Stine Skoli

Jeg kjente en stor lettelse slå over meg da jeg hørte hun fortelle: “I går da jeg kom for å hente i barnehagen, ble han sint og så dyttet han meg som at jeg skulle gå igjen! Jeg hadde ikke sett han siden morgen dagen før på grunn av jobb, så jeg hadde gledet meg skikkelig til å se han. Mye til velkomst.. ” Det var ikke egentlig meg hun snakket til, så den andre mammaen svarte: “Jeg vet akkurat hvordan det er, min vil sjeldent bli med hjem fra barnehagen!“. Da måtte jeg bryte inn og sa: “Jeg kan også skrive under på den, mine to vil heller ikke alltid være med hjem!” 

Fra å ha to barn som hylte etter meg da jeg leverte for en måned siden, har jeg nå to barnehagebarn med stor B. 

For to dager siden var jeg på plass i barnehagen en halvtime senere enn jeg normalt liker å hente. Selv om en halvtime kanskje ikke er så mye, så får jeg alltid litt dårlig samvittighet for at jeg er “sen”. Den dårlige samvittigheten får meg til å glede meg litt ekstra over å se dem igjen, og selv om jeg ikke sier det høyt, så håper jeg at de har savnet meg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Med utslåtte armer og mitt største smil overrasket jeg de med at jeg var tilbake etter syv timer. Hun ene lyste opp et lite sekund og sa begeistret “mamma!”, så kikket hun ned på leken igjen. Hun andre hadde ikke en gang behov for å røre en muskel over velkomsten til moren og fortsatte å sette opp gjerde rundt hesten.

De utslåtte armene mine sank ned som to ballonger med hull i. Jeg skiftet taktikk og stjelte til meg en kos fra hver av dem i stedet. I ørene deres hvisket jeg at de  skulle få være med på butikken.  Det faller alltid i god jord, men min beregning om at de to ville fyke opp av stolene i begeistring slo feil. 

“Ja, mamma, jeg vil være med butikken… Etterpå mamma!” Fikk jeg til svar med en monoton halvsøvnig stemme. 

Siden denne butikken vi skulle til stengte ikke lenge etter prøvde jeg å pushe på for å få de to til å takke for seg og rydde sammen slik at vi kunne dra. 

“JEG VIL IKKE VÆRE MED!!” 

“Jeg har ikke rukket å leke i barnahaaagen! JEG VIL IKKE HJEM! DU gå hjem!” 

Grunnen til at jeg skriver om denne hendelsen er fordi jeg trur jeg ikke er alene om den følelsen det gir når barna skriker ut at de ikke vil være med. Jeg trur ikke jeg ville vært alene om å føle meg som en dårlig mamma, da de hylte i sinnet over å få på ytterklærne og løper inn til de andre barna i det jeg snudde meg etter lua. 

På vei hjem var jeg både sint og lei meg, kall det gjerne “såret på et mammanivå”. Det gjorde så vondt å høre at de ville velge barnehagen fremfor meg. Jeg skal jo liksom være deres trygghet og favoritt. Men i stedet ble de sinte over at jeg kom, og sinte over at de måtte dra. De hadde jo vært der i syv timer, lengre enn det jeg selv ville få se de i løpet av dagen. 

Selv om jeg innerst inne vet at tidsperspektiv ikke er inntruffet hos min barn enda, selv om jeg vet at jeg kom på et dårlig tidspunkt da de begge var midt inne i en veldig spennede lek, så kunne jeg ikke forstå at de ikke ville være med meg. 

Som den grubleren jeg er, tenkte jeg meg tilbake til min egen barndom. Jeg innså at selv hvor høyt jeg har elsket og elsker mine foreldre, så er det ikke til å komme bort i fra at de var noen skikkelige festbremser hver gang de kom å hentet meg borte på besøk. Det virket som om de alltid kom når leken var mest gøy, og selv om det fantes tonnevis med trygghet og kjærlighet hjemme, så var hjemme bare hjemme. Et sted jeg alltid ville ende dagen, et sted der alt var som før. Mamma, pappa og søster ville ikke gå noen sted, de ville være hjemme der de alltid var, men den gode leken med de andre barna ville kanskje aldri bli akkurat like spennende eller morsom som i det øyeblikket. 

