Stine Skoli

• Når skal huset stå ferdig? Når flytter dere inn?
  Det som er litt spennende er jo nettopp det at vi ikke riktig vet, siden vi aldri har bygd et hus før er det også litt vanskelig å vite når vi klare å få det ferdig. Men vi har en drøm om at vi klarer å få det ferdig i løpet av sommeren.

• Må dere gjøre ferdig hele huset før dere flytter inn? Eller kan dere ha en uinnredet etasje?
  Vi må ikke gjøre ferdig huset, vi har tenkt til å søke midlertidig brukstillatelse så fort vi er ferdig med første etasje, men det er kun for å gjøre om byggelån til boliglån da det sparer oss for en del tusen hver måned i bare renter. Så fort man får brukstillatelse kan man flytte inn, men vi som bor bare to meter unna det nye huset vårt velger å vente til alt er 100 % ferdig før vi flytter.

• Har dere kjøpt alt av verktøy dere trenger, eller går det an å låne?
  Mannen min har hatt en del verktøy fra før av, men vi hadde også en post på 50 000 til nytt verktøy i bygge budsjettet vårt. Det er mye man kan låne, men i lengden blir det dyrere enn å kjøpe. Vi har funnet verktøy på Finn.no som vi også kan selge igjen når vi ikke trenger det mer.
• Hva sparer deres på å gjøre mye selv?
  Budsjettet vi har tegnet opp viser at vi sparer ca 1 million kroner på alt vi gjør selv.
• Pris på huset?
  Vi har tatt opp 3,6 millioner for å sette opp i huset, i tillegg til 500 000 i egenkapital. Dette er uten tomt og grunnarbeid.
• Hva heter huset dere bygger?
  Jeg har valgt å kalle det: Villa Ommedal. Huset finnes ikke i noen kataloger, da det er jeg som bestemt fasaden og tegnet hele innsiden.
  – se husets plantegninger her 
  
• Hva heter tegneprogrammet du bruker? Hvilke versjon har du?  Tok det lang til å lære?
  Jeg har designet hele huset i Roomsketcher, dette er et tegneprogram for amatører, som kan minne litt om å bygge hus i spillet “The Sims”. Jeg startet med gratisversjonen, men oppgraderte da jeg så at jeg syntes det var et nyttig verktøy å bruke i planleggingen. Det tok litt tid å sette seg inn i det. Jeg husker jeg brukte YouTube en del i starten for å se hvordan man gjorde det ene med det andre. Så har det vært en gradvis forståelse av programmet hele veien.
• Har dere vannbåren varme eller varmekabler?
  Vi har varmekabler. Vi fikk regnet pris på vannbåren, som ville kostet oss over 300 000 ,- å legge. Etter 20 år mente de at man er i 0 og vil starte å spare på denne løsningen, men vi konkluderte vel egentlig med at etter 20 år må man også gjerne bytte noen deler, slik at det ikke er helt korrekt at man sparer så mye på denne løsningen, ved mindre strømmen blir forferdelig dyr.
• Skal huset dere bor i rives? Hva skal det bli der gammelt hus står, hage? 
  Det er korrekt. Vi har bygd det nye huset så nærme vårt gamle som det er mulig. Når vi har flyttet inn skal det gamle rives, og ny gårdsplass skal lages hvor det gamle huset står i dag.

• Kan du lage en film på hvordan du sparkler?
  Det skal jeg, jeg har filmet alt, så den kommer så fort jeg får tid til å redigere den ferdig.
• Hvor finner du inspirasjon til farger og div? Har du lagt hus i en egen mappe på bloggen?
  Jeg bruker mye Pinterest og Instagram for å finne inspirasjon og for å lære av hva andre gjør. Jeg har mapper på mobilen hvor jeg lagrer bilder jeg liker for å huske til senere. Alle innleggene til huset ligger under mappen “Villa Ommedal” på bloggen
• Har du noen til å passe minstejenta mens du pusser opp på dagtid?
  Nei, men det er heller ikke nødvendig, vi bygger bare hus fra 20:00 om kvelden. På dagtid må jeg jobbe og styre med barna.
• Skal tvillingene dele rom i nytt hus?
  Nei, de får hvert sitt rom i det nye huset, noe de gleder seg veldig til, selv om jeg har en følelse av at de kommer til å sove over hos hverandre titt og ofte allikevel
• Skal du kun ha nye møbler i huset eller tror du noen av de gamle vil passe?
  Mye nytt blir det, rett og slett fordi huset er nesten tre ganger så stort, jeg har også ventet veldig med å kjøpe ting vi trenger, slik som ny spisestue da vår omtrent faller i fra hverandre, så ja, det blir mange nye møbler i det nye huset,  men det vi kan ta med tar vi med.
• Hva er ditt beste tips til å starte boligdrømmen?
  Mitt beste tips må nok være å virkelig gå inn for å spare opp nok egenkapital til å kjøpe noe eget framfor å leie, kanskje må man også flytte litt utenfor en storby for å komme i gang, da prisene er mye mer overkommelig utenfor sentrum.
  Har du muligheten, kom i gang med boligsparing for barna dine også. Helt siden barna her ble født har vi spart et fast beløp i måneden til de, slik at den dagen de selv skal prøve å komme inn på boligmarkedet så har de også en mulighet til å gjøre det uten å måtte leie en lang periode før de kan kjøpe noe.

