For en vanvittig spennende tid vi er inne i. For hver eneste dag som går skjer det store forandringer på det nye huset. Nå er faktisk konturen av det ferdig huset på plass!
Jeg kjenner jeg begynner å bli vanvittig utålmodig for å komme skikkelig i gang inne, og planene blir større for hver dag som går, for akkurat nå får jeg ikke gjort stort annet enn å planlegge. I dag var jeg nødt til å reise å kjøpe en pakke av gulvet vi har bestemt oss for å ha gjennom hele huset, til tross for at en av snekkerne ropte med humor i stemmen at det var litt tidlig å legge gulv alt nå, da jeg kom bærende med pakka. Siden vi alt vet hvilket gulv vi skal ha, gjør det det litt enklere å planlegge fargene i huset.
Dere trodde kanskje jeg alt hadde bestemt meg for fargene til alle rom etter DETTE innlegget. Vel, det trodde jeg også, men nå har jeg omtrent snudd opp ned på det hele og byttet om og ut flere farger! Jeg lurer på hvor mange ganger jeg rekker å gjøre det før jeg endelig får malt en av veggene.
Det er mange som har spurt hvorfor vi bygger så tett oppi huset vårt, men det er rett og slett fordi gamlehuset skal rives etter vi har flyttet inn i det nye. Da skal terrenget senkes litt der gamlehuset står og så skal mann i hus lage gårdsplass på den siden av huset. I dag har vi gårdsplassen på framsiden av huset, noe jeg gleder meg veldig til å slippe å ha.
I første etasje begynner ting å bli klart, her er alle rommene delt inn med reisverket til veggene
I andre etasje er det enda bare et stort rom, så jeg gleder meg veldig til å få opp veggene her også, da blir det så mye enklere å se for seg hvordan resultatet blir.
Det jobbes for fullt på taket om dagen, i dag kom takrennene på plass, og om de er i rute tror jeg faktisk taksteinen kommer i morgen.
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
.. Etter mye grubling, prøving, feiling og tungt arbeid, var jeg kommet ett steg i riktig retning. Det ga meg den motivasjonen jeg trengte, og til syvende nådde jeg målet mitt! Altså jeg klarte jeg å komme til toppen uten å falle ned! .. slik jeg så det, var den enkleste løsning for å komme meg opp og fram her i livet og bygge meg en trapp for å oppnå drømmen 😆 Bokstavelig talt
Nok en gang har jeg bevist for meg selv: Alt er mulig bare man tror på seg selv og tørr å prøve.
Under ett av møtene med byggefirma ble det nevnt av vi burde legge litt tid i å bygge en god og solid arbeidstrapp, for det blir mange turer opp og ned i byggeperioden, og en god trapp sparer oss til syvende og sist for mye tid og energi.
For å komme opp i andre etasjen for å se hva snekkerne har gjort har vi måtte klatre i stigene på stilasjen rundt huset – det er ikke min favorittsport. Jeg tenkte jeg derfor kunne prøve å google hvordan en trapp lages. Etter noen raske googlesøk var jeg plutselig inne på et forum om trapper hvor jeg klikket meg inn på en anbefalt link som ble løsningen på hele trappekonstruksjonen
Du velger den type trapp du ønsker, altså om det skal være en rett trapp som denne, en u-trapp, en repotrapp, en spiraltrapp osv.. Så fyller du inn målene på trappehullsåpningen, og vips regner den ut hele konstruksjonen til trappa med detaljerte mål for alle de ulike delene og hvilke grader trappen skal kappes i.
Klokken var 01:00 på natten da jeg satt med løsningen av trappen foran meg. Jeg ble så ivrig at da jeg våknet dagen etter var jeg besatt på at denne trappen var mulig å lage, selv av en som meg som aldri i sitt liv har laget en trapp. Jeg samlet sammen avkapp etter snekkerne og kappet ut klossene som er feset til trappevangen som trinnene ligger oppå. Flaksen var på min side for jeg fant to lange og brede nok planker på låven som kunne bli trappevanger. i fire tiden på ettermiddagen ringte jeg mannen, “tror du jeg kan bygge trappa i huset?” for altså, hva annet kan man finne på når mannen må jobbe overtid.