Jeg skjønte hvor patetisk det var at jeg bekymret meg for om de ansatte ville trekke konklusjoner om hjemmet vårt i negativ forstand. Jeg skjønte hvor patetisk det var å bli så opprørt over at de ikke ville være med hjem, for jeg viste hvor glade de ville være igjen så fort vi kom hjem, til trygghet, gode samtaler og ikke minst en stor svart hund å ligge tett inntil. 

Men selv om jeg forsto at jeg hadde reagert kraftigere enn jeg burde, så var det ufattlig godt å høre at jeg ikke var alene om det faktum at barn kan ha det så gøy at de uten å tenke en eneste konsekvens avviser sin egen mor på det sterkeste. 

De lever i nuet, og når nuet er gøy er det jo fryktelig kjedelig å bli revet ut av det! 

Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder

– Speiltvillingene på Facebook – 

Selv om gradestokken fremdelen er på den blå siden, er det mye som tyder på at våren snart er i anmars. Når solen skinner varmer den endelig, og sakte med sikkert smelter snøen rundt oss, og dagene er lengere lyse. 

Hvert år når det tikker mot våren kommer den sterke sygleden i meg tilbake. Stoffbutikkene fylles med nye stoffer i delikate farger og mønster, og de gamle vinterklærne begynner å bli slitte. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På tisdagen tok jeg med jentene til Stoff og Stil. De løp rundt i butikken, sang, tullet og tøyset. De ansatte kjenner oss igjen og husker jentene fra de bare var to små dukker sovende i tvillingvogna. Så på Stoff og Stil føler jentene seg nesten som hjemme. Hadde de kunnet velge stoffer selv, så hadde det blitt mange rare fargesammensetninger og mye heftige dyremotiv på klærne, men jeg trur de allikvel ble godt fornøyd med valgene vi landet på til slutt. 

Både i går kveld og kvelden før der har jeg vasket, tørket og klippet opp stoffene. Kvitteringen min viser at jeg måtte betale 1058,- for stoffene og en del tilbehør som ulike knapper og strikk. Det må være en fin pris når jeg nå har klipt ut mønster til 14 plaggg: Seks tights, to joggebukser, to tynne gensere og fire kjoler. 

Jeg skulle ønske jeg hadde all verdens tid til å sy i dette øyeblikk, men først er det tannlegetime, og en rekke andre gjørmål som må gjennomføres før jeg kan sette meg ned å sy, sy, sy.. Det kjedelige er nettopp å klippe til mønster, så med det ferdig er halve jobben unnagjort 😀 

– Speiltvillingene på Facebook – 
 

Neste”mann” på bursdagslisten i dette hus, er meg. Det skremmer meg litt, jeg trur ikke jeg er klar for å fylle 25 riktig enda. Dagen etter bursdagen min vil jeg være nærmere 30 enn 20. Jeg kan fremdeles fortelle at jeg er 22 til de som spør, før jeg må rette meg med ” nei, gud, jeg er 23, neei, 24 er jeg og jeg blir 25 i mars!!!” tonefallet mens jeg sier setningen blir høyere og høyere før jeg til slutt griper meg for øynene i eget sjokk. 

Jeg har hatt for vane å glemme min egen bursdag, men etter utallige påpekelser om dette fra gode venninner har jeg i år bestemt meg for å faktisk feire meg selv. Ironisk med tanke på at jeg ikke vil bli noe eldre. 

Så er jeg også av de som gjør ting fullt ut når jeg først bestemmer meg for noe, og siden vi bor på gård uten kollektiv forbindelse til det ene eller andre punktet, inviterte jeg like gjerne mine fineste venninner til “sleep over party” med pyjamas-kleskode. 

