Stine Skoli

Jeg blir uvel bare av å tenke på det, migrenen er tilbake, og på ny skal frykten ta en del av hverdagen min.. 

Jeg hadde akkurat levert de to store jentene i barnehagen. I garasjen sto det bruktkjøpte skrivebordet. Jeg hentet det, ivrig etter å komme i mål med et nytt syrom i huset. Jeg fikk stablet det tunge bordet inn, og begynte å sveipe over det med en våt klut. Noe kludret til synet, i det kluten i sirklende bevegelser ruller over bordet ble hele kluten og hånden min borte langs øvre halvdel av sirkelen. 

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Jeg stoppet opp, lot blikket falle til fingrene som jeg spriket med foran meg. To fingre manglet. Jeg gned meg i øynene, hardt og lenge. Så tok jeg en ny kikk på fingrene. Det manglet fremdeles to. Fornektelse.. Jeg fortsatte å vaske. 

“Jeg har sikkert sett på et lys, eller solen!? Jeg er nok bare litt blendet.. Det går over. Dette går over.. “

Uansett hvor mye jeg prøver å fornekte det faktum at synsfelter forsvinner, så vet jeg innerst inn at i det sekundet jeg oppdager dette, er dagen min på vei til å bli et mareritt. 

Jeg begynte jakten etter riktig pilleeske, det var så lenge siden sist nå. Med et defekt syn er det heller ikke enkelt å lese, men med mysende øyne fant jeg til slutt den som det sto “1 tablett ved anfall” på. Jeg dro pillebrettet opp av pakken, og gravde etter pakningsvedlegget. Jeg fant til slutt det jeg lette etter: 

Amming: unngå amming i 24 timer etter du har tatt medikamentet

Jeg kastet arket i fra meg i frustrasjon. Tok meg i stedet en Paracet og begynte den mentale forberedelsen på det jeg nå skulle igjennom; Mitt første migreneanfall på over 8 måneder, uten medisiner. 

Med en baby i armene var jeg nødt til å varsle mannen min, slik at han kunne komme på kort varsel om jeg trengte det. Jeg vet aldri på forhånd utfallet av migrenen, jeg kunne få et lett anfall, der hodepinen legger seg som en skygge over meg i noen timer. Eller jeg kunne få et sterkt anfall, der en hodepine fra en annen verden legger seg over meg, i tillegg til lammelser i kroppen, kraftig oppkast, talevansker og panikk. 

I går var jeg heldig, det ble et mildt anfall, og med en sovebaby, sov vi inntil hverandre de fire mest intensive timene. Etter bare fem timer våknet jeg til liv igjen, og med hver time til hjelp kunne jeg i løpet av kvelden fungere som normalt igjen. 

Migrenepiercing og migrene det siste året 

Det er godt over 1 år siden jeg tok daithpiercing i begge ørene. Dette er en piercing som settes i et akupunkturpunkt for migrene og hodepine. Veldig mange stiller meg spørsmål om virkningen, så jeg skal prøve å gi et svar igjen nå etter så lang tid. 

Jeg hadde helt klart en følelse av at piercingen hadde en virkning etter jeg tok det. Jeg fikk anfall, men de var mildere. Så tok det ikke så lang tid før jeg ble gravid, og det er slik at migrene veldig ofte endrer seg med graviditet. Da jeg gikk tvillinggravid for 6 år siden hadde jeg ikke et eneste anfall. Da jeg ble gravid for ett år siden fikk jeg en sterk forverring av migrene i det første trimesteret, både i omfang og styrke. Etter første trimester forsvant migrenen, og jeg har ikke hatt ett anfall før nå i går. 
I går var anfallet langt mildere enn jeg normalt sett får det, så jo og ja, jeg holder en knapp på at piercingen til en viss grad hjelper meg, selv om jeg fremdeles venter på den virkelige kuren på dette helvete. 
 

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Reklame | HappyMe

Når helsestasjonen forteller hvor viktig det er at kidsa får i seg omega-3 fettsyrer, så nikker og smiler jeg som om det er den største selvfølge at mine barn får tran hver morgen. Det er ikke sant..
“Barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier” – jeg har aldri fått mine barn til å ta tran… Ikke før nå! 