“Bare å bygge,” var svaret.
Jeg hadde på det tidspunktet gjort klar alle delene, så nå var det bare den gøye men også tunge delen igjen, å sette sammen trappa. Jeg har heldigvis en mann som aldri har tenkt at siden jeg er jente så kan jeg ikke håndtere verktøy og snekring, men det er en liten men irriterende svakhet jeg har som jente. Det å løfte på plass stokker på 40-50 kg er så forbasket mye tyngre for meg enn for mannen i hus.
Det var derfor utrolig deilig å få en assistent da mannen kom hjem i 21 tiden, som hjalp til med de siste justeringer og kappet og bar planker til trinnene mens jeg kunne kose meg med å skru det hele sammen.
Det er lenge siden jeg har vært så støl etter et prosjekt, men fy søren så gøy når man får det til! I dag blir det rekkverk også!
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
“Er dette til meg? Jess jess jess!” ropte Olivia da en stabel med lilla nye klær lå framme på stuebordet. Lilla er for dere som ikke vet det den fineste fargen hun vet, lilla er hennes farge. En fargekode hun fikk allerede før hun kunne gå, slik at de rundt henne kunne skille henne fra tvillingsøsteren som fikk fargekoden rosa. Problemet med lilla er bare det at det er svært lite som kommer i lilla sammenlignet med rosa. Derfor har nok også Olivia blitt veldig raus på alle farger og har mange fargefavoritter, men i det et plagg finnes i lilla, da kommer stjernene i øynene hennes fram.
Spør du meg når ungene ikke hører, er lilla også min favoritt til kidsa – til forskjell fra rosa så er lilla en farge som er helt sykt mye mer varig!
Jeg trodde jeg gledet meg til dette, men nå kjenner jeg er skikkelig sug i magen. Nå skjer det faktisk! Jeg føler jeg kan kjenne meg igjen i “redebygging – instinktet” som tar over kroppen før fødsel, hvor man vasker, handler, styrer og steller for at barnet skal få den beste starten på livet. Det samme har skjedd nå, ny klær, en god ryggsekk, merking av klær, planlegging av utstyr – alt for at de to skal kunne gå denne nye verden i møte med alt på stell.
KAMPAJE : ENDELIG SKOLESTART (og barnehagestart)
Kjøper du 3 varer eller mer inne hos Polarn O. Pyret, får du 20% avslag på kjøpet.Tilbudet gjelder til og med søndag 11/8.
Jeg er gleder meg over å få presentere høstens nyheter fra Polarn O. Pyret nå som de har en kampanje gående.
Felles for alle klær til barn er det vel at de går vanvittig mange runder igjennom vaskemaskinen, og her synes jeg PO.P skiller seg ut. Alle de gangene jeg har slengt de nedsølede jakkene og fleeceklærne inn i maskinen med en tanke om at det umulig kan bli rent igjen, så kommer plaggene ut som nye fra maskinen. Fargene holder like godt, flekker åpenbart renner av, og selv om jeg ikke har tall på hvor mange ganger vindfleectøyet og yttertøyet til ungene har vært igjennom maskinene så er fasongen den samme og funksjonene like bra.
Det er ikke for ingenting at jeg velger PO.P til alle mine barn om igjen og om igjen!
Klær som går i arv
Jeg er veldig glad for at denne høstens kolleksjon er i nydelige mørke farger, for det betyr at uansett hvor mye lek og gøy det blir på de store jentene, så vet jeg at lille kan arve like fint tøy når hun har blitt 6 år. Klærne til Polarn O. Pyret er laget for å gå i arv, og jeg kan med hånden på hjerte si at de oppfyller det kravet.
For små og store
Vilde skal ikke starte i barnehagen riktig enda, men en utegarderobe har hun også like mye bruk for når høsten kommer. Jeg legger ved link til de ulike favorittplaggene vi har til Vilde:
Linker til Vilde sine plagg:
Vindfleecejakke – Denne er så fin fordi den er så god i overganger når det begynner å bli kaldt, men også som lag to under yttertøyet når det blir enda kaldere.