Kanskje jeg falt på nettopp dette temaet fordi mitt ønske om å være ung er større enn jeg tørr å innrømme. 

De neste ukene må bursdagen planlegges til detalj, og kanskje dere har noen geniale tips å komme med? Eller kanskje noen hysteriske spill/leker? 

– Speiltvillingene på Facebook – 

M Ø N S T E R

Hvor finner du mønster?

Det å sy er ikke i seg selv så vanskelig, verre er det kanskje å vite hvor du skal finne gode mønster og fremgangsmåter. Stoff og Stil er vel den største stoffbutikk-kjeden i Norge. De selger enkeltmønster på diverse plagg og forklarer både hvor mye stoff du må kjøpe og hvordan du trer frem. Dessverre er det ofte et innviklet syspråk og vanskelig å følge syveiledningen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det finnes en rekke bøker med mønster og syveiledninger. Det er å anbefale og ha et par av disse, og det gjelder å bla igjennom for å finne det du selv liker. Har du noen forskjellige mønster i hjemmet kan du enkelt gjøre de om får å lage flere og unike mønster.

I SYOPPSKRIFTER finner du oppskriftene jeg har delt, disse er gratis, men krever at du må tegne mønster selv etter forklaring.

Det finnes noen grunnregler på mønster når du skal sy bukse/tights/shorts og genser/body/t-shorte/langermet kjole. For mønsteret tegner ikke helt som du kanskje forestiller mønsteret i hodet.

Buksemønsteret ser ut som under, og ved enkle variasjoner kan du lage alt fra shorts til tights. Men det er viktig å få med seg at buksa er høyere bak enn foran for å få den over rumpa. De viktige målene er innside bein, omkrets lår og halve livvidden. Med disse tre måleenhetene kan du faktisk klare å tegne et buksemønster selv. Når du bretter buksebeinet dobbelt skal selve beinet være lik hverandre, men midt foran skal stikke litt lengre ut enn midt bak, og være litt lavere.

Gensermønsterene har jeg tegnet i to forskjellige modeller. Begge er veldig fine, men legg merke til armene som er tegnet ved siden av hver genser. Det er viktig at en genser med hull til arm har en arm som ender ved skulderen i en bue. Dette gjør at armen får bedre passfasong siden den skal over skulderkulen vår.
Den andre modellen har armer som går helt opp til halsringen, og tegnes derfor annerledes. Jeg går alltid nærmere inn på hver enkelt når vi vidre skal begynne å sy.

Når du har det mønsteret du ønsker å bruke, om det er fra Stoff og Stil, en bok eller meg, så er du klar for å klippe ut stoffdelene. Jeg har derfor et siste tips før du kommer igang med syingen: Om du skal sy av et stoff med stretch er det veldig viktig at du legger mønsterene med riktig trådretning. Et stretch-stoff har alltid strechen bare den ene veien, som er horisontalt. Mønster dele dine må alltid legges slik at stretchen er der hvor delene går i bredde og ikke i høyde. Du ønsker ikke at plagget skal kunne strekke seg på lengden, men på bredden slik at plagget blir enkelt å tre over en stor bleierompe, eller skuldre.

Da er vi faktisk klare til å sy! Om du ikke har tålmodighet til å vente en uke, kan du sjekke ut SYOPPSKRIFTER og sette i gang med det samme.

Les også:

– Syskole Del 1 –  Hvordan komme i gang? 

– Syskole Del 2 – Mønster, stoff og søm

– Speiltvillingene på Facebook – 

Det var blitt sent kvelden i forveien for to små piker, og mangelen på nattessøvnen var lik to timer. Jeg hentet tidlig i barnehagen, og etter handleturen hadde vi fremdeles lang tid før middagslaging. Jeg skulle til å plassere varene fra de fire bæreposene i kjøleskapet da jeg innså at jeg burde hatt ryddet og vasket det først. Det ene førte liksom til det andre, og plutselig hadde jeg en stor helrengjøring av kjøleskap, men også resten av kjøkkenet. 