Jentene tror de spiser godteri hver morgen, lite vet de at de smatter i seg Omega-3 og andre godsaker
HappyMe – Omega-3 geléputer som smaker godteri

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Kalenderne for en hetere advent

Alle måneder med R i, er de månedene de råeste, barskeste og helt sinnsyke slurker ned tran rett fra flaska…

… På den andre siden har du meg. Hun som aldri har hatt en tranflaske i kjøleskapet, og som gulper og grøsser selv av omega-3 gjemt inni kapsler som skal få sånne som meg til å klare og få det i seg.

Men akkurat nå er jeg så stolt av meg selv, for den siste uken har jeg faktisk kunnet nikke og smile med den største selvfølge at mine barn får i seg de viktige Omega-3 fettsyrene hver dag.

HappyMe Omega 3 – Barnslig godt, for deg som ikke liker tran
For en liten tid siden ble vi introdusert for HappyMe Chewable Calamari Omega-3 igjennom et vennepar som har barn på samme alder som våre. Twinsa fikk smake, og vi var solgt – selv jeg, og det sier litt.

Nå starter jentene dagen med en liten Omega-3 gelépute, og jeg lar de leve i troen på at jeg har blitt så snill at jeg gir det godteri hver morgen

Hvem skulle vel trodd at ungene mine skulle si: “Mamma, du er sååå snill” og “mamma, du er faktisk verdens beste”, hver gang de får Omega-3 om morgen…

… Ikke jeg i alle fall.

Er du også livredd tran og tranlukt så kan jeg på det varmeste anbefale HappyMe. Det er ikke alltid like enkelt å få inn mange nok fiskemiddager i uken, eller sunne retter hver dag, så det er jo derfor helsepersonell maser om hvor viktig det er å få i seg Omega-3 og vitaminer ved siden av, slik at vi dekker behovene som har dokumentert positiv effekt på noe så viktig som immunsystemet, hjernen, benbygningen, hjertet og synet.

5 grunner til å velge HappyMe: 

• I gelépute om dagen er nok
• De smaker veldig godt, som en liten fruktpute
• Du får de rett hjem i postkassen
• Smaksgaranti – pengene tilbake om de ikke faller i smak
• et trygt og bærekraftig valg

Bestill HappyMe Chewable Calamari Omega-3 nå
Les mer om HappyMe Chewable Calamari Omega-3 

Fra du bare var noen timer gammel, det ene lille øye lukket, det andre på gløtt 
“Hei mamma, jeg holder et øye med deg. Går du, skriker jeg”

Du lille venn, jeg mener ikke å gå, jeg glemmer bare at du er alene i denne verden om jeg går. Takk for at du lærer meg hvem du er, for alt du allerede har gitt meg, jeg forstår det knapt selv. Jeg trodde jeg hadde opplevde det utroligste da det viste seg at barnet jeg bar i magen for seks år siden delte seg til å bli to enestående, helt unike jenter, så like, allikevel så ulike. 

Nå er jeg ikke sikker mer, for historien du forteller meg bare ved å være deg gir meg ofte gåsehud, og jeg spør meg selv: Hvilket utrolig mirakel er du? 

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Så ofte prøver jeg å forstå meningen med det hele, og en dag er jeg sikker på at historien er komplett. 

Du var så høyt ønsket, så da du ble et faktum gråt jeg av glede. 
Så var vi sikre på at vi mistet deg, du var for liten til å overleve om du skulle komme ut, og blødningene var for store til at du kunne ha det bra. Men da du skulle bli bekreftet død av lege med et ultralydsaparat, var det første som kom opp på skjermen et hjertet som banket, ditt hjerte som banket. 

De neste ukene ble tøffe, jeg måtte gi slipp på gleden over å bære deg, jeg var for redd for å miste deg. 

Livets kilde, nemlig morkaken var det store mysteriet igjennom hele svangerskapet. Årsaken til de kraftige blødningene, men også formen på morkaken ga lege etter lege hodebry, fram til den dagen en jordmor sa: Morkaken holder ikke på å revne, det ser ut som om du har en hjerteformet morkake. Det finnes, men er sjeldent.

Storesøster kom med et navnforslag en dag vi kjørte til barnehagen. “Hva med Vilde, mamma?” 
Vi kjenner ingen som heter Vilde, så hvor hun fikk det i fra, det vet jeg ikke. Det jeg vet er at navnet traff meg med det samme. Akkurat på samme måte som det gjorde for pappa også. Det måtte bli Vilde. 