  Annonse Tights.no

  

  Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

  ---

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Mood Board

I går reiste jeg rundt for å få tak i flis til vaskerommet vårt. På vaskerommet har vi valgt å gå for en rimelig flis, og valgte havnet på en rustikk og litt røff 60×60 flis fra Right Prize Tiles, med en lysere mosaikk variant til å ha i dusjen.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Vaskerommet skal innredes med et ganske stort kjøkken, og her skal vi faktisk ha det nye grønne (mørkere enn tegningene under) kjøkkenet fra IKEA som heter BODARP. Dere begynner kanskje å fatte at grønn er min lykkefarge, så jeg gleder meg til å kline til med denne fargen inne på vaskerommet.

En rød tråd i fargevalg 

En ting jeg er svært opptatt av når jeg planlegger huset og rommene inni, er at alle farger jeg velger til huset blir en fin palett til sammen, jeg står ikke å velger farge til ett og ett rom, da kan det fort bli litt rotete og man mister helhetsinntrykket. Jeg holder meg til tre grunntoner i en varmgrå tone, og velger ut noen farger som frisker opp paletten, men allikevel holder en viss balanse. På den måten føles det som om hvert rom harmonerer med naborommet, spesielt nøye er jeg på at rom som møtes også møtes i fargevalg.

Flisvalg
Teorien om at alle fargene jeg velger ut til huset skal harmonere med hverandre, tenker jeg også når jeg har plukket ut flis. Vi kommer til å få 8 forskjellige flis som skal inn i huset, men alle de 8 flisene går svært godt sammen stilmessig og i fargetoner.

Vaskerom, inngang og bad nummer 2 i ett

Dette rommet er virkelig at alt mulig rom. Et rom jeg har savnet i veldig mange år nå. Her blir grovinngangen til huset, der vi og bikkjene kan springe ut og inn døren. Sølete hunder kan spyles i dusjen, og tørke før de springer igjennom resten av huset. Vi har plassert doen slik at barn kan springe på do uten å måtte kle av seg når de er ute å leker. Dette rommet blir også perfekt med tanke på at vi bader mye i boblebad utendørs, da vi slipper å dra vann igjennom hele huset. Skittentøyssjakt fra andre etasje rett ned i høyskapet på vaskerommet gjør det forhåpentligvis enklere å holde unna klær som samler seg i alle rom.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Reklame | Ellos

Alle er kjent med Ellos

Et av spørsmålene jeg får stilt ukentlig er om jeg har sydd klærne som typisk jeg selv eller Vilde har på. Jeg skulle ønske jeg kunne svart ja hver gang, men det er jo ikke sannheten. Tiden min er ikke tilstrekkelig for øyeblikket for å holde garderoben til Vilde oppdatert med kun hjemmelaget, for hun vokser ut av klærne fortere enn jeg rekker å finne fram symaskinene.
Derfror svarer jeg veldig ofte at: “Nei, klærne er fra Ellos”  for det er her jeg desidert handler mest. Det som har overrasket meg er hvor mange ganger ordet Ellos har vekket interesse hos de som spør.
Tydeligvis har alle handlet mye hos Ellos i sin tid. For samtlige svarer, “Ellos!? Finnes det enda, der handlet jeg jo masse da ungene var små!”

