malte på tallene. Jeg klippet ut litt større sirkler i kontaktpapir og tapet på boksavene i paradiset.
Med vinterland ute, er det bare å drømme om sommertid inne! Nå kan jeg nesten ikke vente til tiden hvor vi slipper og kle på lag på lag for den lille turen ut i bilen og til barnehagen. Jeg setter pris på at vi har fire så ulike og unike årstider, men når det er så kaldt som nå, er det nesten utenkelig at det kan bli vær for å gå i kortermede klær.
Det er fremdeles noen modeller igjen fra kolleksjonen min, så drømmer du like mye om varmere dager som meg kan du bestille en jumpsuit med 20 % avslag, og motta pakken rett fra lageret til VirreVapp i Drøbak.
Rabattkoden er: Stine
NY Kolleksjon fra VirreVapp
VirreVapp har nå lansert forhåndsbestillinger på en ny kolleksjon for jenter og damer, som matcher hverandre. Modellene kommer i et stort fargespekter og mønster, samtidig som du finner de rolige ensfargede. Jentene og jeg fikk prøve tre lin/bomullsskjorter, og jeg falt helt pladask for modellen, samtidig som jeg syntes den var like fin til meg, som til jentene.
Nei nei nei! Hvor ble det av våren som var her i helgen, men grader på plussiden og en stor gul sol som varmet fingre, og satte de første fregnene på nesen min? Jeg pleier å hevde at jeg har bursdag i vårmåneden, mars! Når det nå bare er seks dager til bursdagen min og allerede tredje mars, ser det ut til å bli en vinterbusdag i stedet.
Faktisk har det snødd så mye her i natt at jentene og jeg er snødd inne. BT kom seg på arbeid, men han kjører Toyota pickup og ikke Toyota avensis. Brøytemannskapet har også vært tidlig opp i natt, så med to ekstra brøytekanter å passere før den glattbrøyta bilveien er et prosjekt jeg ikke har tenkt til å begi meg ut på denne morgen.
