Herlighet for en dag! Jeg var ferdig litt tidlig på kontoret, så i to-tiden var jeg i stallen, en liten tur innom før jeg skulle hjem og få i meg noe mat til en veldig sulten mage. Jeg hadde møkket, og longert Dronninga da ei i stallen lurte på om jeg hadde glemt å skru av lysa på bilen. Jeg kjørte BT sin bil i dag, og ja, jeg hadde glemt å skru av lysa. Da jeg vred om nøkkelen kom det bare et svakt stønn, først fra bilen, og så som ekko fra min munn!
Med lite hjelp å få fra gubben, og ingen huseiere hjemme fra stallen, tok jeg beina fatt og gikk til min søster. Hun bor heldigvis ikke lang unna stallen, hun er heldigvis hjemme i permisjon med minsten og hun var heldigvis hjemme ! Jeg fikk slukket den verste sulteten med et hjemmelaget rundstykke før vi tok med Anton og dro tilbake til stallen med billader. Smarte som vi var tok vi også med skjøteledning. Problemet var bare at den ikke var lang nok. Etter å ha lett en stund ropte Line fra bilen, “Stine, det ligger en på lasteplanet.”
Wee, ett problem løst. Gleden skulle ikke vare så lenge, for panseret var ikke til å få opp. Joda vi fant spaken, men vaieren som skulle henge fast i spaken var løs. Etter mange forsøk på å prøve å feste den på plass igjen og dra i den for hånd fant Line en tang? ja, et verktøy i hvertall som hun fikk dratt med så panseret åpnet seg.
Siden bilen måtte stå å lade litt ble jeg med til barnehagen for å hente Sol, og så hjem til dem igjen. Og mens jeg sitter å underholder favoritt niese og nevø hører jeg plutselig min fantastiske (les: helt grusomme) sangstemme som et ekko. “høøøy!” Søster hadde sneket seg innpå og filmet! Haha..
Og noen ganger er det bare herlig å drite seg litt ut, så her er filmen
Nå skjer det.. Jeg er kastet ut av mitt eget hjem, og på den måten har jeg også kastet meg inn i noe helt nytt.
BT har pappaperm. Og jeg skjønner godt at han vil være alene med jentene, uten å ha en meg masende over seg som forteller at han må gjøre ditt og datt. Jeg har skjønt at det er slik vi mødre er. Mannfolka gjør så godt de kan, allikevel må vi nevne at rosa og rødt ikke passer sammen, eller at ting skal gjøres anneredes. Men spiller det egentlig noen rolle? Barna er vel like “happy” med en body på vranga eller med rosa strømper og rød kjole. Jentene elsker han jo, skikkelig pappadalter, så det føles godt å kunne la de tre være “de tre musketerer” for en periode.
Hva jeg skulle begynne med nå som BT har startet sin pappaperm har jeg holdt hemmelig helt til i dag. Ikke for annen grunn enn at jeg ikke var klar for å innrømmme det ovenfor meg selv. Jeg har tross alt vært hjemme i nesten to år, så det å kaste seg ut i noe nytt gjør en litt sjelven.
Mange har spurt meg hva jeg jobber med og hva jeg skal når permisjonstiden er over. Vel permisjonstiden min var over i februar 2014, så det er jo en liten stund siden. Jobben min er utrolig nok denne bloggen. Rart egentlig, det var jo ikke akkurat det jeg hadde forventet da jeg i september 2013 skrev mitt første blogginnlegg.
Så hva skulle jeg da finne på nå som BT begynte i sin perm med jentene? Jeg kunne begynt å jobbe, tjene enda mer penger, eller jeg kunne bli student igjen og åpne opp for flere muligheter og få en jobb senere i livet som jeg forguder langt mer enn å stå i en klesbutikk som har vært min tidligere jobb.
