Rabattkoden fikk jeg stor glede av på de nye skoene mine!
Jeg har i lang tid ønsket meg sorte støvletter som ser akkurat ut som de jeg til slutt fikk bestilt hos Ellos. De har vært utsolgt, men kommet inn igjen. Jeg har vært i flere skobutikker og prøvd tilsvarende sko, men som verken satt godt eller var like fine. Disse er som støpt til mine føtter, og behagelige fra første stund!
Den nye kåpen min… Hvordan skal jeg si dette: Den er PERFEKT!
Kåpen har den perfekte farge, den perfekte lenge, det perfekte stoff og den perfekte passfasongen – Jeg digger den
Når jeg handler noe nytt til skapet, så prøver jeg alltid å tenke antrekk, og ikke bare plagg. Det kan godt være at jeg kjøper en genser som jeg vet passer til en bukse jeg har hjemme, men ved å tenke antrekk og ikke bare et plagg alene, synes jeg det er veldig mye enklere å finne klær jeg blir fornøyd med og som jeg faktisk får brukt.
Da jeg så denne buksen, måtte jeg legge den i handlekurv. Jeg var litt spent på hvordan den ville være på, og jeg ble så positivt overrasket over hvor myk og god stretch det var i den. Buksa er som å gå i tights!
I går pakket jeg pickup’en, full av verktøy og en bag med koseklær!
Denne dagen hadde jeg gledet meg skamfullt mye til… Meg HELT ALENE PÅ HYTTA!
Det er jo helt merkelig følelse og kunne glede seg så mye til tid alene, når jeg på den andre siden lengter så mye etter et mer sosialt liv. Ofte tenker jeg på alle som er alene, og hvor heldig jeg er som er omringet av fire mennesker i hjemme til en hver tid. Eller, vent la meg gjøre en liten rettelse der. Mannen jobber et sted mellom en 150-200% stilling, så han blir jeg jo ikke lei av, så lite han er hjemme. Men ungene de føler jeg at jeg har rundt meg til alle døgnets tider, og det er på godt og vondt det.
De store er på skole, men jeg har ikke rukket å innta lunsjen før det braker i yttergangsdøren, og inn ramler to 7 åringer som har en krangel om hvem som skal lukke døren bak seg. Klokken er 13:00, og i det sekundet de kommer inn dører går jeg fra å være selvstendig næringsdrivende med alt for mange prosjekter, til min andre heltidsjobb: fredsmegler og tjener i ett. Som det svake mennesket jeg er for disse små tassene mine, så er det ikke så rent sjeldent jeg kjører for å hente de på skolen. De har da busskort, men akk.. De blir kjørt til alle døgnet tider, og det er vel bare slik det er når man velger å bo på gård litt utenfor der alt skjer!
Klokken 15:00 kjører jeg til barnehagen for å hente minstejenta. Er jeg der 15:20 har jeg verdens dårligste samvittighet, fordi jeg føler hun har vært der alt for lenge. En helt patetisk tanke, som ikke har rot i noen virkelighet da hun ikke aner om klokken er 14:00 eller 17:00 på døgnet, og at på til koser seg glugg i barnehagen.
Det er alltid mye enklere å dra på butikken alene, men om klokken er 15:10 i det jeg parkerer bilen utenfor butikk og barnehage som er nabohus, så plukker jeg opp jenta mi først, bare fordi jeg tenker at hun savner meg noe veldig, eller er det omvendt kanskje.
Så er det hjem, og lage middag. Jeg roper at de to store må komme å gjøre lekser, og minstejenta sitter oppå kjøkkenbenken og rører i kjelene sammen med meg.
Leksetid byr på krangel, for det er klart, jeg har to jenter med de eksakt samme leksene, og hvis ei sier svarer høyt før hun andre har tenkt ut sitt, ja da er 3. verdenskrig i gang.
Heldigvis er jeg en god fredsmegler, neida. Jeg roper høylytt og er ikke pedagogisk i det hele tatt 10 minutter før middagen. Jeg er egentlig aldri pedagogisk når det kommer til sutrende barn, det er noe av det mest irriterende jeg kan tenke meg.
Det er jo helt utrolig hvor mye en mamma skal få av kjeft i løpet av en dag. Jeg kan få kjeft for at jeg sier ja til at ungene kunne få sjokoladepålegg på brødskiva, fordi det ikke er nok sjokoladepålegg til at de kan få to skiver hver. Jeg kan få kjeft for at vottene jeg har funnet fram er feil. Jeg får kjeft for at jeg lager middag, fordi det ikke er riktig middag. Kjeft kjeft kjeft..