Flere uker etter at du ble født var det som om navnet ditt fortalte meg betydningen “Vilde – Vil de – Vil det!” Vi ville det, du ville det, det ble livet, det ble deg. 

Den dagen du ble født, ble det bekreftet: morkaken du var knyttet til var hjerteformet. 

Du kom opp på brystet mitt, og jeg studerte deg for aller første gang, det første jeg la merke til var et mørke brunt merke. Et fødselsmerke plassert like over ditt bankende hjerte.. 

Så du lille venn, når jeg går fem skritt i fra deg, så blir jeg ikke borte. Aldri. Du kan lukke begge øynene dine, for jeg er her. Alltid. 

Tilfeldigheter? Neppe.. 

“Lukten av død er her igjen. Kjenner du det?” 

Etter mange nattestimer og lange dager har vi kommet i mål med hustegninger som vi har sendt til snekker og arkitekt for vurdering. Planen er at husbyggingen skal starte våren 2019. 

Jeg tenkte jeg skulle svare litt på hvorfor vi skal bygge nytt. Enda er det veldig mange som ikke har fått det med seg og det renner inn ulike spørsmål. 

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Hvor skal dere flytte? 

Vi skal ikke flytte, i alle fall ikke lengre enn ca 5 meter. Vi skal sette opp et nytt hus på gården, men vi skal flytte plasseringen noe slik at vi får gårdsplassen bak huset og ikke foran slik vi har det nå. Derfor skal vi bygge mens vi bor i gamlehuset

Hvorfor bygge nytt hus, det er jo så koselig hos dere? 

Skinnet bedrar, er nok alt jeg har å si. For selv om det ser koselig ut hos oss, er det ikke alltid like koselig å leve her. Denne morgen våknet jeg til et hus som luktet fordervelse. Jeg startet den grusomme sporjobben, som går ut på å lukte seg fram til hvor den intense stanken kommer i fra. Etter ca fem minutter med sniffing i skuffer og skap, fant jeg til slutt en død rotte i skapet over kjøleskapet. 
Ja, vi har rotter. Mus også.. Det er ikke slik at det er ett hull vi må tette for å bli kvitt problemet. Det finnes antagelig 100 innganger, og 98 av dem er det umulig å nå på grunn av en krypkjeller, som det ikke er plass til å en gang krype i, under halve huset. 

I tillegg mangler det isolasjon i vegger, gulv og tak og vinduene er ikke tette. Takhøyden i huset er 20 cm lavere enn normalen. Det finnes ikke vaskerom, og vi har bare et bitte lite bad (vi er FIRE jenter i hus). 

Huset er fra 1800-tallet, det er riktig nok restaurert noen ganger siden da, men nå har det gjort nytten sin.  

Hvorfor pusse opp hele huset, når dere skal bygge nytt? 

Jeg er faktisk i gang med å “pusse” opp et av rommene i huset akkurat nå. Det virkelig kanskje litt spesielt i og med at vi skal starte byggingen av et nytt om ca ett halvt år. Resten av huset har vi også tatt, rom etter rom ettersom tiden har gått. Vi har hele tiden visst at et nytt hus en dag skal opp, men vi har også bodd her i 7 år. Så det har vært vel så viktig at vi har kunnet trives i huset i løpet av de årene. Vi har riktig nok valgt billige og enkle løsninger. Det er utrolig hvor mye som forandrer seg med et strøk maling, litt tapet og nye gulv. 
Midlertidige løsninger trenger ikke koste skjorta. Det siste rommet jeg nå “pusser opp” vil koste noen hundrelapper i maling, men det går fort halvannet år før vi flytter inn i ett nytt, og da er min konklusjon at rommet er verdt de 700 kronene det koster å få det til å bli et trivelig rom det neste året. 

Det aller beste med oppussingen er at vi har blitt mange erfaringer rikere til det nye huset skal opp. Vi skal selvsagt gjøre så mye vi klarer selv.  

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Da overlegen ringte fra sykehuset og fortalte at jeg hadde forstadie til kreft i livmorhalsen, svartnet det, og alt jeg klarte å tenke på var de rundt 70 kvinnene som dør av livmorhalskreft hvert år – jeg var sikkert en av dem. 