Skallbukse baby – Denne buksa er vanntett men pustene, og med et tynt stoff slik at barna har god bevegelighet. Så når det begynner å bli vått i gresset og kaldt på bakken så kan Vilde krabbe rundt og leke uten å bli kald og våt.
Fôret skalldress – Denne nydelige dressen er fôret med en avtakbar varm og myk fleece som gjør at dressen kan brukes både vår/høst og i mildere vintervær, så denne gleder jeg meg veldig til å ta i bruk!
Jeg var skikkelig nervøs før forhåndslansering av bok, og enda mer etterpå..
Det er to spørsmål jeg daglig får stilt av familie, venner og bekjente på butikken. “Hvordan går det med huset?” og “Hvordan går det med salget av bok?” Det første spørsmålet klarer jeg å svare på uten å tenke, for jeg ser jo hver dag ut av vinduet og vet ganske så nøyaktig hvordan det går med huset: “Joda, veldig bra, takstolene er kommet på denne uka, så nå ser det ut som et hus.”
Det andre spørsmålet derimot, har hele veien laget et sug i magen:
“Det har vært fellesferie, så jeg vet faktisk ikke helt altså. Jeg har jo fått en god del tilbakemeldinger fra folk, men jeg har ikke hørt med forlaget – du vet, ferie og slikt”, det er det jeg har svart når alle har spurt, men sannheten er vel at jeg ikke har turt å spørre forlaget om hvordan det har gått.
Syboka er nesten som et fjerde barn, og følelsen litt den samme som å sende ungen til barnehagen for første gang. Plutselig skal man overlevere barnet til fremmede hender, og alt man kan gjøre er å krysse fingrene for at menneskene rundt kommer til å ta det godt i mot og like det like godt som en selv.
Nesten 800 forhåndssolgte bøker til nå
Da jeg fikk mailen i dag om antall solgte bøker fikk jeg hjertebank. Jeg er så takknemlig, aldri før har jeg fått flere fantastiske hilsener og personlige ord. Jeg klarer nesten ikke å tro det, men jeg har fått så mange i dette landet til å tørre å sy, og enda flere blir det, for nå sitter flere bare klare med stoffer og symaskin og venter til en spesifikk bok kommer i posten i starten av september. Jeg bare digger det!!
Mot slutten av august skal jeg endelig få holde boka i hendene, da skal jeg inn til Egmont og signere de forhåndsbestilte bøkene, noe som fikk meg til å tenke på antallet solgte – Hah, jeg kommer jo til å få krampe i skrivehånda som knapt er brukt siden skoletiden.
Men shitt au! La meg drukne i bøker den dagen jeg skal inn å signere, for boka kan enda forhåndsbestilles på ARK.no
Aldri la tvilen komme deg til gode ! Har du troen går det meste.
Jeg var i fyr og flamme da jeg fortalte mannen at jeg hadde lyst til å lage baderomsinnredningen til lilledoen helt selv. Etter rask hoderegning hadde jeg kommet fram til at det var mye penger å spare på å lage innredningen selv. Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert! Jeg er heldig som har en mann som alltid har troen på mine prosjekter, og lar meg rote i både verksted og verktøy. Han har aldri satt begrensinger for mitt kreative hodet, men heller pushet meg til å tørre å prøve, det er jeg han evig takknemlig for. Jeg har alltid vært en kreativ person, men da jeg ble sammen med Bjørn Tore for 8 år siden, var kreativiteten begrenset til tegning, form og farge, jeg hadde knapt tatt i et verktøy.
Nå skal vi bygge et helt hus sammen, det vil si, så fort snekkerne er ferdig med alt ute tar vi over og skal gjøre alt inne. Det har ingen av oss gjort før, så det klarer vi helt sikkert!
Nå er baderomsinnredningen til lilledoen helt ferdig, og allerede på plass i rommet (ok, så må det kanskje ut igjen). Det jeg bare prøver å si er at alt er mulig, man må bare ville det og ta tiden til hjelp.