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Jeg måtte faktisk sjekke det opp, og nå forstår jeg hvorfor så mye som tre generasjoner bakover fra mine barn er kjent navnet, Ellos ble nemlig grunnlagt allerede i 1947. og i 1960 årene ble Ellos Nordens største postordreselskap. Det er altså ikke nytt at vi handler varer rett hjem til postkassene, det har bare blitt litt enklere og kjappere etter at internett ble like vanlig som å ha en seng i et hus.

Med tre unger og dagene fylt opp til randen, så elsker jeg Ellos. Uansett hva jeg skal ha, kun med noen få unntak, sjekker jeg denne siden først. For på Ellos finner du over 400 varemerker for den moderne kvinnen og hennes familie. Det vil si at du finner alt til kvinnen, men også mannen, barna og hjemmet!

Salg og rabattkode: 

Det er i tillegg alltid mange gode kampanjer med nedsatte varer, og med rabattkoden 415414 får du 30% rabatt på dyreste vare i handlekurven, eller 5% ekstra et plagg som allerede er på tilbud. Rabattkoden er gyldig fram til 29. Februar

Lenker til klærne vi har på kommer her

• sort kjole
• strikket jakke
• Rosa genser med hjerter
• Rosa bukse med hjerter 

Gå til Ellos for å se alle vårnyhetene her 

Etter en spørsmålsrunde på Instagram i går ser jeg at jeg ble nødt til å dele opp spørsmålene i ulike sjangere da det ble så mange å svare på – guriland så gøy!

Først ut svarer jeg på spørsmål under kategorien jeg har valgt og kalle oss, altså spørsmål som knyttet til meg og min familie

JOBB

• Hva jobber du egentlig som? Har du en annen jobb ved siden av?
  Jeg jobber 100 % som selvstendig næringsdrivende – det vil si at all min tid går til å drive det som er min business, hvilket innebærer å jobbe med markedsføring, og lage innhold til denne bloggen, samt å styre to Instagramkontoer. I 2019 skrev jeg sybok, det er også noe jeg håper å sette igang med igjen til høsten.
• Hvordan tror du hverdagen din hadde vært med en 8-16 jobb?
  Jeg har en mann som tar over et familiefirma, noe som betyr at hans jobb krever svært mange arbeidstimer i året, faktisk hadde han 500 timer overtid i 2019. Skulle jeg hatt en 8-16 jobb hadde antagelig det meste gått på tverke. For selv om jeg absolutt har timene mine, så er det litt enklere å sjonglere livet med tre unger når jeg jobber hjemme i fra når han er så mye borte.
  På den andre siden kan jeg virkelig savne å ha en 8-16 jobb og faktisk ha fri når jeg kommer hjem fra jobb og i helger og ferier. Når man jobber selvstendig har man aldri egentlig fri. Det kan til tider kreve veldig mye, men gir også en vanvittig mestringsfølelse når man får det til.
• Hva jobbet du med før bloggen?
  Jeg var student og planen var å bli dyrepleier, i tillegg jobbet jeg i klesbutikk ved siden av.
• Har du noe å falle tilbake på om du ikke kan blogge mer?
  Framtidsplanen er at jeg etterhvert skal inn i firma til mannen og styre det administrative, regnskap, lønn osv. Men jeg håper at jeg allikevel vil kunne klare å produsere noe selv, om det er å fortsette å lage sybøker eller gjøre noe helt annet.

MANNEN OG MEG

• Hvordan møttes dere?
  Vi er fra samme område, og har vanket i de samme kretser, så jeg kan ikke huske første gang jeg møtte Bjørn Tore. Vi var gode venner i mange år før vi plutselig var litt mer enn det.
• Er typen far til alle barna?
  Det er han, til sommeren har vi vært sammen i 9 år.
• Er dere gift
  Ja, vi giftet oss sommeren 2017
• Ønsker dere flere barn?
  Nei, vi er veldig fornøyd med å ha fått tre jenter
• Hvor bor dere?
  Vi bor i Re som nå har blitt Tønsberg kommune i Vestfold
• Hvordan bevarer dere kjærligheten oppi all husbygging, barn og annet dere driver med? 
  BT og jeg er nok et veldig godt team når det kommer til arbeid, vi liker begge to å jobbe mye, og har det vel egentlig best når hverdagen er travel. Selv merker jeg at vi gir hverandre svært mange komplimenter i denne byggeperioden vi er inne i. Det kan være over en vegg som er tettet, eller det kan være over at klesvasken er brettet av en av oss. Da faller komplimentene ubevist ut av begge. En annen ting som jeg virkelig har satt stor pris på den siste tiden hvor vi har jobbet mye er at BT er utrolig raus på å framsnakke meg når han prater med andre. Det er faktisk det fineste jeg vet og gjør kjærligheten bare enda sterkere.