Etter at jeg startet på denne bloggreisen, har jeg åpnet øynene for helt nye stier i livet mitt. Jeg har sett så mange jobber jeg drømmer om å en dag ha en stilling i. Skrive for magasiner, jobbe med reklame, jobbe med andre blogger, fordype meg inn i nyhetssaker, skjønnhet og mote. Og i dag, tar jeg det første skrittet..
Jeg er student igjen!
Med mitt eget kontor til og med. Jeg valgte å studere på nett for å få fleksibiliteten i studiet, samtidig som jeg kunne slippe en lang reisevei til og fra skolen. Jeg har tatt grunnmedisin på nett tidligere, så jeg er kjent med dette. Men jeg vet at det krever disiplin og strenge rutiner. Det at jeg kan reise vekk og sette meg på kontoret til BT som uansett er hjemme med twinsa gjør det lettere å gjøre dette skikkelig. For jeg har ingen planer om å bare komme meg igjennom det. Jeg skal kunne faget når jeg er ferdig!
Ønsk meg lykke til ^^,
Bloggen skal fremdeles fortsette akkurat som før, så ikke fortvil 🙂
Når du er alene hjemme, hva liker du aller best å gjøre da? Det naturlige svaret ville kanskje vært noe slikt som, sette meg ned med en skikkelig jente-klisse-film med brus og sjokolade.
Men jeg tar meg i det gang på gang, det er så vist ikke det jeg gjør. Når barna er lagt og gubben avgårde så skifter jeg over til vaskedamemodus så fort jeg har mulighet. Merkelig er det ikke? Jeg trur med meg selv at jeg hater å rydde og vaske, og det er noe huset stort sett alltid bære breg av. Men når jeg plutselig er alene på kvelden, noe som ikke er så alt for ofte så elsker jeg å rydde!
Jeg trur det er fordi jeg nyter stillhet, og når jentene omsider er i seng og BT er bort så blir det så stille at jeg kan høre mine egne tanker. Ingen barnestemmer og ingen TV som surrer og går i bakgrunnen. Bare stillhet.. Det er som om hele hode tar en pause og starter med rehabilitering. Kanskje er nettopp dette behovet for stillhet også grunnen til at jeg startet å blogge i stede for å se på serier da jentene var 6 mnd gamle. Det å gjøre noe i total stillhet, AMEN!
Og med et ryddig hus, belønnet jeg meg selv ved å gå rundt å knipse bildene over, for så å sette meg ned i sofaen med iskald Solo og mr.Mac på fanget. Håper dere liker å få litt husbilder å se på, for jeg synes det er alt for gøy å knipse..
Jeg klarer ikke helt å rydde ut julen enda. Noen flere som fremdeles har juletreet oppe?
Wiiihuu!! I går kom endelig kaffemaskinen min. Delvis julegave kan jeg vel kalle den. Jeg fikk nemlig to kaffemaskiner til jul, dolce gusto begge to, men det hjalp jo ikke det for det var akkurat denne modellen jeg ønsket meg ^^, Og den fikk jeg jo ikke. Det praktiske var at jeg kunne bytte inn de to andre og få drømme maskinen min. Jeg var litt i tvil på om jeg skulle bry meg noe om at det ikke var akkurat den ønska, men jeg er så glad for at jeg byttet.
Denne er perfekt!
Jeg fikk hentet den på post i butikk i går kveld, noe som kanskje ikke var så lurt da jeg drakk masse kaffe i går før jeg skulle legge meg. Jeg var jo ikke trøtt da jeg traff hodeputa! I dag sto jeg opp kl 7 også, noe BT mente at jeg ikke kom til å klare. Haha, men helt seriøst. Jeg gledet meg så til å komme ned til kaffemaskinen min at det ikke var noe problem i det hele tatt! 😉 Små barn, store gleder?
Men slik er det nå bare! Kaffe gjør meg glad!!