I dag skal jeg rippe opp i gamle følelser, og gjenfortelle min historie som ligger fem år tilbake i tid. Jeg vil sette lys på et tabubelagt tema, for selv hadde jeg ingen å snakke med, jeg følte meg helt alene og visste alt for lite. Jeg kjente ingen som hadde opplevd det samme, trodde jeg.  

Annonsørinnhold

KUN FOR VOKSNE: Kalenderne for en hetere advent

     “Skal vi bare ta med en celleprøve når du først ligger her?” spurte legen, der jeg lå i gynekologstolen i svangerskapsuke 12. “Ja, det kan du vel”, svarte jeg,  intetanende om hva det ville si. Jeg var bare 21 år, og celleprøve var noe fjernt som hørte framtiden til. 

Sjokket kom da legen ringte meg en uke senere. Celleprøven viste unormale celler, men det kunne jo være at graviditeten påvirket prøven til å gi et feilaktig bilde. Jeg skulle ta det helt med ro, det var sikkert ingenting å bry seg om, men jeg måtte huske å ta en ny test etter svangerskapet. 

Svangerskapet tok slutt, og livet mitt var blitt beriket med to nyfødte helt altoppslukende små piker. Over meg hang beskjeden om at jeg måtte ta en ny celleprøve, men inni meg hadde jeg bare lyst til å la det være. Unngå ubehag, både ved å blotte seg, men også for et eventuelt negativt svar. 

Tenk om prøven stemte, tenk om jeg fremdeles har celleforandringer? Nei, det tviler jeg på. Jeg har jo ikke merket noe.. 

Jeg var bare nødt, og en ny prøve ble tatt. Denne gangen så sikker på at resultatet fra den forrige bare ville bli feid under teppet som ubetydelig. 

Telefonen ringte en andre gang fra legekontoret, det begynte å prikke i huden da jeg så nummeret på skjermen. Jeg visste at om prøven var fin ville jeg ikke høre noe, men nå ringte det igjen. 

Prøven viste det samme som sist, grove celleforandringer, jeg ville bli henvist til sykehuset. 

Det gikk slag i slag fra nå, kort tid etterpå var jeg på plass på sykehuset og gynekologen tok en vevsprøve som ble sendt inn til analyse. Fremdeles virket det veldig uvirkelig. 

Det skjer nok ikke meg.. 

Det er rart hvordan man kan gå i fornektelse selv etter to prøver, men selv om jeg ikke stolte på at celleforandringene var til stedet, begynte jeg å lese meg opp. Jeg burde blitt beroliget av å lese at så mange som 70-80 % av norske kvinner blir smittet med HPV viruset en eller annen gang, og at så mange som 10 % av norske kvinner får behandlingsverdig celleforandringer (tallene er fra 2013, så ta forbehold om at de er endret i dag). Men i stedet for å bli beroliget av at jeg slettes ikke var alene, hang jeg meg opp i at 1 % får livmorhalskreft, og at en av tre med livmorhalskreft dør. 

Det ringte fra sykehuset. 

Ha – lo?” sa jeg og ble stille mens jeg lyttet til det legen hadde å fortelle. Jeg følte allikevel at jeg bare oppfattet bruddstykker av samtalen

Høygradige celleforandringer – CIN3 – den groveste typen – forstadie til kreft – konisering – skjære bort det syke vevet. Men jeg var jo for ung!? Det hadde jo denne gynekologen sagt selv! 

Jeg kjente hvordan beina under meg begynte å skjelve. Det begynte å prikke i hele kroppen min. For legen var dette en hverdagsbeskjed, for meg var det en beskjed om at døden var like rundt hjørnet. For enda jeg visste at det fremdeles var langt i mellom grove celleforandringer til kreft og så død, så føltes det allikevel som om det lå rett foran meg. 

Jeg fikk dødsangst og jeg gråt. Jeg gråt på mine venninner som heldigvis var på besøk, og senere på dagen gråt jeg sammen med min mann. 

En måned senere var det hele over. Det syke vevet var blitt fjernet under et lite inngrep, og selv om jeg måtte vente en tid med å ta en ny celleprøve ville jeg med stor sannsynlighet være helt frisk. 
 