I NEED A BREAK!
En helg uten å høre MAAAMMA! Hver kvarter.. Ordet mamma mener jeg også er på godt og vondt. Det kan være det fineste jeg hører i det ene øyeblikket og et skjellsord i det neste, det kommer helt an på tonefallet. Er det ikke utrolig?
Jeg gjør alt for de ungene, for dem er alt jeg gjør en selvfølge.
Så da min ene datter spurte om jeg ikke syntes det var litt kjedelig å skulle være en hel helg alene på hytta, sukket jeg og svarte: “Nei, det synes jeg ikke…. ”
Jeg kjenner at jeg befinner meg i “flytte inn” fasen, om det i det hele tatt kan kalles en fase.
Stadig kjøper jeg noe nytt som får plass i hjemmet og fyller opp de mange tomme flatene. Vi har flyttet fra 90 kvadrat til 250 kvadrat – og det er vilt hvor mye mer som trengs for å få det hjemmekoselig.
Jeg tenkte spesielt over dette i går da jeg kjøpte et helt tre til å ha i stuen bare for å fylle opp litt plass, mens jeg i det gamle huset ikke hadde plass halvparten av pynten.
Rommet jeg befinner meg mest i, og som jeg føler er mest “ferdig” innredet er stue/kjøkkken delen av huset. Vi mangler fremdeles lokk over ventilene i taket, men det er vel også det eneste som er uferdig her.
Peisen fyres det i konstant, og jeg elsker å lage mat på vårt nye kjøkken og samles rundt spisebordet i sentrum av rommet.
Her har dere en bildeoppdatering på hvordan vi har fått det.
Det første som lyser i mot deg i det du åpner yttergangsdøren vår, er smykket i huset – Trappen vår!
Fra byggetrapp til drømmetrapp
Da snekkerne reiste andre etasje ble jeg så ivrig etter å begynne og bygge hus at jeg omtrent ristet. Jeg var derfor veldig tidlig ute med å spørre snekkerne om jeg kunne bygge arbeidstrappa. Bare se det for deg: bloggeren, barbeint og i ført kjole, spør snekkerne pent om hun vær så snill kan bygge arbeidstrappa. Eller altså, jeg fikk mannen min til å spørre snekkerne om det var greit at jeg byde trappa. Det ble en så morsom greie at trappa ble et eget samtaleemne de neste månedene. Jeg fikk foresten tillatelse til å bygge trappa, og dagen etter var den på plass.
Under ser du bilder av veien fra start til slutt på prosjekt trapp
Egendesignet trapp – ingen har maken !
Da jeg første begynte å se meg rundt etter trapper, hadde jeg ingen drøm om en spesiell trapp. Jeg så bare for meg en “trapp”, det eneste ekstra jeg ville ha med var skap under. Vi ble sendt til en trappeforhandler igjennom Mesterhus som har satt opp huset for oss. Vi møtte en nedlatende middelaldrene mann, som åpenbart ikke var interessert i å selge oss noe som helst, og da vi fikk pris på den kjipeste, og kjedeligste trappa han hadde med kun et skap under som ekstra tilbehør til 100 000NOK ristet jeg bare på hodet.
Jeg startet å lete etter trapper selv. Og jeg startet der jeg vet å starte: på Pinterest. Brått hadde jeg fått øynene opp for at en trapp ikke bare er en trapp, og fantasien begynte å gro inni meg. Før jeg selv ante, visste jeg akkurat hvordan trappen min skulle se ut, problemet var bare at jeg ikke hadde sett noen trapper som var som min fantasitrapp.
Spør MANGE!
Er det en ting jeg har lært igjennom husbyggingen, etter å har trekt ut all jobb fra etter stenderverket var oppe og hyret inn mennesker selv, så er det å forhøre seg med mange om pris, og sjekke opp anmeldelser firmaer har fått.
Jeg vet ikke hvor mange trappefirmaer jeg sendte mail til, men det var mange. Valget endte til slutt opp hos Trappekompaniet. Grunnen: En veldig imøtekommende selger som svarte raskt, og som så løsninger på alle mine forslag. I tillegg til gode omtaler fra tidligere kunder.
I “trappe-repertoaret” deres hadde de en trapp som var et perfekt utgangspunkt til min drømmetrapp, og jeg spurte rett og slett om det var mulig å gjøre noen endringer på den. Jeg sendte inn en skisse jeg hadde tegnet. Skissen ble videresendt til arkitektene hos Trappekompaniet, og vipps hadde jeg en perfekt 3D tegning av min litt ubrukelige skisse.