Jeg ønsker dere en stålende dag, og sender over litt glede fra tvillingjentene <3
Nå nærmer det seg med stormskritt! Min lille produksjon nærmer seg sluttfasen. Den startet som en blyant i min hånd mot ett ark. Et lite design ble skapt. Det lille designet måtte jeg gjøre om til et mønster, møsteret kunne jeg legge på et stoff og klippe ut. Så kunne jeg sy stoffene sammen til et lite klesplagg. Resultatet kunne vært et antrekk klart til bruk, men ikke denne gangen. Denne gangen fikk plaggene ikke annen hensikt enn å forbi en prototyp. En mal som skulle sendes til andre siden av verden, ja helt ned til Kina. Men før de kunne sendes ditt, måtte jeg med god hjelp velge ut stoffer, farger og mønster. Etter en stund kom måleskjemaene for alle størrelser tilbake. Med måling og regning, grubling og tenking ble måleskjema sendt tilbake til Kina med de presise centimeterene på hvert sted. Og på en kinesisk fabrikk, helt uten barnearbeidere, og med et godt arbeidsmiljø har mine klær blitt sydd ! Nå har prøvene kommet til Norge, og jeg kan nesten ikke vente med å se, føle og ta på kolleksjonen. Min lille kolleksjon..
Og alt dette takket være Lise, gründeren bak Virre Vapp!
Jeg gleder meg til å se jentene mine i kolleksjonen min, men i dag er de pyntet med denne herlige kjolen fra Virre Vapp og er å finne på den flonk nye nettsiden VIRREVAPP.NO som dere alle burde inn å se på
Lise Arvesen bak Virre Vapp søker om dagen forhandlere over hele landet!
Kanskje det nettopp er du som er den heldige av å kunne jobbe med salg av nydelige og enestående barnekær? Er du interessert bør du lese teksten under.
Til morgen i dag hadde jeg på vekkeklokken 07:00 ! Det var en stund siden sist gitt. Jeg klarte å komme meg ut av sengen og etter en halv kanne kaffe med hode begravd i regnskapet mitt klarte jeg til slutt og føle meg opplagt. Jentene tok et langt og deilig bad til morgen i dag, så jeg fant ut at jeg like gjerne kunne sminke meg for å få morgenfjeset til å se litt mer opplagt ut.
Jeg har i julen lagt til meg en ny sminkevane. Og jeg tenke jeg kunne vise den til dere. Tidligere har jeg brukt to foundationer, en lys og en mørkere. De har jeg lagt på etter hvor jeg har ønsket å fremheve konturene av ansiktet. Nå gjør jeg det lettere for meg selv.
Det første bildet har jeg kun en grunnfoundation på. Denne har du helt sikkert allerede på badet ditt. En foundation som passer med hudtonen din. Og kun ved å leke seg litt med farger skaper man et mye mer levende ansikt. Mørke farger smalner inn og lyse farger fremhever.
Eco minerals produktene er kanskje mest kjent for å brukes i kinn og rundt i ansiktet. Men i dag har jeg også brukt produktene til øyeskygge. Og ved hjelp av bildene under ser dere hvordan jeg legger de, i rekkefølge og farge. Sett på en teip ved øyets ytterkant i en skrå linje mot øyebrynet. Da får du et renere og penere resultat av å legge på øyeskyggen.
Så over til ansiktet. De samme fargene brukes her. Den lyse legges under øye, på kjevebeinet og pannen, lyst fremhever. Bronzing pudderet legger du samme sted som åpningen til tenne dine er, sug kinnene inn i munn så ser du hvor. Et mørkere parti her får deg til å se smalere ut i denne dele av ansiket og fremhever ditt vakre jeg. Bruk også litt mørkt pudder ved tinningen og pannen. Til slutt litt rosa blush til kinnbeinene.
Er det ikke gøy å se hvor stor forskjell det blir med litt farger i ansiktet? 🙂
Makestyle har mange flere eco minerals produkter enn disse jeg har vist dere nå, så ta dere gjerne en titt inn på siden deres HER og se hele utvalget 😀
Få 10 % rabatt på mineralproduktene ved å bruke rabattkoden Ecominerals Rabattkoden varer frem til 12. januar
Det er helt sikkert mange som har første jobbedag i dag etter ferien eller skoledag, så jeg vil bare ønske dere alle lykke til inn i det nye året 🙂 Grip mulighetene!