Se gjerne filmen i bunn av innlegget for å se hvordan håndkleholderen er laget
Her er svar på ofte stilte spørsmål:
Hvordan treverk: Gran Hvordan behandlig: Brent med en propan brenner 2 runder. 2 strøk Trestjernes gulvlakk, oljebasert, silkematt Lukter det bål: Nei, etter lakken forsvinner bållukten Hvorfor brenne i stedet for beis: Jeg synes resultatet blir helt enestående. Brenningen ødelegger fibrene i treet og få trestrukturene til å komme skikkelig godt fram
SNURR FILM
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Tro meg eller ikke, men da jeg var opp klokken halv 8 denne morgen, var det fullstendig stille innenfor husets fire vegger, utenfor derimot var snekkerne godt i gang med arbeidsdagen og det banket og smalt i alle kanter. Jeg snek med ned på gulvet og krabbet bort til nærmeste plagg før jeg smatt tilbake og tredde genseren over hodet. Med slitasjen til andre etasjen på nyhuset oppe kommer snekkerne veldig brått på, og soverommet er plutselig ikke lengre en “safe zone”. Det aller første jeg gjorde var å sette på kaffetrakteren, og så ble jeg altså sittende med kaffekoppen i hånda fram til klokken var HALV NI. Da våknet første trollungen opp, kvart på ni våknet trollunge nummer to og klokken ni gikk jeg inn til minstejenta som jeg enda trodde sov, men som befant seg med hodet under gardina mens hun nysgjerrig fulgte med på snekkerne på utsiden.
For en nyydelig morgen, den første dagen med alle tre barna i hus og mannen tilbake på jobb etter ferien.
De to på seks år fikk valget om å være hjemme mens jeg og minstejenta tok en kjapp tur på butikken, en halvtime senere var vi tilbake og den stramme og velkjente lukten av neglelakk hadde spredd seg i hele huset, for i det jeg åpnet yttergangsdøren var det som om lukten slo mot ansiktet mitt. Et titalls “worst case” senarioer banet vei i hodet mitt, men jeg bestemte meg allikevel for å gå rolig inn for å se hva de to trollungene hadde funnet på.
Tanken var god den, de skulle bare lage et glitterbilde og overraske med til vi kom tilbake, men så var vi gått tom for lim, så som barn av en kreativ mor fant de fram neglelakkskuffen min i stedet. Noe så genialt, farge, lim og glitter i ett!
– Heldigvis skal vi ha nytt spisestuebord i nyhuset!
Litt senere på dagen fikk de to på seks år lov til å ha lillesøster på 1 år på deres rom mens de lekte. Du vet; det var vel heller jeg som spurte: “Dere vil vel ikke ha besøk av Vilde på rommet?”, mens jeg i mitt stille sinn hadde et lite håp om å få noe gjort, med to storesøstre som barnevakt. Det handler bare om å spørre riktig, i alle fall jublet de over å få lillesøster med i leken.
“Rop på meg igjennom vinduet om det er noe, jeg er bare rett ute i hagen!” sa jeg og rasket på for å rekke å få gjort noe, for selv om jeg kunne drømme om å få en halvtime, så er det ofte jeg ikke kommer lengre enn ut yttergangsdøren før tiden er ute.
“MMMMMMAAAAMMMMMMAAAAA!! DU MÅ KOOOOOMMME!!” ropene kom i kor fra soverommet og det med panikk i stemmene, tre unger hyl gråt og jeg rasket meg opp for å se hva som var på fære.
Oppi dukkestolen satt en vrælende Vilde, og med sin alt for tykkfallende mage for en stol beregnet til Babyborn satt hun bom fast. En ødelagt babystol senere var vesla løs, og to seksåringen trengte en god del trøst, de trodde tross alt at lillesøstera hold på å dø, så alvorspraten ble jeg spart for, jeg tror ikke det skjer igjen.
Det var like geit å dra med ungeflokken ut, tenkte jeg i håp om å bli ferdig med prosjektet i hagen. Jeg kledde på minsta og ba de andre kle seg selv, ti minutter senere satt tre frøkner og gravde i sandkassen og på ny fikk jeg noen minutter til å arbeide. Det var så klart bare noen få minutter. Den velkjente “tom i magen kranglingen” mellom de to store startet, og jeg oppdaget at klokken for lengst var passert lunsj.