FAMILIELIVET 

• Hadde du ventet noen år med å barn om du kunne velge?
  Nei, egentlig ikke, jeg liker veldig godt at situasjonen jeg befinner meg i.
• Har det opplevdes kjipt å være eneste i vennegjengen med barn i så mange år?
  Her er det noen faktafeil, jeg har aldri vært eneste i vennegjengen med barn. Faktisk fikk min forlover og bestevenn i gjennom hele livet en datter 2 måneder før meg. Barn er også en kilde til nye vennskap, så livet har bare blitt rikere på vennefronten etter at vi fikk barn 🙂
• Hvor lenge skal Vilde være hjemme?
  Vi har søkt barnehageplass til Vilde fra august, da er hun to år.
• Beste tips til å få alenetid med tre barn
  Alenetid? Hva er det? Hah. Vel altså, alenetid er den tiden jeg har etter at ungene er lagt klokken 19. Det er ikke for ingen grunn at jeg aldri kommer meg i seng før 01:00.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Det er to år siden Tyra, vår nydelige rottweiler som da var 7 år gammel hylte til i det hun skulle sette seg for å tisse. Hun la seg ned og ristet i gårdsplassen, jeg kjente panikken grep tak i meg, for hva i alle dager var det som hendte!? Vi hadde sett en tendens til at hun ble stiv i kroppen etter dager med mye mosjon, og vi så også at jo kaldere det ble i været jo verre ble stivheten og smertene kom.

Røntgenbildene viste forkalkninger i ryggraden, og hun ble satt på daglig medisiner og nytt fôr mot leddsmerter. Denne vinteren ble det veldig klart for oss at vi skulle starte letingen etter en ny hund. Forkalkningene og smertene som fulgte ga oss virkelig et stikk om at en dag renner sanden ut, og den dagen vi ikke lengre får ha Tyra med oss er vi nødt til å ha noe positivt å fokusere på, en annen hund å grave ansiktet inn i når alle tårene om et fortapt hundeliv skal ut.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Siden Tyra er en fantastisk snill og lydig hund, så vi det som veldig praktisk å få en valp med henne som læremester. Vi var begge enig om rase, vår nye hund skulle være en Staffordshire Bull Terrier. Allikevel tok det nesten ett helt år før “den rette” dukket opp. Det er vanskelig å forklare, for enda vi kikket på vanvittig mange fantastiske staffer, så fikk jeg aldri den umiddelbare følelsen: “det er den!” Helt til Alba dukket opp. Det var som om alle brikkene stemte, det måtte bli henne, og det til tross for at vi hadde sett for oss en blå farget hann Staff, og ikke en hvit og blå tipse.

Alba er alt det vi ønsket oss i en ny hund og enda mer. Hun er den snilleste og mest hengivende hunden jeg har møtt. Hun befinner seg alltid på et fang eller som en pute til enten ungene eller oss, for det beste hun vet er kroppsvarme og kos. Barna kan gå turer med henne alene, for til tross for hennes styrke går hun pent i bånd som om hun aldri har gjort noe annet når det er ungene som leier.

Men det aller beste med at vi fikk Alba i hus er at den nå 9 år gamle rottweileren vår har blitt mange år yngre i kropp og sjel. All daglig lek men den lille valpen har myknet opp den stiveste rygg og hun er i dag tatt helt av medisiner.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

14 år med migrene har ikke gjort meg mye klokere på sykdommen 

Skal, skal ikke, skal, skal ikke? SKAL. I frykt for å virke selvmedlidende har jeg bestemt meg for å dele det som skjer inni meg hver dag. Jeg har nå forstått at jeg må åpne opp, snakke ut og finne verktøy for å håndtere min egen frykt. Jeg er nemlig usikker på om det er anfallene med migrene eller frykten for ett som til syvende og siste gjør meg mest syk.