“Skapet” ville jeg lage selv, på grunn av pris. De to nederste trinnene ville jeg at skulle fortsette videre rundt trappen, og så ønsket jeg å gjøre trinnene bredere slik at trinnene nede ville flukte med trinnene oppe.
Trappen er i heltre eik, og jeg ville at den skulle være beiset i en farge som passet til gulvet vårt. Selgeren vår dro til Montér og sammenlignet beisprøvene mot gulvet vårt og sendte meg bilde av fargen han mente passet best.
I utgangspunktet valgte vi et klassisk rekkverk med trespiler, og til sammenligning med den kjedelige trappen til 100 000NOK satt jeg nå klar til å bestille drømmetrappa til bare 15 000NOK mer. I siste liten angret jeg meg og gjorde om rekkverket til glass, noe som fordyret trappen litt, og vi endte med å betale litt over 140 000NOK for trappen levert og ferdig montert.
Trappen ble montert på to dager. Jeg tok dette bildet før rekkverket kom på plass, men jeg tenkte å vise hvordan trappen så ut før jeg laget skapet under.
Bøttekottet under trappa..
.. laget jeg av mdf plater som var 2,5 cm tykke. Jeg kan fortelle at det var litt banning for å få tegnet trinnene slik at sideplaten ville passe perfekt. Jeg brukte en stor papplate som mal til å tegne av og prøve ut platens form, før jeg tegnet malen over på mdf platen og skar ut. Noen timer pussing, sparkning og enda litt mer banning senere ble altså dette resultatet av mitt hjemmelagde bøttekott.
Skapdørene kjøpte jeg på IKEA, og monterte opp.
På innsiden har vi plass til støvsugere og oppbevaring! Helt perfekt!
Fra andre etasje..
.. ser tappen vår slik ut. Den er LEKKER!
Detaljbilder
Jeg er helt forelsket i glassrekkverket som er felt ned i trinnene.
Mitt beste tips til alle husbyggere: Gi aldri opp å drømme, og bruk god tid på å planlegge!
Fremmed men kjent, på samme tid – Var følelsen jeg våknet opp med den morgen. Jeg kjente på kroppen at jeg hadde sovet godt, slik jeg bare gjør i min egen seng, allikevel var det som å våkne opp på et hotell.
Musene flyttet inn i det gamle huset, samtidig som vi flyttet oss ut i det nye. Jeg løftet en stor sekk med julepynt og ut hoppet det tre mus som hadde lagd seg bolig der inne. Mannen min dro ut en skuff i øyehøyde og skrek høyt da en mus hoppet opp på skulderen hans før den sprang avsted like redd som mannen som hylte. Du vil ikke tro hvor ille det ble da musene skjønte hvor lite vi befant oss i det gamle huset. Jeg orker ikke tenke på hvor mange som må ha pilt over beina våre mens vi sov.
For det er vel ikke mange av dere som har et musehull som dette bak hodeputa? 😉
En ny tilværelse
Lukten av døde mus er byttet ut med duftpinner. Lyden av gnaging i veggene er byttet ut med avslappende musikk som sprer seg igjennom huset via innbygde høyttalere. 5 grader varme gulv er byttet ut med 24 grader varme gulv. 6 kvadratmeter bad og vaskerom i ett er byttet ut med 33 kvadratmeter bad og vaskerom fordelt på tre rom. 220 cm takhøyde er byttet ut med 270 cm takhøyde. Et hjem på 90 kvadratmeter er byttet ut med et hjem på 250 kvadratmeter.
Ikke en ting er sammenlignbart, og jeg elsker at jeg får oppleve begge deler.
Det gamle huset var vårt hjem i nesten 10 år. Vi har tusentalls av minner, og selv da vi ser tilbake på da vannet frøys hver vinter og jeg gikk rundt som en sporhund på jakter etter døde mus, så ler vi av de minnene, de er med andre ord morsomme minner, gode minner.
Ungene har ikke hatt noe annet hjem, og kunne ikke skjønne hvorfor vi i alle dager trengte ett nytt når vi hadde det så fint og koselig. De la selvsagt ikke merke til at vi fyret opp ett helt IKEA nett hver dag, til tross for at vi hadde varmepumpe og hele 6 varmeovner på i vårt lille hus. Hvilket barn har vel noensinne lagt merke til et trekkfullt hjem?
Jeg er glad for å ha bodd i ett gammelt hus, glad for de minnene vi har fått der, og historiene vi kan fortelle til våre barn. Jeg er glad for å ha opplevd all den frustrasjonen og jobben som førte med det gamle, fordi det gir oss muligheten til å verdsette noe nytt i en veldig stor grad. Jeg er glad for alt vi lærte av enkel oppussing i et slitent hus, som førte til at vi bestemte oss for å bygge hele innsiden av vårt nye hjem selv.