“Jeg tror vi må inn å ha litt mat!” sa jeg, og lurte på om ti minutter med utendørslek var nok for en hel dag?
Siden hun på ett ikke er i nærheten av å gå på egne bein slang jeg hun på hofta og gikk inn. Skoene dro jeg av i yttergangen, mens jakken dro jeg av i det jeg satt henne i stolen på kjøkkenet. Jeg slang bare jakka i fra meg, og det var da en, to og kanskje tre håndfull never med sand ble kastet ut over hele kjøkkengulvet.
“Hvem av dere to har fylt hette til Vilde med sand?” Spurte jeg og kikket nøye på hver av de to nokså like jentene. Den eneste forskjellen mellom de to var at ei så helt uvitende ut, mens hun andre ikke klarte å holde tilbake en usikkert og veldig skyldig glis.
“Bare” 19 (!) dager igjen til skolestart
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Oioi, jo så fint det hadde vært å kunne bygge ett nytt hus uten å tenke på kostnadene. Det gjelder riktig nok ikke oss, på ingen måte. Nei, her må vi finne fram sag og spiker selv for å i det hele tatt få råd til å sette opp hele huset.
Det er merkelig hvor enkelt det er å gjette seg til andres lykke, for det er da ingen tvil om at det meste kan se lettvint og idyllisk ut igjennom det store filteret jeg vil kalle “sosiale medier”. Stort sett, og heldigvis, er som oftes sannheten at alle jobber med sitt.
Enda så deilig det hadde vært å ha med noen arvemillioner på konto, så er jeg på mange måter svært takknemlig for at vi ikke har det. Når nyhuset vårt endelig er klart til å flyttes inn i så kan vi være så forbasket stolte over hva vi har fått til fordi vi virkelig har jobbet for drømmen.
Det at vi er i gang med å bygge et nytt hus, er uten tvil en drøm som går i oppfyllelse, vi bygger vårt drømmehus på den fineste plassen vi vet, nemlig vår egen tomt, og ikke en hvilken som helst tomt, det er en solrik gård med 200 mål dyrket mark og egen skog, rett i utkanten av hva man kan kalle “sentral beliggenhet”. Ofte må min mann minne meg på hvor mye vi har rukket å få til, når jeg ynker meg over å bli ett år eldre. Han er 30 år, jeg 28 år. Like ofte må jeg klype meg i armen – er det virkelig sant at vi er så heldige, vårt liv er så rikt – men det er ikke pengene som gjør livet vårt rikt!
Med en del kommentarer i det siste, skjønner jeg hvor viktig det er å tørre å snakke litt om økonomi. At vi har, hva jeg vil kalle, en perle av en plass er det en del flaks i. Gården kjøpte min mann av sin bestefar på odel. Ikke alle har den muligheten, at han hadde siktet inn meg allerede 4 år før vi ble kjærester var min flaks.
Vi flyttet riktignok ikke inn i et palass for 8 år siden, vi flyttet inn i et oppussingsprosjekt med gjennomtrekk på alle kanter og mus og rotter i veggene. I 8 år har vi bodd i gamlehuset og spart det vi har fått til igjennom nedbetaling av lån og opparbeiding av sparekontoer. Drømmen har alltid vært til stedet – en dag skal vi bygge nytt hus på tomta!
Ei venninne av meg som også har bygd nytt hus sa det utrolig godt: “det er som å være på en konstant slankekur, bare at det er penger og ikke mat man skal ta så lite av som mulig”
Dere kan jo bare tenke dere prisen av å sette opp en nytt hus oppå en allerede kostbar tomt, ikke sitter vi igjen med noe egenkapital fra gamlehuset heller når vi flytter inn i nytt, mer korrekt må vi betale for å rive ned gamlehuset.
Men vi er fremdeles unge, så selv om vi har spart og jobbet hardt får å få til drømmen om det nye huset, så betyr det allikevel ikke at vi har opparbeidet nok kapital til å få huset fiks ferdig av håndverkere, vi kan heller ikke velge drømmeløsninger, men realistiske løsninger som vi har råd til.