I dag er det mye mer fokus og langt større åpenhet rundt celleforandringer i livmorhalsen, og HPV-vaksinen har kommet inni vaksinasjonsprogrammet. Det gleder meg veldig, for selv visste jeg for lite om viruset og celleforandringer og det gjorde at jeg ble fryktelig redd.
I dag vet jeg mye, og jeg vet hvor ekstremt viktig det er å sjekke seg! 

Så, sjekk deg! 

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Reklame | Fotoknudsen

Jeg tror ikke jeg kan få skrytt fotoknudsen.no nok opp i skyene, så da jeg fikk vite at de ville gi meg en rabattkode å dele med leserne mine, så ble jeg helt vilt glad!
Rabattkoden: TVILLING gir hele 40 % avslag på alle produkter i nettbutikken fra i dag og til og med 10. september. 

Hvor mange bilder jeg har mistet, eller hvor mange bilder som bare har blitt glemt på en ekstern harddisk fordi jeg ikke har fått de inn i ett album, det orker jeg nesten ikke å tenke på, og jeg tviler på at jeg er alene om det. Derfor så oppfordrer jeg deg til å sparke deg selv bak å gå inn på fotoknudsen.no og lage fotobok nå som du kan få så god rabatt.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Jeg utsatte og utsatte fordi jeg trodde det var fryktelig tidkrevende og avansert å lage fotobøker. Sannheten er at tiden det tar å lage en fotobok er helt fantastisk koselig og rørende fordi man jo bringer fram minnene fra de beste opplevelsene.
Den første boken jeg laget, laget jeg for ett år siden, bryllupsboka vår. Jeg laget den hos fotoknudsen.no og jeg ble så overrasket over hvor enkelt det var å lage fotobøker i deres fotobokprogram. I løpet av de siste 12 månedene har jeg framkalt åtte fotobøker hos fotoknudsen, og det er åtte flere enn jeg har laget hele resten av livet.

Den siste boka jeg har laget er selvfølgelig om Vilde, og hennes start i livet: graviditet, fødsel og nyfødttiden. Øyeblikk som virkelig fortjener å få komme inn i ett album. 

Hvert år, de siste fire årene, har vi gledet besteforeldre, oldeforeldre og oss selv med å gi kalendere med bilder av barna til jul. Jeg var solgt etter første pakke jeg mottok i posten, så etter det har julekort, takkekort og invitasjoner blitt bestilt igjennom siden.

Det at det er så utrolig enkelt og raskt å lage fotoprodukter er hovedgrunnen til at jeg er så glad i denne fotosiden, i tillegg må jeg gi de skyrt for utrolig rask levering og en enestående kvalitet. Når jeg lager fotobøker, bestiller jeg bøkene med layflat innbinding og glanset ark. Bildene blir råfine, og man kan til og med plassere bilder midt i bretten uten at det gjør noe.

Dåpsinvitasjon 
Nå er det ikke lange tiden til mini skal døpes, og siden jeg også bestilte invitasjonene til dåpen på fotoknudsen så har jeg lyst til å vise de fram.

Invitasjonene har jeg laget på dobbelt kort, og papirtypen høykvalitets Premium matt. Jeg synes de ble så utrolig fine, og det beste ved at jeg bestemte meg for å lage invitasjoner som dette er jo nettopp det at jeg tok meg litt tid til å ta noen helt magiske bilder av mini, som jeg ellers antagelig ikke ville gjort.

Jeg takker fotoknudsen og gjentar: Rabattkoden: TVILLING gir 40 % rabatt i hele butikken fram til, til og med 10. september.

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Jeg hadde nettopp levert barna, de to på fem år i barnehagen. Med flere konvolutter ved siden av meg med innbydelser til barnedåp kjørte jeg videre innover i byggefeltet i stedet for ut på hovedveien mot hjem. Jeg la kovolutten i postkassen til et sett oldeforeldre og kjørte ut av gaten som endte i et T-kryss. 

“Skal jeg kjøre til høyre og ut av byggefeltet, eller skal jeg ta til venstre, videre innover. Kommer jeg til å klare det? Nei, det er kanskje dumt. Men jeg vet det er viktig. Jeg vet jeg må det. En gang må jeg kjøre videre innover. Er jeg klar? Er en gang akkurat nå..?”