Alt man skal lære, alt man kan få til dersom ønsket er stort nok – beviset på det ser vi i dag. Vi vet hva som gjemmer seg bak hver krik og krok av dette huset, vi vet hvor mange timers arbeid som ligger bak den lykken vi i dag opplever med å få bo slik vi i dag bor. For en ting er sikkert, ingenting kommer gratis.
Jeg gleder meg til å vise fram vår perle! Og til enda flere prosjekter i tidens løp!
I natt fikk den to år gamle datteren vår, ligge i sengen vår. Hun holdt den varme lille hånden sin rundt nakken min, de små fingrene kilte meg mens øynene var tunge. Tårnene mine rant nedover kinnet og traff puten med et stille dunk. En tomhet, en sorg. Jeg lukket øynene og så foran meg en annen to år gammel datter i ruinene av et skred, et avsluttet liv til en hel familie, til så mange familier.
Vi skjønte det jo, tiden med pandemi ville ikke være over i det vi la oss på nyttårsaften. Allikevel bar lyden av “2021” med seg lovnader om en bedre tid, en ny start. Kanskje hadde vi innerst inne håpet at viruset skulle forsvinne like raskt som det kom. En ny start var i løpet av sekunder byttet ut med en ny sosial avstengning da pressekonferansen fant sted i går ettermiddag.
I løpet av året 2020 har den verden vi kjente blitt fremmed for oss, og det har skjedd så raskt at det er skremmende.
Det er ufattelig å forstå hvordan det usannsynlige kan ramme et menneske og få livet snudd opp ned – året 2020 har rammet mange, forferdelig mange.
I dag går alle mine tanker til alle som starter 2021 i sorg, frykt og ensomhet.
Jeg håper alle har hatt en fantastisk julefering, enda den kanskje ble annerledes for mange.
Hele denne desember har jeg virkelig fått tenkt igjennom året som har gått med nye øyne. Da jeg satte meg ned for å lage fotoårboka i år ble jeg emosjonell over alle de fine små øyeblikkene dette året har gitt oss, til tross for at alt ble så annerledes enn vi hadde ventet.
Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette, annet enn at jeg bare vil rope ut til alle der ute at dere må sette av tiden til å lage fotobøker – det gir så mye! Det er virkelig ingenting som er mer givende, og jeg kjenner så alt for mange som sier “søren, det der skulle jeg fått gjort også” når de ser fotobøkene våre som står i sentrum av huset og er framme til en hver tid.
Nå har jeg også en veldig god rabattkode å dele med dere:
Året er snart over, så bruk disse siste dagene på å sette deg ned å samle sammen bildene for hele året i en og samme årbok.
TIPSENE FOR Å LAGE FOTO ÅRBOKA PÅ ENKLEST MULIG VIS!
Lag fotobok med årbokstil.
Mange synes det er vanskelig og tidkrevende å lage en fin årbok, men fotoknudsen har gjort dette veldig enkelt for deg som liker å få ting raskt unna. Hvis du lager årboka fra nettsiden deres: fotoknudsen.no kan du velge Fotobok -> temabøker -> årbok. Der er det flere ferdig design på årbøker som du kan velge i mellom.
Når du har valgt det årbok-designet du synes er finest, er det bare å flytte inn bilder i malen. Det går raskt, og er veldig enkelt.
BRUK BILDER FRA MOBILEN OG KAMERA I SAMME FOTOBOK
Det er overraskende mange som spør meg hvordan man kan lage årboka med bilder fra mobilen og dataen. Dette kan gjøres veldig enkelt ved å laste ned appen “minnebanken” fra fotoknudsen til mobilen din. Inne i appen laster du opp alle bildene du vil ha med i boken fra mobilen. Når bildene er lagret i minnebanken har du backup på bildene dine til evig tid helt gratis!!
Finn så fram dataen og gå inn på fotoknudsen.no. Når du velger å lage fotobok der inne, kan du enkelt hente opp bildene som du har lagret i minnebanken. Bildene ligger i kronologisk rekkefølge, så det er enkelt å manøvrere seg igjennom året av bilder som er tatt.
STØRRELSE OG UTSEENDE
Her har fotoknudsen mange muligheter, selv foretrekker jeg bestselgeren: liggene bok i størrelse L. I tillegg lager jeg alltid boken i Layflat innbinding og med glanset ark. Disse to valgene gjør boken litt dyrere, men med Layflat innbinding åpner alle sidene seg helt flat slik at man også kan ha en bilde som går i margen på boken uten at det gjør noe. Glanset ark er ikke bare veldig lekkert, men også helt genialt da det er enkelt å tørke over sidene når barna har bladd sidene helt seige, som mine barn gjør.