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

Jeg er 28 år og har hatt migrene siden jeg var 14. Et halvt liv kan kjennes lenge ut, allikevel kan jeg fremdeles ta på minnene fra denne dagen jeg for første gang opplevde det som senere skulle bli en del av meg, hodet mitt, hodet mitt, hodet mitt. Den dagen for 14 år siden trodde jeg hodet mitt skulle eksplodere, derfor skrek jeg i panikk til mamma som holdt meg og prøvde å berolige meg. Jeg var livredd, forsto hun ikke at jeg faktisk holdt på å dø. Jeg gjorde ikke det, jeg døde ikke, jeg hadde bare opplevd mitt første migreneanfall.

I dag er det flere måneder siden mitt forrige anfall, det gjør meg til den heldige, for mens noen har flere anfall i uken, har jeg anfall kanskje en gang i måneden, men oftest enda sjeldnere enn det om jeg klarer å unngå triggerne mine.

Etter et anfall kan jeg se at de rundt meg blir rystet, de for vondt på mine vegne, men så går dagene, så går ukene, og så slutter de helt å tenke på min migrene. Det samme gjelder ikke for meg. For hver dag som går etter et anfall blir jeg psykisk verre og verre. Det går ikke en dag, kanskje ikke en gang ti minutter uten at migrene farer igjennom tankesettet og får det til å gå kaldt nedover ryggen min. For jeg vet at en dag, blir jeg syk, det kan være i dag, det kan være i morgen eller neste uke.

Jeg har det som kalles Migrene med aura, hvilket betyr at migrenen min alltid starter med synsforstyrrelser. Så hver gang jeg ubevisst får tatt et raskt blikk på en lampe eller solen og får en liten flekk av blendelse på grunn av det sterke lyset begynner jeg å svette, samtidig som blodet forsvinner fra hender og føtter. Jeg går inn i en fryktposisjon fordi jeg tror jeg blir syk. Dette opplever jeg daglig, gjerne flere ganger hver dag.

Aller verst er det at jeg helt har sluttet å tillate meg selv å glede meg. Det er vondt å innrømme det, men det er sant. Skal jeg på en hyttetur, skal jeg til ei venninne på lunsj, det spiller ingen rolle om det er stort eller lite, så fort jeg kjenner den lille kilende følelsen i magen over at jeg gleder meg til det som skal skje, så kapper jeg av følelsen. Jeg nekter meg selv å glede meg, for gjør jeg det tror jeg at jeg kommer jeg til å bli syk.

På de virkelige store dagene, dager jeg vet jeg hadde gledet meg utrolig mye til om jeg ikke hver gang hadde byttet ut den kilende følelsen med et tanke som drar meg ned til mitt helvetet på jord. På de dagene, så er det ikke lengre usynlig at jeg frykter et anfall, på de dagene blir jeg blek og svetten begynner å piple. På de dagene spør mannen min meg “Stine, hva er det som skjer?” Antagelig tror han at jeg holder på å få et migreneanfall, men så er det bare en reaksjon på at jeg er redd for et. Kanskje er det ikke så rart at han da sier: “Du blir jo syk av å gå å tenke på at du kan bli syk”

Jeg har trodd at jeg hadde funnet en måte å kontrollere frykten min på. Jeg har trodd at om jeg tenker at jeg får migrene så får jeg det ikke. Derfor har jeg i steder for å glede meg over noe, byttet ut de tankene med å tenke at jeg sikkert kommer til å bli syk. Denne ulogiske formen å tenke på kommer nok fra at jeg ofte har blitt dårlig på dager jeg virkelig har gledet meg til. Så ved å grue meg over at jeg kan bli syk i stedet for å glede meg, går det kanskje bra?!

Slik startet det, jeg sluttet å glede meg over de store tingene. Siden jeg følte det fungerte begynte jeg også å dra de samme tankene inn i hverdagen. Hvis jeg tenker at jeg får migrene, så får jeg det kanskje ikke.  Nå i dag tror jeg disse tankene har gått over til å bli en slags besettelse, som at jeg innerst inne tror at om jeg glemmer å tenke på migrene i løpet av en halvtime så vil den rekke å snike seg innpå meg bakfra og angripe.

Når jeg nå skriver alt dette ned, skjønner jeg hvor feil denne måten å takle frykten for sykdom egentlig må være, men samtidig ikke vet hvordan jeg kan få det til å slutte. Hvordan jeg i det hele tatt skal kunne slutte å tenke på migrene.

For er det en ting jeg vet med sikkerhet så er det at dagen fra helvete vil komme, igjen og igjen..