30.januar 2014 satt jeg fortvilet i sofaen en onsdagkveld. Jeg var lei av klagerene, klagerene som uffet seg over mye snø i gatene, som om det skulle være brøyterene sin skyld. Jeg satt alene for ente kveld, med mine to små barn på 9 måneder.
Samboeren min så jeg et par timer i løpet av døgnet, og det i komastilling på sofaen. Ute lavet det ned snø uten stopp.
Innlegget begynte å florere på facebook, som ild i tørt gress delte den ene etter den andre innlegget og lesertaller skøyt til himmels.
Jeg fikk veldig mye positiv respons, brøytere som takket meg for at jeg skrev et innlegg til dem og de berørte som satt igjen mens mannen jobbet. Jeg fikk også de negative på nakken, noe jeg har lært er livets realiteter. Så klart hadde jeg vondt av samboeren min som så ut som en zombi hver gang han kom hjem etter å ha jobbet 20 timer i strekk på 4. døgnet, jeg var også sliten av å ha alt ansvartet for tvillingjentene alene. Men det var ikke sympati jeg søkte, jeg ville få frem budskapet om at vi må slutte å klage. Mennesket generelt er så alt for gode på denne klagingen, og vi gir skylden på brøyterene når det ligger snø på veien vår. Alt de gjør er å jobbe døgnet rundt mens snøen daler, nettopp for at din gate – om en time eller to – skal bli snøfri igjen.
Det er ikke brøyterene sin feil at det snør, de gjør bare så godt de kan for å fjerne den igjen. Men en rode tar noen timer å kjøre, kanskje var din gate den første som ble brøytet, men når snøen daler på sitt verste trenger det ikke ta så lange tiden før det er lagt seg et nytt lag.
Grunnen til at jeg nevner dette innlegget igjen akkurat i dag er fordi det nok en gang har begynt å spre seg over det store internett. Det varmer mitt hjerte nok en gang. Budskapet sprer seg, og de hardtarbeidene brøyterene får nok en gang sin hyllest som de fortjener.
Ikke en gang har jeg vært snødd inne, det har vært et par ganger i mitt liv hvor vi har kommet for sent til skole og jobb, men det er heller ikke mange. Så takk til alle dere der ute som år etter år sier ja til å brøyte. Det betyr at familie og fritid både settes på vent og på prøver, men vi hadde ikke fått gjort stort uten dere!
For en fantastisk månede dette var. Den beste av de alle, men så elsker jeg sommeren. Jeg blir rett og slett lykkelig inni meg når jeg mimrer tilbake til den fantastiske sommeren.
BT og jeg hadde som mål å få ferdig utsiden slik at vi kunne legges oss ned og bare nyte sommeren når den inntraff. Og på 5 uker klarte vi å få huset vårt fra første bildes tilstand til de siste, nymalet med ny platting. Og til slutt nye utemøbler.
Jentene var også på sin første sommerferie sist sommer da BT og jeg tok igjen tid med venner på slottsfjellfestivalen. Været denne helgen var rett og slett ubeskrivelig. Så varmt og nydelig. Jeg trur jeg smilte fra torsdagen startet til søndagen kom. Dette var uten tvil min beste festival hittil i livet. Kanskje fordi jeg setter mer pris på tiden med venner nå som jeg er så opptatt som mamma, kanskje fordi vi ikke var på festival året før, eller bare fordi jeg har så fantastiske mennesker rundt meg som får hver celle i meg til å smile.
I juni var vi også i Sverige på ferie. Onkelen til BT har det kosligste feriehuset, og det er bare helt perfekt å reise ditt med småbarn.