Jeg dreide rattet og så hvordan bilen sakte begynte å trille innover i byggefeltet. Øynene flakket fra hus til hus, hendene kjørte på autopilot – tikk takk, tikk takk, jeg blinket inn en gate som bare så vidt svingte av til høyre. Ned den lille bakken med de velkjente rekkehusene. Følelsen av kvalme vellet opp i meg, så en klump i halsen, så kom tårene. Først så lite at jeg klarte å blunke de tilbake, men for hver lille meter jeg la bak meg ble det vanskelige og vanskeligere å holde igjen. 

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Tårene sildret, hendene førte bilen igjennom den smale og svingete veien, blikket flakket fra hus til hus, hage til hage. 

Helt i enden av gaten stanset jeg og nå flommet følelsene over. Den fremmede bilen var alt som var annerledes. For der rett foran meg var hjemme. Hjemme som ikke lengre er hjemme. 

Mens jeg sto med bilen parkert midt i rundkjøringen var det som om jeg kunne høre lydene av oss, som om jeg kunne se pappa tusle over plenen, alltid barbeint.

Det er som om hus har sjel, og det viste meg bilde etter bilde mens tårene flommet. Det lille hakket i tapeten, den brune gummien langs dørkarmen, de små gresstustene som alltid vokste opp av belegningssteinen. Hver lille detalj av hele huset passerte igjennom hodet mitt i løpet av sekunder. Lukten, ikke minst lukten. 

Så emosjonelt, rørende, trist, men vakkert. 

I to år har jeg ikke våget å møte huset med øynene, men jeg visste at det var på tide. En ny familie flyttet inn, og det har nylig blitt født en liten datter. 

“Hva hvis vi havnet i samme barselgruppe, hvor gammel var hun igjen? Er det sant, hun heter Vilde hun også.  Hva hvis vi ble bedt hjem, nei hjem til dem i mitt hjem?! Jeg ville antagelig knekke, ikke fordi jeg ikke ønsker de der, men bare fordi noe så nært og kjært plutselig har blitt så fjernt.”

Jeg synes det er rart at et hus får en så stor verdi, samtidig har jeg ikke vanskeligheter med å forstå det. Huset er som en gigantisk harddisk der alle minnene fra før jeg kunne gå, til dagen jeg flyttet ut, og enda lengre enn det er å finne. Minnene lever i veggene, og så fremt veggene står fortsetter minnene og leve. 

Dagen var kommet. Jeg var nødt til å møte huset med øynene, for innerst inne vet jeg at jeg aldri ga slipp. Jeg syntes det var så vanskelig med salget at jeg forsvant fra situasjonen. Jeg burde vært der og hjulpet til med flyttingen, men jeg klarte det ikke. Det var lettere å unngå det som var vanskelig.. 

I disse dager sitter vi å tegner vårt nye hus, og er det et ønske jeg ønsker høyere enn noe så er det at våre barn skal kunne føle like mye kjærlighet lagret i veggene til det hjemmet vi skaper til dem. 

/ Home is where the heart is – Elvis Presley 

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Jeg trodde hverdagen skulle bli mer stressende, ikke roligere da livet gikk fra å ha to barn til å ha tre.

Det er som at vi i de siste to månedene virkelig har gått i fra å være en gjeng til å bli en flokk. Jeg vil definere forskjellen som at en gjeng svimer rundt i sitt eget ego, mens en flokk er nødt til å samarbeide for å få samspillet til å fungere. Det er som om alle har blitt flinkere til å hjelpe hverandre, eller kanskje det er jeg som hjelper alle litt mindre og derfor trer resten av guppa i kraft?!?

 De klassiske situasjonene  der de to på fem går rett forbi pappaen sin, roper etter meg, for så å gå igjennom hele huset og gjerne opp trappen for å finne meg, for så å spørre: “mamma, kan du hjelpe meg med å lukke denne knappen?”. Du vet de situasjonene der? De er så godt som borte. De har i løpet av de siste to månedene funnet ut at pappa både eksisterer og er like god på å kneppe knapper, tappe et glass vann, og finne fram sokker, for plutselig kan ikke mamma gjøre alt.