Kanskje er det flere en meg som har det på samme måte?  I så fall håper jeg  vi sammen kan dele erfaringer og finne bedre måter å takle det som ingen ser, men som hver dag fortoner seg i eget hodet.

– Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss –

Dagene går i et tempo på ett hunde og tjue føles det ut som, om det i det hele tatt er en måte å si det på. Den dagen vi er ferdig med å bygge hus så tror jeg at vi kommer til å stirre i veggen og lure på hva i alle dager vi skal gjøre nå. Men enda jeg føler vi jobber i ett bankende kjør fra morgen til kveld, så er energien virkelig til stedet. Jeg tror bare hele denne daglige framgangen i huset fyller opp energilagre som i utgangspunktet er ganske så tomme etter en hel dag.

I går kjøpte jeg to helt fantastiske farger til huset. Organic Green og Daydream. Dette er en mørk grønn farge og en rødtone som skifter fra brun til rosa og lilla igjennom et døgn med ulikt lys. Jeg synes disse to fargene er helt fantastiske og de passer veldig godt i fargepaletten til huset.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Lager mood borad  

Når jeg planlegger rom for rom, og huset i sin helhet så bestemmer jeg ikke bare fargen på veggen, jeg bestemmer også at alle fargene i rommet skal harmonere med hverandre, derfor går jeg ofte den andre veien og tenker hvilke møbler og ting skal jeg ha i rommet, og finner fargen som passer til det.

På WC rommet skal jeg ha inn baderomsmøblene jeg laget i sommer, disse er omtrent helt sorte da jeg har brent treverket for å sette den fine fargen. Veggen bak servanten skal flises i en helt nydelig grå hexagon flis som jeg har bestilt hos Bella i Tønsberg. Så paletten her inne blir grønn, varm grå, sort og hvitt.

Et kontor for inspirasjon 

På kontoret har jeg valg et farge som jeg håper gir meg inspirasjon og en varm følelse. Dette er et rom jeg skal trives i, hvor jeg kan sy og skrive. Det som er så spesielt med denne fargen er at det varier enormt mye etter hvordan lys den får. Jeg liker alle variasjonene og synes fargen går utrolig godt til sort og de lyse naturtone.

Jeg deler mye fra oppussingen på story på Instagram  @stineskoli

Vi er nå inne i den 4. måneden med husbygging, og det begynner å kjennes i kropp og sjel.

 
En typisk dag for mannen min ser slik ut:
07:00 – 17:00 – arbeid – hvor han har en lederstilling som opptar ekstremt mye hjernekapasitet.
17:00 – 19:00 – middag, rydde av etter middag, en halvtime i koma på sofaen, lek og legging av barn.
20:00 – 23:00 – jobbe i hus.
23:00 – 01:00 – avslutte i hus, rydde bort utstyr og gjøre det klart til neste dag, mat, litt avslapping foran TV, natta.

Min typiske hverdag ser slik ut:
07:00 – vekke to barn, ordne frokost, klær, matpakker, få de to på skolen.
08:00 – 16:00 – jobbe hver ledige stund i mellom oppmerksomheten jeg må dele med minstejenta som enda ikke går i barnehage, og lekser når de store kommer tilbake fra skolen et sted mellom 13- 15 hver dag.
16:00 – 19:00 – Lage middag, handle, rydde, vaske det helt nødvendige (som klær og benkeflater). Legge barn.
19:00 – 20:00 – Rydde over eller gjøre ferdig jobb for dagen.
20:00- 23:00 jobbe i hus.
23:00 – 01:00 – avslutte i hus, rydde bort utstyr og gjøre det klart til neste dag, mat, litt avslapping foran TV, natta.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Det går i ett kjør, og sist uke kjente jeg at jeg var skikkelig sliten. Det er aldri en pause til å gjøre ingenting, for enda man prøver å ta seg et pust i bakken, så kverner hodet på alt man skal gjøre, alle planer man må legge for at alt skal komme på plass i huset, eller på jobb eller på privaten.

Det er veldig enkelt å si at vi må roe ned litt, tenke at det ikke gjør noe om vi bruker et par uker lengre tid på å bli ferdig med å bygge huset, men jeg skal love at enda så mange gange vi hører akkurat det så er det veldig vanskelig å ta pauser. En av grunnene er at vi vet at vi betaler i dyre dommer på rentene som hører til byggelånet for hver dag som går. Det andre er at vi virkelig vil jobbe på huset, for vi drømmer så høyt om den dagen vi kommer i mål.