De to små jentene ville hjelpe til, men sannheten var at de tråkket på hverandres tær og kranglet som to katter med stiv bust, mer enn de hjalp meg. Det var et resultat av mangelen på søvn, jeg viste det, men det betydde ikke at jeg til noen større grad likte lyden av de to som kranglet om å kaste den samme agurken som var gått ut på dato. 

Så ble de lei av å rydde kjøleskap, og ville sitte på fanget i stedet. Med alle matvarer ute på benken var jeg nødt til å gjøre meg ferdig, og brukte den ene bestikkelsen etter den andre. Rosiner og druer ble delt ut i et mangfold som kunne gitt sprutdiaré til en hver. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Olivia kom gråtende mot meg, hun strakte armene i været og sa i mellom hisk, snør og tårer: “Ma-mmaa, jeg er så sliten at jeg må gråååå-te! Jeg vil gå sove senga mi!” 

Jeg ble nødt til å sette meg ned til jenta som omtrent ikke klarte å holde de tunge øynelokkene oppe. Otilie kom også, og så kranglet de igjen om plassen på mitt fang. To hvinete, misfornøyde stemmer, inn i hvert øre, ristet trommehinnene til de nesten eksploderte. Det var da jeg kom på den gode gamle stilleleken.

Jeg tok et dypt magedrag, satte hver jente på tripptrappstolen sin, fant frem perler og forklarte den hellige leken: Stilleleken! 

De to jentene perlet uten at jeg hørte en lyd, jeg satte på sovnemusikk i rommet og begynte å lage middag.
Som barn trudde jeg stilleleken var så simpel som at det var om å gjøre å være stille lengst mulig, og at den første som sa noe – tapte.

Så lettlurte var vi altså.. 

Da jeg plutselig ble opplyst om vinterferien, bestemte jeg meg for å gi jentene korte barnehagedager. Etter at jentene hadde vært fem timer borte fra meg, var jeg tilbake og hentet de. Sammen tok vi en tur på butikken for å gjøre ukeshandelen, og jeg følte jeg fikk mange mammapoeng da jeg sa at jeg kunne trille to handlevogner rundt i butikken. Klokken var bare 14, så butikken var nesten folketom. 

Dere kjenner kanskje igjen barnas iver etter å sitte i den lille “stolen” som kan slås ut i handlevogna? Stort sett er det et “ikke aktuelt” tema i vår verden, da det bare er plass til én. Verden faller til grus for den av de som ikke får sitte. Derfor må de begge gå selv, eller sitte sammen oppi handlevogna og ikke det flotte klappsetet.  

Men i dag var jeg ekstra grei og trillet en handlevogn foran meg, og en bak. Jeg skulle uansett handle så mye at det ikke ville vært plass om de begge ville sitte oppi én handlevogn sammen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den store gleden jeg ga de skulle allikevel ikke vare lenge. “Frost”varer var kommet i butikken, og selv om de var så heldige å få med Elsa og Anna baguetter, så var ikke det nok da vi trillet forbi frokostblanding med de samme prinsessene. Så lett ble jeg tidenes dummeste mamma. Jeg var så streng en mor pleier å være og sa som en kopi fra min egen far :”nei, jenter. Dette er bare luft og sukker, ingen mat og mette to store jenter på”, før jeg plasserte frokostblandingen tilbake i hylla og trillet videre med to misfornøyde jenter i hvert sitt sete, i hver sin handlevogn.

Neste stopp var meieriprodukter, som så klart sto tvers over “sjokolade-pålegg-avdelingen”. 

De fikk ikke sjokoladepålegg med seg hjem heller, så dere kan jo bare tenke dere hvor høyt jeg lå på listen resten av den handleturen.. Og det toppet seg vel da de ikke fikk ta meg drops som sto pent utstilt ved handledisken.. 

Aldri før har barna maset om godsaker fra butikken, så en dag måtte vel være den første.. Jeg gleder meg allerede til neste handletur – det siste der var ironi!