Vi bygger et hus med 247 kvadratmeter, et gigantisk hus for oss, men med et budsjett på 3,5 millioner. Alle som har bygd nytt hus vet at man ikke kommer spesielt langt med 3,5 millioner. Men med en god dose vilje og stå-på-mot så er det mulig, siden vi allerede har milliongjeld på gården, så er vår eneste mulighet til å få opp ett nytt hus at vi faktisk bygger mye av huset selv. Ved stor egeninnsats har vi regnet oss fram til at vi kommer til å spare en million – Det er den millionen som er avgjørende for at dette er mulig.
Vi er ikke håndverkere noen av oss, så vi ser på Sommerhytta og sier; “Hvis de får det til, så klarer vi det også!”, så ser vi på Tid for hjem og Eventyrlig oppussing og suger til oss all læring vi kan få. Det er den innstillingen vi må ha, og vi vet at vi kommer til å få det til, selv om vi antagelig kommer til å bruke ekstra lang tid på alt.
Så fort snekkerne har satt opp skallet til huset så skal mannen min og jeg ta over. Det har vi aldri gjort før, så det klarer vi helt sikkert!
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
De siste dagene har jeg faktisk brukt det meste av tiden min på å sitte med fargeprøver. Å fargesette et helt hus er søren men helt utrolig vanskelig. Hele veien har jeg tenkt at i det nye huset skal jeg ta i bruk farger, for jeg er så lei av at alt er hvitt eller lyst, men plutselig satt jeg der med en palett av bare duse gråtoner. Jeg måtte rett og slett begynne helt på nytt. For det var jo farger jeg ville ha, enda så skummelt det plutselig skulle føles.
Etter en hel dag, kom jeg til slutt fram til den fargepaletten jeg har laget over. Jeg har et ønske om at alle fargene skal matche hverandre på kryss og tvers. Spesielt viktig synes jeg det er at rom som møtes passer godt sammen.
Det er enda lenge til malingen skal opp på veggen, men det er nå mens snekkerne enda jobber at jeg har tid til å planlegge, for så fort det er mann og jeg som overtar byggingen kommer vi til å få nok å henge fingrene i.
Jeg synes det er utrolig vanskelig med disse fargene, for ikke bare skal fargene stå i stil til hverandre, men fargene skal jo også matche til det nye interiøret, men også det vi har i fra før av.
Fargesammensettninger
For å komme så nærme virkeligheten som mulig, bruker jeg å sjekke fargeprøver opp i mot hva fargene skal møte. På kjøkkenet skal vi ha en steintapet på et par av veggene, mot det sorte matte kjøkkenet. Siden jeg ønsker at steinveggen skal poppe fram har jeg valgt en lys og nøytral farge på veggene.
I stua som er i tilknyttning til kjøkkenet har jeg plukket ut en varm og lun farge. Siden rommet blir stort med ekstra høyde under taket og den åpne løsningen til kjøkkenet, så håper jeg den varme fargen vil gjøre atmosfæren i rommet lunere og koseligere. Men jeg er enda litt usikker på fargen, så jeg må nok la den henge litt før jeg får bestemt meg helt. I fargeprøven min har jeg også lagt ved stoffprøver på ny sofa og stoler.
Fra rom til rom. I det man kommer inn yttergangsdøren i huset vårt, ser man tvers i mellom tre rom, og her vil jeg veldig gjerne at de tre rommene har ulik farge, men som går godt sammen. Siden rommet med trappen har lite viduer har jeg valgt å ha den lyseste tonen der.
I stuen oppe kommer mye av det vi har i stuen i dag til å flytte inn, alt av møbler går i gråtoner, så for å skape en forskjell og forhåpentlig få møblene litt bedre fram har jeg plukket ut den vakreste grønngrå fargen.
Grønt fordi det er så skjønt! Grønn er uten tvil min favorittfarge, så et grønt soverom gleder jeg meg veldig til å få.
Det kribler i fingrene etter å komme i gang, enda det sikkert er et halvt år før første farge kommer opp på veggen.
Klokken var 08:03 da jeg spratt opp av sengen, jeg fortet meg ned til kjøkkenet for å sette på kaffen. Et lite hodet med et megastort smil tittet opp fra sengekanten, hun så rett på meg igjennom døra som sto på gløtt. Jeg tok veslejenta på hofta og laget en flaske varm melk til henne. Utsette frokosten litt – tenkte jeg og så slang vi oss på sofaen bare vi to – hun med melk, jeg med kaffe.