Det er et valg, et valg som går på bekostning av mye annet. Jeg bærer mye dårlig samvittighet ovenfor ungene som har foreldre uten et snev av overskudd, som tar seg lite tid til å finne på morsomme ting. Huset vi bor i blir også virkelig nedprioritert. Klesvasken har nådd nye høyder, i andre etasje er en hel boks perler strødd ut over nå på tredje uken, og det er som om huset skjønner at det nærmer seg slutten, for det har virkelig begynt å falle i fra hverandre. Dørhåndtak detter av, hyller og lister faller fra veggene, selv en taklampe gikk i bakken for et par uker siden. Kanskje skjedde alt dette før også, men da ble det fikset, nå blir det oversett.

En helg borte fra alt 
På lørdag morgen reiste vi rett og slett bort, jeg tror nemlig det er den eneste måten vi klarer å få tatt en skikkelig pause nå. Vi leverte fra oss minstejenta hos besteforeldre, og tok med de to store til badeland i Langesund med hotellovernatting. Vi reiste sammen med et vennepar som også tok med sine to eldste jenter og for  en glede det var for alle. Nå kan vi virkelig starte uken med blanke ark, vi har både sovet ut, gjort noe stort for ungene, klart å legge alle tanker til sides, og bare kost oss helt vanvittig mye.

Dette trengte vi nok mer enn vi hadde trodd, og det er deilig å kjenne på iveren etter å få jobbet litt igjen så fort alle tre barna sover i kveld.

Vi voksne tror vi vet hva som er best

To meter fra huset vi bor i har det nå reist seg ett nytt hus, det er to og en halv gang så stort som det vi bor i og det fleipes med at huset vårt ser ut som garasjen til det nye tunhuset – vårt framtidige hjem. Dette har vi virkelig drømt om, vi foreldrene.

I flere år har vi spart, gledet oss og sett fram til den dagen vi endelig kan bygge et nytt hus! Det skal sies at vi virkelig har hatt grunner for å drømme om noe nytt da vi i 9 år har bodd i et hus der vannet fryser om vinteren, der rottene springer over kjøkkengulvet, der tøfler er en nødvendighet på grunn av kulde i gulvene, der kloakkluften slår opp i huset ved lavtrykk, der lukten av død melder sin ankomst opp til flere ganger i måneden og det eneste vi kan gjøre er å gå på let etter den døde musa eller rotta som ett eller annet sted ligger gjemt. Det er verst om vinteren, men heller ikke så mye bedre om sommeren når det er skikkelig varmt, da er det som om husets indre gasser slippes ut i gjennom veggene, og med tanke på at huset har sin historie tilbake til 1800-tallet er det mye grums som kommer ut.

Barna ser med helt andre øyne

Så har vi ungene, som sier “ååh, mamma, se så søt den er” når de peker på en mus på kjøkkenbenken, for dem er det normalt, så de ser bare det fine i det. De har aldri bitt seg merke i at vi ikke har varmekabler, ikke på badet en gang, i stedet elsker de å stå tett inntil varmeovnen der inne mens de sier “åh, mamma, dette er såå deilig!”

Jeg husker da jeg spurte tvillingjentene på snart 7 år, med en iver i stemmen basert på mine egne sommerfugler i magen: “Nå tenker jeg dere gleder dere til å flytte til det nye huset?” Det var ikke egentlig et spørsmål, for svaret var jo så selvsagt. Det var bare det at de to kroppene foran meg vugget litt fram og tilbake, mens de kikket ned på føttene sine. Ansiktsuttrykkene deres endret seg, men ikke slik jeg hadde sett det for meg, de gikk ikke fra glade til energiske, de gikk i fra glade til usikre.

“Gleder dere dere ikke?” Sa jeg igjen, og ei av de to sa: “Hvorfor kan vi ikke bare bo her, vi har det jo så fint!”

Dette er en setning jeg skal ta med meg, og bringe videre i livet

Så jeg stopper opp, og prøver å se med barnas øyne

Hva er det egentlig som er fint med et hjem? Er det størrelsen? At huset er ryddig? Er det den integrerte kaffemaskinen, eller den dyre lampa? Jeg prøver å overføre deres følelser til meg selv, og da er det som om jeg kan se for meg at jeg flytter inn i det nye huset der alt er nytt, der alt er slik jeg har drømt om, men barna, mannen og dyrene blir igjen i det gamle huset. Da er huset jeg bor i, nettopp det; et hus, men ikke et hjem. 