Sommeren 2014, må ha vært den varmeste sommeren jeg kan huske. Og varme skaper helt klart mage gode minner. Jentene ble badenymfer. BT og jeg måtte bære sengen ut etter to søvnløse netter på rad inne av varmen. Og vi ble helt nødt til å kjøpe oss et basseng slik at vi kunne ha mulighet til å kjøle oss ned i løpet av dagen.
Måneden som åpnet opp for nye muligheter. Jeg kom inn i varmen som en side2/foreldre blogger. En stor drøm jeg hadde hatt lenge gikk i oppfyllelse. Det skal sies at jeg hadde jobbet hardt i nesten ett år for å få denne muligheten, og da jeg fikk mailen hoppet jeg ut av sofaen og begynte å danse rundt i stuen ^^,
Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder
August var også måneden jeg gikk amokk i låven etter gamle planker, og på kort tid gjorde jeg om hele stuen ved å ta i bruk de gamle plankene og restaurere møbler
Jeg byttet bort glassplaten i stuebordet med de gamle plankene, se innlegget HER
Jeg gjorde om hele tvbenken fra den kjedelige sorte til denne retro tvbenken med gamle planker, se HER
Jeg pusset også opp en gammel komode vi hadde stående, se innlegget HER
Og til soverommet vårt, laget jeg sengegavelen vår som jeg senere fikk mye positiv pr. for. Se innlegget HER
Nok en månede som åpnet opp nye muligheter i mitt liv. Jeg blir faktisk rørt til tårer her jeg sitter å mimrer tilbake til året som har gått. Så mange muligheter og sjanser jeg har fått det året her overgår alt! Og jeg er SÅ TAKKNEMLIG!
Jeg var hos Virre Vapp og designet min første kleskolleksjon for barn!!!! HERREGUD – hvor kult er ikke det. Jeg skriver første i håp om at det ikke er den siste^^, For dette har vært en fanastisk spennende opplevelse. Og om litt er klærne i salg 😀
Jeg sydde jo litt i september også, og mest fornøyd ble jeg vel med de nye kåpene til jentene. Jeg elsker de, og om jeg får mulighet til å designe et uteplagg en gang skal jeg ha med en slik kåpe, for responsen jeg fikk på jakkene løftet meg opp til skyene. Tusen takk ♥
Vi var også i barnedåpen til min søsters lille gutt, Anton. Jeg sydde et antrekk i gave …
Og tok favorittbildet mitt av jentene denne dagen! ♥ HOLY – jeg har VAKRE BARN ^^,
Aprilmåneden i fjord var en betydingsfull måned. Jeg husker hvordan jeg kjente på den med frykt samtidig som jeg var begeistret. Jentenes 1 års dag var rett rundt hjørnet. 13.4.13 kom jentene til denne verden, og 13.4.14 var de allerede blitt ett år gamle. Jeg syntes tiden hadde gått så alt for fort, og det at jeg skulle si at jentene var 1 år i stedet for uker eller måneder som jeg hadde gjort i 12 måneder var litt for mye for denne stakkars mammaen.
Men dagen ble feiret med stor glede, og hele familien på besøk.
Foto: Kamilla Weiglin / Barnas Bilder
April var også en måned for kreative innspill. Jeg sydde meg et skjørt – se hele innlegget HER
Jentene fikk stor dyne og pute til bursdagen sin, og til det sydde jeg ett nytt sengesett med fremgangsmåte – HER
Jeg lagde lyskuler til barnerommet av tråd, lim og vannballonger, se hvordan HER
Og jeg gjorde om en gammel korktavle til en søt kortholder til jentenes soverom – fremgangsmåte finner dere i innlegget HER
Husker dere forresten varmebølgen som slo til i april i fjord? Det hadde jeg glemt, helt til jeg kikket igjennom innleggene for denne måneden. Det var så varmt som sommeren og vi koste oss ute med lite klær i “sommer”varmen da jeg tok dette herlige bilde av Olivia og Otilie.
