I går pakket jeg pickup’en, full av verktøy og en bag med koseklær!
Denne dagen hadde jeg gledet meg skamfullt mye til… Meg HELT ALENE PÅ HYTTA!
Det er jo helt merkelig følelse og kunne glede seg så mye til tid alene, når jeg på den andre siden lengter så mye etter et mer sosialt liv. Ofte tenker jeg på alle som er alene, og hvor heldig jeg er som er omringet av fire mennesker i hjemme til en hver tid. Eller, vent la meg gjøre en liten rettelse der. Mannen jobber et sted mellom en 150-200% stilling, så han blir jeg jo ikke lei av, så lite han er hjemme. Men ungene de føler jeg at jeg har rundt meg til alle døgnets tider, og det er på godt og vondt det.
De store er på skole, men jeg har ikke rukket å innta lunsjen før det braker i yttergangsdøren, og inn ramler to 7 åringer som har en krangel om hvem som skal lukke døren bak seg. Klokken er 13:00, og i det sekundet de kommer inn dører går jeg fra å være selvstendig næringsdrivende med alt for mange prosjekter, til min andre heltidsjobb: fredsmegler og tjener i ett. Som det svake mennesket jeg er for disse små tassene mine, så er det ikke så rent sjeldent jeg kjører for å hente de på skolen. De har da busskort, men akk.. De blir kjørt til alle døgnet tider, og det er vel bare slik det er når man velger å bo på gård litt utenfor der alt skjer!
Klokken 15:00 kjører jeg til barnehagen for å hente minstejenta. Er jeg der 15:20 har jeg verdens dårligste samvittighet, fordi jeg føler hun har vært der alt for lenge. En helt patetisk tanke, som ikke har rot i noen virkelighet da hun ikke aner om klokken er 14:00 eller 17:00 på døgnet, og at på til koser seg glugg i barnehagen.
Det er alltid mye enklere å dra på butikken alene, men om klokken er 15:10 i det jeg parkerer bilen utenfor butikk og barnehage som er nabohus, så plukker jeg opp jenta mi først, bare fordi jeg tenker at hun savner meg noe veldig, eller er det omvendt kanskje.
Så er det hjem, og lage middag. Jeg roper at de to store må komme å gjøre lekser, og minstejenta sitter oppå kjøkkenbenken og rører i kjelene sammen med meg.
Leksetid byr på krangel, for det er klart, jeg har to jenter med de eksakt samme leksene, og hvis ei sier svarer høyt før hun andre har tenkt ut sitt, ja da er 3. verdenskrig i gang.
Heldigvis er jeg en god fredsmegler, neida. Jeg roper høylytt og er ikke pedagogisk i det hele tatt 10 minutter før middagen. Jeg er egentlig aldri pedagogisk når det kommer til sutrende barn, det er noe av det mest irriterende jeg kan tenke meg.
Det er jo helt utrolig hvor mye en mamma skal få av kjeft i løpet av en dag. Jeg kan få kjeft for at jeg sier ja til at ungene kunne få sjokoladepålegg på brødskiva, fordi det ikke er nok sjokoladepålegg til at de kan få to skiver hver. Jeg kan få kjeft for at vottene jeg har funnet fram er feil. Jeg får kjeft for at jeg lager middag, fordi det ikke er riktig middag. Kjeft kjeft kjeft..
I NEED A BREAK!
En helg uten å høre MAAAMMA! Hver kvarter.. Ordet mamma mener jeg også er på godt og vondt. Det kan være det fineste jeg hører i det ene øyeblikket og et skjellsord i det neste, det kommer helt an på tonefallet. Er det ikke utrolig?
Jeg gjør alt for de ungene, for dem er alt jeg gjør en selvfølge.
Så da min ene datter spurte om jeg ikke syntes det var litt kjedelig å skulle være en hel helg alene på hytta, sukket jeg og svarte: “Nei, det synes jeg ikke…. ”
Så heldig du er som har den muligheten!🙏🏻
Det så deilig ut!
Vet du hvor sofabordet er fra?
Fantastisk godt skrevet! Du er virkelig min favorittblogger. Du er så ekte og genuin, og jeg føler nesten jeg har blitt litt glad i deg og familien din gjennom bloggen, har jo fulgt dere siden tvillingene var kjempesmå. Håper du koser deg i helga, det fortjener du!❤️
Kjenner meg så igjen i tvillinger som er bitre fiender under lekser🤪 Har to 6 år gamle gutter som går løs på hverandre hvis det ene sier noe den andre har tenkt på.. Og for ikke å snakke om hvem som skal sitte i hvilken stol, og hvem som skal gå på badet først, hvem som skal ta på setebeltet først, hjelpe til å lage mat, hente avis.. Og det ultimate… Det er for all del verdt å ha store krangler hvem av de som skal ha akkurat DEN koppen, når vi har en til kliss lik.
Det høres helt nydelig ut med en alenehelg, det trengs faktisk innimellom når man har tre barn. 😀 Jeg er også veldig enig med deg – å ha barna rundt seg er noe av det beste som finnes, men det kan også være forferdelig slitsomt. Nyt alenehelg, helt uten dårlig samvittighet!
Har bare ett barn, men føler meg likevel som en tjener. Og fredsmegler. For hun klarer å krangle, enten med meg eller pappaen eller til og med helt alene. Kos deg på hyttetur med god samvittighet 😊
Hva slags sofa har dere der? Er den vifteformet? 😊
Den eneste bloggen jeg følger er din. Og det er det en god grunn til! Du er så rett frem ærlig i småbarnslivet, og livets opp og nedturer.
Det gjør at vi andre dødelige som også står i småbarnslivet med kaos, rot og kjefting forstår at det ikke bare er oss.
Jeg har rivd meg i håret av andre blogger og instagramkontoer tidligere. Det virker som huset deres ser ut som en interiørkatalog til en hver tid, med englebarn som aldri gjør noe ut av seg.
Takk Stine, for at du er så ærlig med oss! Selvbildet mitt og evnen til å holde ut i en kaotisk hverdag blir alltid langt bedre etter en tur innom bloggen din 🙂
Unner deg alenetid på hytta! Hørtes helt fantastisk ut. Det har du fortjent!
Ps: Det med å være en upedagogisk og kjeftene mamma som ikke tåler surving kjente jeg meg godt igjen i 😉
Haha, herlig og ærlig 🙂 Og velfortjent!