Et hjem skapes av opplevelsene og minnene man over tid lager sammen. Da er det ikke rart at det kjennes skummelt å flytte fra det de kaller et hjem og over til et hus. Bort fra alt det som kjennes så fint, som oppleves så trygt, enda vi bare flyttet to meter ut i hagen. At huset er gammelt og slitt ser ikke de rene og ærlige barneøynene, det er det kun vi voksne som har blitt tilsmusset av den merkelige ideen om at “det alltid finnes noe bedre”, som ser.

Et drømmehjem kan ikke kjøpes, for aldri så mye penger, et drømmehjem må skapes 

I morgen er det tre måneder siden snekkerne pakket sekken sin og dro, husets fasade var ferdig og stenderverket til veggene inne var satt opp. Nå var det min og mannen sin tur til å ta over det 250 kvadratmeter store prosjektet. Med tommestokk i bukselommene, men uten større erfaring skulle vi sette i gang å bygge ferdig hele innsiden av vårt nye hus!

1 uke på hvert rom – det er det de bruker på sommerhytta. 

Annonsørinnhold

Årets mest etterspurte skjønnhetskalendere

“Er det egentlig så mye jobb da?” spurte vi hverandre der vi sto med de nakne veggene på alle kanter, ekstremt motiverte og inspirert av alle oppussingprogrammene vi hadde slukt det siste halvåret før vi skulle i gå løs på vårt aller største prosjekt.

Det er mulig vi glemte et øyeblikk at vi kun har tid til å bygge hus fra 20:00 om kvelden, og i helgene når det lar seg gjøre. Vi glemte også hvor mye tid som går til å forberede, om det er å bestille varer, eller bærer varer inn i hus. Hvor mye tid som bare går til å rydde unna, slik at det er mulig å jobbe. Eller hvor mye tid som går til å gruble, google og ringe en venn når vi møter på et spørsmål. For “Hvordan sparkler man egentlig en vegg?” og “hvordan bygges egentlig et bad opp?”. Noen dager føles det som om jobben går på skinner, andre dager virker det meste helt umulig.

Nå som vi er tre måneder ut i prosjektet kan jeg trygt si at det er langt mer jobb en man kan se for seg, men for hver lille skrue som er festet er vi et steg nærmere mål.

Alt-mulig-mann og alt-mulig-kvinne

Vi trakk ut all jobb inne fra byggekontrakten med Mesterhus Larsenbygg som har bygd huset for oss. Det vi si at det er vi som også har måtte arrangere elektriker, rørlegger, murer, maler, og noen som kan installere ventilasjonsanlegg i huset. Når man prøver å være designer, innkjøpsperson, snekker, maler og prosjektleder på en og samme tid etter at ungene er lagt om kvelden, da blir det tydelig hvorfor et husbyggefirma har egne personer som står for det praktiske, og andre personer til å ta seg av det teoretiske, mens huseierne kan konsentrere seg om fargene på veggene.

Ingenting er umulig – det tar bare lengre tid 

Det hender vi snubler, at vi må gjøre noe om igjen, at vi står fast og må ringe rundt for å få et svar, men til syvende og sist så finner vi alltid en løsning, og det er det som er så gøy, så vanvittig tilfredstillende. Vi får det til, det tar bare litt lengre tid. Enda mer gøy er det å se at resultatene blir vel så bra som når det er utført av håndverkere rundt om.

Steg for steg 

For tre måneder siden begynte vi å lekte ut 5 cm langs alle yttervegger, deretter isolerte vi de 5 cm vi hadde lektet ut på utsiden av plasten. Da var det tid for elektriker og rørlegger. Da skal jeg love at alle timene med planlegging kom til nytte, for gjett om det var lurt å ha en god plan på hvor lys, stikkontakter og rør skal være. Med strømkabler og vannrør på plass, startet vi å plate taket med gips, så fortsatte vi med veggene. Ved kjøkkenet har vegger fått sponplater i stedet. I en måned har jeg sparklet, pusset, malt, sparklet, pusset og malt vegger.

Det drar seg virkelig til (i første etasje, vel og merke). Nå venter vi på at maler skal komme og ta takene, når det er gjort skal veggene få et siste malingstrøk og så skal vi begynne å sette opp KJØKKEN!