I april var jeg også dagmamma 100% for herlige Sophia. En fantastisk trio ♥ ♥ ♥
Og mitt mest likte innlegg denne måneden var innlegget jeg skrev om hysteriske mødre ^^, Jeg må le litt når jeg leser det igjen, du må gjerne kose deg med det du også, for du finner det HER
Nasjonaldagen er jo helt klart et høydepunkt i mai, dette var jentenes andre 17.mai, men den første var de så små at de ikke egentlig skulle vært født beregnet etter min termindato som var 6.juni. Så alt de gjorde sin første 17.mai var å sove igjennom det hele i vognen sin. Men fjordårets 17.mai var stor stas. De hadde hvert sitt flagg som de viftet med og de fikk smake is for første gang av kusinen sin på 2 og et halvt år.
Jeg med Otilie på armen og mamma med Olivia. Alle iført de fineste bunadene. Bunadene til mamma og meg er vestfoldsbunad med brokadeliv. Den har historie fra områder rundt mammas barndomshjem. Siden mamma lagde seg denne bunaden ville både min søster og jeg ha den samme. Vi er jo også fra vestfold, så det ble naturlig å ha denne i tillegg synes jeg den er veldig fin. Mamma har sydd bunadene selv etter kurs fra husfliden. Dette gjør kanskje denne festdrakten enda mer verdifull for meg. Jentene har også hjemmelagde bunader som mamma har sydd. Jeg bare elsker de små bunadene som er skreddersydd til jentene. ♥
Mai var også en månede vi holdt på med noen store husprosjekter som tok veldig mye av tiden. Gulvet på jentenes soverom ble ferdig, og jeg brukte formiddager på å lage interiør til rommet. Jeg lagde blandt annet denne “himmelen” til rommet, en kosekrok til lek og rolige stunder som lesing. Innlegget med fremgangsmetode på finnes HER
Og denne lille morsomheten, en gammel IKEA hylle som jeg har malt, og en gipsplate jeg har skjært ut og tapetsert slik at det til sammen ble et lite hus, en kiosk eller en hylle til oppbevaring av leker. Innlegget finner dere HER
Og det enda større prosjektet vi startet på i mai var utside HUS!! Herlighet, jeg hadde helt glemt at de så så falleferdig ut :O
Endelig falt alle brikkene på plass i barnerommet, og jeg kunne krysse et stort prosjekt av lista mi. Barnerommet var omsider ferdig. Hele innlegget med flere bilder kan dere se HER
På samme tid ble rommet vårt ferdig
Og den ekstreme husforvandlingen ute begynte å gjøre seg merkbar
Takket være denne bloggen har jeg en mer detaljert dagbok fra året som har gått enn jeg noen gang ville hatt om jeg ikke hadde lagt ned timesvis av arbeid i å blogge. Ofte blir jeg rørt av deres kommentarer som takker meg for at jeg deler min hverdag med dere, og i dag kjenner jeg hvor takknemlig jeg er selv som kan gå tilbake i arkivet og spole meg igjennom årets høydepunkter en gang til.
I Januar var jeg i full sving med å transformere barnerommet til ett prinsesserom. I lang tid delte vi rom sammen med jentene, rommet er veldig stort så to sprinkeltsenger og en dobbeltseng var ikke nok til å fylle rommet vårt. Jeg begynte å søke etter inspirasjon på internett for å lage min egen stil, pynte opp på eget vis. Og i januar lagde jeg en rekke tibehør til jentenes enkle sprinkeltsenger fra IKEA
Sengene fikk hjemmelaget sengegavel og kappe i bunn. Innlegget med fremgangsmåte finner dere HER
Jeg fortsatte så med å lage matchende vimpler til jentene. Se HER
I Januar kom også tegneinspirasjonen over meg. Desverre skjer det ALT for sjeldent. Tegningene mine er kanskje de fineste minnene jeg har har. Jeg har en stoor samling av dem og jeg elsker å sitte å titte igjennom tegningene mine helt fra jeg gikk på barneskolen og til nå. Utviklingen og minnene ved tegningene er en fryd og bla seg igjennom. Tegneinspirasjonen min kommer nemlig sammen med en overflod av følelser. Derfor betyr hver og en tegning så mye, enten om det er de triste tegningene mine av ansikter som gråter, eller de lykkelige tegningene av hester og denne tegningen av mine jenter. Alle betyr så mye og tar meg tilbake til tidene opp igjennom livet.