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

De store storesøstrene har også  vokst ti centimenter og tusner av hjerneceller på å bli storesøstre. Så ansvarsfulle og  hjelpsomme de er ovenfor vesla får meg virkelig til å tenke på oss som en ulveflokk, der hele flokken er med på å oppdra valpen. Og det må jeg si er et stort skritt fram fra den saueflokken vi har vært, der den ene er mer svimete enn den andre.

Så når jeg i tillegg blir “tvunget” til å sette meg ned en halvtime 7-8 ganger i døgnet for pupping, pluss all den tiden jeg blir sittende ekstra bare fordi et sett nye øyne trollbilder meg så helt og fullstendig, så sier det skal kanskje selv at pulsen min sank betraktelig da livet gikk i fra å ha to barn til å få tre.

Et enda rikere liv, og enda flere smil til hverdagen. Jeg er så takknemlig

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

Reklame | Nettbonus

Jeg har to deilige gleder å dele med deg, og jeg skal prøve å være så kort og konsis som det er mulig:

1. Du kan få tilbake penger hver gang du netthandler, ved å registrere deg på Nettbonus.no, det er så klart helt gratis
2. Du kan vinne et gavekort på 2000,- hos Nelly som jeg skal gi bort i slutten av uken

Jeg skal forklare litt bedre. Nettbonus.no er en side som har inngått avtale med nesten 200 kjente nettbutikker. Hver gang du handler i en av disse butikkene igjennom Nettbonus.no får du bonus på kjøpet, altså penger tilbake. Et eksempel: Handler du på Nelly får du 7% av salget tilbake.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Det er utrolig mange nettbutikker som er med i denne ordningen, så derfor er det en veldig stor sannsynlighet for at du får penger igjen på salg du allikevel kommer til å kjøpe. Siden det heller ikke koster en krone å registere seg eller bruke Nettbonus.no så er det verste som kan skje at du glemmer å gå innom Nettbonus.no før du handler slik at du ikke får bonusen din.

Her er mine favorittbutikker som Nettbonus.no har avtale med, så da skjønner du sikkert at det etterhvert blir mye penger å få tilbake – for sannheten er jo at omtrent alt jeg kjøper finner jeg i en av disse nettbutikkene.

Slik fungerer det:

1. registrer bruker HER (det tar to sekunder)
2. klikk på den nettbutikken du har tenkt til å handle i, og shop på vanlig måte.
3. Når du har gjennomført et kjøp får du mail fra Nettbonus.no om at handelen er registrert.
4. Oversikten over bonusen din finner du i Nettbonus.no, og når beløpet når 200,- kan du overføre pengene tilbake til bankkontoen din.

VINN GAVEKORT HOS NELLY PÅ KRONER 2000,- (konkurransen er avsluttet, jeg vil gratulere Liv med premien) 

Trekkingen av gavekortet skjer til søndagen, 2.september.
For å delta :

1. Registrere deg i Nettbonus.no HER
2. Legge igjen et smilefjes i kommentarfeltet til dette blogginnlegget (husk å skrive inn mailadressen din i ruten for det, slik at jeg kan kontakte deg dersom du vinner)

/ Nytt antrekk fra Bik Bok – det kan bli bonus av sånt 😀

 Følg meg på Facebook HER – Instagram HER – Snapchat: stinetuss – 

I dag tok jeg med alle tre jentene på shopping på Oslo City, etter at vi var ferdig med dagens jobb. Det var jeg som hadde lovet at de to på fem år skulle få lov til å handle noen nye leker med sine egne lommepenger. Men jammen klarte jeg å få shoppet til meg selv også, med barnevogn og to litt vimsete på slep.

Nå sitter jeg her på hotellet, i en helt nydelig leilighet, og jeg har på meg min nye kosegenser. Jeg vet ikke om det er følelesen av å leve ut en prinsessedrøm, om det er fordi jeg blir påvirket av å være med twinsa på fem, eller om det rett og slett er fordi vi bor i et rosa hus, men genseren jeg fikk med meg hjem fra shopping i dag er så rosa som den kan bli.

En ting vet jeg sikkerhet etter disse dagene borte – det blir definitivt ikke siste jentetur. Jeg har laget meg en flokk, og den flokken er det beste selskapet jeg kunne fått.. Selv om vi savner bitte litte granne pappaen og må ringe han et par ganger om dagen for å holde ut.