Det var nemlig en ting i dag tidlig som var helt annerledes i dag enn dagen før, og uken før der og uken og uken før der igjen. Denne morgen hadde jeg så og si helt barnefri. For det er ingen tvil om at det noen ganger kan føles som om: “Én er som ingen, og to er som ti”, og da kan du bare tenkte deg tre!
Skal jeg gjøre det helt Sosiale Medie-vennlig så sier jeg med et vakkert nysminket fjes: Det er altså helt fantastisk med så mye tid sammen med barna, det er nesten som om man blir kjent med de på ny..
Virkeligheten er jo nesten helt sann, bare glem nysminket fjes, men det kan tidvis føles som om man blir kjent med de på ny. Ikke visste jeg at barna mine kjedet seg såå mye hver eneste dag. Jeg som trodde at alle barns behov var fylt opp om vi tok en tur på stranda med bading, krabbefisking og is sammen med gode venner, for så å reise hjem og bade i bassenget og sjekke ut de splitter nye vannlekene, og det etter å ha feriert en uke sammen med 4 andre familier. Men nå har jeg lært at unger rekker og kjede seg om de blir ferdige med å bade fem minuttet før det er mat. Hva søren kan man finne på i fem minutter da?
Neida, det er hyggelig også, det blir uten tvil både liv og larme i huset. Masse barnelatter og enda mer barnehyling – Herrefred hvor høyt de barna snakker da… Hele tiden faktisk.
Men så lærer de mye i ferien da, mye nytt og annerledes. Det er skikkelig gøy. Jentene i hus har lært seg å kaste med fiskestang og sluk helt på egenhånd, og enda større, de har lært seg å svømme uten armeringer og flytevest. Så er det en ting til de har blitt helt eksepsjonelt gode på i løpet av tre uker med sommerferie – nemlig å sladre. Fy flate det er de blitt rå til. “UUUHWÆÆÆ, MAAAAAAAAAMMAAA, HUN SPARKET MEG!!” ” NEEIEE, JEG LA BARE FOTEN DER, MEN DU DYTTA NED BAMSEN MIN!” “NEEI, DET GJORDE JEG IKKE! MAMMA, HUN SIER JEG DYTTA NED BAMSEN HENNES, MEN DET GJORDE JEG IKKE!”
Det er heldigvis ikke slik at jeg går fra sans og samling over ekstra sladring, krangling og kjedsomhet fra barna, for det er noe med at når man står midt oppe i det, så bare handler man. Jeg lever i øyeblikket, slukker branner og plastrer skrubbsår, tørker tårer, og kjefter på rampestreker. Men i det mormora ber to av tre på overnatting tre netter på rad, ja da legger jeg merke til det – hvor mye kaos det faktisk er med sommerferie på alle fem.
Du vet følelsen av å skru av kjøkkenvifta etter å ha hørt på den litt for lenge? Barnefri vil jeg påstå kjennes litt ut som den følelsen, bare ganget med ti (tusen). Det er som om en hel tornado har forsvunnet fra området – plutselig er det brutalt stille, men over alt er det spor av hva den har dratt med seg og slengt i fra seg både her og der.
Den eneste forskjellen er at etter et par dager begynner jeg å glede meg til tornadoene kommer tilbake, men det skjer ikke før det har gått i alle fall to døgn!
God SOMMER folket ! Nyt den med kaos, krangling og mye latter
Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –
Alle forhåndsbestillte bøker blir signert, og sendt ut før lanseringsdatoen 10. september.
Alle bildene er tatt av: Ada Vroljik
La meg presentere konseptet til boken som jeg er så stolt av
Min sybok er forhåpentligvis en sybok du ikke har sett lignene til. Flere år før jeg visste at jeg skulle skrive en sybok, hadde jeg skisset opp en plan om jeg en gang skulle få muligheten. Jeg ville nemlig lage en sybok som gjennspeiler hvordan jeg jobber med mønster for å få ulike plagg. Helt i fra jeg startet å sy har en av mine store interesser vært å gjøre om på et mønster jeg elsker slik at jeg kan få flere variasjoner av et favorittplagg. Jeg kunne kjøpe et kjolemønster og sy kjoler ut av det, om det viste seg at akkurat den modellen var helt fantastisk ville jeg neste gang bruke det samme mønsteret igjen, men kanskje gjøre de lange armene korte, eller korte av skjørtet litt for å i stede lage en bluse.