– Speiltvillingene på Facebook – 

Ny uke, nye muligheter. Jeg startet vinterferieuken med et brak da jeg kl 9 i dag morges var på treningsenteret og kjørte en time CrossFit. Det kjentes veldig godt etter en helg med myye søtsaker, kaker og god mat. 

Siden det er mandag er det kanskje mange som trenger litt inspirasjon til middagsretter. Jeg har i hvert fall en plan om å handle inn for uken sammen med jentene nå snart. Ukesmenyen min i dag er middagsmenyen vår fra uken som gikk, og jeg håper den kan gi litt nye ideer til hva som kan stå på middagsbordet i andres hjem. 

En flott uke ønskes dere. 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Da var kaken klar for barnedåpen 🙂 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gratulerer med dåpsdagen, Magnus! 

– Speiltvillingene på facebook – 
 

I morgen er en stor dag for fetteren til jentene, som jentene sa da jeg prøvde å forklare hva dåp var: “Mamma, det er når Magnus skal få vann i håret sitt!” Jeg skjønte fort at jeg ikke trengte å forklare noe mer om dåp, de husker hva denne dagen bringer fra sist dåp de var i. 

Jeg fikk det ærefylte oppdraget om å bake dåpskaka, og jeg kan jo ikke gjøre annet enn å ta det som et kompliment. Men jeg er ikke en baker, og har vel bare laget én ekstraordinær kake alá denne tidligere. Dere husker kanskje hvordan det gikk med bursdagskaka til jentene i fjor? Etter timer med jobb, kastet jeg en kjele over kaka samme dag som servering!! 
Derimot var jeg svært ivrig da vi formet leire på barneskolen, og det er faktisk ikke så annerledes enn å jobbe med fondant til en kake. 

Bare barna er i seng nå, så blir det sammensetting av kake resten av kvelden 🙂 

Hva trur dere? Jeg er i hvertfall veldig spent på resultatet! 

– Speiltvillingene på Facebook – 

Fredags DIY

I dag har jeg rett og slett ikke fått tid til å lage dagens DIY innlegg før nå. Morgendagen besto av mye pressesamtaler etter gårsdagens innlegg om abort av en tviling. Det gleder meg å se at temaet har fått stort engasjement og medieoppmerksomhet. 

Når jeg omsider fikk satt meg ned nå i kveld med dette rynkende ferske DIY prosjektet, måtte jeg “reparere” mr. Mac før han lot meg slippe til.
Nå er omsider det meste slik det skal være, så her er ukens Do It Yourself forslag: 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hjemmelaget Kalender

Dette forslaget kom jeg over på pinterest en gang, og ideen ble sittende fast i minnet mitt. I dag fant jeg derfor frem ting og tang for å lage en koselig kalender. 

Hva trenger du: 

– ark, med litt tykkelse, gjerne i et fint mønster eller struktur du liker 
– hullmaskin, saks
– kroker/spiker
– stempel / eller tusj til å skrive med 

– boks eller en plankebit 

Lag først en mal i form og størrelse du selv ønsker. 
Bruk den malen til å tegne opp 12 (måneder) +10 (0-9 dager) + 4 (0-1-2-3) = 26 datolapper. 
Klipp ut

Som en liten detalj klippet jeg ut like mange små sirkler i en annen farge, disse har også til hensikt å forsterke området hvor hullet i lappene skal være. 

Sirklene limes på datolappene

Men en hullmaskin lager du hull i lappene. 

Så stempler/ skriver, maler du måneder og tall på kalenderlappene. 

Denne lille boksen hadde jeg liggende, og jeg elsker å fornye noe som har stått fremme over tid. Boksen har nå fått nytt innhold og virker helt fornyet bare med litt papir. Jeg mener å huske jeg kjøpte den på Nille en gang for lenge siden, til slikk og ingenting. 

Jeg la tre av lappene i boksen for å måle opp til spiker. Så spikret jeg i tre spikere og hang på datolappene. 

Så enkelt, men så stilig. 

– Speiltvillingene på Facebook –