Jeg utfordrer deg til å gjøre dette. Jeg kan garantere at det er den beste investeringen av tid og penger du kan gjøre i det vi går inn i 2021.
Julaften har på mange måter blitt min indre deadline for når alle byggedetaljer skal stå ferdig i huset. Enda mangler det en god del småting som brått har blitt forferdelig tungt å få helt ferdig. Et par lister her, et uferdig bad, flere skap som må monteres slik at flyttingen kan gjennomføres.
Småting som egentlig ikke vil ta så lang tid, men jeg kjenner at det å tenne et stearinlys, sette på julemusikk og dekorere til jul er langt mer spennende. Så derfor lukker jeg dørene til de uferdige rommene, og brått har det gått en uke siden jeg sist vurderte problemet.
For i dag: la oss bare nyte det som er ferdig! Huset begynner å ta form som et vakkert julehus.
Heldigvis er julegavene klare, og ribbemiddagen har vi fått øvet oss på å lage! Så vanvittig det skal bli å feire jul i eget hus for første gang.
Julen blir kanskje ikke slik vi ønsket at den skulle bli, men det vi kan gjøre, er å gjøre det beste ut av situasjonen
I år er det året for å handle gaver og penklærne på nett, spør du meg kan det heller ikke sammenlignes med å reise på et kjøpesenter hvor jeg alltid ender opp med å gå flere timer i forskjellige butikker, mer og mer frustrert over å ikke finne det jeg leter etter i kaoset av klær. Det er vel kanskje derfor 95 % av klesskapet mitt består av klær fra Ellos.
Ellos leverer alltid god kvalitet i forhold til prisen, og siden utvalget er så ufattelig stort, pleier jeg sjeldent å en gang ta meg tid til å titte innom andre nettsider. På Ellos finner jeg alt jeg, nei: vi, trenger! Om det er interiør til huset, eller klær til liten og stor.
Denne kjolen kommer jeg garantert til å bruke i desember, men også utenom. Den er også veldig fin med et smalt belte i livet. Kjolen har jeg i størrelse 38. Jeg vil si at alle plagg jeg har kjøpt hos Ellos er helt normale i størrelsen.
Denne kjolen er den perfekte hverdagskjolen, med utrolig lekre detaljer. Jeg har den i størrelse 38. Jeg er en størrelse 36 i følge alle størrelsesguider, men personlig liker jeg at klær på overkroppen er litt ekstra store. Det er vel en smakssak.
– er tilbake i år!
Dette er en av mine største favoritter i hele klesskapet, og er like mye i bruk i år som for ett år siden da jeg kjøpte den. Jeg har den i størrelse 38/40
Skal du sikre deg denne kjolen må du vært raskt ute. Det er få igjen, men jeg ville dele den fordi det min absolutte favoritt for tiden! Den er såå lekker! Jeg har den i størrelse M
Som det rotehodet jeg er, prøver jeg å lage en ny start nå som vi flytter over i nytt hus, og med det er målet å lage et system som gjør det enklere å holde orden, og enklere å holde det ryddig til en hver tid.
Så i dag har jeg gjort et skikkelig grep på kjøkkenet. For enda det bare er noen uker siden alt flyttet inn på kjøkkenet, er det spesielt i ett skap der det er kaos allerede – tørrvareskapet.
Her skal ting skje..
Til det trenger jeg en haug av plastikkbokser..
.. og denne geniale Cube merkelappmaskinen fra Brother
Brother P-touch Cube
Litt om: Jeg vet ikke om noen av dere husker at jeg har vist denne merkelappmaskinen før? Den kan skriver ut de klassiske merkelappene til å klistre fast, men den kan også brukes til å lage silkebånd med tekst, og merkelapper til å stryke fast i klær. Den kan gå alene på batteri, og sammenkobler seg med mobilen via Bluetooth. Alle merkelappene lages i den brukervennlige appen som hører til og som du laster ned til mobilen.
Jeg valgte denne stilrene fonten til alle lappene mine, og plasserte inn en 12 mm sort og hvit rull i printeren til alle lappene. Dette er så klart helt valgfritt, neongrønn eller hvit med rosa hjerter er også alternativer man kan ta.
Jeg plasserte merkelapper på lokket til alle boksene, og litt ekstra beskrivelse på siden der det trengs, som for eksempel hvor mye makaroni man trenger til en middag !