Jeg brukt en del tid på å kontruere et konsept som er litt annerledes enn det dere tidligere har sett. Denne syboka er altså ikke som alle andre sybøker. Sannheten er at alle plaggene springer ut fra ett eneste grunnmønster! Ved å variere og sette sammen ulike deler av dette ene mønsteret kan du sy en helt komplett garderobe til barnet ditt. Det har flere titalls muligheter, og bare du og din egen kreativitet setter grenser for hva du kan lage. Er det ikke fantastisk?
Ser du godt etter, vil du se at alle plaggene i boka har akkurat det samme bryststykket. Men det er du selv som velger hvilken underdel du vil sy sammen med bryststykket. Mønsteret mitt har fem underdelsalternativer: body, buksedress, genser, bukse og kjole. Hvilket understykke du velger, avgjør ditt ferdige resultat, altså hva slags plagg du skal lage. Du kan i tillegg velge mellom fire ulike ermer: lang, kort, rynke eller uten. Dette vil igjen skape enda flere valgmuligheter til ditt ferdige plagg. Vil du sy en T-skjorte, genser eller en ermeløs bluse? Det betyr enkelt og greit at en body får fire variasjoner ut i fra hvilke ermer du velger til den. Det samme gjelder buksedressen, genseren, blusen og kjolen.
Synes du dette hørtes forvirrende ut, så fortvil ikke, det er utrolig enkelt, og helt selvforklarende den dagen du får boka i hendene.
Hvis du trodde at det stoppet der, så kan jeg avsløre allerede nå at du får enda flere titalls variasjoner ved å kombinere ermer og underdeler til bryststykket. For hvorfor ikke bruke to ermer på ett plagg? Eller to underdeler? Og en kjole er jo helt nydelig på et spedbarn, men utrolig upraktisk – så løsningen er å sette sammen en bodykjole.
Hvilke stoffer du velger, er også helt avgjørende for hva slags plagg du ender opp med å sy. Tenk bare på hvor forskjellig det er å sy en genser av et linstoff og et fleecestoff. Da går du fra en pen skjorte til en turgenser på et blunk, selv om genseren i utgangspunktet er helt lik
Faste stoffer og andre stoffer
I Sy Selv boken kan alle oppskriftene sys med faste stoffer (stoffer uten stretch), grunnen til at jeg ønsket nettopp dette er fordi faste stoffer er enklere å sy i enn stretchstoffer for nybegynneren. Men selv om jeg viser hvordan alle plaggene kan sys i faste og enkle stoffer, viser jeg litt lengre ut i boken hvordan alle mønsterne kan sys med andre stoffer som jersey, isoli, tyll, sateng og fleece. Mitt mål med boka er at du skal kunne klare å sy hele garderoben til barnet ditt, alt i fra penkjolen til fleecedressen og det midt i mellom.
Denne boka har jeg skrevet like mye til naboen min som til mamma. Forskjellen mellom de to er at naboen kan slite med å tre tråden i symaskinen, mens moren min forteller meg hvordan en søm skal se ut, gjerne på vrangsiden. Boka er rett og slett ment til alle som vil sy barneklær fra barnet er nyfødt til det er blitt skolestarter.
Er du helt fersk bak symaskinen, så gleder jeg meg til å vise deg fortsettelsen. Det skal nemlig være enkelt å sy alle klærne du finner i denne boka. Det gjelder enten du har en arvet symaskin etter bestemoren din, eller om du er av dem som har tre og fire ulike symaskiner.
Jeg håper dere vil like boka mi like godt som jeg gjør!
Tusen takk for all støtte og heiarop jeg har fått fra dere dette året med bokskriving – ord sterke nok finnes ikke for å beskrive hva det har betydd for meg.