Helt i slutten av januar skrev jeg ett innlegg om brøyting som kanskje var mitt gjennombrudd her i bloggverden, på to dager hadde jeg nærmere 60 000 norske individuelle lesere. Noe som var over alle forventninger. Jeg var rett og slett så lei av å overhøre samtaler på butikken om alle som klaget på dårlig brøyting. Jeg var for feig til å snakke til dem, så i stedet uttykte jeg meg igjennom bloggen. Jeg bodde sammen med en av brøyterene, og hadde noen sett min samboer under de to ukene det snødde som verst i janur hadde ingen turt å klage igjen. For maken til arbeidsinnsats skal man lete lenge etter. Brøyterene gjør en enorm jobb for alle oss andre som aldri hadde holdt ut et slik kjør – meg blandt annet. De kjører så lenge det snør, om det er på natten eller dagen, på lørdag eller søndag. Og snør det i 24 timer i strekk, så kjører de i 24 timer i strekk, og når det har stoppet, ja så må de jobbe i en rekke timer til for å rydde vekk snøen som har samlet seg i store hauger på områder det ikke er plass til å ha snøen.
Innlegget rører meg når jeg leser det igjen i dag, og spesielt rørende er alle de støttende kommentarene. Ta dere gjerne en titt på innlegget HER, og del det på dager det snør som verst.
I februar skrev jeg nok et innlegg som ga meg frysning når jeg leste det om igjen i dag. Innlegget mitt “Abortere en av to“. Nyhetsoppslages som gikk rundt på denne tiden hadde en overskift: Drar til utlandet for tvillingabort Aborten foregikk slik at det ene forsteret fikk spøytet saltvann inn i hjertet og døde, fordi mødrene ikke orket tanken på å få to barn samtidig.
Sengene til jentene fikk også sin siste finish i februar, nemlig sengekanten – HER
BT og jeg var også på vår første tur uten barn i februar. Han fikk tur til Hemsedal av meg i julepressang, så vi hadde en rolig og deilig helg på hotell og med brett på beina i alpintbakken på formiddagene.
Vi startet også på gulvene i andre etasje. De veldig slitte tregulvene trengte en oppussing. Man risikerte å få flis i foten, så sidene jentene skulle få sitt eget barnerom der var vi nødt til å slipe det ned og behandle det på nytt.
Og i februar var mamma ferdig med å lage vognposer til jentene! Fy flate for en jobb hun tok på seg. Posene er håndstrikket og hjemmesydd. Det er mange som har spurt om oppskrift, noe jeg desverre ikke kan gi da det ikke finnes noen. Her er det bare mammas talent som har skapt verdens fineste vognposer ♥ Se innlegget HER
Mars var helt klart en skikkelig kosemånede. 9. Mars er min bursdag så den ble feiret her hjemme med famileselskap, jeg tok vist ingen bilder av meg selv denne dagen, slik blir det når det stort sett er jeg som står bak kamera, men jeg tok et bilde av kakene jeg lagde 😉
Jeg hadde vist ånder over meg når det gjaldt sying i mars og mange plagg ble laget denne måneden.
Jeg ble også dagmamma for vakre Sophia i mars. Noe som var en minnerik opplevelse for meg og en veldig hyggelig stund for barna. En liten jobb som også ga meg en ny og herlig venninne, Charlotte – Sophias mamma.
Og størst av alt, Otilie og Olivia tok sine første skritt i mars 2014, med støtte, men fremdeles, sine første skritt ^^,
